数据管理系统

菜单

22:31:55

序号	标题 / 预览内容	原文长度	来源	发布时间入库时间	下载
3252146	有图 <p> <p> <p> Herdenking slachtoffers voormalig Nederland-Indië bij Indisch Monument <time>15 augustus 2025</time> <p>Kamervoorzitter Martin Bosma heeft op vrijdagavond 15 augustus samen met Eerste Kamervoorzitter Jan Anthonie Bruijn een krans gelegd bij het Indisch Monument in Den Haag. Hier vond de jaarlijkse landelijke herdenking plaats van de slachtoffers van de Tweede Wereldoorlog in voormalig Nederlands-Indië. Een dag eerder was de gebruikelijke herdenking in de hal van de Tweede Kamer, waar Bosma een toespraak hield.</p> <img src="https://www.tweedekamer.nl/sites/default/files/styles/medium/public/2025-08/20250815%20Voorzitter%20bij%20nationale%20Indi%C3%ABherdenking.jpg?itok=KpG6Aa4x" rel="noopener noreferrer"> <p>Bij beide herdenkingen legden Bosma en Bruijn een krans namens de Staten-Generaal.Koning Willem-Alexander hield een toespraak bij het Indisch Monument. Op 15 augustus 1945 capituleerdeJapan, hetgeen het einde betekende van de Tweede Wereldoorlog voor Zuidoost-Azië en het Koninkrijk der Nederlanden.</p> <img src="https://www.tweedekamer.nl/sites/default/files/styles/medium/public/2025-08/20250814%20Herdenking%20Nederlands-Indi%C3%AB%20Bosma.jpg?itok=bpycKkjM" rel="noopener noreferrer"> Indische plaquette<p>Ieder jaar op 14 augustus organiseert de Stichting Herdenking 15 Augustus 1945 een korte, besloten herdenking in aanwezigheid van de Voorzitters van beide Kamers, Kamerleden en vertegenwoordigers van betrokken organisaties bij de Indische plaquette in het gebouw van de Tweede Kamer. Dit eremonument ter nagedachtenis aan alle slachtoffers van de Tweede Wereldoorlog in voormalig Nederlands-Indië werd op 15 augustus 1985 onthuld. De plaquette staat nu in de hal van de tijdelijke huisvesting van de Tweede Kamer aan de Bezuidenhoutseweg. Wanneer de renovatie van het Binnenhof is afgerond, keert de plaquette terug naar de vertrouwde plek.</p><p>Sprekers op 14 augustus<p>Thom de Graaf, voorzitter van de Stichting Nationale Herdenking 15 augustus 1945, sprak als eerste tijdens de herdenking op 14 augustus. Kamervoorzitter Bosma en Silfraire Delhaye, vertegenwoordiger van de Indisch-Molukse en Chinese gemeenschap, volgden daarna.</p><p>Lees en kijk terugLees de toespraak van Kamervoorzitter Bosma.Kijk de herdenking in de Tweede Kamerterug via Debat Direct. </p> <nav> Secundaire navigatie <p> <svg></svg> Kamernieuws <svg></svg> Persberichten </p></nav> </p> </p> Herdenking slachtoffers voormalig Nederland-Indië bij Indisch Monument \| Tweede Kamer der Staten-Generaal	查看 3135	荷兰国会	2025-08-15 15:49:00 2025-08-19 20:32:02	word
3252145	有图 <p>Saken oppsummert<p>«Everything shower» er en TikTok-trend som handler om å prioritere egentid og selfcare gjennom en omfattende dusj- og pleierutine.Hannah Aurora Nordeide bruker trenden som en måte å ta vare på seg selv, spesielt etter å ha opplevd mentale helseutfordringer.Kritikere peker på miljø- og økonomiske konsekvenser, og advarer mot overforbruk av skjønnhetsprodukter.Forbrukerøkonomer og miljøforkjempere oppfordrer til bevisst forbruk, som å bruke opp produkter man allerede har og velge miljøvennlige alternativer.Nordeide viser at trenden kan gjennomføres bærekraftig, ved å bruke refiller, handle fysisk og fokusere på nødvendige produkter.<p>Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.</p></p><p>For 16 år gamle Hannah Aurora Nordeide har trenden en personlig og symbolsk betydning, som handler om mer enn bare ren hygiene.</p><p>– En «everything shower» for meg er en viktig måte å prioritere egentid og selfcare, sier hun.</p><p>Sosiale medier renner nærmest over av videoer om fenomenet «everything shower», en slags hjemmeversjon av spa.</p><p>På Instagram er nærmere 20.000 videoer merket med emneknaggen. Noen av dem er sett flere millioner ganger.</p><p>Det samme gjelder TikTok hvor det fins over 74.700 innlegg merket med #everythingshower.</p><p>Nordeide gir seg selv en slik behandling hver søndag. Da bruker hun tid på å gjøre klart hode, kropp og omgivelser for en ny uke.</p><p>Også i vennekretsen til Nordeide er «everything shower» populært.</p><p>– Så å si alle gjør det!</p><p>Og som mange andre, har 16-åringen også dokumentert sin «everything shower» på TikTok.</p><p> <levende-stillbilde-v2><dh-lvs-basis-levende-stillbilde><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/056419a1-05d7-4d3d-a419-a105d72d3d56/20250812164021/056419a1-05d7-4d3d-a419-a105d72d3d56_360.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/056419a1-05d7-4d3d-a419-a105d72d3d56/20250812164021/056419a1-05d7-4d3d-a419-a105d72d3d56_720.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/056419a1-05d7-4d3d-a419-a105d72d3d56/20250812164021/056419a1-05d7-4d3d-a419-a105d72d3d56_1080.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p>I 2024 publiserte Hannah Aurora Nordeide denne TikTok-videoen.</p><small>Hannah Aurora Nordeide/@hannahnordeide</small></dh-lvs-basis-levende-stillbilde></levende-stillbilde-v2> </p><p>For henne er «everything shower» en viktig del av hennes egentid. Hun forteller at hun føler seg best når hun er ren og stelt, og velger å gjennomføre «everything showers»for sin egen del.</p><p>For i en periode hvor Nordeide slet med mentale helseutfordringer, la hun merke til at selvpleie i perioder ble sterkt nedprioritert. </p><p>– Det har vært dager jeg ikke har klart å gi noe anstrengelse til utseendet mitt og knapt nok giddet å pusse tenner. Og akkurat derfor er det så viktig for meg å legge inn litt ekstra tid til meg selv, forklarer hun.</p><p>Men det finnes dem som mener den nye trenden er unødvendig, både for lommeboka og for miljøet.</p><p><small>Les også</small>1 av 3 unge blir påvirket av reklame i sosiale medier<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p><small>Les også</small>Victoria (25) deler sminketips på TikTok: – Ikke alle influensere er like etiske<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Reklame i ny drakt<p>Forbrukerøkonom Espen Østvold Rølla forklarer hvordan mye av det vi ser på nettet er designet for å få oss til å kjøpe mer. Han omtaler det som reklame i ny drakt, og trekker frem «everything shower» som et eksempel. </p><p>– Man skal ikke legge skylda over på de som selger produkter eller på påvirkerne, de jobber bare for å tjene penger som alle andre. Det er de som kjøper produkter som må bli mer bevisst sitt forbruk.</p><p>Når markedsføring treffer, velger mange å bruke penger de ikke har, mener Rølla. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>– Penger spart, er også penger tjent, sier forbrukerøkonom Espen Østvold Rølla.</p><small>Foto: privat</small></p><p>Han har erfart at mange unge prioriterer skjønnhetsprodukter og impulskjøp, og først lærer konsekvensene når det går utover lommeboka.</p><p>Nå mener Rølla at unge bør lære mer om konsekvensene av kredittkort og forbrukslån, og at dette bør inn i skoleverket.</p><p>Likevel understreker han at man helt fint kan ta del i trender som «everything shower», så lenge man tilpasser det til egen lommebok.</p><p>– Ett velvalgt produkt etter dusjen kan gi velvære. Du trenger ikke gå bananas i nettbutikkene.</p><p>Ingrid Næss-Holm, fagsjef i Framtiden i våre hender blir trist av å se enda en trend som får folk til å kjøpe ting de ikke trenger.</p><p>Tenk før du kjøper – særlig på impuls<p>Har jeg råd til dette – egentlig?<p>Hvis du bruker kredittkort: Hvor skal pengene komme fra når regningen forfaller?</p>Hva går pengene mine til i dag?<p>Har jeg oversikt over utgifter til bolig, mat og transport?</p>Har jeg mulighet til å tjene mer?<p>Kan jeg jobbe mer – og har jeg tid og kapasitet til det?</p>Hva drømmer jeg om å kjøpe i fremtiden?<p>Leilighet? Bil? Førerkort? Ferietur?</p>Hvordan skal jeg få råd til det?<p>Kan jeg spare, eller må jeg kutte i dagens forbruk?</p><p><sub>Kilde: Forbrukerøkonom Espen Østvold Rølla.</sub></p></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>På TikTok finnes det mange videoer med råd om hvordan du kan gjennomføre en «everything shower».</p><small>Foto: TikTok</small></p>Miljø og forbruk<p>– Googler vi «everything shower»havner man raskt inne på nettsider som selger skjønnhetsprodukter som aktivt bruker trenden til å promotere produktene sine, sier Næss-Holm.</p><p>En undersøkelse fra Miljødirektoratet viser blant annet at det finnes en del miljøfarlige stoffer i kosmetikk.</p><p>Ifølge Ingrid Næss-Holm har kosmetikkindustrien stor klimabelastning ut over det. Hun nevner utfordringer med mye emballasje, vannbruk og mikroplast.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Som småbarnsmor på 43 år som knapt rekker en kjapp dusj, anerkjenner Ingrid Næss-Holm at det høres deilig ut å kunne ta seg en lang dusj med full pakke.</p><small>Foto: Knut Neerland / Framtiden i våre hender</small></p><p>Men Næss-Holm mener likevel det er mulig å ta ekstra vare på seg selv, for eksempel gjennom en «everything shower», og samtidig være miljøbevisst.</p><p>– Bruk opp det du har, kjøp svanemerkede produkter og husk at du ikke trenger alt det TikTok sier du burde ha.</p><p>16 år gamle Hannah Aurora Nordeide kjenner seg ikke igjen i kritikken av bildet av «everything shower».</p><p>Kort om Svanemerket<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: NRK</small><p>Svanemerket gjør det enkelt for forbrukere, virksomheter og det offentlige å bidra til det grønne skiftet.Det er kun varer og tjenester som oppfyller ambisiøse miljøkrav som kan oppnå Svanemerket, en av verdens strengeste miljøsertifiseringer.Svanemerket er et helhetlig miljømerke som fremmer sirkulær økonomi, effektiv ressursbruk, redusert klimabelastning og bevaring av naturmangfold – alltid med strenge krav til skadelige kjemikalier. Hele produktets livssyklus blir vurdert: fra råmaterialer og produksjon, til bruk, gjenbruk og avfall.Svanemerket er Nordens offisielle og mest kjente miljømerke, og er støttet av myndighetene i alle de nordiske landene.Det er en troverdig og uavhengig tredjepartssertifisering, som gir virksomheter dokumentasjon på at deres produkter er blant de beste på miljø.<sub>Kilde: svanemerket.no</sub></p><p><small>Les også</small>Venstre og MDG krever forbud mot kosmetikk-plast<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Bevisst forbruk<p>Hun er nøye på hva hun kjøper, og hvis noe er litt dyrt, så har hun gjerne satt av penger til produktet som hun også vet at hun kommer til å bruke.</p><p>– Jeg bruker de samme hårproduktene som mamma, så jeg bare stjeler fra henne. Selvfølgelig, hvis jeg er tom for noe, kjøper jeg nytt. Men vi er ganske fokusert på å bruke opp det vi har før vi kjøper nytt, sier hun.</p><p>16-åringen tar bevisste valg for å tenke på miljøet i sin søndagsrutine. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Her er noen av produktene 16-åringen bruker i sin søndagsdusj.</p><small>Foto: privat</small></p><p>Når produktene er tomme, kjøper hun refiller. I tillegg foretrekker hun å handle i fysiske butikker fremfor å netthandle. </p><p>Hennes «everything shower» består av selvbruning, sjampo, balsam, hårkur, kroppsskrubb, shower gel og barbering.</p><p>– Men det som kommer etterpå er nok så viktig. Da gjør jeg hele hudpleierutinen min, og ofte en ansiktsmaske, bruker hårprodukter og en god fuktighetskrem til kroppen. Hele rutinen tar omtrent 45 minutter, sier hun.</p><p>Til de som vurderer å starte med «everything showers», har Nordeide et klart råd: Det trenger verken å være dyrt eller tidkrevende.</p><p>– Ta en ansiktsmaske én dag, lakk neglene en annen dag osv. Det handler ikke noe særlig om produkter heller. Bruk det du har og som får deg til å føle deg på ditt beste, oppfordrer hun.</p><p><small>Les også</small> Mikroplast funnen i morkaker:– Heilt klart grunn til bekymring </p><p><svgviewbox="0><p><rect></rect></p></svgviewbox="0></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> «Everything shower»: Skummende luksus eller økonomisk felle? – NRK Nordland	查看 10399	挪威广播公司	2025-08-17 13:43:11 2025-08-19 20:31:42	word
3252144	有图 <p>– En person ligger fortsatt på sykehus. Jeg tror vi skal få snakket med vedkommende innen kort tid, sier jourhavende politiadvokat Kjetil Tomren til NRK.</p><p>De to andre er lettere skadd.</p><p>Det var tre studenter i 20-årene som falt ut av en russebuss i fart utenfor Nygårdstunnelen i Bergen lørdag kveld.</p>Skal undersøke bussen<p>Døren på bussen åpnet seg mens den var i fart.</p><p>Politiet vet ennå ikke hva som er årsaken til ulykken.</p><p>– Vi kan ikke konkludere med om det var menneskelig svikt, eller om det er en teknisk årsak til ulykken, sier han. </p><p>Politiet har gitt busselskapet Eventbuss pålegg om å fremstille bussen til kontroll hos Statens vegvesen.</p><p>Ingen er mistenkt etter ulykken.</p><p><small>Les også</small>Tre personer falt ut av russebuss i fart utenfor Nygårdstunnelen<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Politiet har planlagt flere vitneavhør. De skal prate med flere av dem som var involvert og til stede under ulykken.</p><p>– Det er også en video av selve hendelsen fra utsiden, som vi ikke har sett ordentlig på, forklarer han.</p><p>Daglig leder i busselskapet har tidligere uttalt til NRK at en nødventil ble åpnet mens bussen kjørte.</p><p>Han beskrev hendelsen som et uhell.</p>– Går bra etter forholdene<p>Russebussen ble leid i forbindelse med fadderuken. Personene som falt ut av bussen er studenter ved Norges Handelshøyskole (NHH)</p><p>Det skal ha gått bra med de tre personene som falt ut bussen, opplyser styret i studentforeningen ved høyskolen.</p><p>– Etter forholdene går det bra med de som var direkte involvert i ulykken, sier leder Mathias Weisæth i kjernestyret ved NHH.</p><p>Studentforeningen har sammen med Røde Kors laget en plan for videre oppfølging av studentene.</p><p>– Dette innebærer å fortsette den gode dialogen vi har hatt med kontaktpersonen for studentgruppen, samt direkte oppfølging av de øvrige studentene i tiden fremover, sier han.</p><p> <hei-boksen-v1><p>Hei!<p>Tusen takk for at du leste saken! Tenker du på noe? Har du noe på hjertet som jeg burde skrive om?</p><p>Jeg blir veldig glad for en e-post.</p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/EojNuyVrcLZQUGcdePhCjQmIFYvtaGCLkE1KOP_MtLzw.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/EojNuyVrcLZQUGcdePhCjQzGKQH2RBXN2iwV_nVx0bNw.jpg><img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> En person på sykehus etter russebuss-ulykken utenfor Nygårdstunnelen – NRK Vestland	查看 2726	挪威广播公司	2025-08-18 02:55:40 2025-08-19 20:31:42	word
