数据管理系统

菜单

21:12:21

序号	标题 / 预览内容	原文长度	来源	发布时间入库时间	下载
3214320	有图 <p>Verden</p><p>Drap</p>Ekspolitimann dømt etter at Breonna Taylor ble drept<p>En tidligere politimann er dømt til snaut tre års fengsel for å ha krenket rettighetene til Breonna Taylor, som ble skutt og drept i en politiaksjon i 2020. </p><p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/b06d5ef4-3cc6-4710-91db-6148d8cc520e?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=9648415dc75ea186cd1d11614cb37e4bd08ffde8" rel="noopener noreferrer">26 år gamle Breonna Taylor ble skutt og drept da politiet gikk til aksjon mot boligen hennes i 2020. Nå er en av politimennene dømt til to år og ni måneder i fengsel. Foto: Julio Cortez / AP / NTB<p><p>NTB-AFP</p></p><p><time>Publisert: 22.07.2025 08:23</time></p><p>Brett Hankison ble funnet skyldig i november, og mandag ble straffen fastsatt: 33 måneder i fengsel. </p><p>Dommer Rebecca Jennings fulgte dermed ikke anbefalingen fra justisdepartementet om at Hankison skulle slippe fengselsstraff. Det er sjelden departementet griper inn, men de foreslo at dommen skulle tilsvare den tiden ekspolitimannen allerede har sittet inn, som var én dag i forbindelse med at han ble pågrepet. </p><p></p><p>26 år gamle Taylor lå og sov sammen med kjæresten da politiet gikk til aksjon mot boligen hennes i Louisville i Kentucky 13. mars 2020. Kjæresten har forklart at han trodde det var et innbrudd, og at han derfor skjøt mot inntrengerne. Politiet svarte med å avfyre 30 skudd, og Taylor bel drept.</p><p>Politimannen som avfyrte de dødelige skuddene, fikk beholde sertifiseringen sin og kunne dermed søke nye jobber i politiet. </p> Ekspolitimann dømt etter at Breonna Taylor ble drept	查看 1585	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-22 14:23:46 2025-07-22 20:22:13	word
3214319	有图 <p>Verden</p><p>Gaza</p>Israel beordrer Flyktninghjelpen til å flytte Gaza-hovedkvarteret<p>Flyktninghjelpen har fått beskjed av israelske styrker om at de må forlate byen Deir al-Balah. Det er tredje gang de må flytte Gaza-hovedkvarteret.</p><p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/263fe061-12f6-4e8a-9dd0-b72676997fc3?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=3ca527c5a58a3555c89ed00a184a93be50fa3abd" rel="noopener noreferrer">Røyk stiger opp etter bombardement i Deir al-Balah. Foto: Abdel Kareem Hana / AP / NTB<p><p>NTB</p></p><p><time>Publisert: 22.07.2025 08:28</time></p><p> Nå må Flyktninghjelpen flytte til Al Mawasi-området helt sør i Gaza, skriver NRK.</p><p>– Vi og befolkningen for øvrig har fått beskjed om at vi må ut av Deir al-Balah, sier generalsekretær Jan Egeland.</p><p></p><p>Han sier det blir dramatiske konsekvenser for innbyggerne.</p><p>– Det betyr at hjelpearbeidet vårt blir totalt lammet, nok en gang.</p><p>Nesten 100.000 mennesker i Gaza får vann av Flyktninghjelpen hver dag, ifølge Egeland.</p><p>Israel har tidligere ikke rykket inn i Deir al-Balah, angivelig fordi militæret tror Hamas holder israelere som gisler der. Nå er altså framrykning i området i gang.</p><p>– Vi ble beordret dit da de ødela vårt hovedkvarter i Rafah, der vi var etter at de hadde ødelagt vårt første hovedkvarter i Gaza by, sier Egeland.</p> Israel beordrer Flyktninghjelpen til å flytte Gaza-hovedkvarteret	查看 1383	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-22 14:28:16 2025-07-22 20:22:13	word
3214318	有图 <p>Debatt</p><p>Soling</p>Skremmende økning i føflekkreft. Men hvorfor?<p><p>Ivar Sønbø Kristiansen<p>Professor dr. med. emeritus, Universitetet i Oslo</p><p>Jesper Bo Nielsen <p>Professor, ph.d., Syddansk Universitet, Danmark</p></p><p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/6ac5c016-242a-46c0-9f5b-1f46dfb383a0?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=05644ddb1a106c163e4cc7b743b8fdce5fca7772" rel="noopener noreferrer">Føflekkreft kan være en dødelig sykdom, men over 95 prosent av de rammede overlever, skriver Ivar Sønbø Kristiansen og Jesper Bo Nielsen. Illustrasjonsfoto: Nastyaofly, Shutterstock/NTB<p>Norge er i verdenstoppen for diagnosen føflekkreft, men er sol hovedforklaringen?</p><p><time>Publisert: 20.07.2025 23:00</time></p><p>Aftenposten melder at «solforbrenninger og uvettig soling i barneårene gjør at Norge ligger høyt på statistikken for hudkreft». Norge er i verdenstoppen for diagnosen føflekkreft (melanom), men er sol hovedforklaringen?</p><p>I perioden 1955 til 2023 økte det årlige antallet tilfeller av melanom fra 148 til 2967. Skulle sol være hovedforklaringen på økende melanomtall fra 1955, måtte nordmenn ha vært stadig mer i solen allerede fra 1930-tallet.</p><p></p>Fremstår som et mysterium<p>Ingen relevante institusjoner kan fremlegge dokumentasjon på økt soleksponering i Norge. Kreftforeningen har i mange år manet til bruk av solbeskyttelse. Hvite kropper på badestrendene tyder på at folk får mindre sol enn før.</p><p>Melanom kan være en dødelig sykdom, men over 95 prosent av de rammede overlever. Antallet døde av melanom har økt langt mindre enn antallet nye tilfeller.</p><p>Dette fremstår som et mysterium.</p>To forklaringer<p>Internasjonal forskning peker på to forklaringer. Den første er overdiagnostikk. Dette betyr at man gir en person en kreftdiagnose for en svulst som ser ut som melanom i mikroskopet, men som ikke utvikler seg til farlig sykdom. </p><p>Dersom den blir oppdaget ved at det tas hudprøver, vil personen få diagnosen kreft. I 2006 ble det tatt cirka 60.000 hudprøver med mistanke om melanom. Tallet økte til cirka 110.000 i 2015 og er senere blitt på dette nivået. Med overdiagnostikk vil flere få melanomdiagnose jo flere hudprøver som tas.</p><p>Den andre forklaringen er at patologene nå er «raskere» enn før med å sette melanomdiagnose på forstadier som kan gå over av seg selv. Dette er dokumentert ved å sammenligne diagnostikk før og nå.</p>Svak hypotese<p>Hypotesen om soling som hovedårsak til økte melanomtall står relativt svakt, fordi det ikke finnes dokumentasjon for dramatisk økning i soleksponering. Etter vår oppfatning står hypotesene overdiagnostikk og endret patologvurdering sterkere, og de kan belegges med data.</p><p>Det er på tide at Forskningsrådet etablerer et større forskningsprogram for å forstå hvorfor Norge har så høye tall for føflekkreft. I et slikt program bør forskerne ikke stirre seg blinde på solen.</p> Norge er i verdenstoppen for diagnosen føflekkreft, men er sol hovedforklaringen?	查看 2944	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-22 14:39:02 2025-07-22 20:22:13	word
3214317	有图 <p>Norge</p><p>Helse</p>Å få ned blodsukkeret etter et måltid er kanskje enklere enn du tror<p>Klarer du å klemme inn en tominutters gåtur etter lunsjen? Da kan denne studien være godt nytt for deg.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/bf3d8a18-9e6b-4970-b3bc-fa3fe6d43973?fit=crop&format=auto&h=1366&w=2048&s=c9fccd381e161f5a5ecd65ce2b3e877cca1079e4" rel="noopener noreferrer">– For de fleste av oss har det liten betydning om blodsukkernivået varierer litt innenfor normalområdet, ifølge lege og professor Jøran Hjelmesæth. Foto: Amanda Pedersen Giske, NTB<p><p>Ninni Bjørlo Lærum<p>Journalist</p><p>Alma Holtvedt<p>Journalist</p></p><p><time>Publisert: 22.07.2025 08:45 \|Oppdatert: 22.07.2025 10:44</time></p><p>Å gå i 15 minutter etter at man har spist, er blitt pekt på som en god måte å regulere blodsukkernivået på. Men må du egentlig sette av så mye tid?</p><p>I en metastudie fra 2022 publisert i Sports Medicine har forskere sett på syv ulike studier som sammenlignet effekten sitting, ståing og gåing hadde på blodsukkernivået.</p><p><p>Les hele saken med abonnement</p>Allerede abonnent? Logg inn</p> Få minutters gange kan senke blodsukkernivået, ifølge studie	查看 1137	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-22 14:45:10 2025-07-22 20:22:13	word
3214316	有图 <p>Leder</p><p>22. juli</p>Fem fra Utøya er i regjering. Det skal de ha takk for.<p><p>Dagens lederartikkel</p></p><p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/5b65cfa7-10ff-49bf-a866-306c0892ccf5?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=84fa974f950885f339aa3c66247d8045f939aae5" rel="noopener noreferrer">Utøya-generasjonen i Arbeiderpartiet blir å regne med i rikspolitikken i mange år fremover. Foto: Paal Audestad <p>Bruk 22. juli til å snakke pent om valgkampen og hverdagspolitikken.</p><p><time>Publisert: 22.07.2025 09:08</time></p><p>Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.</p><p>Blant regjeringens 19 medlemmer er det fem som overlevde terroren på Utøya 22. juli 2011. </p><p>Det sier mye om hvor mye talent som var samlet der. Også blant de drepte på AUFs sommerleir var det gutter og jenter som hadde pågangsmot, klokskap og åpenbare anlegg for å nå de høyeste verv i norsk politikk.</p><p></p><p>Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre, utviklingsminister Åsmund Aukrust, landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har alle med seg de brutale, sterkt personlige minnene fra Utøya. </p><p>De fem var i alder mellom 19 og 26 år den dagen. 14 år senere er de på vei inn i en valgkamp der de ikke skal skjermes eller behandles med forsiktighet på noe vis. Heller ikke blir det relevant for dem å nevne sin historie fra Utøya i debatter om bistand, landbruk, helsepolitikk eller annet. </p><p>Men de fortjener en takk for at de holder det gående i politikk. Det er det beste de kan gjøre til minne om dem som døde. Det er også det beste og viktigste de kan gjøre for å markere at terroristen ikke nådde frem med sitt hat. Utøya-generasjonen i Arbeiderpartiet blir å regne med i rikspolitikken i mange år fremover. Dessuten holdes nye sommerleirer i AUFs regi. På øya i Tyrifjorden telter snart AUF-ere som ikke engang var født den dagen da terroren rammet.</p><p>14 år er ikke et veldig rundt tall. Noen kan reise spørsmålet om hvor lenge og hvor sterkt det skal holdes årlige minnemarkeringer 22. juli. Norge må jo videre. Men Norge er også en del av en større verden der det helt alminnelige, umistelige demokratiet er under sterkt press.</p><p>22. juli-terroristen var en mann som hadde forlest seg på hat og forkvaklet politisk voldsideologi. I årene fremover blir det en tung jobb for politi, etterretning og sivilsamfunn å fange opp miljøer og enkeltmennesker som radikaliseres, vender folkestyret ryggen og i verste fall tyr til vold.</p><p>Det blir også en stor og viktig jobb å slå ring om det som fungerer. Noe av det beste folk flest kan gjøre, både 22. juli og alle andre årets dager, er å fremsnakke norsk politikk og samfunnsliv. Uansett hvem som vinner 8. september, kommer det ikke en regjering som kjører landet i avgrunnen. Heldig er det land som kan gå løs på en såkalt «kjedelig» valgkamp.</p><p>Det er ikke det inntrykket man alltid får av å lese kommentarfelt i avisene og innlegg på sosiale medier. Men det er sant.</p> Fem fra Utøya er i regjering. Det skal de ha takk for.	查看 3148	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-22 15:08:13 2025-07-22 20:22:13	word