3252143	有图 <p>I en valgkampvideo for Arbeiderpartiet stiller Jon Almaas statsminister Jonas Gahr Støre til veggs for ikke å satse nok på økologisk landbruk. </p><p>Den nyslåtte gårdbrukeren Almaas – teatralsk kledd i engangskjeledress, vernehansker og gassmaske – har med seg to kanner med plantevernmiddel. Så viser han Støre en tegning av død fisk på kannene for å understreke hvor farlige midlene er.</p><p>Til kameraet sier Almaas at han før han ble bonde trodde at sprøyting av planter bare var noe som ble brukt i utlandet. Støre svarer ganske greit for seg, men legger til at han stort sett velger økologisk når han handler i butikken. </p><p><p><p>«Det er godt ikke alle bønder er som Almaas, og alle forbrukere er som Støre»</p></p></p><p>Avslutningsvis beklager Almaas seg over at han ikke rakk å komme til utarming av jorda, siden giften vi bruker, ifølge ham, dreper alt liv i jorda – og at vi derfor ikke har mer enn 50 år igjen før jorda er død. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Skjermbilde fra valgkampvideoen til Arbeiderpartiet.</p><small>Foto: Arbeiderpartiet</small></p><p>Det er mulig Jon har blitt bonde, men etterrettelig er han ikke. </p><p>Selv om «Jon blir bonde» er underholdende TV, er ikke matproduksjon et friluftsteater der øvre middelklasse fra beste vestkant med litt forsinket midtlivskrise kan komme for å få utløp for nostalgiske ideer om hvordan livet på landet skal være. </p><p>At det er bilde av en død fisk på kannene med plantevernmiddel, betyr veldig lite. Fisker kan sikkert dø om du tømmer ut disse kannene i små bekker eller dammer. Men fisker dør også om nok bordsalt tømmes ut i en dam, og de dør om bekken fylles opp med hønsemøkka Almaas bruker til å gjødsle kornet. </p><p>Bare dosen er høy nok, er alt en gift.</p><p>Spørsmålet er om plantevernmidler som finner veien fra åkeren, gjennom jordsmonnet og ut i bekker og vassdrag er nok til at fiskene dør, og det er det ingenting som tyder på i Norge. </p><p><p><p>«Tabloide slagord som "Jeg vil ikke bruke gift" er helt meningsløse»</p></p></p> <p><span data-content="<p>Nibio&nbsp;(Norsk institutt for bio&oslash;konomi) er et statlig forskningsinstitutt som jobber med matproduksjon, skog, milj&oslash; og arealbruk. M&aring;let er &aring; fremme b&aelig;rekraftig forvaltning av naturressurser og verdiskaping i biobaserte n&aelig;ringer.</p>>Nibio har overvåket konsentrasjonen av plantevernrester i flere bekker og vassdrag siden 90-tallet, og på 30 år er det ikke funnet mengder som gir effekt på fisk, selv om enkelte mer sårbare organismer som vannlopper og alger kanskje blir påvirket i enkelte perioder. </p><p>Kommentaren til Almaas om at vi bare har 50 innhøstinger igjen før jorda er utarmet, finnes det ikke noe belegg for i forskningen. Det er en zombie-statistikk gjentatt i det evinnelige, og er like usann som den er seiglivet i debatten. </p><p>Visst finnes det jordtyper rundt om i verden som utarmes, i all hovedsak som følge av erosjon, men det har vi god kontroll på i Norge og i Vesten generelt. Plantevernmidler påvirker jorda minimalt – langt mindre enn pløyinga og jordbearbeidinga Almaas må bruke for å kontrollere ugras. </p><p><p><p>«Matproduksjon er ikke et friluftsteater for øvre middelklasse fra beste vestkant»</p></p></p> <p>Det som imidlertid burde bekymre dem begge, er de dårlige avlingene i økologisk landbruk. </p><p>Almaas sier selv at han klarer å få under halvparten av kornavlingene til en konvensjonell kornbonde, og det selv med rikelig bruk av pelletert hønsemøkk til gjødsel – som vist i «Jon blir bonde». </p><p>Dette er gjødsel hvis innhold av næringsstoffer opprinnelig stammer fra kunstgjødsel, men som på magisk vis har blitt «økologisk» fordi de har passert gjennom fordøyelsen til ei høne. </p><p>Reelt sett, om Almaas ikke kunne benytte seg av dette trikset, ville avlingene vært mye lavere. Nitrogenet i kunstgjødsel, og avlingene det gir, er forskjellen på en verden med 8 milliarder mennesker, og en verden med 4 milliarder mennesker. </p><p><p><p>«Det er mulig Jon har blitt bonde, men etterrettelig er han ikke»</p></p></p> <p>Om avlingene hadde vært halvparten så store i Norge, ville vi som ved et trylleslag halvert norsk produksjon av mathvete og norsk fôrkornproduksjon. </p><p>Grønnsakavlingene ville vært redusert mye mer, da de er langt mer sårbare overfor konkurransen med ugras, sopp og skadegjørere enn korn og gras. </p><p>Effekten? Minst en dobling av arealet vi trenger for å produsere mat. Vi måtte dyrket opp like mye ny jord som vi i dag bruker til korn og grønnsaker.</p><p>Skog måtte hugges, røtter og stubber brennes og bekker legges i rør. Fiskene og de andre organismene som levde på det arealet ville da endt opp som på tegningen til Almaas.</p><p>Det er godt ikke alle bønder er som Almaas, og det er godt ikke alle forbrukere er som Støre. </p><p>For landbruk og matproduksjon er en serie kompliserte avveininger mellom ulike hensyn, der tabloide slagord som «Jeg vil ikke bruke gift» og teatralsk utkledning er helt meningsløst, men sikkert egner seg godt for engasjement i sosiale medier. </p><p>Globalt sett gjør landbruket noe som ingen trodde var mulig for bare 60 år siden. Det øker produksjonen raskere enn befolkningsveksten, og sannsynligvis har vi passert peak jordbruksareal globalt sett. </p><p>Konvensjonelt høyteknologisk matproduksjon har gitt oss verdenshistoriens beste, billigste og sikreste mattilgang. </p><p>Dette bør være det fundamentale utgangspunktet for alle som ønsker å revolusjonere dagens matproduksjon. Ikke tegninger av døde fisker, zombie-statistikker, tabloide slagord og midtlivskriseteater. </p><p>Send oss din ytring<p>Lyst til å skrive? Kontakt gjerne oss i NRK Ytring med ditt innlegg. Retningslinjene finner du her.</p></p> Jon blir aktivist – Ytring	查看 5864	挪威广播公司	2025-08-17 22:32:32 2025-08-19 20:31:42	word
3252142	有图 <p>Det ble dramatisk under en konsert med rapartisten Kamelen på Fadderullan, universitetet BI i Oslos fadderuke, lørdag kveld.</p><p>En person fra publikum kom seg helt opp på scenen. Og ble dyttet resolutt ned igjen av Kamelen. Ifølge arrangøren skal det dreie seg om en student.</p><p><span data-content="<p>BISO st&aring;r for&nbsp;&laquo;BI Student Organisasjon&raquo; og er studentorganisasjonen for alle som g&aring;r p&aring; BI, enten det er i Oslo, Trondheim, Bergen eller Stavanger.</p>>Studentorganisasjonen BISO bekrefter hva som skjedde.</p><p>Hendelsen er fanget på video, og viser det som skjedde foran øynene på et sjokkert publikum.</p><p>– Fallet så veldig brutalt ut, vi snakker om flere meters høyde, sier en kvinne som filma opptrinnet.</p><p>Videoen viser at vektere prøver å hindre mannen i å løpe opp på scenen, uten hell.</p><p>– En fra publikumet som sto i første rad løp opp på scenen, vekterne rakk ikke å reagere, sier kvinnen som filma videoen til NRK.</p><p>– Konserten fortsatte som om ingenting skjedde, men det var flere som følte seg litt ugne etter å ha sett hendelsen, sier hun.</p><p> <levende-stillbilde-v2><dh-lvs-basis-levende-stillbilde><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/b6e23048-d888-4853-a230-48d88838537a/20250817205856/b6e23048-d888-4853-a230-48d88838537a_360.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/b6e23048-d888-4853-a230-48d88838537a/20250817205856/b6e23048-d888-4853-a230-48d88838537a_720.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/b6e23048-d888-4853-a230-48d88838537a/20250817205856/b6e23048-d888-4853-a230-48d88838537a_1080.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p>Her prøver vekterne å stoppe mannen som stormet scenen under Kamelens konsert.</p><small>Privat/innsender</small></dh-lvs-basis-levende-stillbilde></levende-stillbilde-v2> </p>Manager: Vekternes ansvar<p>Ifølge Kamelens manager Leo Ajkic, handlet det hele om artistens sikkerhet.</p><p>– Han kom helt bort til Kamelen og tok på ham. Man vet aldri intensjonen, sier han.</p><p>Når noen løper opp på scenen og kommer så nær en artist, må det handles raskt, mener han.</p><p>Ajkic sier han satt på artistområdet og hadde utsikt til publikum, men at han ikke så scenen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Leo Ajkic er manager for artisten Kamelen.</p><small>Foto: Robert Rønning / Robert Rønning</small></p><p>– Jeg så folk kaste ting, løpe mot scenen, feste. Men jeg fikk ikke med meg at han (Kamelen, journ.anm.) dyttet noen av scenen før senere, sier Ajkic.</p><p>– Kunne dette vært løst på en annen måte?</p><p>– Ikke av Kamelen. Han har ikke tid til å tenke i den situasjonen. I verste fall kunne han blitt stukket med kniv eller noe slikt. Jeg tenker ikke han kunne gjort noe annet, sier Ajkic.</p><p>Han mener det er urettferdig om Kamelen skal få skylden for opptrinnet. Det er vekterne og publikummeren selv som har ansvaret, mener Ajkic.</p><p>– Kamelen er på jobb, og må ordne opp i noe han ikke skal ordne opp i.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Rapartisten Kamelen er en av Norges mest populære. Bildet er ikke tatt på student-konserten saken handler om.</p><small>Foto: Kim Erlandsen / NRK P3</small></p><p>– Hvis det var statsministeren på scenen, hva hadde skjedd da? Man må ta sånne ting på alvor. Det skal ikke være greit å gå opp på scenen, sier Ajkic. </p>– Skulle ikke skjedd<p>Daglig leder Tom Erik Jensen ved Tårnet kulturarena, hvor konserten ble avholdt, gir Ajkic delvis rett:</p><p>– Jeg har snakket med vaktselskapet, og de er helt enig i at han aldri skulle kommet så langt, sier han.</p><p>Jensen mener likevel vekterne handlet helt riktig da mannen stormet scenen.</p><p>– Det som er viktig da er at vaktene reagerer så hurtig som overhodet mulig, og det ble det gjort i går, som man ser på videoen, sier han.</p><p><small>Les også</small>Millionforskjeller i fadderuka: – En investering for livet<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Ajkic mener Kamelen måtte dytte publikummeren vekk, på grunn av sikkerheten.</p><p>– Det vekterne sier, er at de var så tett på den personen at de hadde rukket å komme opp på scenen og ta hånd om denne personen før han hadde rukket å gjøre noe, sier Jensen.</p><p>– Jeg har ikke noen kommentar i forhold til hva Ajkic sier. Men det er åpenbart at vi som er ansvarlige i arena og vaktselskap, har hovedansvar for sikkerheten.</p><p>NRK har vært i kontakt med vaktselskapet, som henviser til sin styreleder.</p><p>Han sier de rutinemessig skal gå gjennom hendelsen i etterkant.</p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>Se hele videoen her.Du trenger javascript for å se video.</p></noscript></p><p>Se hele videoen her.</p>Ble bortvist fra arrangementet<p>Etter fallet ble mannen raskt tatt hånd om av vaktene, sier presidenten for BISO Oslo, Kristoffer Lundberg.</p><p>– Vi klippet båndet hans og han ble bortvist fra arrangementet, i tråd med våre retningslinjer.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Leder Kristoffer Lundberg for BISO i Oslo sier studenten som tok seg opp på scenen ble bortvist fra arrangementet.</p><small>Foto: Frida Wattne Lindland / NRK</small></p><p>– Kamelens manager, Leo Ajkic, mener det er vekterne og den aktuelle personen som har skylden for utfallet. Hva tenker dere om det?</p><p>– Det har jeg ingen kommentar til.</p><p>Presidenten ønsker heller ikke å si om de har vært i dialog med artisten i etterkant eller hvordan studentene har reagert på hendelsen.</p><p>– Vi gjennomgår våre sikkerhetsrutiner i etterkant, sammen med Tårnet kulturarena, for å sørge for at slike hendelser ikke skjer igjen.</p>– Var blid og fornøyd<p>Daglig leder Tom Erik Jensen for konsertarenaen sier at personen som ble dyttet av scenen var «blid og fornøyd» da han ble fulgt ut, og at han ble undersøkt av helsepersonell.</p><p>– Han var helt fin og gikk da videre ut av arenaen for egen hånd.</p><p>Jensen understreker at han er glad for at episoden ikke endte verre.</p><p>– Jeg er bare veldig glad for at episoden ikke endte opp med noen skader for den personen, sier han.</p><p>NRK har søndag kveld ikke lyktes med å komme i kontakt med personen som løp opp på scenen.</p><p>NRK opplyser: Leo Ajkic er tilknyttet NRK som ekstern programleder og har også tidligere laget flere serier for NRK.</p><p><small>Les også</small>Artisten Kamelen tiltalt etter stagedive-uhell i Hemsedal<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Student stormet scenen – dyttet ned av Kamelen under fadderuke-konsert i Oslo – Stor-Oslo	查看 7455	挪威广播公司	2025-08-18 03:35:07 2025-08-19 20:31:42	word
3252141	有图 <p>– Absolutt ikke. Jeg vil nesten si at det fort kan bli et fokus som blir feil.</p><p>Det er det klokkeklare svaret fra Stephen Seiler.</p><p>Han er professor ved Universitetet i Agder, og han underviser blant annet i bruken av teknologi i forbindelse med trening. I tillegg samarbeider han med Olympiatoppen og sykkellaget Uno-X.</p><p>– Det er ingen direkte korrelasjon mellom prestasjon og antall duppedingser. Det er viktig å presisere, sier Seiler og ler. </p><p>Tidligere denne uken kom en pressemelding som sier at markedet for såkalt «wearable»-teknologi, altså teknologi du kan ha på deg, forventes å bli enda hetere i årene som kommer.</p><p>Folk i hele verden kjøper seg klokker, ringer, briller og bånd så fort det kommer noe nytt på markedet, og nordmenn lar seg også rive med.</p><p>– De beste i verden bruker en relativt liten verktøykasse med utstyr. Det er mosjonistene som tar av, sier Seiler, som har 30 år med erfaring fra idrettsforskning.</p><p> <nrk-explainer> <p> <p> <p> <p> NRK forklarer <p> Hva sier tallene? </p> </p> </p> <p> <p> <img src="https://gfx.nrk.no/DOZpGy77N5ZU8D4Rww3EvgNd2PaXIUAJc_O2zkBy8RBg" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <p> Hva sier tallene? </p> <p> Massiv vekst </p> <p><p>Markedet for bærbar teknologi forventes å vokse betydelig fra en estimert verdi på 70,30 milliarder USD i 2024 til omtrent 152,82 milliarder USD i 2029, med en årlig vekstrate på 16,8% i perioden 2024-2029.</p><p>Det kommer frem i rapport fra februar. </p></p> </p> </p> <p> <p> <img src="https://gfx.nrk.no/D_cUeQDVodtUpxTywFD9hQM962Iu0Mk6iONX1_KEv3AQ" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <p> Hva sier tallene? </p> <p> Helse og trening </p> <p><p>Ifølge rapporten drives veksten i stor grad av forbrukernes begeistring for slanke, kompakte enheter til helse- og treningsformål. </p><p>Muligheten for sammenkobling av smart-enheter, applikasjoner og databaser i eksempelvis smartklokker og treningsarmbånd, øker markedspotensialet. </p></p> </p> </p> <p> <p> <img src="https://gfx.nrk.no/hR7lvJYo6OajXdM9uUUfDQHkMrveOR3Pci8WVPwved9Q" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <p> Hva sier tallene? </p> <p> Fremtiden </p> <p>Ifølge rapporten forventes bruken av kunstig intelligens i bærbare enheter å vokse kraftig, men reguleringer rundt personvern, datasikkerhet og etikk, inkludert EU-reguleringer som GDPR og AI-lovgivning, er viktige faktorer i bransjens utvikling.</p> </p> </p> </p> <svg></svg> Forrige kort <p> <p> </p> </p> <svg></svg> Neste kort </p> </nrk-explainer> </p>Ekspertens tips<p>Teknologigigantene tjener altså store penger på forbrukere som vil optimalisere blant annet søvn og trening, men hvilke produkter anbefaler Seiler?</p><p>– Jeg ville ha investert i en pulsmåler, svarer han, og forklarer at det kan gi nyttig innsikt – men kun om den brukes riktig.</p><p>For å få best effekt av å monitorere puls, mener Seiler at du må gjøre dette:</p>Finn ut hva makspulsen din er. Ikke anta. Når du vet makspuls, kan du beregne intensitet mer presist og få mer utbytte av treningen.Sørg for at pulsmåleren er riktig plassert. Dersom du bruker pulsklokke, må du plassere den et sted på armen eller håndleddet der det ikke er knokler. Et benete håndledd vil kunne gi feilmålinger.<p> <dh-sitat-paa-bilde-v1><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/qi2jiU47lUxlASsO8t5qIgZNDH8PNkygrFhQtV8_MPdQ><source srcset="https://gfx.nrk.no/qi2jiU47lUxlASsO8t5qIgoSQx6Nr_4QOW2cb5WPUhyg><source srcset="https://gfx.nrk.no/qi2jiU47lUxlASsO8t5qIgORcFV72QP1iHavrR_cYlLA><source srcset="https://gfx.nrk.no/qi2jiU47lUxlASsO8t5qIgHf4GM0_iG6RS1vmtKxrYfg><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>KOMMER MED TIPS: Stephen Seiler.</p><small>Foto: Universitetet i Agder</small></p><p>God kontakt med huden – og riktig plassering – er avgjørende for at sensoren skal fungere. Teknologien i mange klokker krever stabilt lysgjennomslag og lite bevegelse mellom sensor og hud for å få presise målinger, og Seiler er vant til å se klokker som sitter feil.</p><p>Han trekker frem at et pulsbelte vil gi mer pålitelige tall, men Seier er likevel ikke negativ til å bruke pulsklokke:</p><p>– Så lenge du plasserer den et sted hvor du har litt kjøtt under klokka, da pleier den å fungere ganske bra.</p><p>Men uansett hvor mange teknologiske hjelpemidler du velger å bruke, er Seiler klar på at et en treningsøkt aldri bør vurderes utelukkende basert på tall fra de ulike duppedittene. </p><p>Hans tips er å bruke tre kilder:</p>Ekstern belastning – f.eks. hastighet, watt, distanse, tid.Fysiologiske målinger – f.eks. pustefrekvens, puls, laktatverdi.Selvopplevd anstrengelse – kroppens egen tilbakemelding.<p>Og det er punkt tre han trekker frem når han skal forklare hvorfor han tror mosjonister er mer ivrige enn toppidrettsutøvere til å bruke mye teknologi:</p><p>– De stoler på egen opplevelse og hjerne. De har en indre forståelse for når de er slitne, og når de er på riktig intensitet, forklarer professoren, og legger til:</p><p>– Den største duppedingsen du har, er hjernen din. Ikke glem den.</p><p> <dh-sporsmal-og-svar-v1><p>Vil du vite mer? <u-details><u-summary>Hvordan finner jeg makspulsen min? <svg></svg></u-summary><p>Seiler anbefaler at du gjør et hardt intervall etter oppvarming – gjerne i motbakke. Press deg helt ut i 3–4 minutter. Pulsklokka vil da gi deg en god indikasjon på hva som er din makspuls.</p></u-details><u-details><u-summary>Hvordan finner jeg hvilepulsen min? <svg></svg></u-summary><p>Mål pulsen din rett etter du våkner, mens du fortsatt ligger i senga. Gjør det flere dager på rad for å få et stabilt gjennomsnitt.</p></u-details><u-details><u-summary>Hva menes med «ekstern belastning»?<svg></svg></u-summary><p>Ekstern belastning handler om hva du faktisk gjør i treningen – altså den fysiske innsatsen målt i objektive tall. Det kan være:</p>Hastighet (f.eks. km/t ved løping)Watt (f.eks. på sykkel eller stakemaskin)Distanse (f.eks. antall kilometer)Tid (f.eks. varighet av økta)</p></u-details></p></dh-sporsmal-og-svar-v1> </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>LØPEGLAD: Therese Johaug. Her avbildet under NM i terrengløp for noen år siden. </p><small>Foto: Tore Meek / NTB</small></p>– Har en del dingser<p>– Jeg er overhodet ikke noe ivrig på det, sier Therese Johaug om teknologijaget.</p><p>Idrettsprofilen har brukt pulsklokka aktivt gjennom karrieren, men hun har ikke eksperimentert noe særlig med andre dingser.</p><p>– Det viktigste er å ha på seg joggesko og komme seg ut og trene, tenker jeg. Men det er òg opp til hver enkelt hva man synes er interessant, og hva som motiverer en, sier hun, og fortsetter:</p><p>– Ikke stol på alt som står på klokka til enhver en tid, men kjenn litt på hvordan kroppen er òg.</p><p>Nicolay Ramm er én av mange som så til de grader har blitt bitt av løpebasillen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>NRK-PROFIL: Nicolay Ramm etter Sentrumsløpet i år. </p><small>Foto: Privat</small></p><p>NRK-profilen oppdaterer sine 63.000 Snapchat-følgere med treningsinnhold jevnlig, og det er absolutt noen «wearables» i monitor.</p><p>– Jeg har jo en del dingser etter hvert, og flere skal det sikkert bli også, sier 36-åringen, som er tilknyttet underholdningsavdelingen i NRK.</p><p>– Jeg blir jo veldig inspirert til å bruke penger på å bli bedre. Altså, det er jo en snarvei til bedre tider og bedre mestringsfølelse, legger han til.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>DELER: Ramm deler treningshverdagen med følgerne på Snapchat.</p><small>Foto: Skjermdump / Snapchat</small></p><p>Ramm erkjenner at han definitivt er én av de kjøpevillige mosjonistene Seiler snakker om.</p><p>– Hva har du testet? </p><p>– Jeg har jo pulsbelter. Jeg sier belter i flertall, for jeg har flere. Én til å ha rundt brystet, og én til å ha rundt overarmen, som måler det ulikt. Og så har jeg selvfølgelig pulsklokke. Det er det mest standard. Men den har jo alle mulige sensorer og funksjoner, den også. Og så har jeg en egen pod jeg fester på joggeskoene mine når jeg løper for å måle skrittfrekvens. Det skal forhåpentligvis gi meg bedre løpsteknikk og dermed bedre løpsøkonomi, som igjen skal gi bedre tider, svarer Ramm.</p><p>Mange duppedingser til tross, Ramm er bevisst på at han ikke glemmer å kjenne etter hvordan kroppen faktisk føles.</p><p>– Men så har jeg hørt forskere som sier at man egentlig ikke har så mange gode sensorer til å føle «innover». Det er derfor disse dingsene også hjelper deg. Og det hjelper på motivasjonen, så jeg lar meg rive med, sier den løpeglade programlederen.</p><p>For ordens skyld: Therese Johaug er tilknyttet NRK som ekspert fra september 2025.</p><p> <p> <p> Bruker du bærbar teknologi når du trener? </p> <p> <p> Ja, men jeg holder meg til en trofast pulsklokke (som jeg håper jeg bruker riktig). Ja, jeg har funnet et par produkter jeg liker. Selvsagt, jo flere duppeditter, jo bedre blir formen. Nei, jeg trener på gamlemåten. </p> Vis resultat <p> Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet. </p> </p> </p> </p><p> <nrkno-playlist> <p> <p> <p>null</p> </p> <nrkno-player src="nrk:af3f8dbf-53b9-491b-8daa-4197ce964187"> </nrkno-player> <p> <p>Spiller nå</p> </p> <p> Kampen ble stanset i flere minutter 01:22 </p> <p>Neste </p> <img src="https://gfx.nrk.no/NPrf_PldLYK2pTiq9cQw7w9R7Q79MnrF8q6x70eXMalg" rel="noopener noreferrer"> Supertid av Warholm 01:24 <img src="https://gfx.nrk.no/5arz5l4285zD5L--phN_jgouyL49Hm8D2b_e45aTuX7Q" rel="noopener noreferrer"> Her skårar keeperen frå 80 meter: – Har du sett for ei skåring!? 00:39 <img src="https://gfx.nrk.no/S3tOdMi8Li72C4kJlJDASA_Ngx0C6ZUQTaZT5y8JbkLQ" rel="noopener noreferrer"> Her tar følelsene overhånd 00:52 <p> Vis flere </p> </p> </nrkno-playlist></p> Nicolay Ramm er hektet på dingser – Kerry Stephen Seiler gir tips til hvordan pulsklokke bør brukes – NRK Sport – Sportsnyheter, resultater og sendeplan	查看 11392	挪威广播公司	2025-08-18 03:36:11 2025-08-19 20:31:42	word
3252140	有图 <p>– Eg synest det er positivt. Det gir oss eit handlingsrom som er litt annleis enn før, seier Johanne Sofie Strand.</p><p>Måndag går ho inn i eit nytt skuleår som lærar ved Rosenborg ungdomsskule i Trondheim.</p><p>Da kan ho gripe fysisk inn dersom elevar forstyrrar undervisninga.</p><p>– Så ein kan ta eleven ut av klassen og handtere situasjonen utanfor klasserommet, i staden for at ein tidlegare måtta ta dei andre elevane ut av klasserommet.</p><p>– Vi har større handlingsrom no til å beskytte undervisningssituasjonen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Lærarar på Rosenborg ungdomsskule fekk i forkant av skuleåret kurs om vald og truslar i skulen. Der blei mellom anna lovendringane eit tema.</p><small>Foto: Henning Levold / NRK</small></p>– Beskyttar retten til undervisning<p>Endringane i opplæringsloven tredde i kraft frå 1. august.</p><p>– Det er på tide at loven beskyttar retten til undervisning for det store fellesskapet i klasserommet, seier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) i ei pressemelding.</p><p><small>Les også</small>Lærermangel i skolen – samtidig konkurrerer Frida mot 200 søkere<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Ho meiner det er avgjerande at lærarane har moglegheit til å hindre at nokre få elevar øydelegg undervisninga for resten av klassen.</p><p>– Å gripe inn fysisk er likevel siste utveg, seier Nordtun.</p><p>– Ingen lærar ønsker å kome i slike situasjonar. Samstundes skal både tilsette og elevar vite at å gripe inn fysisk er eit lovleg verkemiddel i gitte situasjonar.</p><p>For eitt år sidan blei det også opna for at lærar kan gripe inn dersom det er fare for helse eller eigedom.</p><p>Dette seier opplæringslova frå 1. august:<p>§ 13-4 Fysiske inngrep for å avverje skade m.m.</p><p>Tilsette i skolen, leksehjelpa og skolefritidsordninga kan, når andre tiltak ikkje er tilstrekkelege, gripe inn fysisk mot elevar for å avverje at ein elev</p><p>a. krenkjer ein person fysisk eller psykisk eller utsett seg sjølv for fysisk fare</p><p>b. skader eigedom</p><p>c. viser ei åtferd som er sterkt fornedrande for eleven sjølv</p><p>d. vesentleg forstyrrar opplæringa til andre elevar</p><p>Det fysiske inngrepet kan ikkje gå lenger enn nødvendig, og det skal stå i eit rimeleg forhold til dei interessene som skal varetakast.</p><p>Handlingar som er allment aksepterte i samhandling mellom vaksne og barn som dei har omsorg for, skal ikkje reknast som fysiske inngrep etter paragrafen her.</p></p>– Betre balanse mellom vaksne og barn<p>Rektor ved Rosenborg skule, Siv Mari Forsmark, er glad for lovendringa. Ho fortel at det ofte oppstår situasjonar der det kan vere nyttig å gripe inn fysisk.</p><p>– Det oppstår med jamne mellomrom. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Loven slår fast at lærarar kan gripe inn fysisk når «andre tiltak ikkje er tilstrekkelege».</p><small>Foto: Henning Levold / NRK</small></p><p>– Eg tenker det er fint at vi har fått ein litt betre balanse mellom vaksne og barn i skulen og at læraren får litt draghjelp for å ha autoritet i eige klasserom. </p><p>Forsmark er glad lærarane no har fleire måtar å løyse krevjande situasjonar på.</p><p>– Førebygging er det viktigaste vi gjer, men no har vi eit lovverk som gjer at vi kan handtere situasjonar som oppstår.</p><p>Samstundes presiserer ho at å gripe inn fysisk er siste utveg og eit verkemiddel som berre burde bli nytta dersom ikkje noko anna fungerer. </p><p><small>Les også</small>Vold og trusler i skolen er langt mer omfattende enn tidligere kjent<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Elevorganisasjonen: – Sterkt imot<p>– Vi er sterkt imot at lærarar skal kunne bruke makt mot elevar, seier Carina Romundstad.</p><p>Ho er fylkesleiar for Elevorganisasjonen i Trøndelag.</p><p>Romundstad seier ein heller burde satse på å førebygge at slike situasjonar oppstår.</p><p>– Det burde bli gjort andre tiltak, som for eksempel skulehelsetenester, miljøterapeutar og psykologar for å få stoppa problemet før det blir eit så stort at ein må bruke makt.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>– Vi meiner at det skal vere siste utveg, seier leiar Carina Romundsad om at lærarar kan gripe fysisk inn. </p><small>Foto: Henning Levold / NRK</small></p><p>Ho seier det finst situasjonar der lærarar skal kunne bruke makt mot elevar, men at terskelen mot det må vere veldig høg.</p><p>– Dersom ein elev slår ein annan elev så må det gå an å ta han i arma og dra han unna, men vi meiner det ofte går an å snakke seg ut av det.</p><p>– Spesielt ved verbale forstyrringar frå elevar så skal det ikkje vere makt som er utvegen.</p><p><small>Les også</small>Norske gutter er mer skeptisk til likestilling nå enn før<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>– Ein tap-tap-situasjon<p>Ole-Gunnar Kjærstad fortel at han har blanda følelsar om endringane i loven.</p><p>– Vi veit at ved å bruke tvangsmiddel, så er det i realiteten ein tap-tap-situasjon for alle involverte, seier læraren.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ole Gunnar Kjærstad seier situasjonane der det kan vere aktuelt å gripe fysisk inn oppstår svært sjeldan.</p><small>Foto: Henning Levold / NRK</small></p><p>Kjærstad trur ikkje kvardagen kjem til å endre seg mykje med lovendringa. Han seier situasjonar der læraren vil måtte gripe fysisk inn skjer sjeldan.</p><p>– Det er snakk om ytst sjeldne situasjonar som oppstår der den førebygginga vi gjer ikkje er tilstrekkeleg. </p><p>Samstundes er Kjærstad glad for at regelverket blir tydelegare.</p><p>– Dersom det oppstår situasjonar der ein er veldig trua så veit ein at ein har eit tydelegare regelverk i ryggen som du kan lene deg på.</p><p><small>Les også</small>Arbeiderpartiet vil gi millioner til lek i skolen: – Henger ikke på greip, mener Høyre-topp<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> No kan lærarar gripe inn fysisk mot elevar som forstyrrar: – Litt blanda følelsar – NRK Trøndelag – Lokale nyheter, TV og radio	查看 7027	挪威广播公司	2025-08-18 11:07:40 2025-08-19 20:31:42	word
3252139	有图 <p>– Se på det her, utbryter Izia Line.</p><p>Hun holder en stor kanelbolle i hendene. Sakte drar hun bollen med et tjukt lag krem og jordbær i to.</p><p>Mobilkameraet zoomer inn på bollen og så tilbake på Izia som tar en stor bit.</p><p>– Wow! Dette er helt fantastisk, sier hun til over ti tusen følgere, og legger den fra seg.</p><p>– Hit er det absolutt verdt å ta turen.</p><p>Kun to timer etter at videoen er publisert står køen ut av døra til det lille bakeriet.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Izia Line har hevet seg på bolletrenden etter å ha sett at dette innholdet gjør det spesielt bra på sosiale medier. </p><small>Foto: Shilan Sari</small></p>Kameraet spiser først<p>Izia Line er såkalt innholdsskaper som betyr at hun får betalt for å lage innhold på oppdrag for bedrifter.</p><p>Hun øker sjansen for å bli ansatt når hun viser at hun kan lage engasjerende innhold og følge trender på egne sosiale medier. Hun får ikke betalt for å lage bollevideoer, men forteller at de slår veldig godt an blant følgerne hennes.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Iza tar bilde av bollene på Daglig Brød. </p><small>Foto: Shilan Sari / NRK</small></p><p>Før første bit er det tatt bilder og videoer av bollen for å forevige den.</p><p>Det er kameraet som spiser først. </p><p> <dh-bildesveip-v1><dh-bildesveip><svg></svg><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/eFTmZbJhZDaW2oGsqez_KQZC7gsqiOcp0nLa6MK0UqBQ><source srcset="https://gfx.nrk.no/eFTmZbJhZDaW2oGsqez_KQf-H6prEEQb8Glqx1BUWD0Q><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Dorthea Roe sier at det kan være lett å bli revet med når det kommer en ny trend. </p><small>Foto: Privat</small></p><p>Roe forteller at det som gjør denne typen markedsføring så effektiv, er at man blir presentert noe mer enn selve produktet. Da kan det være lett å glemme at disse aktørene forsøker å selge noe.</p><p>– Vi opplever det mer som underholdning og innhold i hverdagen, og senker da guarden når det gjelder å bli påvirket.</p><p>Hun understreker at trender kommer og går og at det allerede neste uke kan være et annet produkt, eller en annen livsstil, som tar fyr i sosiale medier.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Labubu-bamser er en annen trend som har tatt av på sosiale medier. </p><small>Foto: Shilan Sari / NRK</small></p>Mat er estetisk<p>– Bakerier, kafeer og konditorier er de mest populære spisestedene vi har i Norge, forteller Annechen Bahr Bugge som er sosiolog og forsker ved Forbruksforskningsinstituttet ved Oslo Met.</p><p>– Sosiale medier har gjort et stort gjennomslag i kommunikasjonen rundt mat og maten har i økende grad blitt estetisk.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Sosiolog og forsker Annechen Bahr Bugge sier at mat i større grad er blitt i fokus på sosiale medier. </p><small>Foto: Lisbeth Michelsen / NRK</small></p><p>Bugge sier at vi elsker å ta bilder av maten og drikken vår og at det er en motesak.</p><p>– Nå er det en bollebølge.</p><p>Hun beskriver det som at mat som før har vært i kulissene nå står på scenen.</p><p>– Det er til og med egne bollebarer som anses som veldig hipt. Her handler det om å se og bli sett, sier hun.</p>Bollefeber<p>Til tross for at trender kommer og går kan de få store konsekvenser. Det har flere bakerier fått merke.</p><p>– Man skulle tro at folk sitter i beredskap med pushvarsler på, sier Paul Grønseth med en latter.</p><p>Han driver nabolagsbakeriet Daglig Brød sammen med sin kone Kjersti Grønseth.</p><p>De åpnet dørene i april etter en fem års pause fra bakeribransjen.