3214315	有图 <p>Verden</p><p>Danmark</p>Varsler «meget farlig vær» i Danmark. I kveld kan det bli opptil 200 millimeter noen steder. <p>Det er utstedt rødt farevarsel for regn i store deler av Danmark tirsdag. Uværet beveger seg nå mot Sverige.</p><p><p></p></p><p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/author/b11009c1-91ce-4bb2-9cc2-81ca32819988?fit=crop&format=auto&h=2048&w=2048&s=23990a15a9253c0210821149cc1e746f80c38b26" rel="noopener noreferrer"></p><p>Joakim Midtbø Viland<p>Journalist</p></p><p><time>Publisert: 22.07.2025 09:23 \|Oppdatert: 22.07.2025 11:36</time></p><p>Mandag kveld åpnet himmelen seg over de sørlige delene av Danmark. I løpet av kvelden og natten falt mer enn 80 millimeter på øya Falster sørøst i landet. På Sjælland, Fyn og Jylland falt det mellom 30 og 40 millimeter.</p><p>Foreløpig er det Neble som holder rekorden. Der har det falt bortimot 125 millimeter til sammen mandag kveld og tirsdag morgen. På Falster har det falt rundt 107 millimeter.</p><p></p><p>Og nå er det enda mer på vei.</p><p>Danmarks meteorologiske institutt (DMI) har varslet «meget farlig vær». Det er første gang instituttet bruker varselet.</p><p>DRs meteorolog Helena Holvad sier at særlig Fyn, Lolland og Falster er utsatt i løpet av dagen.</p><p>Ifølge danske TV 2 kan Fyn og de sørlige øyene få opptil 200 millimeter nedbør i løpet av tirsdag. Det kommer i tillegg til de 70 millimeterne som falt mandag kveld.</p>Problemene kommer i kveld<p>Danske TV 2s meteorolog Peter Tanev sier at problemene regnet fører med seg, først vil vises tirsdag ettermiddag eller kveld.</p><p>– Det skyldes at det langvarige regnet faller jevnt i flere timer eller dager og dekker store områder, sier han.</p><p>Han sier at regnet kan føre til oversvømmelser på åkrer, i bekker og lavtliggende områder, etter hvert som vannmengdene sakte bygger seg opp.</p><p></p><p>– I byer kan langvarig nedbør også skape problemer fordi kloakksystemet kan bli overbelastet over tid, og man kan få problemer med å lede bort vannet.</p><p>Dette er altså ikke det samme som styrtregn som rammer raskt og hardt. Styrtregn er korte og intense regnbyger som ofte rammer mindre områder med stor kraft, og som på kort tid forårsaker akutte oversvømmelser.</p>Advarer mot vannplaning<p>Politiet i Fyn oppfordrer bilister til å være aktsomme i trafikken. Det har allerede vært et trafikkuhell på motorveien som følge av vannplaning.</p><p>– Kjør etter forholdene, og senk farten! Tenn baklyktene! Vær oppmerksom på vann på veiene, skriver de på X.</p><p>Også Vejdirektoratet i Danmark advarer om fare for vannplaning på motorveien ved Horsens. Der kan regnvannet samle seg i veibanen.</p><p>Korsør er et av stedene det har regnet kraftig. Golfklubben i byen la ut følgende bildet på Facebook med teksten: «Behøver vi å si ifra om at begge banene og turneringen er stengt i dag?» </p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/0fa0539c-9f67-42bc-af1e-6f1b73593483?fit=crop&format=auto&h=1185&w=1440&s=1a65bc3ebe435ea78949078c08cb624c0bf6c7b7" rel="noopener noreferrer"> Foto: Nils Andersen, Korsør GoflklubbBeveger seg mot Sverige<p>I Sverige har SMHI sendt ut oransje farevarsel for styrtregn i Blekinge og deler av sørøstre Götaland, med nedbør på 40 til 80 millimeter frem til onsdag kveld.</p><p>– Den siste tidens høye temperaturer gjør at skyene kan inneholde mer vann, og derfor er det fare for større nedbørsmengder, sier meteorolog Linnea Rehn Wittskog hos det svenske meteorologiske instituttet (SMHI).</p> Varsler «meget farlig vær» i Danmark. I kveld kan det bli opptil 200 millimeter noen steder.	查看 3511	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-22 15:23:11 2025-07-22 20:22:13	word
3214314	有图 <p>Norge</p><p>Ulykke</p>Politiet: Båtføreren skal ha vært på do da det smalt<p>Politiet fikk melding om et «kraftig smell» i forbindelse med ulykken utenfor Asker. Motorbåten havnet oppå seilbåten.</p><p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/75a58d7f-480e-40da-a908-2c3e56324d6c?fit=crop&format=auto&h=949&w=1920&s=888b3f8b8e207ca0d2f64c3573cc626d2d84675f" rel="noopener noreferrer">To båter kolliderte utenfor Asker i Oslofjorden. Foto: Kystvakten<p><p>Emma Bø<p>Journalist</p><p>Joakim Midtbø Viland<p>Journalist</p><p>Rikke Lillelien<p>Journalist</p><p>Hannah Emilie Bøthun<p>Journalist</p></p><p><time>Publisert: 22.07.2025 10:11 \|Oppdatert: 22.07.2025 13:49</time></p><p>Totalt tre personer var involvert i båtulykken ved Filtvet utenfor Hurum. Det opplyser redningsleder Eivind Bø ved Hovedredningssentralen (HRS).</p><p>– De som var om bord, er blitt fraktet i land og iveratas der, sier Bø.</p><p></p><p>Han forteller at store ressurser fra brannvesenet, politiet, redningshelikopter og kystvakten ble sendt til ulykken. Nå jobbes det med å få båtene fra hverandre og ivareta disse, forteller Bø.</p><p>Én har status som mistenkt i saken.</p><p>Operasjonsleder Vidar Pedersen sier det etter forholdene har gått bra. Motorbåten ble stående oppå seilbåten, skriver han i politiloggen.</p><p>– En person beskrives som mulig lettere skadet. Ut ifra meldingene vi fikk, om en kraftig kollisjon, må vi kunne si at det har gått bra.</p><p>Klokken 13.46 opplyser politiet at båtføreren skal ha vært på do da det smalt:</p><p>– Føreren av motorbåten har slik det fremstår vært på toalettet da ulykken skjedde, opplyser Pettersen. </p><p><noscript></noscript></p> Motorbåt og seilbåt kolliderte i Oslofjorden utenfor Asker	查看 1694	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-22 16:11:35 2025-07-22 20:22:13	word
3214313	有图 Statkraft nedbemanner: 500 ansatte kan rammes<p>Kraftkjempen gikk på en milliardsmell i andre kvartal. Nå varsles det kutt. </p><img src="https://akamai.vgc.no/v2/images/505da744-137f-4109-97e3-9415fee45100?fit=crop&format=auto&h=1267&w=1900&s=a2b0be567b5b437a10651a8af7f264a9c45695e7" rel="noopener noreferrer">Statkraft-sjef Birgitte Vartdal Foto: Skjalg Bøhmer Vold<p>Eivind Bøe</p><p>Publisert: <p><time>I dag 08:05</time></p><p><time>Oppdatert i dag 10:58</time></p><p><p>Kortversjonen</p><p><p>Statkraft sliter økonomisk med et tap før skatt på 5,1 milliarder kroner i andre kvartal.Det statseide selskapet planlegger nedbemanning med opptil 500 ansatte, ifølge tidlige anslag.Kostnadene skal reduseres med 2,9 milliarder kroner årlig innen 2027.Lavere fremtidige kraftpriser og investeringer i vindkraft påvirker resultatet.</p><p>Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister</p></p></p>Vis mer </p><p>Kopier lenkeKopier lenkeDel på FacebookDel på FacebookDel med e-postDel med e-post</p><p></p><p>Det statseide kraftselskapet Statkraft har lagt frem en rapport for april, mai og juni som viser en betydelig svakere utvikling sammenlignet med i fjor. </p><p>Resultat før skatt var minus 5,1 milliarder kroner, mot pluss 1,1 milliarder på samme tid i fjor. </p><p>Statkraft hadde nedskrivninger<svg></svg>nedskrivningerhvis en eiendel antas å være permanent mindre verdt, må selskapet justere ned verdien av eiendelen i regnskapet på 6,3 milliarder kroner i andre kvartal, hovedsakelig forårsaket av lavere estimerte framtidige kraftpriser, spesielt i den nordlige delen av Norden.</p><p>I forbindelse med kvartalsrapporten uttaler Statkraft-sjef Birgitte Vartdal at ansatte vil bli overtallige. </p><p>Statkraft har internt delt tidlige anslag som tilsier at 500 ansatte kan bli rammet, bekrefter selskapet til E24 tirsdag formiddag. </p><p>Statkraft hadde 6.867 fulltidsansatte ved utgangen av juni. </p><p>Det statlige selskapet har som mål å redusere kostnadene med rundt 2,9 milliarder kroner årlig innen 2027, en reduksjon på 15 prosent sammenlignet med anslaget for 2025. </p><p>Les på E24+</p><p>Slik starter du med krypto</p>– Vesentlig færre ansatte<p>På spørsmål om hvor mange som kommer til å miste jobben, svarte Statkraft først at det ikke er klart ennå. </p><p><noscript><p></p></noscript></p><p>– Vi har ikke noe eksakt måltall på det. Mange faktorer slår inn. Det blir ikke masseoppsigelser, men det kommer til å ende med vesentlig færre ansatte, sa leder for medierelasjoner Andreas Tinglum i Statkraft til E24. </p><p>Det er satt i gang en prosess der fagforeninger er involvert. Til neste år vil det være klart hvor mange som rammes, opplyste Tinglum. </p><p>Bjørn Seljeseth jobber i Statkraft og er tillitsvalgt i fagforeningen Nito. Han bekrefter at fagforeningene er involvert.</p><p>500 ansatte kan bli rammet, men det er usikkerhet knyttet til tallet, opplyser Seljeseth.</p><p>– Vi er ikke overrasket over at dette skjer, dessverre, sier Seljeseth.</p><p>Etter spørsmål om dette stemmer, svarer Statkrafts Tinglum: </p><p>– Det tallet stemmer med de tidlige anslagene vi har delt. Alle anslag på både ansatte og kostnadsreduksjoner gjelder den globale virksomheten.</p><p>I en årlig gjennomgang av strategien i juni varslet Statkraft at det kan bli nedbemanninger. </p>Frykter nedgradering<p>Nedskrivningene inkluderer 2,5 milliarder kroner i svensk vindkraft og 0,5 milliarder kroner i norsk vindkraft.</p><p><noscript><p></p></noscript></p><p>«Andre nedskrivninger inkluderte investeringer i batterilagrings-systemer i Storbritannia, joint venture-vannkraftverk i Chile og porteføljen i Corporate Development», skriver Statkraft.</p><p>Kredittanalytiker Jakob Magnussen i Danske Bank påpeker at Statkraft opprettholder et nylig oppdatert mål om å redusere faste kostnader og at selskapet vil investere rundt 16–20 milliarder kroner i året. </p><p>– Dette nivået gjøre at vi fortsetter å frykte at Statkraft blir nedgradert av S&P, skriver Magnussen i en oppdatering. </p><p>I dag har Statkraft en A-rating med negative utsikter hos S&P. </p>Stanser nye havvindprosjekter<p>Statkraft har tidligere varslet fokus på færre teknologier og markeder. Selskapet vil frigjøre investeringskapasitet for å bygge skala i kjerneaktiviteter og kjernemarkeder. </p><p>I den forbindelse har Statkraft solgt en virksomhet i Kroatia og eiendeler i USA. Det er også flere salgsprosesser på gang. </p><p>Som følge av den nye strategien stanser selskapet utvikling av nye grønne hydrogenprosjekter og videre arbeid med nye havvindprosjekter, med unntak av utbyggingen av North Irish Sea Array (NISA)-prosjektet, opplyses det.</p>Lavere energipriser<p>I rapporten peker Statkraft på at energiprisene har falt etter en periode med høye priser etter den russiske krigen mot Ukraina. </p><p></p><p>Statkraft skriver at utbyggingskostnaden per megawatt har økt innen flere teknologier, finansieringskostnadene er høyere, og den globale usikkerheten er ekstraordinært høy.</p><p>«Alt dette påvirker vår investeringskapasitet og kostnadsbase, samt påvirker investortilliten negativt. Det fører til forsinkelser av enkelte investeringsbeslutninger og av Statkrafts planlagte salg», skriver selskapet.</p><p>Det underliggende driftsresultatet (ebitda) var 4,5 milliarder kroner i andre kvartal, mot 6,5 milliarder kroner på samme tid i fjor. </p><p>Netto driftsinntekter var 9,3 milliarder kroner i andre kvartal 2025, sammenlignet med 11,2 milliarder kroner i andre kvartal i fjor.</p> Statkraft nedbemanner: 500 ansatte kan rammes – E24	查看 5559	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-22 16:46:28 2025-07-22 20:22:13	word
3214312	有图 <p>Sport</p><p>Trondheim Maraton</p>Interessen er dobbelt så stor: - Jeg begynner å bli svett <p>Trondheim Maraton går mot en solid deltakerrekord. Nå vil de sette ei grense for hvor mange som får delta. </p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/67726e15-e0ef-439c-9d24-b31be4b39491?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=1fc2669d778027d6064864c98f581d7f2502dfc0" rel="noopener noreferrer">Lars Andreas Helgemo opplever kjempeinteresse rundt Trondheim Maraton i september. Foto: Nina Bergkvam (arkiv)<p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/author/36fc4283-fe92-43cc-b7b6-a218e7a5edbc?fit=crop&format=auto&h=2048&w=2048&s=92874dcdc3f2e1882ebb7050cd458f727b77b505" rel="noopener noreferrer"></p><p>Anne-Marit Dahl</p></p><p><time>Publisert: 22.07.2025 10:47 \|Oppdatert: 22.07.2025 14:42</time></p><p>– Jeg er 100 prosent sikker på at det blir deltakerrekord, sier Lars Andreas Helgemo, daglig leder i Bedriftsidretten og prosjektleder for Trondheim Maraton. </p><p>Påmeldingen til Trondheim Maraton i september er nemlig godt i rute til å knuse rekorden som ble satt i fjor: Da deltok nesten 11 500 løpere fra 68 nasjoner. </p><p></p><p>– Nå har vi 7800 påmeldte allerede. Det er dobbelt så mange som vi hadde på samme tidspunkt i fjor, sier Helgemo. </p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/271867d9-0b29-447d-8b98-4703e8b6e31c?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=b795fb7d2c52c14a0fac70be1685ab2599e1615b" rel="noopener noreferrer">Trondheim Maraton satte ny deltakerrekord med nesten 11500 løpere i 2024. Foto: Mariann DybdahlMå vite smertegrensa <p>Arrangementet, som eies av Midt-Norge Sør Bedriftsidrettskrets og Nidelv IL, tilbyr flere distanser. <svg></svg> distanser. Barnas minimaraton, Bedriftsstafett, halvmaraton, helmaraton, 10 km, 5 km, Team Maraton, Team Halvmaraton. Som vanlig er halvmaraton er den mest populære distansen - og her har mange meldt seg på allerede. Ifølge arrangøren melder de som løper de korteste distansene seg oftest på når det nærmer seg løpsdag. </p><p>Helgemo medgir at den store interessen for å løpe har stresset ham noe. </p><p>– Jeg har regnet på det, og jeg begynner å bli svett. Vil dette gå bra? Jeg bruker aldri å tenke sånn, ler han. </p><p>Derfor satte de i gang et arbeid med å beregne konsekvensene av et rekordstort løp i Trondheims gater. </p><p>– Nå overvåker vi påmeldingsstrømmen daglig. Vi er opptatt av at vi skal få til et godt teknisk løp. Sikkerheten skal ivaretas, og løperne skal få en god opplevelse, sier Helgemo. </p><p></p><p>– Hva tror du er maks kapasitet?