</p><p> <dh-bildekollasj-v1><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/f46iL3IwPhSOw7-2urX9gA19OPZdeHFi-n-PQjUzD3dw><source srcset="https://gfx.nrk.no/f46iL3IwPhSOw7-2urX9gAE23dFo45M23p1SsCB9zz7A><img></p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/BiU9k451xOBtoXWzyZSu6gGc0cZqYAXPH5fRRIlz4-aQ><source srcset="https://gfx.nrk.no/BiU9k451xOBtoXWzyZSu6gckt03wVSRSo7qGn1_9yCrA><img></p></p><p>Køene har gått rundt kvartalet når Paul Grønseth legger ut bollene sine på daglig brød.</p><small>Foto: Shilan Sari / NRK</small></dh-bildekollasj-v1> </p><p>Han forteller at det har vært kø hver helg siden Izia la ut bollevideoen og anbefalte alle å dra turen til akkurat dem.</p><p>Til tross for at de baker 400 boller lørdag og søndag, selger de ut før stengetid hver gang.</p><p>Han tror ikke veksten hadde vært like rask om det ikke hadde vært for bolletrenden på sosiale medier.</p><p>– Vi har havnet midt i en bolleorkan, sier Paul.</p><p>– Folk har virkelig bollefeber.</p>Må prøve selv<p>Fåbro Gård er et av stedene som også har utmerket seg i sosiale medier.</p><p>Foran disken og i køen tar folk frem mobilkameraet og knipser bilder av de mange bollene som ligger utstilt.</p><p> <dh-infosveip-v1><dh-infosveip><svg></svg><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/wuWG42nkhM-FtITafGL4YwMpCqHdKpNUOnntqBOFKeKQ><source srcset="https://gfx.nrk.no/wuWG42nkhM-FtITafGL4YwSS2XrK2P7fB7ZkmTxGpOhQ><img></p><p> Shilan Sari / NRK </p><p>Kameraet spiser først<p>Emannuel og Diana Abarintos tar flere bilder av bollene i disken før de lander på å prøve en av hver.</p></p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/Fj1jqzlhVWdP7rrAMAtUxg9tIBKL9tiKLUooalVnmH3g><source srcset="https://gfx.nrk.no/Fj1jqzlhVWdP7rrAMAtUxgix-Nybu4wydx8Sqc1Bkbjg><img></p><p> Shilan Sari / NRK </p><p>Kameraet spiser først<p>Diana tar opp mobilen for å filme når Emannuel tar første bit.</p><p>De er ikke i tvil. Dette skal de legge ut på sosiale medier og anbefale.</p></p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/5vm944gBsip2_pD6lznopgiHmmRMROVzHlpEoAMPxjpw><source srcset="https://gfx.nrk.no/5vm944gBsip2_pD6lznopgKtPtgGWKilQIR2CUSHM9RQ><img></p><p> Shilan Sari / NRK </p><p>Lyst til å se om det er verdt "hypen"<p>En av dem som har tatt turen er Alva Skimmelig på 16 år.</p><p>– Jeg kom fordi jeg har hørt mye om det på sosiale medier og ville prøve selv. Man får lyst til å se om det er verdt "hypen".</p></p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/H69CjkqPrQuQkayxuLO11wL6yQffeCVxRT3rn9kgQxLw><source srcset="https://gfx.nrk.no/H69CjkqPrQuQkayxuLO11w2yFU4Qfz-9qvPK_nYewPMg><img></p><p> Shilan Sari / NRK </p><p>Lyst til å se om det er verdt "hypen"<p>Hun synes at bollene levde opp til det gode ryktet. Likevel er hun ikke sikker på om man skal stole blindt på influensene.</p><p>– Jeg får mer lyst til å prøve noe når jeg hører om det fra flere fremfor kun én kjent person. </p></p><svg></svg></dh-infosveip></dh-infosveip-v1> </p><p>– En uke etter at vi åpnet dørene var influenseren Mankegard her og la ut en video der han skrøt av bollene. Rett etter dette eksploderte det bare.</p><p>Det forteller gründeren bak Fåbro Gård Victoria Dam.</p><p>– Plutselig hadde vi lange køer med gutter i alderen 18 til 25 år som ville prøve bollene. Det er den vanskeligste aldersgruppen å nå, og plutselig var de her.</p><p>Dette synes både ansatte og eieren er gøy.</p><p> <dh-bildekollasj-v1><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/PqkPtiRJc4R5H9mjU7IOUQK5Ax6rvKUtf3UBLgds6AaA><source srcset="https://gfx.nrk.no/PqkPtiRJc4R5H9mjU7IOUQyzjfMN2JxlyIl7KW9ms11A><img></p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/H69CjkqPrQuQkayxuLO11wL6yQffeCVxRT3rn9kgQxLw><source srcset="https://gfx.nrk.no/H69CjkqPrQuQkayxuLO11w2yFU4Qfz-9qvPK_nYewPMg><img></p></p><p>Gründeren bak Fåbro gård, Victoria Dam, forteller at det bakes rundt 600 boller hver dag som alltid blir utsolgt.</p><small>Foto: Shilan Sari / NRK</small></dh-bildekollasj-v1> </p><p>– Vi baker rundt 600 boller hver dag og blir alltid utsolgt, sier Dam.</p><p>Dam forteller at hun stadig for spørsmål om hun gir gratis boller mot publisitet på sosiale medier. Dette sier hun konsekvent nei til.</p>Hatmeldinger og sinte kunder<p>En som har fått kjenne på at trender fra sosiale medier ikke bare er positive, er kokken Jonathan Hagen.</p><p>Han eier fire restauranter og blant disse er Betong i Bjørvika. Der driver han også kafeen Lillebetong som for alvor ble oppdaget av bolleelskere i vinter.</p><p>Da kokk og influenser Thea Engvik la ut en video på sosiale medier der hun ga stjerneanmeldelse til deres vri på den klassiske skolebollen, tok det fullstendig av.</p><p>– En dag kom vi på jobb og det sto kø rundt hele bygget, forteller Hagen.</p><p> <dh-bildekollasj-v1><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/pu_XqDqzHBDMQUHWUx7LFwFTh3__QJPvSHLG28gfBpoA><source srcset="https://gfx.nrk.no/pu_XqDqzHBDMQUHWUx7LFw-zKFzeJeKnWiwxt_fLHQwQ><img></p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/v7ZnVvf1XBtF-05sCaLK9gVkAlM3015YcEckeGZYb0Fw><source srcset="https://gfx.nrk.no/v7ZnVvf1XBtF-05sCaLK9gPlkLZhkWYQzhATGonYg5aQ><img></p></p><p>Kokken Jonathan Hagen og de beryktede skolebollene fra hans kafé Lillebetong</p><small>Foto: Shilan Sari / NRK / Lillebetong</small></dh-bildekollasj-v1> </p><p>For hver dag ble køen lenger og etterspørselen etter skolebollen større – og villere.</p><p>– Jeg har mottatt hatmeldinger fra sinte kunder som ikke får tak i den etterspurte skolebollen.</p><p>Han forteller at de lager det samme antallet skoleboller.</p><p>– Mange blir skuffet og til tider sinte når de kommer frem og det er utsolgt.</p> Bollevideoer på sosiale medier gir lange køer – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet	查看 9546	挪威广播公司	2025-08-18 11:06:40 2025-08-19 20:31:42	word
3252138	有图 <p>Dermed vil oljefondet snart vere ute av til saman 23 israelske selskap sidan dei israelske investeringane for alvor vart sette under lupa.</p><p>Det opplyser fondet om i eit brev til finansminister Jens Stoltenberg.</p><p>Oljefondet har førebels ikkje opplyst kva slags 12 nye selskap dette dreier seg om.</p><p>– Noregs Bank og Etikkrådet har levert grundige og gode utgreiingar, og tiltaka som no blir varsla er viktige for pensjonsfondet, seier Stoltenberg.</p><p>Finansministeren opplyser at dei 12 nye selskapa fondet no er på veg ut av, skjer i tråd med det etiske rammeverket som allereie eksisterer rundt fondet.</p><p><small>Les også</small>Oljefondet i hardt vær: Derfor ble det bråk<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>5. august sende Stoltenberg brev til Noregs Bank, som oljefondet er ein del av, og Etikkrådet, og bad dei gjere ein grundig gjennomgang av alle israelske selskap fondet var investert i.</p><p>Brevet vart sendt etter at Aftenposten sette søkelyset på oljefondet sin storgevinst i selskapet Bet Shemesh – eit selskap som også FriFagbevegelse stilte spørsmålsteikn ved i starten av juli.</p><p> <nrk-explainer> <p> <p> <p> <p> NRK forklarer <p> Hvem bestemmer over oljefondets investeringer? </p> </p> </p> <p> <p> <p> Hvem bestemmer over oljefondets investeringer? </p> <p> Finansdepartementet </p> <p>Har det formelle ansvaret for hvor oljefondet kan investere og lager reglene for hvordan fondet skal arbeide.Setter rammene for hvilke selskaper fondet kan investere i eller ekskluderes fra.Disse beslutningene tas på basert på politiske vurderinger fra Stortinget, samt råd fra Etikkrådet.Finansdepartementet skal ikke ha bedt Norges Bank Investment Management (ledelsen i oljefondet) om å ikke investere i Bet Shemesh.</p> </p> </p> <p> <p> <p> Hvem bestemmer over oljefondets investeringer? </p> <p> Etikkrådet </p> <p>Uavhengig faglig organ som blir oppnevnt av Finansdepartementet. Vurderer selskaper på bakgrunn av etiske kriterier, som brudd på menneskerettigheter eller folkeretten. Anbefaler i slike tilfeller til Finansdepartementet at fondet enten selger seg ut av selskapet eller setter det under overvåkning. Bet Shemesh stod ikke på Etikkrådets ekskluderingsliste.</p> </p> </p> <p> <p> <p> Hvem bestemmer over oljefondets investeringer? </p> <p> Norges Bank Investment Management </p> <p>Ledes av Nicolai Tangen.Forkortet NBIM. Intern avdeling i Norges Bank med ansvar for den operative forvaltningen av oljefondet. Det vil si kjøp, salg og vedlikehold av investeringer. Jobber i henhold til mandat fra Finansdepartementet og beslutningen om utelukkelser fra hovedstyret basert på Etikkrådets anbefalinger.</p> </p> </p> </p> <svg></svg> Forrige kort <p> <p> </p> </p> <svg></svg> Neste kort </p> </nrk-explainer> </p>Fleire nedsal<p>For ei veke sidan varsla fondet at dei hadde selt seg ut av 11 israelske selskap.</p><p>Desse 11 selskapa var ikkje på Finansdepartementet si «<span data-content="<p>Finansdepartementet utarbeider ein referanseindeks, som er selskap politikarane har bestemt at Oljefondet skal vere investert i. Denne indeksen baserer seg p&aring; FTSE Global All Cap-indeksen, men departemtentet napper ut fleire selskap fr&aring; indeksen, n&aring;r dei utarbeider si handleliste.</p>>handleliste», men selskap fondet sjølv aktivt hadde investert i. Fondet vil ikkje lenger gå inn i selskap som ikkje står på denne handlelista.</p><p>No har Stoltenberg fått nye svar frå Noregs Bank og Etikkrådet.</p><p>Der går det fram at oljefondet har sendt informasjon om fleire israelske selskap til Etikkrådet.</p><p>«Enkeltinvesteringar som er kritikkverdige eller forbunde med normbrot, men som ikkje når opp til terskelen for utestenging, vil førekome i investeringsporteføljen... Dersom forvaltninga heilt skulle unngå slik risiko ville det truleg gå ut over fondet sitt formål i betydeleg grad», står det i brevet til finansministeren, signert sentralbanksjef Ida Wolden Bache og oljefondssjef Nicolai Tangen.</p><p><small>Les også</small>Oljefondet har selt seg ut av 11 israelske selskap<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Svarer på Trump-spørsmål<p>Under pressekonferansen får finansminister Stoltenberg spørsmål frå journalisten i Dagens Næringsliv om han er uroa for at USAs president Donald Trump skal få med seg det oljefondet no gjer med investeringane i Israel, og om det skal forkludre dei norske tollsamtalane med amerikanarane.</p><p>– Vi må gjere det vi meiner er riktig. Vi har etablerte system med Etikkrådet, og vi må stå opp for det. Det er den einaste måten Noreg kan ha verdas største investeringsfond på, det er å ha ryddige reglar, brukar tid og har grundige gjennomgangar, og stå i dei, svarer Stoltenberg.</p><p>– Det er også ein av grunnane for at eg forsvarer det grundige arbeidet Etikkrådet gjer.</p><p>Stoltenberg seier han sjølv ikkje har vore i kontakt med israelske styresmakter i samband med saka, men utelukkar ikkje at andre regjeringsmedlemmer har vore det.</p><p> <dh-tidslinje-v1><p>Tidslinje om oljefondet sine israelske investeringar<p><p>Måndag 4. august, 20.45</p><p>Bet Shemesh Engines under lupen</p><p>Aftenposten publiserer ei lengre sak om oljefondet sin storgevinst i det israelske selskapet Bet Shemesh Engines. Eit selskap som leverer delar og driv vedlikehald av flymotorar, blant anna på Israel sine kampfly.</p><p>Tysdag 5. august, 07.45</p><p>Støre: – Uroleg</p><p><p>– Eg blir veldig uroleg når eg ser det. Eg har bedt finansministeren ta kontakt med Noregs Bank for å finne ut kva situasjonen er og korleis selskapet blir behandla, seier statsminsiter Jonas Gahr Støre i Politisk kvarter, og peiker på Bet Shemesh Engines.</p></p><p>Klokka 10.15</p><p>Oljefondssjefen stadfestar investering</p><p><p>Nicolai Tangen seier oljefondet investerte i Bet Shemesh Engines etter krigen på Gaza starta. Selskapet har aldri stått på noko ekskluderingsliste, seier han. MDG meiner oljefondssjefen må gå av som følgje av saka. </p></p><p>Klokka 11.56</p><p>Finansministeren ber om gjennomgang</p><p>Jens Stoltenberg sender brev til Noregs Bank, som oljefondet er ein del av, og Etikkrådet, og ber dei gjere ein grundig gjennomgang av fondet sine investeringar i israelske selskap. Svarfrist blir sett til 20. august.</p><p>Klokka 15.16</p><p>Varsla i slutten av juni</p><p>Finansdepartementet vart allereie i slutten av juni varsla om oljefondet sine investeringar i både Bet Shemesh Holdings, men også ei rekke andre selskap, av nettavisa FriFagbevegelse. </p><p>Klokka 15.30</p><p>Etikkrådet anbefalte ikkje utestenging</p><p>Leiar i Etikkrådet, Svein Richard Brandtzæg, stadfestar at Etikkrådet tidlegare har vurdert Bet Shemesh Engines. Rådet vurderte ikkje at det var grunnlag for å stenge selskapet ute, fordi dei oppfatta det som eit selskap som kun leverte delar til flymotorar, og ikkje dreiv med vedlikehald. </p><p>Onsdag 6. august, klokka 13.21 </p><p>Krisemøte 1</p><p><p>Finansminister Jens Stoltenberg møter sentralbanksjef Ida Wolden Bache og oljefondssjef Nicolai Tangen til krisemøte om saka. Stoltenberg understreker at ting må skje raskt.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Ole Berg-Rusten / NTB</small></p></p><p>Torsdag 7. august, 11.46</p><p>Varsler nyheiter </p><p>Oljefondet varsler Israel-oppdatering under Arendalsveka.</p><p>Fredag 8. august, 13.03</p><p>Krisemøte 2</p><p>Finansminister Jens Stoltenberg møter sentralbanksjef Ida Wolden Bache og oljefondssjef Nicolai Tangen på ny for eit krisemøte. – Hensikta med møta er å sørge for at alvoret er fullt ut forstått, seier Stoltenberg.</p><p>Måndag 11. august, 16.33</p><p>Ut av elleve selskap</p><p>Oljefondet varsler at dei har selt seg ut av elleve israelske selskap, blant dei Bet Shemesh Engines. Dei elleve selskapa har dei sjølv aktivt investert i, og er ikkje på Finansdepartementet sin referanseindeks, eller handleliste. Fondet avsluttar også samarbeidet med tre eksterne israelske forvaltarar. </p><p>Tysdag 12. august, 08.13</p><p>– Det er ikkje gjort formalia-feil</p><p><p>Oljefondssjef Nicolai Tangen tek sjølvkritikk, men meiner fondet ikkje har brote retningslinjer ved å vere investert i fleire israelske selskap. Sidan utgangen av juni har fondet på dette tidspunktet selt seg ut av 17 israelske selskap, opplyser Tangen på ein pressekonferanse under Arendalsveka.</p></p><p>Klokka 13.58</p><p>Stoltenberg må svare</p><p>Kontrollkomiteen på Stortinget ber finansminister Jens Stoltenberg svare på fleire spørsmål om oljefondet sine investeringar i Israel. Han får frist til 21. august med å svare.</p><p>Fredag 15. august, 12.36</p><p>Hastemøte på Stortinget</p><p>SV, Raudt, Venstre og MDG ber i felleskap om at regjeringa på ny må gjere greie for oljefondet sine investeringar i Israel for Stortinget, og ba om eit ekstraordinært møte om saka. Det ville ikkje stortingspresident Masud Gharahkhani gå med på. Han meiner det held at saka blir behandla når Stortinget samlast i oktober.</p><p>Måndag 18. august, 12.10</p><p>Får svar frå oljefondet</p><p>Oljefondet har svart på brevet frå finansminister Jens Stoltenberg. Etter ein gjennomgang, har fondet valt å selje seg ut av ytterlegare seks mindre israelske selskap. I tillegg stenger oljefondet ute seks selskap til, etter tilrådingar frå Etikkrådet. Med det er oljefondet snart ute av totalt 23 israelske selskap etter saka for alvor sprakk.</p></p><p>Vis mer</p></p></dh-tidslinje-v1> </p> Noregs Bank og Etikkrådet har svart om oljefondet sine investeringar – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet	查看 10576	挪威广播公司	2025-08-18 18:16:31 2025-08-19 20:31:42	word
3252137	无图 <p>– Ein bil har køyrd av vegen, seier operasjonsleiar Rune Vegard Huse i Innlandet politidistrikt.</p><p>Naudetatane fekk melding om ulykka klokka 16.45 måndag ettermiddag.</p><p>Politiet omtaler ulykka som alvorleg.</p><p>Det var to personar i bilen. Ein av dei er flydd til St. Olavs hospital i Trondheim. Skadegraden på vedkommande er ukjent.</p><p>Trafikken kan passere forbi ulykkesstaden, men vegen kan bli stengd på kort varsel, ifølge politiet.</p><p></p><p>Trafikken kan passere forbi ulykkesstaden, ifølgje politiet.</p> Alvorleg trafikkulykke på E136 – NRK Innlandet – Lokale nyheter, TV og radio	查看 531	挪威广播公司	2025-08-18 23:31:21 2025-08-19 20:31:42	word
3252136	有图 <p>– Filip har dessverre slitt med sykdom og har hatt trøbbel med luftveiene etter det siste løpet han gjorde i juli, sier Espen Skoland til NRK.</p><p>Både Jakob, Filip og Henrik stod over NM i Askøy som følge av skader og sykdom. Nå ryker altså både Diamond League-stevner og VM i Tokyo.</p><p>– Han hadde gledet seg til å løpe i Lausanne (Diamond League), men han har innsett at det dessverre ikke lar seg gjøre og håpet om å komme seg til VM dermed også ryker. Det er selvfølgelig veldig leit, sier brødrenes presseansvarlig om Filip Ingebrigtsen.</p>Fokuserer på lillebror<p>Skoland opplyser at Ingebrigtsen kommer til å dedikere all sin tid til å støtte lillebror Jakob og andre mellomdistanseløpere inn mot VM.</p><p>– Det er synd Filip ikke får orden på helseproblemene sine. Dette er dessverre en stor utfordring for mange toppidrettsutøvere, sier NRKs ekspert Vebjørn Rodal.</p><p>Han fortsetter:</p><p>– Han har slitt med ulike utfordringer over lang tid, og VM har ikke virket særlig realistisk denne sesongen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>PEKER PÅ UTFORDRING: Vebjørn Rodal mener det er synd at Filip Ingebrigtsen ikke får helt orden på helsen. </p><small>Foto: Sigmund Sagberg Andersen</small></p>Flere sterke prestasjoner<p>Hans NRK-kollega Jann Post stemmer i, og synes det er synd å ikke se 32-åringen i Japan.</p><p>– Det er synd at en løper med hans kapasitet ikke får satt sammen en sesong hvor han har 100 prosent kontinuitet, sier Post.</p><p>– Det har vært mange sesonger med skader og sykdom nå. Det er beundringsverdig at han i det hele tatt orker å satse og står på, sier kommentatoren videre. </p><p><small>Les også</small>Mener OL-vinnerens superløp er gode nyheter for Jakob Ingebrigtsen<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Filip Ingebrigtsen har levert gode prestasjoner denne sesongen. Han løp inn til sin beste tid på 1500 meter på fire år tilbake i juli. Da løp han på tiden 3.36,32.</p><p>Ingebrigtsen konkurrerte også på 5000 meter på Bislett, den 2. juli. Da løp han på 13.17,39, noe som var seks sekunder bak hans personlige rekord.</p><p><small>Les også</small>Warholm med superløp: – Rekorden hører hjemme hos meg<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Post mener Ingebrigtsen fortsatt har nivået inne, men da må helsen være mer stabil.</p><p>– Han må få trent ett år fra høst og gjennom sesong uten problemer. Han må få trent og konkurrert som han vil. Det kan gjøre noe med selvtilliten og formen, mener Post.</p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> VM-drømmen knust for Filip Ingebrigtsen – sliter med sykdom – NRK Sport – Sportsnyheter, resultater og sendeplan	查看 3514	挪威广播公司	2025-08-19 03:11:47 2025-08-19 20:31:42	word
3252135	有图 <p>Saka oppsummert:<p>35.000 oppdrettslaks, mange med alvorlege sjukdommar, rømte frå anlegget til Aller Aqua i Vadheim i 2022.Oppdrettslaks på avvege kan få fatale følgjer for den utryddingstruga villaksen.Politiet meiner rømminga skuldast manglande risikovurderingar, dårleg internkontroll og feil under krevjande vêrforhold.Selskapet avviser skuld og hevdar dei følgde alle nødvendige prosedyrar.Statsadvokaten krev 5,5 millionar kroner i bot og meiner hendinga er svært alvorleg.Det er sett av sju dagar til saka i Sogn og Fjordane tingrett, der fleire vitne skal forklare seg.<p>Oppsummeringa er laga av ei KI-teneste frå OpenAI. Innhaldet er kvalitetssikra av NRK sine journalistar før publisering.</p></p><p>Ei haustnatt for snart tre år sidan rømte 35.000 oppdrettslaks frå oppdrettsanlegget i Vadheim, i den største rømminga i landet på fleire år.</p><p>Denne veka starta saka i Sogn og Fjordane tingrett.</p><p>Mykje av fisken som rømte ut i Sognefjorden bar på alvorlege sjukdommar og var kjønnsmoden. </p><p>Den natta då slakteskipet «Norwegian Gannet» kom for å hente opp laksen frå merdane, var det sterk vind og straum.</p><p>Seinare blei det klart at ei <span data-content="<p>Eit garn eller sn&oslash;re som blir brukt for &aring; fange fisk.</p>>not som var brukt til å hente opp laks, hadde fått to store revner. Fiskeridirektoratet valde å politimelde Aller Aqua.</p><p>Statsadvokaten gav selskapet ei bot på 4,5 millionar kroner som dei nekta å betale.</p><p>Aller Aqua held fast ved at dei ikkje har gjort noko feil.</p><p>– Vi meiner ganske enkelt at selskapet har gjort det dei skal og det som kan ventast av ein oppdrettar i dette tilfellet, seier forsvarar Halfdan Mellbye måndag.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Her er oppdrettslaks frå anlegget i Vadheim fanga i elva Vikja i Vik i Sogn. Arkivfoto.</p><small>Foto: Morten Jacobsen</small></p><p>Rømminga blei oppdaga då fisken skulle leverast til slakting oktober 2022.</p><p>Konsekvensane av at sjuk oppdrettslaks rømmer, kan vere fatale for villaksen, som er utryddingstruga.</p>– Kunne ha vore unngått<p>Politiet meiner mellom anna at nota som var brukt til å hente opp fisk skal ha kome i kontakt med slakteskipet i det krevjande vêret. I tillegg meiner dei at driftsleiar ikkje stoppa operasjonen, sjølv om han såg at nota var i bevegelse mot skipet.</p><p>Rømminga kunne ha vore unngått, meiner aktor i saka, Benedicte Hordnes.</p><p>– Vi meiner dette skjedde fordi selskapet gjorde ei rekke feil denne natta. Dei mangla risikovurderingar på førehand og hadde eit dårleg internkontrollsystem, seier ho til NRK.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Statsadvokat Benedicte Hordnes meiner oppdrettsselskapet har gjort ei rekke feil som førte til at fisken rømte ut i Sognefjorden.</p><small>Foto: Astrid Solheim Korsvoll / NRK</small></p><p>I etterforskinga har politiet tatt beslag i telefonar og datamaskiner frå selskapet. Aller Aqua har stilt seg kritiske til etterforskinga.</p><p>– Fiskeridirektoratet valde å melde saka fordi dei meinte det var mange vesentlege feil og brot på <span data-content="<p>Ei norsk lov som regulerer produksjonen av vannlevande dyr og plantar, ogs&aring; kalla akvakultur. Lova gir vilk&aring;r for &aring; f&aring; tillating til &aring; drive akvakultur og sl&aring;r fast at dette skal drivast p&aring; ein milj&oslash;messig forsvarleg m&aring;te.&nbsp;</p> <p>&nbsp;</p>>akvakulturlova, seier Hordnes.</p><p>Forsvaret er ueinige i tidspunktet for nårdet skal ha blitt hol i nota.</p><p>– Kvifor er det eit viktig moment i retten?</p><p>– Påtalemakta påstår at dette skjedde då det var dårleg vêr på natta, og at selskapet ikkje passa godt nok på. Vi meiner dei passa godt nok på, dei stod og følgde med og tok dei rette vurderingane, og det skjedde ikkje på det tidspunktet, seier Mellbye.</p><p><small>Les også</small>Avviser at 35.000 rømt laks går opp i elvane<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Risikerer millionbot<p>Dersom Aller Aqua tapar, må dei betale eit førelegg på 5,5 millionar kroner og saksomkostnadar. Det er 1 million meir enn kva statsadvokaten først kravde.</p><p>Forsvararen meiner straffereaksjonen er urimeleg og synest det er uvanleg at ei slik sak har hamna i straffesystemet.</p><p>– Rømming har vi dessverre frå tid til anna i oppdrettsnæringa, og det er viktig å lære av det og gjere sitt ytste for at det ikkje skal skje igjen, men straff på dette nivået er noko ein ikkje brukar, seier Mellbye.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Medforsvarar Kari Selbekk Platou, Halfdan Mellbye, forsvarar for Aller Aqua i midten, og tidlegare leiar for Aller Aqua Norway AS, Sturle Skeidsvoll. </p><small>Foto: Astrid Solheim Korsvoll / NRK</small></p><p>Han meiner at selskapet ikkje har brote akvakulturlova og ikkje har gjort seg skuldige i alvorlege feil.</p><p>Statsadvokat Hordnes er ueinig.</p><p>– Dette er ei alvorleg rømmingshending som skuldast alvorlege feil. Det skjer i Sognefjorden med mange elvar med villaks som er utryddingstruga.</p><p>Ho legg til at det er faren for alvorleg miljøpåverknad som ligg til grunn for førelegget.</p><p>Det er sett av sju dagar til rettssaka. Dei neste dagane skal mellom anna dei som var på anlegget, driftsleiar og dei som styrte båten hentast inn som vitne i tingretten.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Jakter med harpun og garn på rømd oppdrettsfisk</p> Oppdrettsselskapet Aller Aqua nektar skuld etter at 35.000 oppdrettslaks rømte i Sognefjorden – NRK Vestland	查看 5923	挪威广播公司	2025-08-19 03:39:29 2025-08-19 20:31:42	word
3252134	有图 <p>Trump skriver i et innlegg på Truth Social at det ikke er klart hvor møtet mellom Russland og Ukrainas presidenter skal skje.</p><p>Mandag møtte den amerikanske presidenten den ukrainske presidenten og flere europeiske ledere i Det hvite hus. Et møte Trump selv beskriver som «veldig godt».</p><p>På slutten av møtet forlot Trump de europeiske lederne for å ringe Putin.</p><p>Samtalen blir bekreftet av Kreml, og ifølge det russiske nyhetsbyrået Tass varte den i 40 minutter.</p><p>I telefonsamtalen skal Putin ha bekreftet at han er villig til å møte Zelenskyj, ifølge Finlands president Alexander Stubb som deltok på møtet i Det hvite hus.</p>Zelenskyj: Klar til å møte Putin<p>Volodymyr Zelenskyj sa på en pressekonferanse i etterkant at han er klar til å møte Putin. Både alene og sammen med Trump.</p><p>– Jeg bekreftet at vi er klare for et bilateralt møte med Putin, sa Zelenskyj utenfor Det hvite hus.</p><p>Han sa også at han er klar for å møte motparten uten forhåndsvilkår.</p><p>Tidligere har han stått på at det må være enighet om våpenhvile før et møte mellom de to er aktuelt.</p><p>I går sa han at hvis Ukraina insisterer på våpenhvile, kommer Russland bare med en rekke andre forhåndsvilkår.</p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>NRKs utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen. Du trenger javascript for å se video.</p></noscript></p><p>NRKs utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen. </p>Enighet om vellykket møte<p>Tysklands forbundskansler Friedrich Merz sa etter møtet at «hans forventninger ikke bare ble innfridd, men overgått».</p><p>Natos generalsekretær Mark Rutte oppsummerte møtet mellom den amerikanske og ukrainske presidenten og europeiske ledere som «svært vellykket».</p><p>Finlands president Alexander Stubb sier enigheten om sikkerhetsgarantier for Ukraina fra europeisk og amerikansk side og det planlagte toppmøtet er de «helt konkrete resultatene fra møtet». Han sier de må vente og se om Putin faktisk vil møte Zelenskyj eller om han kun forsøker å hale det hele ut.</p><p>Frankrikes president Emmanuel Macron sier at hvis den russiske presidenten ender med ikke å bli med på prosessen, så er de rede til å styrke sanksjonene mot Russland.</p><p><small>Les også</small>Katastrofen unngått<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Utenriksminister Espen Barth Eide sier at selv om det ble et vellykket møte og at helt konkrete ting ble diskutert, så er det langt igjen til fred.</p><p>Han mener det var svært viktig at så mange europeiske ledere deltok.</p><p>– Etter møtet virker det som risikoen for økt splittelse mellom Europa og USA har gått ned, sier Barth Eide. </p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>Utenriksminister Espen Barth Eide om hva sikkerhetsgarantier til Ukraina kan innebære.Du trenger javascript for å se video.</p></noscript></p><p>Utenriksminister Espen Barth Eide om hva sikkerhetsgarantier til Ukraina kan innebære.</p>Sier Putin vil godta sikkerhetsgarantier<p>Under møtet bekreftet Trump at Putin er villig til å godta sikkerhetsgarantier for Ukraina.</p><p>– Toppmøtet i Alaska forsterket troen min på at en fred kan bli oppnådd i Ukraina. President Putin kommer til å godta sikkerhetsgarantier for Ukraina, sa Trump.</p><p>President Zelenskyj opplyste etter møtet at sikkerhetsgarantier for Ukraina trolig vil være utarbeidet innen ti dager. Det er foreløpig ikke kjent hva garantiene vil innebære. </p><p>Han sa også at Ukraina har tilbudt å kjøpe amerikanske våpen for nærmere 1000 milliarder kroner.</p>Zelenskyj takket Trump<p>Den ukrainske presidenten ankom Det hvite hus rundt klokken 19 norsk tid, der han ble mottatt av Donald Trump på trappen og vist inn til Det ovale kontor.</p><p>Der møtte de først et utvalgt pressekorps før det bilaterale møtet tok til.</p><p><small>Les også</small>Dette står på spill<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>– Takk for din innsats i å forsøke å stanse denne krigen. Mange takk også til din kone. Hun sendte et brev til Putin om våre bortførte barn, sa Zelenskyj </p><p>Deretter overrakte han et brev fra sin kone og ba Trump gi det videre til sin kone, førstedame Melania Trump.</p><p>– Hvis det blir fred, så blir det en langvarig fred. Det er ingen vits med en fred som ikke varer, sa Donald Trump.</p><p>.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Før møtet mellom Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj startet, svarte de på spørsmål fra pressekorpset.</p><small>Foto: Kevin Lamarque / Reuters / NTB</small></p><p>President Zelenskyj ble spurt om han er villig til å sende soldater ut i krig i flere år til eller om han er klar for å gi opp landområder for å oppnå fred.</p><p>– Vi blir angrepet hver dag. I dag har det vært mange angrep, mange er skadet og et barn har blitt drept. Vi må stoppe denne krigen, vi må stoppe Russland. Da trenger vi støtte fra USA og europeiske partnere. Vi vil gjøre vårt beste for å oppnå dette, sa han og la til: </p><p>– Vi har vist at vi er et sterkt folk og at vi støtter president Trumps idé.</p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>Her tar Trump i mot ZelenskyjDu trenger javascript for å se video.</p></noscript></p></p>Våpenhvile og sikkerhetsgarantier<p>Etter møtet mellom Trump, Zelenskyj og deres ministre og rådgivere, ventet møtet med de europeiske lederne.</p><p>De var med for å støtte den ukrainske presidenten og hindre at det endte som det katastrofale besøket i februar, da Trump og visepresident JD Vance endte med å skjelle ut gjesten foran åpent kamera.</p><p>– Vi har hatt en suksessfull dag så langt. Vi har hatt viktige diskusjoner mens vi har jobbet mot å få en slutt på drepingen og stanse krigen i Ukraina, sa Trump, som denne gangen roste Zelenskyj i flere omganger.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Flere europeiske ledere er til stede i Det hvite hus for å diskutere situasjonen i Ukraina. Fra venstre: EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen, Storbritannias statsminister Keir Starmer, Finlands president Alexander Stubb, Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, USAs president Donald Trump, Frankrikes president Emmanuel Macron, Italias statsminister Giorgia Meloni, Tysklands forbundskansler Friedrich Merz og Natos generalsekretær Mark Rutte. </p><small>Foto: Alex Brandon / AP</small></p><p>De europeiske lederne ga uttrykk for viktigheten av en våpenhvile, selv om den amerikanske presidenten er villig til å droppe steget med våpenhvile og gå rett til en fredsavtale, slik Russlands krav er. </p><p>Tysklands forbundskansler Friedrich Merz satte ord på det europeiske standpunktet.