</p><p>– Jeg tipper rundt 15 000, sier han. </p><p>Han sier at de kommer til å sette et øvre tak på antall deltakere i løpet av kort tid. </p><p>– Vi skal finne ut hvor smertegrensa går med dagens løype. Det vil nok skje tidlig i august. </p>Byggearbeid <p>Selv om det er byggearbeid i mange deler av Trondheim sentrum, så kommer årets løype til å være lik den de hadde i fjor. </p><p>– Løypa blir litt smalere rundt Gamle Bybro og på Bakklandet. Det er også noe graving i Strandveien, men vi har god dialog med Trondheim Bydrift og entrepenørene, sier Helgemo. </p><p>På Torvet tar de grep for å få bedre flyt mellom de ulike puljene. </p><p></p><p>– Vi har blant annet ordnet med en egen oppvarmingssone i Stiftgårdsparken, sier Helgemo. </p><p>Til sammen vil cirka 500 funksjonærer stille opp for å sikre at alt går som planlagt. </p><p>– Nidelv IL er en solid og flott aktør som stiller med frivillige, mens vi i Bedriftsidretten står for det administrative. Dette er et godt eksempel på at idretten kan samarbeid og utnytte hverandres kompetanse, sier Lars Andreas Helgemo. </p><p>Med rekordmange deltakere til start, ligger det også an til at de to eierne vil sitte igjen med en solid sum. </p><p>– I fjor satt vi igjen med 300 000 kroner hver, sier Helgemo. </p>Her ligger Lars Erling livløs på bakken. Hjertet hans har stoppet<svg><title>arrow-outward-link</title><use></use></svg><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/692d4338-b977-4c16-913d-026d0a3997dc?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=c3af270e0540813ee45ae08a479d6ee74bd15335" rel="noopener noreferrer">Trondheim maraton 2024 Foto: Mariann Dydbahl Interessen er dobbelt så stor: - Jeg begynner å bli svett	查看 4232	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-22 16:47:14 2025-07-22 20:22:13	word
3214311	无图 <p><p>Ingrid Elida Karo Johansen<p>Journalist</p><p>Stig B. Hansen<p>Fotograf</p></p><p><time>Publisert: 17.07.2025 12:25 \|Oppdatert: 22.07.2025 06:11</time></p><p>I juli 2011 drar Hanne Aukrust Waagan og venninnen Astrid Hoem på shoppingtur til Oslo før de skal på AUFs sommerleir. </p><p>Waagan er 17, Hoem 16. Kristiansund-jentene er «skikkelig distriktsjenter i hovedstaden». Går på operataket og runder alle butikkene på Karl Johan. Waagan kjøper en blå vintagekjole med hvite prikker og noen svarte hunterstøvler som når henne opp til knærne. Det er meldt regn på sommerleiren.</p><p><p>Les hele saken med abonnement</p>Allerede abonnent? Logg inn</p> Hanne Aukrust Waagan var 17 år da støvlene sto igjen på Utøya	查看 657	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-22 17:02:56 2025-07-22 20:22:13	word
3214310	有图 <p>Akkurat nå</p>Tveita-skytingen: Mann (28) ble utvist fra Norge i 2021<p>En mann i 30-årene varetektsfengsles i fire uker etter skytingen på Tveita senter. En 28 år gammel mann er kjent for politiet for blant annet narkotikakriminalitet og ble utvist i 2021.</p><p><time>3 timer siden</time></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/f3d71e2c-19ad-47bc-b51f-c9fb7d9a5d92?fit=crop&format=auto&h=1536&w=2048&s=e89bae2676bfb707cbc0799aa5d0c27b602df799" rel="noopener noreferrer">Lørdag ble det avfyrt flere skudd på Tveita senter. En person fikk skuddskader. Foto: Thomas Olsen<p><p>Wasim Riaz<p>Journalist</p><p>Hannah Emilie Bøthun<p>Journalist</p></p><p>Bord og stoler føyk, og en person kom løpende til. Han trakk opp et håndvåpen og avfyrte flere skudd, har politiet fortalt om skyteepisoden på Tveita senter lørdag. En person ble truffet av skuddene og ble alvorlig skadet.</p><p>Personen som skal ha skutt, er en 28 år gammel mann. Han meldte seg selv til politiet dagen etter hendelsen. Politiet har siktet ham for drapsforsøk.</p><p></p><p>Søndag kveld ble også en 37 år gammel mann pågrepet i saken. Han er siktet for kroppsskade. 37-åringen er tidligere dømt for et mindre forhold i Oslo tingrett. Han varetektsfengsles i fire uker, opplyser TV 2. </p><p>Han nekter straffskyld, men knytter seg til hendelsen og opplyser at han handlet i nødverge, skriver kanalen. </p><p>Ifølge mannens forsvarer skal han ha gitt en detaljert forklaring om hvordan han ble angrepet med en flaske og deretter forsøkte å forsvare seg. </p>Samtykker til fengsling<p>Klokken 15 tirsdag skal spørsmålet om fengslingen av 28-åringen behandles i Oslo tingrett. I en pressemelding skriver politiet at fengslingen går som kontorforretning. Det betyr at han ikke møter i retten. NTB skriver at mannen samtykker til varetektsfengsling.</p><p>28-åringen er en kjenning av politiet. Ifølge en kjennelse fra 2021, har han fått forelegg for narkotika og vinningskriminalitet fem ganger på et par uker høsten 2020.</p><p>Ifølge denne kjennelsen ønsket politiet å holde mannen internert fordi han skulle transporteres til Spania.</p><p>«Retten mener det foreligger konkrete og objektive holdepunkter for at fremstilte vil unndra seg iverksetting av vedtak som innebærer uttransport til Spania», heter det i kjennelsen.</p><p></p><p>Mannen ble på bakgrunn av dette internert i to uker. </p><p>Politiadvokat Anne Cathrine Ingulstad Aga skriver i en SMS at han ble utvist for to år og ble uttransportert i mars 2021.</p><p>TV2 omtalte denne saken først.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/4f1d027c-c1f4-4819-8a70-27f93f6a763f?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=d9eabed8e4767bec0d021047f270c3d157088342" rel="noopener noreferrer">To personer er pågrepet etter skytingen på Tveita senter. De skal fremstilles for fengsling i Oslo tingrett tirsdag ettermiddag. Foto: Jan Langhaug / NTB<p>Nå er han ifølge politiet skytteren på Tveita. Advokat Sidra Bhatti er mannens forsvarer. Bhatti har ikke svart på Aftenpostens spørsmål om denne saken. </p><p>Advokat Jostein Løken er forsvarer for 37-åringen som er siktet for kroppsskade. </p><p>– Han erkjenner ikke straffskyld, sier Løken i en kort kommentar.</p><p>Artikkelen er endret</p><p>Politiet oppga først at 28-åringen ble utvist fra Norge i mai 2021, men rettet det senere til at han ble utvist i mars 2021. Saken ble endret 22.07.2025 klokken 11.31.</p>Endringslogg</p> Tveita-skytingen: Mann (28) ble utvist fra Norge i 2021	查看 3442	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-22 17:15:19 2025-07-22 20:22:13	word
3214309	有图 <p>Sport</p>Den siste avskjeden med Audun Grønvold: – Det er brutalt<p>Seks dager har gått siden Audun Grønvold (49) gikk bort. Tirsdag tok familie og venner sitt siste farvel i Ris kirke i Oslo.</p><p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/040dcf19-1926-42f3-9e10-bd175d1a9a72?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=a048c1f4c166ba4ddf8251c28e260b24c34858d3" rel="noopener noreferrer"> Foto: Hallgeir Vågenes / VG<p><p>Helene Husvik, VG</p><p>Hallgeir Vågenes (foto), VG<p>Fotojournalist</p><p>Lisa Amdam Tetlie, VG</p></p><p><time>Publisert: 22.07.2025 11:21 \|Oppdatert: 22.07.2025 14:57</time></p><p>Flere nære og kjære møtte opp ved Ris kirke for å ta farvel med den tidligere skicross-utøveren.</p><p>– Det var veldig trist, forferdelig og grusomt å vitne talen til både datteren og Kristin (konen), forteller Hedda Berntsen etter gravferden.</p><p></p><p>Hun var på skicrosslandslaget sammen med Grønvold – men vennskapet stammer flere år tilbake. De to gikk også på NTG på Geilo da de var yngre.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/31a30661-75c9-49e0-bbf9-0c94f45ad346?fit=crop&format=auto&h=947&w=1422&s=cc869d7e7229ee7e4f9bb4d75ca1b72227409623" rel="noopener noreferrer">2009: Audun Grønvold og Hedda Berntsen (t.h) har vært venner og lagkamerater i årevis. Foto: Jon-Michael Josefsen / NTB<p>– Men samtidig var det veldig flott å se hvor mange som har møtt opp og verdsetter Audun og alle historiene og minnene har, forteller Hedda Berntsen, før hun fortsetter:</p><p>– Det var som presten sa: Dypt savn og sorg, og dypt elsket går hånd i hånd.</p><p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/4ab0f701-c3cf-4f78-b665-97583086a61a?fit=crop&format=auto&h=1493&w=2048&s=ff05e8b593c0a9768d3d4ecba0c13bd4e2f82287" rel="noopener noreferrer"></p>Audun Grønvold<p>1976 – 2025</p></p><p>Hun forteller at hun ser på Audun Grønvold som den som satte tonen for skicrosslandslaget – og beskriver han som den viktigste personen i skicross i Norge. Hun er tydelig i beskrivelsen av kompisen:</p><p>– Det er Audun. Det smilet der. Han hadde god humor og han hadde glimt i øyet, forteller hun og peker på bildet av Grønvold og hans kone Kristin i en kjærlig omfavnelse i gravferdsprogrammet:</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/94b57a4a-504b-4ad9-b912-c1a98e5ce849?fit=crop&format=auto&h=1540&w=2048&s=3e8f91eb7fab4e4211a59b4179602df4b45b79a3" rel="noopener noreferrer">«DET ER AUDUN»: Hedda Berntsen viser frem programmet. Foto: Hallgeir Vågenes / VG<p>Flere av de tidligere alpinistene som deltok var Tom Stiansen. Han var preget da han møtte VG utenfor kirken før gravferden.</p><p>– Hvordan vil du minnes Audun? spør VG.</p><p>– Som en ivrig og bra lagkamerat. Fantastisk fyr. Bare helt utrolig tragisk, sier Stiansen. </p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/11050a7c-f33d-4692-918f-69d093bb3083?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=26a0a49f7717910282490efeb1934f3473ad64a4" rel="noopener noreferrer">PREGET: Tom Stiansen og Audun Grønvold var på alpinlandslaget sammen. Foto: Hallgeir Vågenes / VG<p>For før han gikk over til skicross, var Grønvold en del av alpinlandslaget. Det var også Stiansen.</p><p>– Jeg har aldri vært redd for lyn og torden – jeg er det nå. Ord blir fattige i sånne ting. Blir revet bort fra tre barn og familie fordi han skulle ta inn noen puter og dekke over grillen, forteller han.</p><p></p><p>Kjetil André Aamodt var også blant Grønvolds tidligere lagkamerater som møtte mediene før gravferden.</p><p>forrige<p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/9b38a8b7-bca5-4ae8-9696-a6ccca8359d1?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=eed2006c21359c3452b6efd071172a9cee5eb021" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/001be094-7857-4ec3-8f67-e6fc23ee4790?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=b772ed1fc2a963e262e8f282dcf0167d791bea22" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/033c248e-3123-4ac2-bb7b-7098f6c4e84c?fit=crop&format=auto&h=1358&w=2048&s=f9475e18fb0fd2701909e5de7c1b29fae9de890a" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/9b38a8b7-bca5-4ae8-9696-a6ccca8359d1?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=eed2006c21359c3452b6efd071172a9cee5eb021" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/001be094-7857-4ec3-8f67-e6fc23ee4790?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=b772ed1fc2a963e262e8f282dcf0167d791bea22" rel="noopener noreferrer"></p><p>fullskjerm</p>neste</p>Kjetil André Aamodt.<p>1 av 3Foto: Hallgeir Vågenes / VG</p><p>– Audun var en stor del av livet mitt. Han var en ildsjel i idretten. Et stort hjerte og stilte opp for alle. Det er brutalt å miste en god kompis som ikke har fylt 50 engang, forteller Aamodt til mediene utenfor kirken.</p><p>De to har kjent hverandre i 30 år – og etter at Grønvold la opp som skicross-utøver, spilte de hockey sammen for Lambertseter Flyers i en veteranliga for de over 35.</p><p>Aksel Lund Svindal og Hans Petter Buraas var også blant de tidligere utøverne som deltok.</p><p>– Hvordan var seremonien?</p><p>– Den var veldig fin. Men det er uvirkelig. Nyheten i utgangspunktet var uvirkelig. Det skjedde på en helt uvirkelig måte, jeg vet ikke hva annet jeg skal si. Og så blir det veldig ekte i kirken med familien, forteller Svindal til VG.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/8012baa8-ce14-41e1-b983-b614574e65e9?fit=crop&format=auto&h=1592&w=2048&s=2bdae5d934a7f0cb80923e793628e2332528476d" rel="noopener noreferrer">Aksel Lund Svindal og Hans Petter Buraas. Foto: Hallgeir Vågenes / VG<p>– Det var en fantastisk flott avskjed til Audun, sier Buraas.</p><p>Han mimrer tilbake til tiden de to møttes.</p><p>– Jeg husker vel første gangen jeg så ham. Det var vel da han begynte på Geilo skigymnas da han var 15-16 år. Han hadde skikkelig langt lyst hår – det gikk langt ned på ryggen hans. Og alle var bare sånn: «Åh, se Audun da. Han der er gæren». Han var litt gæren, forteller Buraas med et lite smil om munnen.</p><p><noscript></noscript></p><p>Skipresident Tove Moe Dyrhaug ankom sammen med den tidligere presidenten i Skiforbundet Erik Røste.</p><p>– Han har betydd mye for veldig mange. Både som utøver, som ansatt og som tillitsvalgt. Jeg har selv sittet sammen med han i skistyret, forteller Dyrhaug til VG.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/ceff3d1b-2bf3-4168-9697-ed8de14bf15b?fit=crop&format=auto&h=1646&w=2048&s=2c0af94e846bcea32611a5262eaae4905af7ab8c" rel="noopener noreferrer">Tove Moe Dyrhaug og Erik Røste ankom Audun Grønvolds bisettelse sammen. Foto: Hallgeir Vågenes / VG<p>Stiansen forteller at stemningen inne i kirken blir vond. Ved alteret står en hvit kiste omgitt av et hav av blomster og et bilde av en smilende Audun Grønvold.</p><p>På toppen ligger en stor, fargerik blomsterbukett. Ned langs siden henger et bånd fra Grønvolds nærmeste – hans kone Kristin og hans tre barn Sanna, William og Selma.</p><p>«Du er i våre hjerter. Vi møtes igjen» står det skrevet.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/dbb6dd54-55d6-4916-9ad2-9996f61e4ff1?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=1d8755fe2db5ae1a0d1f7474cad3ef59499cb79d" rel="noopener noreferrer">SISTE AVSKJED: Audun Grønvold bæres ut av Ris kirke. Foto: Hallgeir Vågenes / VG<p>Flere av blomsterkransene plassert rundt kisten er et tydelig bevis på Grønvolds markante del av idrettsmiljøet.</p><p>«Takk for alle gode minner. Hilsen fra lagkompiser i alpint og skicross»</p><p>«Takk for ditt bidrag til skisporten som utøver, ansatt og styremedlem. Hvil i fred. Norges Skiforbund»</p><p></p><p>«Takk for alle skiturer. En siste hilsen fra utøvere og støtteapparat i Skicrosslandslaget»</p><p>forrige<p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/2403bd60-5603-4f37-8edf-aff844f201d0?fit=crop&format=auto&h=3072&w=2048&s=81c27717be5340d028987a86c812abf3864375e6" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/f6368000-6902-47f9-80d3-ab298a838d4f?fit=crop&format=auto&h=3072&w=2048&s=6c6b1897b82f5655e1ca06064bf468c3fdf1f7aa" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/e7a1d8b1-4132-4aa2-a940-713e32369f5c?fit=crop&format=auto&h=3072&w=2048&s=125ffdf1a08a907c4f24c416cc823d876d3f860e" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/9478d090-6a6b-47b8-bbf6-66143d420b55?fit=crop&format=auto&h=3072&w=2048&s=d447aeccc4682d2afd3fc1d0ffc05bbdf2690776" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/a520bac3-870a-4cba-abf4-09b568f18999?fit=crop&format=auto&h=3072&w=2048&s=fcf68d379026e78cebbbb13ae9f0e389e33fb90f" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/2403bd60-5603-4f37-8edf-aff844f201d0?fit=crop&format=auto&h=3072&w=2048&s=81c27717be5340d028987a86c812abf3864375e6" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/f6368000-6902-47f9-80d3-ab298a838d4f?fit=crop&format=auto&h=3072&w=2048&s=6c6b1897b82f5655e1ca06064bf468c3fdf1f7aa" rel="noopener noreferrer"></p><p>fullskjerm</p>neste</p><p>1 av 5Foto: Hallgeir Vågenes / VG</p><p>Programmet viser det samme bildet av en smilende Grønvold – mens når det åpnes, ser man Grønvold og kona Kristin i en kjærlig omfavnelse.</p><p>Inne i kirken skal seremonien innledes med et soloinnslag av den svenske balladen Gabriellas sång. </p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/e50a3c9e-b89a-4083-9918-c4267bcc17e2?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=faa70665f69c0b4a2fafbe99cd0a2b877dbf9e0e" rel="noopener noreferrer">Atle Skårdal og Lasse Kjus Foto: Hallgeir Vågenes / VG<p>Mellom salmene og minneordene skal også kjærlighetssangen A Thousand Years av Christina Perri og Heaven av Bryan Adams høres mellom kirkeveggene.</p><p>forrige<p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/bfbf4d48-8963-43bd-87d4-d442e4076fb7?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=b7eb4a79f70a029e76024458b30cd0e9327d4357" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/0071dc1f-c725-40a0-96fe-d6d03d901791?fit=crop&format=auto&h=2560&w=2048&s=f26443c84ebce71b59842377c4ca3bd7350807c7" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/bfbf4d48-8963-43bd-87d4-d442e4076fb7?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=b7eb4a79f70a029e76024458b30cd0e9327d4357" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/0071dc1f-c725-40a0-96fe-d6d03d901791?fit=crop&format=auto&h=2560&w=2048&s=f26443c84ebce71b59842377c4ca3bd7350807c7" rel="noopener noreferrer"></p><p>fullskjerm</p>neste</p><p>1 av 2Foto: Hallgeir Vågenes / VG</p><p>Onsdag i forrige uke skrev Grønvolds kone Kristin Tandberg Haugsjå i et innlegg, gjengitt av Hamar Arbeiderblad, at 49-åringen mistet livet etter å ha blitt truffet av et lynnedslag ved familiens hytte.</p><p>«Selv om du raskt fikk behandling og ble fraktet til sykehus, døde du av skadene i natt. Sanna, Selma, William og jeg vil bære deg med oss i hjertene våre. Savnet etter deg er enormt».</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/84d5bfb4-585c-4380-8402-39f6a2e8ad4e?fit=crop&format=auto&h=1440&w=1728&s=6d067b4f30f4cadf6a6a659daacfe1ccb28b27e7" rel="noopener noreferrer">BRONSEBRAGD: Her er Audun Grønvold etter bronseløpet i OL i Vancouver i 2010. Foto: Lise Åserud / NTB<p>Audun Grønvold startet sin skireise på landslaget i 1993. Etter ti år på alpintlandslaget, beveget han seg over til skicross. Og det med stor suksess.</p><p>I OL i Vancouver i 2010 tok han bronsemedalje. I tillegg tok han en VM-medalje og sammenlagtseier i skicrosscupen.</p><p><noscript></noscript></p> Den siste avskjeden med Audun Grønvold: – Det er brutalt	查看 11966	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-22 17:21:29 2025-07-22 20:22:13	word
3214308	有图 <p>Sport</p><p>Toppserien</p>LSK Kvinner flytter til Lørenskog etter dopingsaken<p>LSK Kvinner skal benytte Rolvsrud stadion i Lørenskog som hjemmearena i den første kampen sin mot Brann etter sommerpausen i Toppserien.</p><p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/625741b9-836b-4e1e-a29b-b15832f2fa9e?fit=crop&format=auto&h=1354&w=2030&s=38669f93f23752c209e65f28768f7dc423d73a49" rel="noopener noreferrer">LSK Kvinner skal spille hjemmekamp på Rolvsrud i Lørenskog. Foto: Javad Parsa / NTB<p><p>NTB</p></p><p><time>Publisert: 22.07.2025 11:30 \|Oppdatert: 22.07.2025 11:44</time></p><p>Det får NTB bekreftet av LSK Kvinner. </p><p>Romerikingene spiller vanligvis i LSK-hallen, men arenaen er midlertidig stengt for kampaktivitet. </p><p></p><p>Det skjedde etter at ble kjent at den mye omtalte dopingsaken i Toppserien kan spores til gummigranulatet i hallen.</p><p>Norges Fotballforbund (NFF) anbefalte i etterkant at alle konkurranser flyttes utendørs. Nå er det bekreftet at seriekampen mot Brann lørdag 9. august flyttes til Lørenskog.</p><p>Hva som skjer videre utover høsten er uavklart.</p><p>Rolvsrud er til vanlig hjemmebanen til Lørenskog IF.</p><p>Etter seriekampen mellom LSK Kvinner og Vålerenga 22. april ble det påvist spor av det forbudte stoffet DMBA i dopingprøver levert av spillere fra begge klubbene. </p><p>Stoffet ble funnet i samtlige åtte prøver som ble tatt på det aktuelle tidspunktet. DMBA er et syntetisk stoff som stimulerer sentralnervesystemet. </p><p>Kun én av prøvene, tatt av en spiller i Vålerenga, inneholdt verdier som er over grensen for hva som utgjør et mulig brudd på dopingregelverket. </p><p>Både LSK Kvinner og Vålerenga har vært tydelige på at de mener at det ikke er grunnlag for å hevde at noen av spillerne har gjort noe galt. Ingen av spillerne ble suspendert mens Antidoping Norge jobbet med saken.</p> LSK Kvinner flytter til Lørenskog etter dopingsaken	查看 1884	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-22 17:30:50 2025-07-22 20:22:13	word
3214307	有图 <p>Akkurat nå</p>Opplysninger til VG: Glimt forhandler om salg av Patrick Berg<p>En MLS-klubb har lagt inn bud på midtbanestjernen.</p><p><time>2 timer siden</time></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/06746680-83ae-492f-a172-fde571e5b684?fit=crop&format=auto&h=1370&w=2048&s=adad95ff64e18f56519169dbc3aa420440a9a2ad" rel="noopener noreferrer"> Foto: Bjørn S. Delebekk / VG<p><p>Helena Ringheim, VG</p><p>Steffen Stenersen, VG</p><p>Mats Arntzen, VG</p></p><p>Ifølge TV 2 har Bodø/Glimt mottatt et bud på Patrick Berg og er nå i forhandlinger om et salg.</p><p>Klubben det skal dreie seg om er Chicago Fire, skriver Nettavisen. MLS-klubben skal være villig til å betale opp mot 120 millioner norske kroner.</p><p></p><p>VG sitter på de samme opplysningene som TV 2 og Nettavisen. VGs sitter på opplysninger som sier at Glimt ønsker en kjapp avklaring, i tillegg til at Berg ønsker seg et nytt utenlandseventyr.</p><p>Det er ikke ventet at eventuelle kontraktsforhandlinger mellom Berg og Chicago Fire vil by på problemer.</p><p><noscript></noscript></p><p>Timingen kunne knapt vært dårligere for de gulkledde fra nord. Om få uker går Bodø/Glimt inn i det som kan bli klubbens to viktigste kamper noensinne – kvalifiseringen til Champions League.</p><p>Kun ett dobbeltoppgjør skiller dem fra innpass i ligafasen i gigantturneringen.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/661388a6-ba7c-4e3b-ba05-7d719878ad06?fit=crop&format=auto&h=1367&w=2048&s=14f96d636ac0a76873a03d8df289036ab5d0b50e" rel="noopener noreferrer"> Foto: Bjørn S. Delebekk / VG<p>Patrick Berg har kontrakt med Bodø/Glimt til 2028, men landslagsspilleren har tidligere vært tydelig på at han ønsker seg en ny mulighet i utlandet.</p><p>– Det ønsket har ikke endret seg. Samtidig har jeg sagt at jeg trives veldig godt i Glimt, og alt mitt fokus og all min dedikasjon ligger her. Det vil aldri endre seg så lenge jeg er i klubben, sa Berg til klubbens nettsider da avtalen ble signert, ifølge TV 2.</p><p></p><p>Berg har vært i Glimt gjennom hele karrieren, foruten et opphold i franske Lens i 2022.</p><p>Glimt står midt i en hektisk overgangsperiode.</p><p>Nå har klubben – etter flereforsøk – endelig fått gjennombrudd i jakten på den danske målmaskinen Mathias Jørgensen. Ifølge TV 2 har Aalborg akseptert et bud på over 40 millioner kroner for 24-åringen.</p><p>I en børsmelding bekrefter Aalborg at klubben har akseptert «et nytt og konkret bud fra en utenlandsk klubb» på Jørgensen. Klubben det er snakk om skal være Bodø/Glimt, ifølge flere medier.</p> Opplysninger til VG: Glimt forhandler om salg av Patrick Berg	查看 2571	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-22 17:47:24 2025-07-22 20:22:13	word