</p><p>– Jeg kan ikke se for meg at det vil finne sted et neste møte uten en våpenhvile. Så la oss prøve å presse Russland, for troverdigheten til innsatsen vi gjør i dag er avhengig av en våpenhvile fra starten av seriøse forhandlinger, sa Merz.</p><p>Frankrikes president la vekt på viktigheten av sikkerhetsgarantier for Ukraina.</p><p>– Jeg tror at en oppfølging her trolig vil trenge et møte med fire parter. For når vi snakker om sikkerhetsgarantier, så snakker vi om sikkerheten til hele det europeiske kontinentet, sa Emmanuel Macron.</p><p><small>Les også</small>Dette forsøker europeerne å få til hos Trump<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>På spørsmål om eventuelle amerikanske sikkerhetsgarantier for Ukraina, sa Trump at USA er klare for å bidra.</p><p>– Når det gjelder sikkerheten, så kommer det til å bli mye hjelp. Det kommer til å bli bra. De er første forsvarslinje fordi de er der. De er Europa. Men vi kommer til å hjelpe dem også. Vi skal være involvert, sa Trump.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Det var generelt god stemning da lederne møtte pressen. De fleste av lederne skrøt av Trumps innsats for å få en slutt på krigen. </p><small>Foto: Alex Brandon / AP / NTB</small></p>Forsker: Tre mulige sikkerhetsgarantier<p>Hva slags sikkerhetsgarantier det er snakk om, er fortsatt et åpent spørsmål.</p><p>Førsteamanuensis ved Forsvarets høyskole, Tom Røseth, skisserer tre mulige alternativer for sikkerhetsgarantier:</p>Ord: Et løfte om bistand fra amerikanske styrker ved nye russiske angrep. En slik avtale har USA med Taiwan, for eksempel.Føtter på bakken: Europeiske eller amerikanske styrker utstasjonert i Ukraina.Nukleære sikkerhetsgarantier: Et løfte fra atommakter til stater som ikke har atomvåpen, om at de ikke vil bli angrepet eller truet med atomvåpen.<p>Røseth tror Europa må stille med styrker i Ukraina, hvis det blir utfallet.</p><p>– Det har den amerikanske presidentadministrasjonen sagt over tid, at Europa må ta ansvar for Europa. Så kan USA stille sikkerhetsgarantier for de styrkene. Det tror jeg er det mest sannsynlige, sier han.</p><p>Samtidig er det vanskelig å vurdere hvor store innrømmelser Russland er villig til å gi.</p><p>– Jeg har notert i den senere tid at Russland prøver å fremsette et narrativ om at de vinner krigen, og hvorfor gjør de det? Jo, det er selvfølgelig for å påvirke Vesten, men også for å befeste sine posisjoner.</p><p>Med forbehold om at det er mye man ikke vet om dialogen mellom partene, synes Røseth at mye virker å gå Putins vei, som at Russland ved USAs initiativ har tatt et stort steg ut av isolasjonen fra vestlige land.</p><p>– Samtidig, hvis amerikanske sikkerhetsgarantier betyr amerikanske styrker i Ukraina, så vil det være en betydelig innrømmelse fra russisk side, sier Røseth.</p><p> <dh-sporsmal-og-svar-v1><p>Dette må du vite om fredsforhandlingene<u-details><u-summary>Hvilke krav stiller Putin til fred?<svg></svg></u-summary><p>Vladimir Putin stiller en rekke krav som han sier skal føre til fred mellom Russland og Ukraina:</p><p>Ukraina skal aldri kunne bli en del av Nato</p><p>Russland skal få full kontroll over fylkene Donetsk og Luhansk, samt Kherson og Zaporizjzja sør i Ukraina</p><p>Vestlige sanksjoner mot Russland skal fjernes</p><p>Den ukrainske hæren skal reduseres kraftig</p><p>Styrker fra land som er medlemmer av Nato kan ikke utplasseres i Ukraina</p><p>Den russiske presidenten snakker også om at det han kaller «rotårsakene» til krigen.</p><p>Det er et noe vagt begrep som Putin bruker for å rettferdiggjøre Russlands krig mot Ukraina.</p><p>Han mener Natos utvidelse i Øst-Europa truer Russland, og at Ukraina og Russland har en felles historie og bør være tett knyttet sammen også i dag. </p></u-details><u-details><u-summary>Hva svarer Ukraina?<svg></svg></u-summary><p>Kravene fra Russland avvises av Ukraina. </p><p>Ukraina har gjort det klart at de ikke vil gi opp landområder i bytte mot fred.</p><p>Ukraina ønsker sikkerhetsgarantier fra vestlige land, inkludert USA og europeiske allierte, dersom de skal gå med på en avtale med Russland.</p><p>Ukraina frykter at Russland vil bruke en mulig fred til å ruste opp sitt militære for nye angrep på nabolandet. </p><p>Ukraina ønsker også at Putin returnerer tusenvis av barn som Russland har tatt ut av Ukraina. </p></u-details><u-details><u-summary>Har det vært fredssamtaler tidligere?<svg></svg></u-summary><p>Ja. Flere runder med fredssamtaler har blitt holdt etter at Russland gikk til fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022. </p><p>Fem dager etter invasjonen møttes russiske og ukrainske delegasjoner for å snakke om våpenhvile, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Det førte ikke til noen avtale. </p><p>Flere møter skjedde gjennom våren 2022, blant annet i Tyrkia. </p><p>Selv om partene her kom nærmere en mulig fredsavtale, kalte den russiske regjeringen flere av forslagene fra Ukraina for «uakseptable».</p><p>Fredsprosessen ble i stor grad avsluttet da bevis på russiske krigsforbrytelser ble gjort kjent i april, blant annet etter massakren i Butsja.</p><p>Donald Trump har flere ganger sagt at han ønsker slutt på krigen i Ukraina. Og amerikanske og russiske delegasjoner har møttes flere ganger for å snakke om våpenhvile og fred. </p><p>I mai 2025 gjenopptok Ukraina og Russland direkte fredsforhandlinger. </p><p>Men Russland fortsetter å kreve at Ukraina gir fra seg landområder og ikke vil bli med i Nato i fremtiden.</p><p>Trump har støttet dette og sagt at Ukraina må gi fra seg Luhansk, Donetsk og Krim-halvøya i bytte mot fred. </p></u-details></p></dh-sporsmal-og-svar-v1> </p>Utelukket Nato-medlemskap<p>Møtet mellom Trump og Zelenskyj ble varslet i helgen, som en oppfølger av Trumps møte med president Vladimir Putin i Alaska.</p><p>På forhånd var det bekymring for at Putin hadde påvirket Trump, med sine krav, og at det ville bli et tøft møte for Zelenskyj.</p><p>Den amerikanske presidenten erklærte noen timer før møtet at Ukraina ikke vil få tilbake Krim-halvøya og at et Nato-medlemskap er uaktuelt.</p><p>Den ukrainske presidenten sier Ukraina ikke kan gi fra seg landområder over et forhandlingsbord.</p><p>– Ukrainas grunnlov gjør det umulig å gi fra seg eller bytte landområder. Jeg som president kan ikke si ja til det, det krever en helt annen prosess, sa Zelenskyj på spørsmål fra pressen.</p><p>Den franske presidenten sier avståelse av landområder ikke kom opp som et tema under møtene.</p><p><small>Les også</small>Ukrainsk krigsfange til NRK: – Frykter Zelenskyj skal bli tvunget tilkapitulasjon<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p><meta><meta><p></p><noscript><p>Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Urix».</p></noscript></p> Zelenskyj ber Trump bruke styrke for å få gjennom fred – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer	查看 14341	挪威广播公司	2025-08-18 23:30:47 2025-08-19 20:31:42	word
3252133	有图 <p>Da Per M. Haakenstad kom på hytta i Krokskogen i Hole i sommer, oppdaget han at uthusdørene var åpne, og at et vindu var knust. Han hadde vært utsatt for innbrudd.</p><p>Den ubudne gjesten hadde forsynt seg av mat og drikke.</p><p>Haakenstad politianmeldte saken, men valgte å trekke anmeldelsen etter noen e-poster han mottok av gjerningsmannen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Innbruddstyven har gjort opp for seg, men han fikk ikke bort maten han hadde svidd i kjelen.</p><small>Foto: Per M. Haakenstad</small></p>Forsøkte å rydde<p>– Uthusdørene var åpne, og låsene lå på en benk. Et vindu sto på gløtt og da jeg gikk inn på verandaen, så jeg at et vindu var knust. Men det var liksom gjort på en «pen» måte, sier han til NRK.</p><p>Haakenstad, som først fortalte historien til Ringerikes Blad, låste seg inn, og skjønte raskt at noen hadde vært der i flere dager.</p><p>– En seng på kjøkkenet var slått opp, sånn den er når du står opp. Og så hadde han laget noe mat. Det sto kjeler på kjøkkenbenken, og han hadde svidd maten i kjelen.</p><p>Men det var ikke et kaos som møtte Haakenstad.</p><p>– Alt var på en måte samlet sammen. Tomgodset var puttet i en pose som lå i vasken. Glasset fra den knuste ruta var ryddet opp i ei bøtte.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Per M. Haakenstad har laget flere fotobøker.</p><small>Foto: Inger Bentzen</small></p>Koste seg med fotobøker<p>Da han oppdaget at det var skrevet i hytteboka, falt de siste puslespillbrikkene på plass.</p><p>– Der skrev han at han hadde blitt bitt av en hoggorm, og blitt dårlig. Han sov først ute en natt, men ble våt og kald. Innbruddet ble redningen, for han hadde ikke med seg telefon. Etter hva jeg forstår fra hytteboka var han der i tre dager.</p><p>– Hvor mye hadde han forsynt seg av mat og drikke?</p><p>– Det var ikke så mye der, siden jeg tar med det jeg trenger hver gang. Det er snakk om noen poser med pasta, litt mineralvann og noen bokser øl. Og så drakk han vel opp en kartong med vin jeg hadde der.</p><p>Haakenstad har gitt ut flere fotobøker.</p><p>– Han skrev at han likte dem. Den ene lå oppe på hemsen, ved siden av senga, så han lå kanskje der og bladde i den.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Det første Per M. Haakenstad oppdaget var at dørene til uthuset var åpne.</p><small>Foto: Per M. Haakenstad</small></p><p><small>Les også</small>Grove brudd i hyttebyggebransjen – fikk 74 kroner i timen<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Utsatt for innbrudd også før<p>For en del år siden gikk Terje Larsen, bedre kjent som «Vandreren», nærmest fra hytte til hytte, og brøt seg inn. Han ble dømt 15 ganger for rundt 800 innbrudd, men var mistenkt for å ha begått flere tusen.</p><p>Serieinnbruddstyven herjet fra 1980-tallet, og brøt seg inn og vandaliserte hyttene han kom over. Flere steder tilbrakte han flere netter.</p>«Vandreren» mot sin 15. dom<p>– Jeg husker ham, men denne historien er heldigvis litt annerledes, sier Haakenstad, som forteller at han hadde innbrudd hos seg også for noen år siden.</p><p>– Da var det noen unggutter som var på et raid. Det gikk ikke så verst med hytta mi, men det var et par andre i området som ble herjet med.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Per M. Haakenstad</small></p>Signerte hytteboka<p>«Etter tredje natt inne etter en rimelig uhøflig inngang begynner jeg å få energi tilbake, så skal få ryddet før jeg drar», skrev mannen i hytteboka.</p><p>Haakenstad ringte politiet etter innbruddet i sommer, og siden «gjesten» hadde lagt igjen navn og e-post-adresse og skrev at han ville gjøre opp for seg, anbefalte de at han ringte ham.</p><p>– Jeg hadde ikke lyst til det, men jeg sendte ham en mail. Han meldte da tilbake at han ville betale, og det har han gjort.</p><p>Mannen tok også med seg en kniv, en hodelykt og noen klær, som han har returnert.</p><p>Han la også igjen et armbånd og en ring i pant, som han spurte om Haakenstad kunne sende ham etter at oppgjøret var i orden.</p><p>– Du tror på historien hans?</p><p>– Ja, jeg gjør det. Ellers hadde han jo ikke skrevet i hytteboka eller lagt igjen e-posten sin.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ole ga bort hytta til turistforeningen</p> Innbruddstyv la igjen hilsen i hytteboka – NRK Buskerud – Lokale nyheter, TV og radio	查看 4775	挪威广播公司	2025-08-18 16:48:30 2025-08-19 20:31:42	word
3252132	有图 <p>– Det har alltid vore ein draum å spele VM. Det er jo gøy når det er mange gode spelarar. Eg håpar Magnus spelar, seier Håvard Haug.</p><p>I sommar nådde den korte karrieren sitt foreløpige klimaks:</p><p>Haug kom seg forbi den magiske grensa på 2550 <span data-content="<p>Sjakkrating er&nbsp;et system for &aring; rangere sjakkspillere basert p&aring; deres prestasjoner i ratede partier. I lynsjakk-VM f&aring;r man plass hvis man har 2550 eller mer i rating.&nbsp;</p>>ratingpoeng og blei klar for lynsjakk-VM i Qatar. </p><p>– Eg har sett på VM i mange år, heilt sidan 2016 kanskje, og eg har alltid hatt lyst til å spele, seier 15-åringen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>STORTALENT: Håvard Haug er eit heitt namn i sjakkmiljøet. </p><small>Foto: Carl Andreas Wold / NRK</small></p><p>No opnar Haug opp om den risikable manøveren som sikra han VM-plass.</p><p>Han avslører også ei unik øving som har gjort han til ein av dei beste lynsjakk-spelarane i verda.</p>Imponerer i blinde<p>Sjakktalentet speler nemleg eitt-minutts <span data-content="<p>Bullett er en disiplin med ekstremt kort&nbsp;betenkningstid, vanligvis ett minutt per spiller for hele partiet.</p>>bullet-parti på nett utan synlege brikker på brettet. Dette har han gjort meir enn 5000 gonger, og fleirtalet av dei han speler mot ser brikkene sine.</p><p>Alt går føre seg i hovudet på Haug. Brettet ser blankt ut, men han memorerer kor alle brikker står og skal til kvar tid. </p><p>Heile partiet frå start til slutt.</p><p> <levende-stillbilde-v2><dh-lvs-basis-levende-stillbilde><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/15cd6b5f-d013-4b84-8d6b-5fd0139b848b/20250813101307/15cd6b5f-d013-4b84-8d6b-5fd0139b848b_360.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/15cd6b5f-d013-4b84-8d6b-5fd0139b848b/20250813101307/15cd6b5f-d013-4b84-8d6b-5fd0139b848b_720.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/15cd6b5f-d013-4b84-8d6b-5fd0139b848b/20250813101307/15cd6b5f-d013-4b84-8d6b-5fd0139b848b_1080.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/15cd6b5f-d013-4b84-8d6b-5fd0139b848b/20250813101307/15cd6b5f-d013-4b84-8d6b-5fd0139b848b_360.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/15cd6b5f-d013-4b84-8d6b-5fd0139b848b/20250813101307/15cd6b5f-d013-4b84-8d6b-5fd0139b848b_720.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/15cd6b5f-d013-4b84-8d6b-5fd0139b848b/20250813101307/15cd6b5f-d013-4b84-8d6b-5fd0139b848b_1080.jpg" rel="noopener noreferrer"></p></dh-lvs-basis-levende-stillbilde></levende-stillbilde-v2> </p><p>– Det viser fantastiske evner, seier ekspert Torstein Bae om Haug.</p><p>Å spele blindt er ikkje heilt uvanleg hjå verdseliten. Haug vekker likevel oppsikt ved at han gjer det med parti på berre eitt minutt.</p><p>– Det er imponerande fordi det er ikkje så mange som får det til, seier Sheila Barth Stanford.</p><p>Ho deltok i lyn- og hurtigsjakk-VM i fjor og jobbar som sjakktrenar.</p><p>– Kvifor er dette så vanskeleg med eitt minutt tenketid? </p><p>– Det er fordi du skal finne mange trekk på veldig kort tid, og du må også forhalde deg til det motstandaren gjer. Når du da skal gjere det blindt, er det imponerande fordi du blir utsett for mønster som du ikkje har trena på eller er førebudd på. Da skal du reagere like raskt som motstandaren din som ser, svarer Stanford.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>IMPONERT: Ekspert Torstein Bae. </p><small>Foto: Lars Bryne / NRK</small></p>Uvitande motstandar<p>Under NRKs besøk, spelte 15-åringen remis mot ein norsk internasjonal meister på nett. Motstandaren bekrefta seinare at han ikkje visste at Haug spelte partiet i blinde.</p><p>Håvard Haug<p>Født: 2010</p><p>Bosted: Majorstuen i Oslo</p><p>Aktuell: Kvalifisert til VM i lynsjakk</p><p>Sjakktittel: FIDE Master</p><p>Rating klassisk sjakk: 2367</p><p>Rating hurtigsjakk: 2414</p><p>Rating lynsjakk: 2550</p><p>Rating blinde-bullet: 2860</p></p><p>Hovudpersonen sjølv tar det heile med knusande ro.</p><p>– Om ein er god i sjakk, er det ikkje så vanskeleg, seier Haug om å spele utan synlege sjakkbrikker.</p><p>– Kvifor speler du blindt?</p><p>– Eg synest det er gøy. Eg visste om nokon som gjorde det, og da ville eg prøve det sjølv. Det tok faktisk ikkje så lang tid før eg blei god i det, svarer Haug.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>TIL VM: Håvard Haug er berre 15 år, men skal til VM i lynsjakk i Qatar. </p><small>Foto: Carl Andreas Wold / NRK</small></p>La ein risikabel plan<p>Den unge sjakkspelaren har på kort tid rokke å få ei høg stjerne i det norske miljøet.</p><p>I mai skaka han verdseinar Magnus Carlsen med remis – med svarte brikker – under Titled Tuesday-turneringa til Chess.com.</p><p>Han har også fått merksemd på grunn av måten han kvalifiserte seg på til VM på.</p><p>I sommar mangla ungguten berre 25 ratingpoeng for å sikre seg ein plass.</p><p>Da la Haug ein risikabel plan: Han bestemte han seg for å reise rundt i Noreg å spele turneringar mot motstandarar med langt lågare rating.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Overgjekk Carlsen som ung – Bae har bevisst aldri nemnt han på TV</p> VM-klare Håvard Haug (15) forbløffar – speler med usynlege brikker – NRK Sport – Sportsnyheter, resultater og sendeplan	查看 5640	挪威广播公司	2025-08-18 22:51:30 2025-08-19 20:31:42	word