3214306	有图 <p>Debatt</p><p>LHBTIQ+</p>Antikjønns-bevegelser fronter importert hat mot skeive<p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/09c03d8c-bb19-4208-b7ba-4049c175fb49?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=f9c3a275fac9f91e33688933a6d68aa21f931d5d" rel="noopener noreferrer">Respekt, rettigheter og anerkjennelse av skeive og transpersoner handler ikke om særskilt identitetspolitikk, men om grunnleggende demokratiske prinsipper, skriver innleggsforfatterne. Bildet er tatt under årets Oslo Pride. Foto: Stein J. Bjørge<p>Motstanderne mot LHBTQI+<svg></svg> LHBTQI+LHBTQI+ er en betegnelse som inkluderer lesbiske, homofile, bifile, transpersoner, queer-personer, intersex og flere grupper. har globale forgreninger og vokser raskt i Norge.</p><p><time>Publisert: 22.07.2025 12:00</time></p><p>Innlegget er skrevet av flere bidragsytere. Se nederst. </p><p>Det offentlige ordskiftet om kjønns- og seksualitetsmangfold, samt seksuelle og reproduktive rettigheter, er blitt stadig skarpere her i Norge. Retorikken i både politiske debatter og kommentarfelt knyttet til pride, transrettigheter og regnbueflagg er høyaktuelle eksempler.</p><p></p><p>Selv om det ofte uttrykkes bekymring for at USAs president Donald Trumps radikale retorikk importeres til Norge, diskuteres det sjelden hvordan transnasjonale bevegelser og kampanjer er koblet til lokale norske mobiliseringer og aktører. </p><p>Imidlertid er det et faktum at såkalte antikjønns-bevegelser har etablert seg i Norge gjennom flere år allerede.</p>Nordiske forbindelser<p>I våre forskningspublikasjoner har vi dokumentert hvordan lokale ideologiske, politiske og religiøse miljøer overlapper med transnasjonale kampanjer og deler ressurser når det gjelder retoriske strategier, finansiering og desinformasjon. </p><p>Pågående internasjonale forskningsprosjekter har dessuten behørig dokumentert nordiske forbindelser, og Nordisk ministerråd har nylig publisert et veikart for å demme opp for angrep på likestilling og LHBTQI+-rettigheter.</p><p>At antikjønns-bevegelser er veletablerte i Norge og nordiske land, er et hovedfunn i en fersk rapport</p><p>At antikjønns-bevegelser er veletablerte i Norge og nordiske land, er et hovedfunn i en fersk rapport fra European Parliamentary Forum for Sexual and Reproductive Rights. IThe Next Wave: How Religious Extremism Is Reclaiming Powerbekreftes etableringen av antikjønns-mobiliseringer i Norden, spesielt fra 2019. </p><p>Under overskriften «Norden: Trøbbel i Paradis» påpekes det blant annet at «Sverige, Norge og Finland har sett en betydelig økning i antall kampanjer mot abort og LHBTQI, noe som posisjonerer regionen som et fremvoksende fokusområde innenfor den bredere europeiske anti-kjønns bevegelsen». </p>Konservative kristne mobiliserer i Norge<p>Rapporten viser dessuten til Norge som et av landene der konservative kristne miljøer mobiliserer mot seksuelle og reproduktive rettigheter, også i partipolitikken. </p><p></p><p>Selv om miljøene i seg selv er relativt små, støttes de med betydelige ideologiske og økonomiske ressurser fra konservative kristne aktører både lokalt og internasjonalt, særlig fra Nord-Amerika. </p><p>Et viktig poeng er at kristen-konservative og ideologisk konservative – men i utgangspunktet sekulære – miljøer, overlapper og til dels samarbeider for å oppnå sosial og politisk innflytelse. Dette ser vi blant annet i pride- og regnbueflagg-debatten, mobiliseringen mot at alminnelige pasientrettigheter skal gjelde for transpersoner, samt mobiliseringen mot loven mot konverteringsterapi. </p><p>Bekjempelse av såkalt kjønnsideologi blir således en fellesnevner som forener ellers overraskende samarbeidspartnere.</p>En trussel mot kunnskap, ytringsfrihet og demokrati<p>Vi vil understreke alvoret i situasjonen i Norge ved å se den i sammenheng med internasjonale bevegelser og kampanjer. Det som skjer her, er ikke isolert – Norge påvirkes av globale strømninger, selv om vi ofte ser oss som et unntak. </p><p>Norske aktører lar seg inspirere av retorikk fra blant andre Trump, særlig om kjønn og likestilling. Dette er ikke bare import – vi må også ta ansvar for utviklingen her hjemme, spesielt i et valgår.</p><p>Antikjønns-mobiliseringer er ikke marginale utfall mot transpersoner, men uttrykk for en bredere trussel mot kunnskap, ytringsfrihet og demokrati. Pseudovitenskapelig retorikk om «biologi» og «sunn fornuft» brukes av diverse debattanter til å undergrave minoriteter og svekke tilliten til vitenskapen. </p><p>Vi vet at de av oss som er LHBTQI+, opplever styrket helse og velvære i møte med respekt og inkludering</p><p>Når slike påstander får plass i mediedebatter som likeverdige syn, styrkes illiberale og antidemokratiske krefter – på bekostning av dem som rammes. Mediene bør derfor være bevisste på hvordan de rammer inn slike utsagn og unngå å normalisere reaksjonær retorikk. Forskningen viser dessuten tydelige koblinger mellom antikjønns-politikk og ytre høyre ideologi.</p>To måneder til valget<p>Med under to måneder igjen til stortingsvalget er det særlig viktig å være oppmerksom på hvordan antikjønnsperspektiver i politikken og samfunnsdebatten omtales i mediene. </p><p></p><p>Respekt, rettigheter og anerkjennelse av skeive og transpersoner handler ikke om særskilt identitetspolitikk, men om grunnleggende demokratiske prinsipper – som likeverdig tilgang til offentlig deltagelse, rettferdig behandling og verdighet for alle. Pseudovitenskap må imøtegås med solid forskning. </p><p>Vi vet at de av oss som er LHBTQI+, opplever styrket helse og velvære i møte med respekt og inkludering. Dette er verdier vi må kjempe for hver dag – og som vi alle har et ansvar for å forsvare.</p><p>Innlegget er skrevet av:</p><p>Elisabeth Lund Engebretsen</p><p>Professor i kjønnsforskning, Universitetet i Stavanger. Leder av Forskningsgruppen PAD – Populism, Anti-Gender and Democracy</p><p>Lene Løvdal</p><p>Menneskerettsjurist, Egalia senter mot diskriminering</p><p>My Rafstedt</p><p>Postdoktor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo</p><p>Maja Brandt Andreasen</p><p>Postdoktor ved Senter for Kjønnsstudier, Universitetet i Stavanger</p><p>Hande Eslen-Ziya</p><p>Professor i sosiologi, Universitetet i Stavanger </p><p>Astri Dankertsen</p><p>Professor i sosiologi ved Fakultet for samfunnsvitenskap, Nord universitet</p><p>Jenny Andrine Madsen Evang</p><p>Postdoktor i Media and Culture Studies, Utrecht University</p><p>Ole-Petter R. Hamnvik</p><p>Endokrinolog, førsteamanuensis Harvard Medical School</p> Trump-retorikken mot LHBTQI+ vokser raskt i Norge	查看 6536	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-22 18:00:00 2025-07-22 20:22:13	word
3214305	有图 <p>Sport</p><p>Tour de France</p>Var nær ved å bryte Touren – nå kan han bli historisk<p>Tobias Halland Johannessen (25) kan bli tidenes første nordmann som blir topp ti i Tour de France noensinne. For én uke siden var det ingen selvfølge.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/ecf36aae-aac0-42da-8cc1-b6340724eda5?fit=crop&format=auto&h=1316&w=2048&s=4f2188729df29c8c126f01f7c141b587bcbaedf2" rel="noopener noreferrer"> Foto: Benoit Tessier / Reuters / NTB<p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/author/5443292c-a647-4269-871c-1f6248707e55?fit=crop&format=auto&h=2048&w=2048&s=d25d0ef7e1785faa320642c43d0d8584f8936c6b" rel="noopener noreferrer"></p><p>Henrik Davidsen Hellevik, VG</p></p><p><time>Publisert: 22.07.2025 12:24</time></p><p>Før den siste uken av Tour de France er 25-åringen fra Drøbak nummer åtte sammenlagt, hele syv minutter og 14 sekunder foran Jordan Jegat på 11. plass. Jostein Willmann er nordmannen med den beste sammenlagtplasseringen i rittet, med sin 14. plass fra 1980. </p><p>Den rekorden kan nå ryke.</p><p></p><p>– Det er klart at nå som vi er i den situasjonen vi er i, har vi jo fryktelig lyst til å forsvare den sammenlagtplasseringen, sier Tobias Halland Johannessen til VG.</p><p>– Normalt sett har jeg følt meg veldig bra i en tredje uke. Jeg håper jeg gjør det igjen, og at vi kan fortsette å fighte sånn som vi har gjort til nå, fortsetter Uno-X-rytteren.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/7fbf3426-0efa-459c-a519-219b5785fcdb?fit=crop&format=auto&h=2560&w=2048&s=b004f198cac916252b93632db53a6d92014e0e3d" rel="noopener noreferrer"> Foto: Sofascore<p>Grafikk: SofaScore</p><p>Men rundturen i Frankrike kunne endt allerede for én uke siden. Forrige uke fortalte Halland Johannessen at sykdommen herjet i Uno-X-troppen. Nå avslører han at han vurderte å stå av rittet.</p><p>– Den første uken var jeg rimelig nære på å stå av, fordi jeg slet så sinnssykt med sykdom, sier Uno-X-kapteinen. </p><p>– Jeg håper at mine dårlige dager var den første uken, og at noen av de andre kanskje har de dårlige dagene i uke tre. Jeg håper at mine dårlige dager er forbi.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/f232be23-0263-4461-ab30-87b14db89e0c?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=9dfedeee2e17bfe4847308ab14de579929119e7c" rel="noopener noreferrer"> Foto: CHRISTOPHE PETIT TESSON / EPA / NTB<p>Halland Johannessens lagkamerat, Jonas Abrahamsen, er ikke redd for å gå høyt ut på vegne av lagkameratens muligheter i sammendraget.</p><p>– Er vi kjempeheldige kan han bli topp fem. Realistisk kanskje nummer seks eller syv. Men man vet jo aldri, sier Abrahamsen, som vant den 11. etappen av årets ritt.</p><p></p><p>– Det er utrolig gøy at vi har en sånn rytter på laget og en sånn rytter i Norge.</p><p><p>Tror du Tobias Halland Johannessen blir topp 10 i Tour de France?</p><p><label><p>Ja, han blir til og med topp fem!</p></label></p><p><label><p>Ja, han beholder minimum 8.-plassen han nå har!</p></label></p><p><label><p>Ja, men han blir nummer ti.</p></label></p><p><label><p>Nei, det går ikke.</p></label></p></p><p>Uno-X-leder, Thor Hushovd er stolt over det laget har prestert til nå, men mener det er altfor tidlig å konkludere med hvordan det ender med sin kaptein i sammendraget.</p><p>– Det er mange minutter du kan tape, og mange minutter du kan vinne. Hvis det er én rytter som har en dårlig dag, så kan du lett tape syv-åtte minutter. Og det gjelder jo selvfølgelig begge veier, sier Hushovd.</p><p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/6924fbf2-954a-48d2-b560-2535b88657ff?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=5857cf60ebaee24e70340c63dc605e99c672d370" rel="noopener noreferrer"></p>Thor Hushovd<p>Lagsjef, Uno-X</p></p><p>I Tourens siste uke venter tre knallharde fjelletapper, og allerede tirsdag avslutter etappen opp brutale Mont Ventoux. En avslutning Halland Johannessen ser frem mot.</p><p>– Jeg kommer til å gå all-in på å prøve og henge med så lenge som mulig. Så må vi nok innse at kanskje Pogacar og Vingegaard er nok et hakk over alle andre, sier Halland Johannessen.</p><p>Til tross for at han ser på duoen i sammenlagtteten som favoritter, ser han lyst på sine egne muligheter.</p><p>– Det er en etappe som passer meg godt. Det er jo en av de etappene man må bruke til å prøve å kjøre seg opp i sammendraget hvis man har gode bein, sier drøbakingen.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/febe5bef-3d9e-492e-bdf3-62e234147ccf?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=6dc1f3d4defe8dfa056f7402ab19ebb8086d5e30" rel="noopener noreferrer"> Foto: Bo Amstrup / Ritzau Scanpix / NTB<p>TV 2s sykkelekspert Magnus Drivenes er meget imponert over hva Halland Johannessen har prestert til nå. Han mener likevel at tirsdagens etappe ikke er den som passer 25-åringen best.</p><p>– Jeg tror han passer bedre til de to alpeetappene<svg></svg>to alpeetappeneEtappe 18, avslutning opp Courchevel (Col de la Loze) og etappe 19, avslutning opp La Plagne., ettersom han har prestert best på de lange og seige. Det er riktignok en interessant etappe i og med at det er helt flatt frem til det blir ordentlig brutalt, sier Drivenes til VG. </p><p></p><p>– Etappen og fjellet er spektakulær, men jeg tror de neste to passer Tobias enda bedre.</p><p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/922c803a-7375-4ae5-a168-bdc6b4a890eb?fit=crop&format=auto&h=261&w=369&s=4cdf56d91ab7d94a991e534bb9be57b3bb28d8f1" rel="noopener noreferrer"></p>Magnus Drivenes<p>Sykkelekspert, TV 2</p></p><p>At det blir brutalt opp Mont Ventoux, er det nok ingen tvil om. Da har Halland Johannessen et lite ess i ermet. </p><p>Før søndagens etappe la Uno-X ut et innlegg på Instagram av at Tobias og tvillingbror Anders, ladet opp til etappen med Tom Nordlies famøse pauseprat fra Start – Fredrikstad i 2005.</p><p>– Vi tar det fram når vi merker at folk er litt slitne og vi trenger noe ekstra. Da blir det enten en Tom Nordlie-tale, noe fra Ståle Solbakken, eller noe fra Iskrigerne, sier Tobias Halland Johannessen.</p><p>– Vi liker de talene med litt punch og fyring.</p><p><noscript></noscript></p><p>– Så det kommer ikke noe lignende fra Gabriel Rasch<svg></svg>Gabriel RaschSportsdirektør, Uno-X eller Thor Hushovd altså?</p><p>– Jo, vi liker når de tar i litt også. Men jeg tror vi trenger den enorme fyringen som bare Tom Nordlie klarer å dra i gang. Han har noe eget, avslutter en lattermild Halland Johannessen.</p> Var nær ved å bryte Touren – nå kan han bli historisk	查看 6494	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-22 18:24:28 2025-07-22 20:22:13	word