3252131	有图 <p>Politiet har lett etter svenske Jerry Mikael Lemmety siden i fjor høst. Hovedhypotesen er at svensken ble drept.</p><p>Tirsdag bekrefter kilder i politiet til NRK å ha funnet en kropp i forbindelse med etterforskningen.</p><p>Fra kilder får NRK bekreftet at kroppen var delvis pakket inn da den ble funnet.</p><p>– Det er grunn til å anta at det er den savnede Jerry Lemmetty. Han har vært savnet siden november i fjor, og har over tid vært antatt drept. Avdøde er sendt til Oslo for rettsmedisinsk obduksjon og identifisering. Det må antas at det vil kunne ta noe tid å få foreløpige svar på disse spørsmålene, sier politiinspektør Henning Klauseie.</p><p><small>Les også</small>Drapsmysteriet i Kongsvinger: Funn gjort i Glomma<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>To lokale menn i 20- og 50-årene ble varetektsfengslet i april, siktet for frihetsberøvelse. Siktelsen ble senere utvidet til drap eller medvirkning til drap.</p><p>I slutten av juni ble en tredje siktet, en finsk statsborger, pågrepet i Thailand. Han ble ført til Finland fra Thailand, og blir utlevert til Norge.</p><p>De to har tidligere nektet straffskyld.</p><p>Det var Glåmdalen som omtalte funnet av den døde personen først.</p><p>– Etterforskingen fortsetter med uforminsket styrke. Lemmettys pårørende i Sverige er orientert om at det er mulig at vi har funnet han, og de har gitt uttrykk for at de setter pris på politiets arbeid i saken, sier Klauseie.</p><p>Politiet bekreftet til NRK mandag at de under søket i Glomma gjorde funn som var interessante.</p><p> <dh-infosveip-v1><dh-infosveip><svg></svg><p>Dette er de siktede i saken<p>Tre menn er siktet i saken, mistenkt for drap på den savnede svensken Jerry Mikael Lemmetty (32). </p><p>Politiet mener siste livstegn er en kontakt mot familien i Sverige høsten 2024. Der skal Lemmetty har gitt uttrykk for at han var i Kongsvinger.</p><p>Drapsalarmen gikk mai 2025.</p><p>➡️</p></p><p>Mann 1Lokal mann i 20-årenePågrepet i Kongsvinger-området 29. aprilHar vært varetektsfengslet siden aprilFørst siktet for frihetsberøvelse. Senere utvidet til drap eller medvirkning til drapNekter straffskyldTidligere straffedømt<p>➡️</p></p><p>Mann 2Lokal mann i 50-årenePågrepet i Kongsvinger-området 29. aprilHar vært varetektsfengslet siden aprilFørst siktet for frihetsberøvelse. Senere utvidet til drap eller medvirkning til drapStiller seg utforstående til saken, både den opprinnelige og den utvidede siktelsenTidligere straffedømt<p>➡️</p></p><p>Mann 3Finsk mann i 30-årenePågrepet i Thailand i slutten av juniUtlevert til Finland. Norsk politi fikk 22. juli 2025 medhold i utlevering til Norge, men saken ble anket av finsk påtalemyndighet som ikke ønsket at han skulle sone eventuell straff i Finland. Ved en eventuell straff skal han nå sone i Norge, sier politiinspektør Henning Klauseie til NRK.Siktet for drap eller medvirkning til drapTidligere straffedømtHar en tilknytning til både savnede Lemmetty og en av de andre siktede</p><svg></svg></dh-infosveip></dh-infosveip-v1> </p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Drapsmysteriet i Kongsvinger – har funnet død person – NRK Innlandet – Lokale nyheter, TV og radio	查看 3495	挪威广播公司	2025-08-19 13:48:42 2025-08-19 20:31:42	word
3252130	有图 <p>Saka oppsummert:<p>Ni brannar på to veker: Stord har opplevd ni brannar på kort tid, inkludert fem nye brannar i natt.Mann i 20-åra pågripen: Ein mann som tidlegare var sikta for brann, er arrestert igjen. Politiet vurderer varetektsfengsling.Politiet etterforskar: Politiet er usikre på om det kan vere fleire gjerningspersonar og har sett inn hundar, dronar og patruljar i søket.Vitneobservasjon: Eit vitne såg ein mann springe frå ein av brannstadene og varsla naudetatane.Store skadar: Brannane har øydelagt både bygningar og verdifullt utstyr, men ingen personar er skadde.Innbyggjarar uroa: Politiet oppmodar publikum til å melde inn tips og observasjonar for å bidra til etterforskinga.<p> Oppsummeringa er laga av ei KI-teneste frå OpenAI. Innhaldet er kvalitetssikra av NRK sine journalistar før publisering.</p></p><p>Mannen er mistenkt for å stå bak fleire av dei mange brannane som har vore i området siste to vekene.</p><p>Berre i løpet av natta var det fem nye brannar på Stord. Det er førebels ingen andre mistenkte i saka, men politipatruljar, politihundar og dronar har likevel søkt etter eventuelt fleire involverte.</p><p>Ingen personar er skadde i brannane.</p><p>– Vi har kontroll på alt av brannar, og vi har pågripe ein person i samband med brannane. Vi held fram å søkje etter eventuelt fleire gjerningspersonar, seier innsatsleiar for politiet, Christian Alfredsen.</p><p>Mannen i 20-åra vart pågripen etter ordre frå jourhavande politijurist. Han vart arrestert i nærleiken av ein av brannane.</p>Sikta og lauslaten<p>Ifølgje politiadvokat Anne Mette Dale i Sør-Vest politidistrikt er dette ein mann i 20-åra som sist veke vart sikta etter ein brann ved Stord Kristne Skule.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ein person vart pågripen og sikta etter brannen ved Stord Kristne Skule.</p><small>Foto: Sør-vest politidistrikt</small></p><p>Mannen vart seinare lauslaten. Han ville ikkje late seg avhøyre.</p><p>– Han er sikta for to av brannane som skjedde natt til tysdag, seier ho.</p><p>Dale ynskjer ikkje å kommentera om han hadde ting med seg for å starta brann då han vart arrestert.</p><p>– Me vil nok i løpet av dagen ta stilling til om me skal be om varetektsfengsling, seier Dale.</p><p>Mannen vart forsøkt avhøyrd tysdag, men blir køyrd transportert til arresten i Haugesund. Onsdag startar politiet dei krimtekniske undersøkingane av åstadane siste døgnet.</p>Tre brannar på ein halvtime<p>Like før klokka 08 tysdag fekk politiet melding om brann i ein kiosk ved Sponavika badeplass. På kort tid vart dei klar over to nye branntillaup i same område.</p><p>Mellom anna eit teknisk bygg som blir brukt som lagringsplass for veteranskipet MS Sunnhordland. Her var det mellom anna redningsflåtar, redningsvestar og 500–600 liter brannfarleg måling.</p><p>– Alt er øydelagd av vatn, seier vaktmeister og vedlikehaldsansvarleg Paul Matre.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Eli Bjelland / NRK</small></p><p>Like over klokka 09 fekk politiet melding om ytterlegare røykutvikling i same området – då i nokre bunkerar på toppen av Gullbergskogen. Dette viste seg å truleg vere røyk frå eit bål.</p><p>– Vi har sett ganske mykje ressursar, og vi trur at brannane er påsette og leitar etter det vi trur er gjerningsmennene, seier operasjonsleiar ved Sør-Vest politidistrikt, Steinar Knudsen like over klokka 08.</p>Såg mann springe<p>Eit vitne NRK har snakka med var i området, og fortel at ho såg ein mann som kasta genserhetta over hovudet og sprang frå staden. Ho ringde naudetatane.</p><p>– Då eg snudde meg, såg eg at det kom røyk frå kiosken. Det kom berre meir og meir, så då ringe eg alarmsentralen, fortel vitnet.</p><p>– Korleis opplevde du det?</p><p>– Det er litt skummelt når det skjer fleire stader i same området.</p><p>Innsatsleiar Alfredsen har forståing for at innbyggjarane kjenner seg utrygge etter så mange brannar på kort tid.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Brannmannskap sløkker brannen i kiosken ved Sponvika badeplass på Stord.</p><small>Foto: Stord brann og redning</small></p><p>– Men vi håpar jo no at vi kanskje kan ha tatt vedkomande som har stått bak dette. Vi ynskjer framleis tips frå publikum om eventuelle observasjonar gjort i løpet av natta eller i dag tidleg, seier han.</p>Frykta slitasje på mannskap<p>Også måndag kveld og natt til tysdag var det to brannar på Stord. Totalt har det vore ni brannar på to veker på øya.</p><p>Brannar på Stord siste to veker<p>7. august: Brann i bygg på Krækjen.10. august: Brann i transformator på Sæ i Ytre Leirvik.10. august: Brann på Stord kristne skule i Bandadalen.15. august: Brann i Lundsæter vasspumpestasjon på Lundseter.18. august: Brann i bu ved Stord vidaregåande skule på Vikastemmo.18. august: Brann på utsida av plasthall på Hatlandsmyro.19. august: Brann i gammal kiosk ved badestranda i Sponavikjo.19. august: Brann i teknisk bygg i Sponvikjo.19. august: Brann i gapahuk i Gullbergskogen.19. august: Røykutvikling i bunkers i Gullbergskogen.</p><p>Kommunedirektør Tommy Johansen stadfestar at dei mange brannane siste tida har gjort innbyggjarane urolege og engstelege. Han er glad for at det ikkje har gått liv tapt.</p><p>Kommunen har hatt tett dialog med politi og brannvesen. Johansen har vore uroleg for slitasje på brannmannskap.</p><p>– Med så pass mange brannar på så kort tid, så er det ingen tvil om at det er slitasje. Eksempelvist no som dei rykte ut til ein brann, så dukka det opp to til i nærområdet, seier han.</p><p>Sjølv om det til no har gått utover bygningar, har det også vore kritiske hendingar. Vassforsyninga til Stål kommune stod i fare då eit bygg tilstøytande vassanlegget vart sett fyr på.</p><p>– Det er klart at når det blir denne type alvorlege ting, så prioriterer politiet det. Det oppfattar vi at dei gjer, og det er vi glade for, seier han og håpar at det blir slutt på brannane med pågripinga som er gjort.</p><p></p><p>Det har brunne fleire stader på Stord siste to vekene.</p> Søkjer etter eldspåsetjar på Stord – tre brannar på ein halvtime – NRK Vestland	查看 6227	挪威广播公司	2025-08-19 14:34:08 2025-08-19 20:31:42	word
3252129	有图 <p>Saken oppsummert<p>Kiruna kirke, bygget i 1912 og designet av Gustaf Wickman, flyttes som følge av gruvedriften i området.Flyttingen skjer over to dager via en spesialbygd vei på fem kilometer, og kirken veier hele 672 tonn.Gruvedriften under Kiruna har skapt ustabil grunn, noe som har ført til deler av byen flyttes tre kilometer østover.Flyttingen av Kiruna sentrum, inkludert kirken, er en del av et større prosjekt som er planlagt å være ferdig innen 2035.Prosjektet med å flytte byen har som mål å bevare kulturarven og byens historie. Flyttingen har også skapt stor internasjonal interesse.<p>Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.</p></p><p>Gruvebyen Kiruna har i flere år vært på flyttefot. Hus for hus er bysentrumet flyttet omtrent tre kilometer lenger øst for den opprinnelige bykjernen.</p><p>Årsaken er gruvedrift.</p><p>Under Kiruna går et enormt nett av gruveganger som gjør at bakken er preget av farlige synkehull, ustabilitet og deformering.</p><p>Flyttingen av det utsatte området er godt i gang. Men den 19. august starter en helt spesiell etappe.</p><p>Flyttingen av Kiruna kirke.</p><p>I dag klokka 08 skjer det. Titusenvis av tilskuere forventes å være til stede, blant dem kong Carl Gustaf. Den historiske kirkeflyttingen blir å se på direkten i SVT2-sendingen «Den stora kyrkflytten».</p><p>Kiruna kirke er omtrent 40 meter bred og veier over 670 tonn. Den skal lastes på en trailer og flyttes i sin helhet. Dette skjer med en hastighet på 0,5 km/t.</p><p>Det er bygget en 24 meter bred spesialvei på omtrent fem kilometer som er tilrettelagt for denne prosessen.</p><p>– Det er utrolig fascinerende at man gjør så mye for å ta vare på et så gammelt og stort bygg.</p><p>Det sier narvikingen Marius Mathisen til Fremover, som har jobbet med byflytteprosjektet i Kiruna i fem år. Og transporten? Den er det Veidekke som står for.</p><p>– Vi er veldig stolte over at Veidekke har fått det ærefulle oppdraget av LKAB å være hovedentreprenør for det komplekse flytteprosjektet, sier Veidekkes konsernsjef Jimmy Bengtsson til AT.no.</p><p>Gruvedriftsselskapet LKAB<p>LKAB er et svensk gruvedriftsselskap som bryter jernmalm i Kiruna og Malmberget.Selskapet er heleid av den svenske stat.Mesteparten av jernmalmen blir transportert med tog til Narvik, Norge, og skipes derfra ut til land over hele verden.<p>(Kilde: Wikipedia)</p></p>Sveriges vakreste bygg<p>Kiruna kirke omtales som et av Sveriges vakreste bygg. Den er designet av arkitekt Gustaf Wickman, og sto ferdig oppført i 1912.</p><p>Å flytte et så stort og viktig bygg krever nøye planlegging og ekstrem presisjon. Kirkeflyttingen har vært planlagt i flere år. Og nå er tiden kommet.</p><p>Flyttingen av Kiruna sentrum har vakt internasjonal oppmerksomhet.</p><p>Nå skal kirkeflyttingen vises direkte via livestream slik at alle som ønsker har mulighet å få det med seg.</p><p>Ifølge SVT ønsker ikke LKAB å gå ut med prislappen på flyttingen av Kiruna kirke.</p><p>– Vi ønsker ikke å opplyse hva det koster, men verdien sitter jo i kulturbygget vi flytter, sier Stefan Holmblad Johansson, prosjektleder hos LKAB for det hittil største enkeltprosjektet i den såkalte byflyttingen i Kiruna.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Gruveselskapet LKAB er en viktig arbeidsplass for Kiruna.</p><small>Foto: SVT</small></p><p>Fakta om kirkeflyttingen i Kiruna<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Mattias de Frumerie / DI / TT / DI / TT / NTB</small><p>Den historiske kirkeflyttingen i Kiruna blir svensk sakte-TV.Trekirken fra 1912 legger 19.august ut på kjøretur som en del av flyttingen av Kiruna.Kirken veien 672 tonn, og er den største kirken som flyttes i Kirunas omstilling.Kirken er arkiteknonisk unik med sin blanding av gotikk, jugendstil, høybarokk og samisk og fornnordisk ornamentikk.Kirken skal flyttes 5 kilometer ved hjelp av spesialbygde trailere på en nybygd vei.SVT har 30 kameraer som skal følge flyttereisen.Flyttingen sendes direkte i SVT2-sendingen «Den stora kyrkflytten»Maksfarten på flyttingen er en halv kilometer i timen.Det forventes titusenvis av tilskuere, blant dem kong Carl Gustaf.<p><sub>Kilde: NTB</sub></p></p>Historien til flyttingen<p>LKAB står for store deler av Europas jernmalm-produksjon, og de er en viktig arbeidsplass i gruvebyen Kiruna.</p><p>Malmen hentes ut fra et skrått lag i fjellet, som strekker seg under byens sentrum. Fjellet over sprekker lett, og det har ført til at grunnen synker.</p><p>Derfor skal deler av Kirunas sentrum flyttes rundt tre kilometer østover fra den opprinnelige bykjernen. Arbeidet er godt i gang, men hele prosessen skal foregå over en periode på 20 år.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Den gamle bykjernen til Kiruna skal flyttes tre kilometer.</p><small>Foto: Kiruna komune</small></p><p>Avgjørelsen om å flytte byen ble bestemt av de folkevalgte i 2011.</p><p>Flyttingen av byen er planlagt å være ferdig i løpet av 2035. Men frem til da er det planlagt at totalt 3000 boliger i den gamle delen av Kiruna skal fraflyttes og rives. Men noen bygg, som Kiruna kirke, skal bevares ved å flytte dem til den nye byen.</p><p>Bakgrunnen er ønsket om ønsket om å bevare kulturarven og byens historie.</p><p>– Det handler om at man skal forsøke å bevare en del av byens historie og sjel, fremfor å bygge nytt, sa tidligere kommunikasjonsrådgiver i LKAB Josefine Ejemalm til NRK ved en tidligere anledning.</p><p><small>Les også</small>Gruvegangene under Kiruna gjør at sentrum må flyttes – nå er de i gang<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p><small>Les også</small>Dette historiske bygget skal deles i tre og flyttes<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Kiruna kirke flyttes: 672 tonn kulturarv på vei mot nytt sentrum – NRK Nordland	查看 6596	挪威广播公司	2025-08-19 12:10:38 2025-08-19 20:31:42	word