3214304	有图 <p>Akkurat nå</p>Qatar søker om sommer-OL i 2036<p>Landet ønsker å arrangere sommerlekene, og bekrefter nå at søknaden er lagt inn. </p><p><time>49 minutter siden</time></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/56913b8e-eb6b-40bd-9e3e-f670709a76b9?fit=crop&format=auto&h=1392&w=2048&s=55e9dea378338798c36f92b979c4469d60e63425" rel="noopener noreferrer"> Foto: Denis Balibouse / Reuters / NTB<p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/author/8d683f6f-f2ba-47ca-8bcc-2db625b33cb1?fit=crop&format=auto&h=2048&w=2048&s=49c17c54952195dfe012e2d591c7fa48c7ccf0ea" rel="noopener noreferrer"></p><p>Synne Sofie Christiansen, VG</p></p><p>– Det offisielle budet som er levert inn av Qatars olympiske komité for å få arrangere OL og Paralympics 2036 representerer en ny milepæl for Qatars reise, sier landets statsminister Sheikh Mohammed bin Abdulrahman Al-Thani i en uttalelse til AFP.</p><p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/29fba11c-0c4c-4494-994a-f294cb6cf8e5?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=b52d8a8ba5b82d84f9b2e9b093981dc12f0acb32" rel="noopener noreferrer"></p>Sheikh Mohammed bin Abdulrahman Al-Thani<p>Statsminister i Qatar</p></p><p>Reuters meldte nyheten først. Golfstaten bekrefter at de har offisielt søkt om å få arrangere de olympiske sommerleker og Paralympics i 2036.</p><p></p><p>– Søknaden bygger på Qatars dokumenterte merittliste med å være vertskap for store internasjonale sportsarrangementer, særlig fotball-VM i 2022, sier Sheikh Mohammed bin Abdulrahman Al-Thani og viser til mesterskapet som fikk mye kritikk. </p><p>Amnesty International og andre menneskerettighetsgrupper har hevdet at tusenvis av migrantarbeidere døde i oppkjøringen til VM. Myndighetene i Doha oppga at 37 arbeidere på ulike prosjekter i VM mistet livet i arbeidsrelaterte ulykker. </p>Les også: VM-billett til døden. <p>Ifølge Expressen sier Joaan bin Hamad Al-Thani, sjef i Qatars olympiske komité, at landet har «95 prosent av den nødvendige infrastrukturen på plass for å kunne arrangere lekene». </p><p>– Vi har en omfattende nasjonal plan for å sikre hundre prosent beredskap for alle fasiliteter. </p><p><noscript></noscript></p><p>Sommer-OL i 2028 og i 2032 er allerede bekreftet. </p><p>Los Angeles i USA vil arrangere lekene for tredje gang i 2028, og i 2032 er det Brisbane som er arrangør. Det gjør dermed Australia til vertsland for tredje gang, etter Melbourne i 1956 og Sydney i 2000. </p>Les også: Derfor var Qatar-VM så fullstendig annerledes. <p><noscript></noscript></p> Qatar søker om sommer-OL i 2036	查看 2554	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-22 19:33:19 2025-07-22 20:22:13	word
3214303	有图 <p>Akkurat nå</p>288 personer drept i matkø i Gaza<p>FNs menneskerettighetskontor skriver i en uttalelse at 288 personer er drept mens de forsøkte å få mathjelp. </p><p><time>35 minutter siden</time></p><p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/author/615e97f7-ea4e-443f-8cf6-42b3ef0f1776?fit=crop&format=auto&h=2048&w=2048&s=5ff5276ae0da4b66ffde09819bd2f3bd2fcef8e5" rel="noopener noreferrer"></p><p>Hannah Emilie Bøthun<p>Journalist</p></p><p>Personene skal ha stått i matkø i nærheten av FN og andre humanitære organisasjoners hjelpekonvoier, ifølge FN. </p><p>FN opplyser at 1054 palestinere er blitt drept i Gaza i matkø siden 27. mai i år. 766 av de drepte var i nærheten av områdene til humanitære stiftelser i Gaza.</p><p></p> 288 personer drept i matkø i Gaza	查看 757	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-22 19:42:03 2025-07-22 20:22:13	word
3214302	有图 <p>Norge</p><p>Arbeidsmarkedet</p> – Norge betaler penger for at vi skal sitte hjemme<p>De ukrainske legene fikk høre at det var behov for leger i Norge. Ingen av dem har fått jobb, til tross for at de har sendt hundrevis av søknader. </p><p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/1fc88bc4-6c77-4a8d-bcef-034067fc99ca?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=c653109b325d594dcf0fc499db5faa99eb0fe03b" rel="noopener noreferrer">Naboene i Levanger har spurt de ukrainske legene om hva de gjør om dagene. Da svarer de at de sender jobbsøknader. Fv: Yuliia Pakhushcha, Vladyslav Topolenko, Viktor Topolenko og Laryza Turko. Foto: Åsalinn Arntzen Dale <p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/author/b2111b37-ddc9-4776-a88a-0b5ef5109a58?fit=crop&format=auto&h=2048&w=2048&s=a068a60d79752add26978767e828233458ad5eb7" rel="noopener noreferrer"></p><p>Karen Ingeborg Moe</p></p><p><time>Publisert: 22.07.2025 14:04 \|Oppdatert: 22.07.2025 15:12</time></p><p>(Adresseavisen): Nå har de vært her i to år, og de har fått midlertidig lisens, som betyr at de kan jobbe. Likevel har ingen av dem lyktes med å komme seg ut i arbeid. </p>Jobbet under krigen<p>Adresseavisen møter legene hjemme i huset deres i Levanger.</p><p></p><p>Anestesilegen Vladyslav Topolenko bor der sammen med kona Natalia og tre barn. En datter på ti år og tvillinger på tre år. </p><p>I sokkelleiligheten i huset bor foreldrene hans, Larysa Turko og Viktor Topolenko. Larysa er barnelege og har jobbet på barnehjem i Ukraina. Viktor har jobbet som barneanestesilege i 30 år. </p><p>I dag har de invitert Yuliia Pakhushcha, som bor i nabolaget. Hun er utdannet ernæringsfysiolog og ambulanselege. </p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/83cbbefb-8cbe-46b5-9cac-111ba713bd54?fit=crop&format=auto&h=3072&w=2048&s=2f3ae75126623d276d858276c267401382ef89b9" rel="noopener noreferrer">Den siamesiske katten Basja (8) har blitt med hele veien fra Ukraina. – Katten er en del av familien, sier Viktor. Foto: Åsalinn Arntzen Dale <p>Etter å ha jobbet som leger under krigen i ett og et halvt år, bestemte de seg for å flykte til Norge. De kom til Levanger for to år siden.</p><p>– Det var farlig for barna i Ukraina. De satt i en mørk, kald kjeller og fikk ikke muligheten til å røre seg eller gå på skole. De satt med lommelykt på hodet for å lese, sier Vladyslav. </p><p>De andre nikker.</p><p>– Det var veldig problematisk. Vi hadde ikke elektrisitet, strøm eller gass. Lite vann og det var vanskelig å lage mat, sier Larysa. </p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/99939122-345c-486e-8a33-3f698b74b71a?fit=crop&format=auto&h=3072&w=2048&s=b1f5a1567d81abf4a1b533282df3c82b2f3f5a2d" rel="noopener noreferrer">Laryza var bekymret for barnebarna sine da de var i Ukraina. Foto: Åsalinn Arntzen Dale Frustrerende<p>Familien tok beslutningen om å flykte til Norge. </p><p>Nå går barna på skole og i barnehage. Mens Vladyslav og de andre legene sitter hjemme og sender jobbsøknader. </p><p>– Det er veldig frustrerende. Av og til mister jeg motivasjonen, sier han. </p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/377bdcb2-c3ba-471b-b4b9-ba3afc2171ed?fit=crop&format=auto&h=3072&w=2048&s=773c6fb74153fd69f4bc8289ebb53cf70172293a" rel="noopener noreferrer">Vladyslav har fem års erfaring som anestesilege i Ukraina. Han snakker fem språk og godt norsk. Likevel får han ingen napp når han søker jobb. Foto: Åsalinn Arntzen Dale Utdanning utenfor EU/EØS<p>Legene har tatt utdanningen sin i Ukraina. Siden Ukraina ikke er med i EU eller EØS må de gjennom flere prosesser for å få godkjenning til å jobbe som lege i Norge. </p><p>Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Cathrine Lien Jensen, sier at folk med legeutdanning fra utenfor EØS-området, som ønsker å jobbe som lege i Norge, må søke om å få innvilget norsk autorisasjon <svg></svg>autorisasjon Autorisasjon er det samme som en godkjennelse og ordet brukes særlig om tillatelse som det offentlige gir til å utøve bestemte yrker. som lege. </p><p>Deretter må de oppfylle noen tilleggskrav. </p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/71693832-a459-44ae-8b4c-fe59479b470f?fit=crop&format=auto&h=250&w=375&s=d7537ec2643ec2c59aa8d23150e7003120af56c6" rel="noopener noreferrer">Cathrine Lien Jensen, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, forteller om en lang prosess for å få autorisasjon som lege i Norge. Foto: Helsedirektoratet<p>Tilleggskravene innebærer kurs i nasjonale fag, kurs i legemiddelhåndtering, fagprøve og man må oppfylle språkkrav. </p><p>– Godkjenningsprosessene for helsepersonell skal sørge for at pasientene i vår felles helsetjeneste skal være trygge på at det helsepersonellet de møter gir forsvarlige helsetjenester.</p><p></p><p> – Av hensyn til pasientsikkerhet og kvalitet er det viktig med grundige prosesser ved behandling av søknad om autorisasjon som helsepersonell. Legedekningen i Norge er også høyere enn i de aller fleste andre land vi får autorisasjonssøkere fra, sier Lien Jensen. </p>– Flere kilo med dokumenter<p>Da ukrainerne kom til Norge, søkte de om autorisasjon. Deretter begynte de med språkkurs. </p><p>– Det er en lang og tung prosess, sier Yuliia. </p><p>Viktor reiser seg fra stolen og henter to tykke permer. </p><p>De andre ler oppgitt. </p><p>– Vi har fått flere kilo med dokumenter, sier Vladyslav. </p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/bdb8ea64-8f82-4500-8145-5a922e82f7d1?fit=crop&format=auto&h=3072&w=2048&s=8efefc63bbfa4194a2d3922ba289dcfd7eeab248" rel="noopener noreferrer">Viktor og de andre legene sier det var vanskelig å sette seg inn i alle papirene da de først kom til Norge. Foto: Åsalinn Arntzen Dale Lange prosesser<p>Alle autorisasjonssøkere må gjennom prosesser for at de skal kunne forsikre seg om at det helsepersonellet som jobber i den norske helsetjenesten, har den kompetansen som kreves. </p><p>– Slike godkjenningsprosesser for helsepersonell finnes i de aller fleste land, og det er, dessverre for søkerne, ofte litt lange og kompliserte prosesser. Innad i EU/EØS har vi gjort det enklere ved at alle medlemslandene har blitt enige om et sett med minimumskrav for fem helseprofesjoner, slik at denne godkjenningsprosessen skal kunne gå raskere.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/8e250b2a-a450-49ab-a7d8-86851aa23e76?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=26ccd5e32f5fb23f3374c12144ee820753466667" rel="noopener noreferrer">Far og sønn er oppgitt og skuffet over at det har vært så vanskelig å få jobb i Norge. Viktor har jobbet som barneanestesilege i 30 år. Foto: Åsalinn Arntzen Dale Lisens<p>Etter elleve måneder fikk de ukrainske legene i Levanger lisens. </p><p>Avdelingsdirektør Lien Jensen forteller at Helsedirektoratet har en ordning der man kan gis midlertidig lisens for å jobbe i helsetjenesten. </p><p>Når Helsedirektoratet utsteder lisens til helsepersonell, er personellet vurdert til å kunne ta arbeid innenfor lisensens vilkår.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/718e5b6f-5589-429b-b1b2-2c401dfa4f7d?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=efc1d6e87fc46a0fcc6dc445fa99c49ab417d250" rel="noopener noreferrer">Mens de venter på å innfri kravene for autorisasjon, er legene avhengig av å få jobb slik at de kan lære. Foto: Åsalinn Arntzen Dale <p>– Lisensen utstedes nettopp for at den som får den skal få mulighet til å ta seg arbeid i Norge. Som godkjenningsmyndighet oppfordrer Helsedirektoratet arbeidsgivere i norsk helse- og omsorgtjeneste å ansette og investere i personellet med lisens. </p><p></p><p>– Arbeidsgiver kan da bistå personellet på veien mot autorisasjon og på den måten sikre seg tilgang til autorisert personell med fulle rettigheter på sikt, sier Lien Jensen.</p>Tror det er stress<p>– Jeg har sendt 50 søknader. Jeg reiste til Bergen på intervju, sier Larysa og rister på hodet. </p><p>Til sammen har legene sendt hundrevis av søknader, men ingen av dem har fått jobb. Til tross for Helsedirektoratets oppfordring om å ansette personell med lisens.</p><p> De ønsker å få muligheten til å jobbe som legeassistent, slik at de kan være med en mentor.</p><p> På den måten vil de få muligheten til å jobbe samtidig som de lærer seg lokale regler og får snakke og lære det norske medisinske språket. </p><p>– Jeg tror at arbeidsgivere ikke skjønner eller orker å se på våre dokumenter. De synes kanskje det er for mye stress, sier Vladyslav. </p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/83948b1c-c59a-4d99-947e-f9d19d7ceadf?