3252128	有图 <p>Saken oppsummert<p>Federico Pellegrino har valgt uvanlige treningsmetoder, som å bruke langrennsski på en tredemølle, for å forberede seg til OL på hjemmebane.Treningen har vekket reaksjoner i langrennsmiljøet, og noen synes det ser latterlig ut, mens andre er mer positive til hans innovative tilnærming.Pellegrino forklarer at den uvanlige treningen er nødvendig på grunn av begrenset tilgang til snø i Italia.Treningsmetoden er ment som et supplement til den vanlige treningen, og ikke en erstatning.Markus Cramer, trener for det italienske laget, støtter innovativ trening for bedre forberedelse til ulike forhold.<p>Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.</p></p><p>Tidligere i sommer delte den italienske langrennsstjernen en video fra det mange mener var en svært spesiell treningsøkt. Federico Pellegrino går nemlig klassisk med vanlige langrennsski i motbakke på en rulleskimølle.</p><p>– Dette ser jo helt latterlig ut, fastslo østerrikske Mika Vermeulen med latter i podkasten Skirious Problems, som han har med britiske James Clugnet. </p><p>De to er ikke de eneste som har lagt merke til videoen.</p><p>– Det er ikke som at jeg får skjelven i beina, men det er artig at han prøver noe nytt, og det blir spennende å se om det kan funke. Han tar vel alle grep før det som mest sannsynlig blir hans siste år, så vi får håpe han lykkes med det, sier verdens beste langrennsløper, Johannes Høsflot Klæbo. </p><p>– Det er jo en uvanlig treningsform Pellegrino har der. Jeg tror ikke det blir avgjørende for hans resultater til vinteren, det er nok et supplement, mener NRKs ekspertkommentator Torgeir Bjørn. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>LAGT MERKE TIL: Federico Pellegrino med langrennsski på tredemølle.</p><small>Foto: @chiccopelle / Instagram</small></p><p>– Jeg tror ikke de skal le av Pellegrino. Det kan de angre på når vi kommer til vinteren og OL i Italia, legger Bjørn til.</p>– Veldig rart<p>For ordens skyld så understreker Vermeulen i podkasten at Pellegrino er «milevis bedre» enn ham i klassisk. NRK møter de to sammen på utøverhotellet under Blinkfestivalen i Sandnes.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>KOMPISER: Federico Pellegrino (t.v.) og Mika Vermeulen under Blinkfestivalen i Sandnes.</p><small>Foto: Anders Boine Verstad / NRK</small></p><p>– Jeg har fått en reaksjon, og han (Pellegrino) har lyst til å forklare mer i podkasten, så han skal få være med. Han mener vi sier «det er dritt», men jeg mener at jeg sier «det er veldig rart», og det er jo veldig rart. Jeg har aldri sett det før. Har du sett Klæbo gå på ski på en tredemølle? Nei? Ikke jeg heller, sier Vermeulen og flirer. </p><p>– Hvordan er det å møte Pellegrino nå i ettertid?</p><p>– Vi er gode venner, så vi klarer oss fint. Jeg tror ikke min mening har noen betydning for treningen til Pellegrino. Han har vunnet mye mer enn meg. Det han gjør funker åpenbart. Og det jeg gjør funker åpenbart ikke.</p><p><small>Les også</small>Lærte norsk gjennom russesanger: – Bør ikke si de ordene på TV<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Forklarer grunnen<p>Pellegrino, som har tatt en rekke VM- og OL-medaljer i sprint siden 2017, har fått med seg reaksjonene som har kommet, og forklarer gjerne bakgrunnen for treningsøkta.</p><p>– I Norge, Sverige og Finland er dere så vant til å gå på ski fra oktober til månedsskiftet mai/juni. Jeg har ikke den muligheten, så for å gå med den samme teknikken, brukte jeg vanlige ski. Jeg begynte med det i fjor, og jeg er klar over at jeg må forberede meg. Jeg føler og ser fremgangen komme, forklarer italieneren til NRK. </p><p>– Hva synes du om at Vermeulen kaller det latterlig?</p><p>– Har du sett Mika gå klassisk diagonalgang i oppoverbakker? Vi får se til slutt i vinter hvem som gjør det best. Det er ikke så lett å forstå for folk som er vant til å gå på ski. Mika flyttet jo til Norge for å gå mer på ski, mens jeg har tatt noen andre valg i livet, svarer han.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>VM-SØLV: Federico Pellegrino (t.v.) tok sølv på VM-sprinten i fristil i Trondheim, bak Johannes Høsflot Klæbo, foran finske Lauri Vuorinen.</p><small>Foto: Lise Åserud / NTB</small></p>Langrenn på gress<p>Markus Cramer er trener for Italia. Tidligere har han trent Russland. Også der ble spesielt én type treningsform lagt merke til: å gå langrenn på gress.</p><p>– Vi prøver mange forskjellige metoder for å bli bedre. Dette var en idé å prøve. På vinteren har vi andre forhold, og vi må være forberedt på flere forhold, og dette var et forsøk på det, sier Cramer til NRK. </p><p>– Nei, det er en ny form for trening. Normalt er det noe vi gjør ute på gresset, men det er første gang på tredemølla. Vi prøver å være innovative og gjøre noe nytt, forteller lagkamerat Francesco De Fabiani. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>KREATIV TRO: Italias trener Markus Cramer (t.v.) sammen med Federico Pellegrino og Francesco De Fabiani etter sølv på lagsprinten i ski-VM i 2023.</p><small>Foto: Terje Pedersen / NTB</small></p><p>Pellegrino er dessuten kjent for å være best i fristil, men både sprinten og femmila i OL går i klassisk stil.</p><p>– Dette er en måte å forsøke å minske avstanden til de beste fra de nordiske landene er å gjøre hva jeg kan når jeg er hjemme, og jeg synes det er fint, sier han.</p><p>– Hvis det gir litt inspirasjon og litt avveksling i en treningshverdag, så er det bra. Men hovedtreningen må fortsatt gjøres med vanlige ski og snø som underlag, og rulleski tross alt, mener Torgeir Bjørn.</p>Se Toppidrettsveka med verdens beste langrennsløpere i aksjon på NRK fra fredag til søndag. <p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>ToppidrettsvekaDu trenger javascript for å se video.</p></noscript></p></p> Video av Pellegrino vekker oppsikt – trener langrenn på tredemølle – NRK Sport – Sportsnyheter, resultater og sendeplan	查看 6378	挪威广播公司	2025-08-19 18:23:44 2025-08-19 20:31:42	word
3252127	有图 <p>Saka oppsummert:<p>PST etterforskar to datainnbrot mot norsk kraftsektor, der prorussiske grupper truleg står bak.Kraft- og nettselskap intensiverer arbeidet mot cybertruslar, men meiner dei ikkje kan handtere dette åleine.Regjeringa har lansert ein nasjonal sikkerheitsstrategi og varslar ein ny plan for digital infrastruktur.Kraftsektoren blir sett på som særleg sårbar, og aktørar som vil skade Noreg søker dei svakaste ledda.<p>Oppsummeringa er laga av ei KI-teneste frå OpenAI. Innhaldet er kvalitetssikra av NRK sine journalistar før publisering.</p></p><p>Politiets tryggingsteneste (PST) etterforskar nå to datainnbrot der russiske hackarar «truleg står bak».</p><p>I april blei eit damanlegg i Bremanger sabotert. I fire timar stod ventilane heilt opne og slapp gjennom 500 liter i sekundet, før innbrotet blei oppdaga og stoppa.</p><p>PST kopla sabotasjen til ein «prorussisk gruppe», og etterforskar nå eit nytt forhold som har likskapstrekk med det første hackarangrepet. </p><p>– Framgangsmåten er lik, seier politiadvokat i PST, Per Niklas Hafsmoe, til Aftenposten.</p><p>Angrepet er lokalisert til «austlandsområdet».</p><p>På toppen seier polske myndigheiter at dei har hindra eit angrep som kunne lagt ein «større by» under vatn. </p><p>Angrepa på norsk jord har mindre skadepotensial, men kastar om på tradisjonelle trusselvurderingar.</p><p>NRK har vore i kontakt med fleire kraft- og nettselskap som seier at dei no intensiverer arbeidet mot cybertruslar.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>– Vi må førebu oss på meir av dette, seier PST-sjef Beate Gangås.</p><small>Foto: Ole Berg-Rusten / NTB</small></p>– Selskapa klarer ikkje dette aleine<p>– Vi treng ein annan type vaktsemd, og vi må auke den mentale beredskapen hos alle tilsette og samfunnet elles, seier Trond Winther, direktør i Lnett.</p><p>Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) og Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) har tidlegare peika på kraftbransjen som særleg sårbar for hybrid krigføring, og i mai skreiv NRK at den norske kraftbransjen er på vakt etter at danske kollegaer fann «mystiske» brytarar i solcellekomponentar frå Kina.</p><p><small>Les også</small>«Mystiske» funn i solkraftanlegg skaper uro<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Regjeringa har svart med å legge fram Noreg sin første nasjonale sikkerheitsstrategi, og har varsla at ein ny nasjonal sikkerheitsplan for digital infrastruktur er like om hjørnet. </p><p>Winther meiner det er behov for nye nasjonale tiltak og at bedriftene og myndigheitene må samarbeide: </p><p>– Dei enkelte selskapa klarer ikkje dette aleine. Aktørar som ønsker å gjennomføre sabotasje vil søke å finne det svakaste leddet, så det er viktig at alle partar aukar beredskapen sin, seier han.</p><p>Allereie i mai gjekk Nasjonalt tryggingsorgan (NSM) ut med ein «klar oppfordring» til norske verksemder om å ha tydelege beredskapsplanar og øve på desse. Sjå alle innspela under. </p><p>NSM oppfordrar kraftsektoren til å innføre desse tiltaka:<p>Norske verksemder innan olje-, gass- og vassforsyning som forvaltar verdiar som er skjermingsverdig etter sikkerheitslova må oppdatere risikovurderinga si, og sette i verk nødvendige tiltak for å møte risikoen.Verksemder skal ha låg terskel for å varsle NSM eller sektorvise responsmiljø om uønskte cyberhendingar.Det bør etablerast god logging i digital infrastruktur knytt til industrielle kontrollsystem og OT (Operasjonell Teknologi).Komponentar av OT- eller industrielle kontrollsystem bør ikkje ha direkte fjerntilgang over internett. OT- og IT-nettverk bør segmenterast.Digitale flater som er eksponerte mot internett bør ha oppdatert programvare, fastvare og maskinvare. Unødvendig funksjonalitet skal vere avskrudd. Geoblokking bør brukast der dette er mogleg.Det bør påkrevjast strenge autentiseringskrav og aksesskontroll med bruk av phishingresistent fleirfaktor som for eksempel FIDO2 og/eller biometri.Verksemder bør etablere og øve på planar for hendingshandtering for å redusere negative konsekvensar.Verksemder som forvaltar infrastruktur med industrielle kontrollsystem og OT bør etablere ein plan for å halde oppe tilstrekkeleg kompetanse innan fagfeltet industriell cybersikkerheit.Slike verksemder bør ha kjennskap til standardar som NEK 820:2021 «Cybersikkerheit for industrielle automatiserings- og kontrollsystem» og/eller NIST Sp 800–82 rev. 3 «Guide to operational technology (OT) security».</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>I april blei eit damanlegg i Bremanger sabotert. I fire timar stod ventilane heilt opne og slapp gjennom 500 liter i sekundet, før innbrotet blei oppdaga og stoppa.</p><small>Foto: Preben Nedreberg Holmøy / NRK</small></p>– Vi er mål for makter som ikkje vil oss godt<p>Tidlegare olje- og energiminister Tord Lien er i dag samfunnskontakt i Trønderenergi og Aneo.</p><p>– Å slå ut energiforsyninga spreier frykt og usikkerheit i befolkninga. Så eg trur, dessverre, at vi må førebu oss på at vi er mål for makter som ikkje vil det norske demokratiet godt, seier han.</p><p><small>Les også</small>Skarp kritikk mot «bleik» og «utvatna» tryggingslov<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Tidlegare i år gjorde Totalberedskapsmeldingen eit poeng av at nordmenn bør sikre seg i tilfelle eit landsomfattande straumbrot: </p><p>«Under dette å kunne halde varmen, enten ved å ha ei alternativ varmekjelde eller ein plan for kor du kan reise».</p><p>Lien oppmuntrar myndigheitene til å «legge enda meir vekt» på å dele etterretning med kraftbransjen.</p><p>– Dei som ikkje vil oss godt har både ressursar og vilje til å angripe oss. Vi står sterkare mot dette om innsatsen til bedriftene og styresmaktene er koordinert. </p><p> <dh-infosveip-v1><dh-infosveip><svg></svg><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/w0EKrJDhhKJIFSAuWKaTQQFLCxiyjlgQ4OTAoYu_s1qg><source srcset="https://gfx.nrk.no/w0EKrJDhhKJIFSAuWKaTQQ0qSHDnXoRiGDz0ROvu0DbA><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p> <p><small>Les også</small>Åtvarar mot sårbarheit: Hackarar opna damventil i Bremanger<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p> <p><small>Les også</small>Kraftbransjen blir med på å auke Ukraina-støtta<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p> Russiske hackarangrep: Norsk kraftbransje skjerpar sikkerheita – NRK Vestland	查看 7001	挪威广播公司	2025-08-19 20:22:42 2025-08-19 20:31:42	word
3252126	无图 Dan ben je op vakantie en zit je opeens in een Franse politiewagen met een kogelwerend vest aan, op zoek naar je eigen auto. Het overkomt Gerrit van de Put uit Nunspeet. Zijn BMW wordt snel teruggevonden, in tegenstelling tot zijn caravan: ,,Van alles wat we samen hadden opgespaard lag er in.” Op terugweg van vakantie werd de BMW van Gerrit gestolen: ‘Gelukkig kon de autodealer hem op afstand stoppen’	查看 294	《广告报》	2025-08-19 02:00:00 2025-08-19 20:30:19	word
3252125	无图 Terwijl de gitaren ronken en de moshpit kolkt, gaat er één klein jongetje steeds opnieuw de lucht in. Luuk, 9 jaar oud, gekleed in een Korn-shirt en met een enorme koptelefoon op zijn hoofd, werd afgelopen weekend de bekendste verschijning van Dynamo Metalfest in Eindhoven. Tientallen, misschien wel honderden keren laten bezoekers hem over hun hoofden glijden en telkens weer klinkt er gejuich. De organisatie spreekt van een record. Festival juicht voor jonge metalfan (9) die met wilde capriolen ‘record’ verbreekt: ‘Hij bleef maar gaan’	查看 435	《广告报》	2025-08-19 02:05:00 2025-08-19 20:30:19	word
3252124	无图 De Oekraïense president Volodymyr Zelensky heeft een brief overhandigd aan Donald Trump, die zijn vrouw Olena Zelenska heeft geschreven aan de Amerikaanse first lady Melania Trump. Dat deed hij tijdens een persconferentie in het Witte Huis voorafgaand aan hun ontmoeting. Zelensky bezorgt brief van zijn vrouw voor ‘bondgenoot’ Melania	查看 271	《广告报》	2025-08-19 02:28:59 2025-08-19 20:30:19	word
3252123	无图 In grote steden in heel Europa, en zeker ook in Rotterdam, zijn ratten een van de grootste ergernissen. Als proef experimenteerde Rotterdam begin dit jaar met fretten als rattenvangers. „Een rat vecht terug. Maar de fret heeft altijd de overhand.” Rotterdam jaagt met fretten op ratten: 'Binnen drie uur 69 knaagdieren gevangen'	查看 247	《广告报》	2025-08-19 02:30:00 2025-08-19 20:30:19	word
3252122	无图 Vakantiepark De Eemhof in Zeewolde is geschrokken van een video die door meerdere pro-Palestina-actiegroepen op sociale media wordt gedeeld. Op de beelden worden ‘Israëlische gasten’ van het park gefilmd en in verband gebracht met oorlogsmisdaden. Het Cidi is geschokt en heeft aangifte gedaan. ‘Israëlische gasten’ stiekem gefilmd op vakantiepark Zeewolde: Cidi doet aangifte	查看 294	《广告报》	2025-08-19 02:57:00 2025-08-19 20:30:19	word

11139 1 446 Next»