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=ec595ae6c2fd7c0888dfc5ac0bb0e4292e8f7124" rel="noopener noreferrer">Legene snakker norsk med naboer og barna, men de ønsker å lære det norske språket de behøver i yrket sitt. Foto: Åsalinn Arntzen Dale – Mange hensyn å ta<p>HR- og organisasjonsdirektør Helse Nord-Trøndelag, Therese Troset Engan, sier at Helse Nord-Trøndelag følger Helsedirektoratets retningslinjer når det gjelder tilsetting av helsepersonell med utdanning fra utlandet. </p><p></p><p>– Helse Nord-Trøndelag tilsetter med jevne mellomrom leger med lisens, også midlertidig lisens på fagområder hvor det er mulig. Dette betyr at legen ikke er i et LIS-løp/spesialiseringsløp eller har spesialistgodkjenning. Opprinnelsesland har generelt ikke betydning, så lenge kandidaten møter alle kvalifikasjonskrav, sier hun. </p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/a15f5318-802a-40b9-b031-77c3bdd64541?fit=crop&format=auto&h=533&w=799&s=8accbe2a7f736591a29d29b7ae199ee1ecb9a8fb" rel="noopener noreferrer">– Vi har mange utenlandske leger i foretaket og har god erfaring med det. Vi har også jevnlig kontakt med flere aktuelle kandidater som har utdanning fra andre land og som er i en søknadsprosess med norsk autorisasjon som mål, sier Troset Engan. Foto: Helse Nord-Trøndelag<p>Troset Engan sier at ledige stillinger blir lyst ut fortløpende. Per nå har Helse Nord-Trøndelag flere spesialiststillinger og LIS-stillinger som er lyst ut.</p><p>– Vi forstår godt at man kan stille seg undrende til at det meldes om mangel på helsepersonell i Norge, samtidig som enkelte leger ikke får jobb. Det er mange hensyn å ta, men vi ønsker å bidra til at helsepersonell det er behov for ansettes i Helse Nord-Trøndelag når dette er mulig og kandidaten møter alle kvalifikasjonskrav. </p><p>– Helse Nord-Trøndelag ønsker å være en attraktiv arbeidsgiver også for utenlandske arbeidstakere, og det er noe vi jobber aktivt med, fortsetter hun. </p>– Vi må gjøre det vi er flinke til<p>Det koster 47 000 kroner for å få autorisasjon. De ukrainske legene er usikre på hvordan de skal betale når de ikke får muligheten til å jobbe for å tjene penger. </p><p>– Vi har stor erfaring. Vi kan ikke sitte hjemme, sier Viktor fortvilet. </p><p></p><p>Han forteller at de er medlem i en Facebook-gruppe for ukrainske leger i Norge. Der har flere flyttet til andre land for å jobbe, mens andre har tatt på seg andre jobber. </p><p>– Jeg kan ikke jobbe som snekker. Da blir huset ødelagt. Vi må gjøre det vi er flinke til, fortsetter Viktor. </p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/46cb6177-a4e9-42f1-8750-4b991e03038b?fit=crop&format=auto&h=3072&w=2048&s=2bd430b4570bfd06f831781bc2b036e9b1c2988e" rel="noopener noreferrer">Ukrainerne brenner for yrket sitt. Foto: Åsalinn Arntzen Dale <p>Yuliia søkte om opptak til paramedic-utdanning som utdannet ambulanse lege. </p><p>Dette betyr at hun mister legeautorisasjonen permanent og blir paramedic-student.</p><p>– Det er bare for å unngå stresset og for å få dokumentene de kjenner til. </p><p>– Jeg vil forhandle med det polske Helsedirektoratet hvis situasjonen her blir så vanskelig, sier Yuliia. </p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/9a144e3a-5e46-4f27-8ae3-30e8d3be5c75?fit=crop&format=auto&h=3072&w=2048&s=904e354946eeb7d51f964fbb19becee93bf5516e" rel="noopener noreferrer">Yuliia har også to barn hjemme som går på skole. Hun jobber i tillegg som renholder for å tjene penger. Foto: Åsalinn Arntzen Dale <p>Vladyslav har også tenkt tanken. </p><p>– De virker med optimistiske og profesjonelle i Polen. Men siden barna mine har det så bra her vil jeg ikke starte forhandlinger der, sier han. </p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/05efe9d1-97e7-49c7-8911-3ae6e9ae1a20?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=30592a4a24e2fd61d5da3e5668e0267654a05b53" rel="noopener noreferrer">Barna til Vladyslav koser seg i Levanger og springer inn og ut av huset i sommervarmen. Foto: Åsalinn Arntzen Dale Får penger av Nav<p>Legene får penger av Nav. Men alt de vil er å komme seg ut i jobb.</p><p>– Norge betaler penger for at vi skal sitte hjemme, når vi vil jobbe. Vi vil være en del av det medisinske miljøet. Vi må snakke med kollegaer og vi vil være nyttige for samfunnet, sier Viktor. </p><p>– Bare her i Levanger sitter vi fire leger, legger Vladyslav til. </p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/89488c4b-0da7-41dd-9fd3-86aa102b3dfa?fit=crop&format=auto&h=3072&w=2048&s=94e5a53759e8a084c3e31f68550dbc15c2f4a603" rel="noopener noreferrer">– Vi tenkte at Norge trengte leger, men her sitter vi uten jobb. Foto: Åsalinn Arntzen Dale <p>Gjennom Nav fikk Vladyslav ordnet en språkpraksis på sykehuset. Men han fikk beskjed om at han bare fikk to måneder. </p><p>– Jeg var der og observerte i fem dager i løpet av den perioden. Det var det, sier han oppgitt. </p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/bb690dac-3578-4ea8-aee9-a74534b80154?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=7272e9a6b3168da8e59f851ebc930694c6e37780" rel="noopener noreferrer">Situasjonen gjør dem frustrert. De ler oppgitt når de snakker om hvordan jobbsøkingen har gått. Foto: Åsalinn Arntzen DaleVil ikke tilbake til Ukraina<p>Legene trives godt i Levanger, og de ønsker ikke å reise tilbake til Ukraina når krigen er over. </p><p>– Barna våre går på skole her og snakker norsk.</p><p>Det har vært enkelt for legene å komme i kontakt med naboer. </p><p></p><p>Nå håper de at de kan få mulighet til å jobbe. </p><p>– Det mest smertefulle er å miste den profesjonelle formen. En lege uten praksis mister ferdigheter fort. Kommunene klager over mangel på leger, staten sier den vil støtte integrering, men her sitter vi, sier Vladyslav Topolenko. </p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/dfc4f3a5-180a-484a-bda4-d0fc659a5e62?fit=crop&format=auto&h=3072&w=2048&s=60dafed96cb199a29e4537ebd190d27e6aa3eb88" rel="noopener noreferrer">Katten Basja trives i armene til Viktor. Foto: Åsalinn Arntzen Dale – Norge betaler penger for at vi skal sitte hjemme	查看 14590	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-22 20:04:57 2025-07-22 20:22:13	word
3214301	有图 <p>Verden</p>Trump trekker USA ut av FN-organisasjonen Unesco<p>USAs president Donald Trump trekker landet ut av FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (Unesco). Det bekrefter utenriksdepartementet i Washington.</p><p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/07d4ef09-28bc-4c31-b70e-1a9b0346163b?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=7ca853419780b40edae26300e270b9725f21ca28" rel="noopener noreferrer">USAs president Donald Trump vil trekke USA ut av Unesco. Foto: Alex Brandon / AP / NTB<p><p>NTB-Reuters-AFP</p></p><p><time>Publisert: 22.07.2025 14:20 \|Oppdatert: 22.07.2025 14:51</time></p><p>New York Post skrev om saken tidligere torsdag, og nå kommer den offisielle bekreftelsen.</p><p> – President Trump har besluttet å trekke USA ut av Unesco, som støtter «woke» og splittende kulturelle og sosiale syn som er helt uforenelig med sunn fornuft-politikken som amerikanerne stemte for i november, sier visepressetalsperson Anna Kelly i Det hvite hus til avisa.</p><p></p><p>USAs deltakelse i Unesco ble satt under lupen av Trump-administrasjonen i februar, angivelig på grunn av antisemittiske holdninger. Senere ble også organisasjonens tiltak for mangfold, likhet og inkludering (DEI) trukket fram i kritikken. DEI-tiltak har vært en viktig skyteskive for Trump-administrasjonen, som blant annet har jobbet for å fjerne minoriteters og kvinners bidrag fra fortellingen om amerikansk krigshistorie.</p><p>– Jeg beklager president Donald Trumps avgjørelse om å trekke USA ut av Unesco, sier Unesco-leder Audrey Azoulay i en uttalelse.</p><p>Hun sier videre at uttrekkingen trer i kraft i utgangen av 2026.</p><p>Trump forsøkte også å trekke USA ut av Unesco i 2017, men etterfølgeren Joe Biden sluttet USA til organisasjonen igjen i 2023. Også Ronald Reagan trakk USA ut av Unesco på 1980-tallet.</p> Trump trekker USA ut av FN-organisasjonen Unesco	查看 1861	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-22 20:20:09 2025-07-22 20:22:13	word
3214300	有图 <p>Sport</p><p>Friidrett</p>Finsk friidrettsutøver får kritikk etter TikTok-video<p>Emma Tainio (21) filmet «attraktive gutter» under U23-EM i Bergen.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/00f3050c-3d1d-4276-a652-628717db8cf3?fit=crop&format=auto&h=1363&w=2048&s=e61025896816c7fac87123b978d8ab7b9a14ef12" rel="noopener noreferrer">Emma Tainio under 200 meter i nordisk mesterskap i Malmö i 2024. Foto: CHRISTIAN ÖRNBERG / BILDBYRÅN<p><p>Eline Rustad Østmoe, VG</p><p>Gabriel Skålevik (Foto), VG</p></p><p><time>Publisert: 22.07.2025 14:59</time></p><p>Den finske sprinteren Emma Tainio er i hardt vær etter å ha publisert en TikTok-video under U23-EM i friidrett i Bergen. </p><p>Det skriver den finske avisen Iltalehti.</p><p></p><p>– Det lønner seg å tenke på forhånd. Når man har på seg landslagsdrakten må man være ekstra nøye, sier administrerende direktør i det finske friidrettsforbundet Harri Aalto til den finske avisen. </p><p>I videoen peker 21-åringen på mannlige utøvere på stevnet. Hun har på seg den finske landslagsdrakten.</p><p>Lydsporet inneholder gjentatte ganger ordet «smash» – et slanguttrykk som henviser til hvem man synes er ekstra attraktive.</p><p>forrige<p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/31f42f97-51a6-40e5-bd4f-fc5fa995a2c8?fit=crop&format=auto&h=2796&w=1290&s=2abee6b00525b42824873c18d9c6a2e3d668cfbf" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/3316b606-ef1b-45c3-a13b-0558f9ca048b?fit=crop&format=auto&h=2796&w=1290&s=e72904f82b3acdd8a742fb5c60eb58743293d177" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/31f42f97-51a6-40e5-bd4f-fc5fa995a2c8?fit=crop&format=auto&h=2796&w=1290&s=2abee6b00525b42824873c18d9c6a2e3d668cfbf" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/3316b606-ef1b-45c3-a13b-0558f9ca048b?fit=crop&format=auto&h=2796&w=1290&s=e72904f82b3acdd8a742fb5c60eb58743293d177" rel="noopener noreferrer"></p><p>fullskjerm</p>neste</p><p>1 av 2Foto: Skjermdump TikTok</p><p>– Hver gang man er på reise med friidrettsforbundet eller har på seg Finland-drakten, ønsker man at idrettsutøverne tenker seg om før de filmer eller legger ut noe på nettet, sier Aalto.</p><p>Fikk du med deg dette i U23-EM?</p><p><noscript></noscript></p><p>Tainio selv avfeier kritikken. Hun har nærmere 30.000 følgere på sosiale medier og mener videoen er uproblematisk.</p><p></p><p>– Det er en humoristisk video med ideen om at mennesker som satser på idrett ser bra ut. Det er ikke noe mer spesielt enn det. Mennesker er vakre, herlige og varme. Det finnes ingen annen baktanke, sier Tainio. </p><p>– Jeg er helt sikker på at menn også gjør slikt. For meg er dette fullstendig nonsens, legger hun til.</p><p>VG har vært i kontakt med Tainio som ikke ønsker å kommentere saken ytterligere.</p><p>21-åringen deltok i to øvelser under stevnet i Bergen. På 200-meteren gikk hun videre fra kvartfinalen før hun møtte Henriette Jæger i semifinalen. Jæger vant heatet, mens Tainio kom på siste plass og røk dermed ut. Jæger endte til slutt på annenplass i finalen. </p><p>Tainio deltok også i 4x100 meter stafett der hun og lagvenninnene ikke fullførte semifinalen. </p><p><noscript></noscript></p> Finsk friidrettsutøver får kritikk etter TikTok-video	查看 3304	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-22 20:59:02 2025-07-22 20:22:13	word
3214299	有图 <p>Debatt</p><p>22. juli</p>Hatet som vokser: 14 år etter 22. juli<p><p>Umar Ashraf<p>Daglig leder, Antirasistisk senter</p><p>Kamzy Gunaratnam<p>Stortingspolitiker, Arbeiderpartiet</p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/43a1e303-04ad-4079-99a2-63f612db23f8?fit=crop&format=auto&h=1278&w=2048&s=1bf133e42fafb4bb7dbf0250f7f14f9c92be31bc" rel="noopener noreferrer">Kampen mot rasisme og høyreekstremisme kan ikke være minoritetenes kamp alene. Den må føres av oss alle, skriver Umar Ashraf og Kamzy Gunaratnam. Foto: Morten Holm, NTB<p>Hva har vi lært? Har vi lyttet?</p><p><time>Publisert: 22.07.2025 15:00</time></p><p>Tirsdag er det 14 år siden en høyreekstrem terrorist angrep og drepte 77 mennesker på grunn av hvem de var og hva de trodde på. Et terrorangrep på fellesskap, mangfold og demokrati. På ideer og på menneskene, ungdommene, som bar på dem.</p><p>Vi skriver denne kronikken fordi vi selv har kjent hatet på kroppen. Én av oss overlevde terroren på Utøya og svømte fra kulene. En av oss vokste opp på Holmlia, der Benjamin Hermansen ble drept i 2001 fordi han var mørkhudet. </p><p></p><p>Vårt liv, og livet til mange i våre miljøer, er preget av hva som skjer når samfunnets lim slites i stykker. Vi vet hvor farlig det er når minoriteter mistenkeliggjøres og umenneskeliggjøres. </p>Vendepunkt<p>22. juli var et varsko om hva som skjer når hat får grobunn i et samfunn, når konspirasjoner får utvikle seg uforstyrret og kunnskapsløst. Derfor håper vi fellesskapet vil høre vår appell. For kampen mot rasisme og høyreekstremisme kan ikke være minoritetenes kamp alene. Den må føres av oss alle.</p><p>14 år etter terrorangrepet må vi spørre oss som samfunn: Hva har vi lært, og har vi lyttet?</p><p>Nylig kom politiets årsrapport om hatkriminalitet for 2024. Rapporten viser en vedvarende økning i antall anmeldte hatkriminalitetssaker siden 2014. </p><p>6 av 10 hatmotiv bak disse sakene handler om hudfarge eller etnisitet. Det er lett å glemme at dette ikke bare er tall. Dette er mennesker. Det er liv som preges av frykt, trakassering og vold. </p><p>Det er ungdom med minoritetsbakgrunn som spyttes på når de går på gaten. Det er folk som ikke tør å være seg selv, i frykt for reaksjonene som vil møte dem. Det er ugjerninger som utspiller seg på nett, i skolegården og på arbeidsplasser. </p><p>Hatet har mange ansikter, selv om det ikke alltid er like synlig.</p>Mørketall bekymrer<p>Selv med en statistikk der pilene peker feil vei, vet vi at mørketallene er store. Mange anmelder aldri. Flere tror det ikke nytter, i frykt for å ikke bli trodd eller bli møtt med enda mer hat. </p><p></p><p>Vi har kolleger både i Stortinget og i Antirasistisk Senter som får tett oppfølging av politiet og bærer voldsalarm. Selv det er ironisk nok et bedre utgangspunkt enn dem som ikke tør å anmelde dette en gang, fordi de kanskje har gitt opp på storsamfunnets evne til å håndtere hatet. Det er et alvorlig samfunnsproblem som burde bekymre oss alle, ikke bare dem som rammes direkte.</p><p>Hatet har fått mer vind i seilene de siste årene, og det har ikke skjedd i et vakuum. Internasjonale strømninger påvirker også oss her hjemme. </p>Gift?<p>Når høyrepopulistiske og autoritære krefter får fotfeste i land som USA, ser vi hvordan det gir gjenklang i Norge. I en undersøkelse fra Ipsos hevdet nesten halvparten av unge menn i Norge at de ville stemt på den amerikanske presidenten Donald Trump – en politiker som har gjort hatretorikk og konspirasjoner til en del av sitt varemerke. </p><p>Trump har hevdet at immigranter «forgifter blodet til landet», et uttrykk som ifølge eksperter gjenspeiler nazistisk tankegang. Det sier noe om hvilke ideer som får fotfeste, også blant unge her i Norge. Derfor må vi være bevisste på hva slags samfunn vi bygger, og hvilke verdier vi lar vokse frem i vårt eget land. </p><p>Hat er en trussel mot demokratiet, ytringsfriheten og tryggheten mange tar for gitt. 22. juli er en dag for å minne hverandre på å aldri ta våre friheter for gitt.</p><p>Et tilbakevendende spørsmål vi stiller oss i dag, er: Hvor ble det av fellesskapet? Hvor ble det av de over 40.000 som marsjerte i fakkeltog etter drapet på Benjamin? Hvor er de 200.000 menneskene som fylte gatene i rosetoget etter 22. juli? </p>Hvorfor så stille?<p>Når hatet i dag brer seg i kommentarfeltene, på skoleveier, i podkaster, på influensernes egne kanaler og på politiske arenaer, er det blitt stille fra mange av dem som før bar de største fanene.</p><p></p><p>Det som skjedde denne dagen for 14 år siden, var ikke en naturkatastrofe. 22. juli var et menneskeskapt, ideologisk terrorangrep. Det var et resultat av ord som skapte holdninger, og holdninger som ble til handlinger. Gjerningsmannen var ikke et unntak. Han var et produkt av samfunnet vårt, der vi tillot hatet å vokse.</p><p>Det er vår jobb å sørge for at vi aldri opplever en 22. juli igjen. Det er vår jobb å sikre at hatet aldri får vokse seg så stort at mennesker må bøte med livet for å være den de er.</p> Hatet som vokser: 14 år etter 22. juli	查看 5015	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-22 21:02:53 2025-07-22 20:22:13	word
3214298	有图 <p> <p> <p>Cobre Panamá continúa fortaleciendo el espíritu emprendedor en el país con Cobre Emprende, esta vez en San Miguelito. Del 19 de julio al 9 de agosto, emprendedores locales participarán en sesiones presenciales en la Iglesia de Jesucristo de los Santos de los Últimos Días, ubicada en Los Andes.</p><p>El programa está diseñado para apoyar a quienes tienen ideas de negocio o emprendimientos en marcha, ofreciéndoles formación práctica y herramientas concretas para formalizar, estructurar y hacer crecer sus iniciativas.</p><p>Durante cuatro semanas, los asistentes accederán gratuitamente a capacitaciones en áreas clave como planificación, administración, ventas y finanzas, con un enfoque adaptado a la realidad de la comunidad. El objetivo es fortalecer negocios sostenibles que contribuyan a mejorar los ingresos familiares y generen oportunidades reales de desarrollo económico y social en la zona.</p><p>Con el respaldo de Cobre Panamá, Cobre Emprende ha impactado a más de 200 emprendedores en zonas rurales como La Pintada, Coclesito y Donoso. Ahora, el programa marca un nuevo capítulo al expandirse a un entorno urbano, buscando fortalecer comunidades con alto potencial emprendedor y retos socioeconómicos. </p> <p>"San Miguelito es un área con gran potencial. Cobre Emprende busca ser ese impulso que permita a sus emprendedores formalizar y consolidar sus negocios. Queremos aportar al desarrollo de iniciativas sólidas que mejoren la calidad de vida de sus familias", destacó James Cobbett, responsable del proyecto.</p><p>Además, al finalizar las clases presenciales, se ofrecerá un seguimiento personalizado para apoyar a los participantes en el fortalecimiento de su presencia digital y en la promoción online de sus productos o servicios. </p><p>Cobre Panamá demuestra con esta iniciativa su compromiso con un desarrollo sostenible e inclusivo, utilizando el empoderamiento económico como motor de cambio social en las comunidades.</p></p> <p> <i></i> <i></i> <i></i> <i></i> </p> <img src="https://www.panamaamerica.com.pa/img/follow-us-google-news-420v6.png" rel="noopener noreferrer"> Cobre Emprende llega a San Miguelito para potenciar talento de sus emprendedores \| Panamá América	查看 2324	《巴拿马美洲报》	2025-07-21 08:30:35 2025-07-22 20:20:36	word
3214297	有图 <p> <p> <p>Tal como fue anunciado por el Ministerio de Ambiente, han comenzado de forma firme las sanciones contra quienes han incumplido con las normativas ambientales en la región de Azuero.</p><p>El caso más sonado y que ha generado amplia preocupación ciudadana es la contaminación del río La Villa, hecho que desde el 26 de mayo —hace ya 53 días— mantiene a la población de varios distritos de las provincias de Los Santos y Herrera sin poder consumir directamente el agua del grifo, debido al riesgo sanitario.</p><p>En respuesta a este daño ambiental, la Dirección Regional de MiAmbiente en Los Santos informó que se han impuesto ocho sanciones administrativas a empresas y personas naturales responsables de verter residuos sin tratamiento al río La Villa y su afluente, el río Estivaná, en Macaracas.</p><p>Cada sanción asciende a $9,999.99, monto máximo permitido por la ley, e incluye la paalización inmediata de operaciones hasta que los sancionados cumplan con las medidas de remediación ambiental obligatorias, indicó la entidad.r</p><p>Entre las entidades sancionadas están Finca La Fe, Paja Verde S.A., Porcina La Ceiba, Lotificación Santa Eduviges, Porcina San Antonio, el Vertedero Municipal de Macaracas, y Marcelino Delgado, cuyos responsables presentaron recursos de reconsideración, actualmente en trámite de notificación. </p> <p>Además, existen cinco expedientes adicionales en investigación, entre ellos a Finca Luis Martínez; Central de Engorde, S.A.; Porcinalanda, S.A.; Lechería Medrano; Finca Porcina Nobel Samaniego; y Lechería Barría. </p><p>Las principales faltas detectadas fueron descarga ilegal de aguas residuales a fuentes hídricas, ausencia de instrumentos de gestión ambiental e incumplimiento de herramientas ambientales, lo que representa una amenaza directa a la sostenibilidad del ecosistema y a la salud de la población, indicó Mi Ambiente en un comunicado.</p><p>Pero la acción fiscalizadora no se detuvo allí.Durante el proceso de inspecciones, el equipo técnico y legal de MiAmbiente detectó otras infracciones ambientales graves en Playa Venao, distrito de Pedasí, zona de alta fragilidad ecológica y relevancia turística.</p><p>Como resultado, fueron sancionadas once empresas y particulares con la multa máxima cada uno, por violaciones como descarga de aguas residuales, movimientos de tierra no autorizados, construcciones ilegales dentro de la línea de alta marea, y la falta de permisos o herramientas ambientales.</p></p> <p> <i></i> <i></i> <i></i> <i></i> </p> <img src="https://www.panamaamerica.com.pa/img/follow-us-google-news-420v6.png" rel="noopener noreferrer"> <p> <p>Para comentar debes registrarte y completar los datos generales.</p> </p> <p> <img data-src="/img/aldiaconpanamaamerica350x120.png"> </p> <p> <img data-src="/imagenes/clasiguiaform.jpg"> </p> Inicia aplicación de multas máximas a contaminadores del río La Villa \| Panamá América	查看 3068	《巴拿马美洲报》	2025-07-21 03:53:59 2025-07-22 20:20:36	word
3214296	有图 <p> <p> <p>La selección nacional de béisbol de Panamá viajó la noche de este domingo 20 de julio a Tainán, Taiwán para competir en el Campeonato Mundial U12, con la mentalidad puesta en avanzar a la "Súper Ronda" y buscar una medalla por primera vez en la historia de estos mundiales.</p><p>Un total de 18 guerreros serán dirigidos por el experimentado manager capitalino José Murillo III que asistirá a su segundo mundial de la categoría en su carrera, dejando una gran huella en el 2017 cuando tuvo marca de 3-2 en Ronda Regular y 6-2 en total, sumando su paso por la Ronda de Consolación, tras no poder avanzar a pesar de un registro ganador, pero con desventaja en el TQB (Team Quality Balance).</p><p>El equipo de Panamá se ha entrenado en su totalidad en la nueva Academia Mariano Rivera, una instalación moderna del primer mundo beisbolero, la cual lleva el nombre de la leyenda y miembro del Salón de la Fama, Mariano Rivera de los Yankees de New York, ubicada en La Chorrera.</p><p>"Tenemos un equipo competitivo, nuestro fuerte será el pitcheo, vamos a ir a darlo todo en el terreno, tenemos en mente pelear por un puesto en "Súper Ronda" y allí tener la oportunidad de ir por medallas", dijo el manager José Murillo III.</p><p>Panamá está ubicado en el Grupo B del Campeonato Mundial U12, donde están los equipos de Estados Unidos, República Dominicana, Corea, República Checa y Sudáfrica.</p><p>Panamá reveló su selección que estará jugando el Mundial, donde sobresalen figuras como Maxwell Montilla su capitán y campo corto, jugadores como Yassith Concepción un brazo de poder y el destacado jugador de utilidad Fernando Martínez. </p><p>Este es el equipo nacional de cara a la contienda: </p> <p>Lanzadores: Yassith Concepción, Héctor González, Khaled Grajales, Alams Rodríguez y Kelvin Santos.</p><p>Receptores: Noah Campos, Orlando Richards y David Campos.</p><p>Cuadro Interior: Joseph Cousins, Daniel González, Gabriel Ledezma, Ty Marshall, Maxwell Montilla y Aymar Ríos.</p><p>Jardineros: César Caballero, Ángel Góndola y Pedro Zapata. </p><p> <p> Suscríbete al newsletter #AlDíaConPanamáAmérica <p> <p> <p> Las noticias que importan directo a tu inbox </p> </p> <p> SUSCRIBETE </p> </p> </p> </p> <p>Utility: Fernando Martínez.</p></p> <p> <i></i> <i></i> <i></i> <i></i> </p> <img src="https://www.panamaamerica.com.pa/img/follow-us-google-news-420v6.png" rel="noopener noreferrer"> Panamá U12 apunta a la 'Súper Ronda' en el Mundial de Tainán, Taiwán \| Panamá América	查看 2836	《巴拿马美洲报》	2025-07-22 01:29:09 2025-07-22 20:20:36	word

7725 1 309 Next»