数据管理系统

菜单

22:14:12

序号	标题 / 预览内容	原文长度	来源	发布时间入库时间	下载
3241787	有图 <p>Animasjon er moglegheita sitt medium, kor alt kan skje, og er derfor ein god måte å utvide eksisterande univers på.</p><p>Den nyaste serien i <span data-content="<p>Marvel Cinematic Universe, universet der dei fleste filmar og seriar basert p&aring; Marvel sine teikneseriar finn stad</p>>MCU, «Eyes of Wakanda», fyller inn historia til <span data-content="<p>Wakanda er ein fiktiv&nbsp;h&oslash;gteknologisk&nbsp;afrikansk nasjon, kjend fr&aring; Marvel-teikneseriane og -filmane.&nbsp;</p>>det fiktive landet, men resultatet er ikkje så spennande som det burde ha vore. </p><p>Gjennom tidene har objekt laga av vibranium, det sjeldne, viktige metallet ein berre kan finne i Wakanda, blitt stole og tatt ut av landet.</p><p>I «Eyes of Wakanda» følgjer ein Hatut Zaraze, eller War Dogs, krigaragentar som har i oppdrag å bringe desse objekta tilbake.</p><p>Kvar episode er sett til si eiga tid og stad i historia, kor folk frå Wakanda har spelt sine roller i det skjulte.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>KRAFT: Våpen laga med vibranium er mektige – og farlege.</p><small>Foto: MARVEL</small></p>Tapar det særeigne<p>Eg er i utgangspunktet ikkje den største MCU-entusiasten. Den første «Black Panther» er likevel ein av dei filmane eg har sett, og likte ganske godt (i alle fall betre enn regissør Gaspar Noe).</p><p>Ein stor del av det var å få sjå <span data-content="<p>moderne retning innan science fiction som kombinerer ny teknologi, romfart og framtidssamfunn med tradisjonell afrikansk historie, kultur og estetikk</p> <p>Kjelde: SNL.no</p>>afro<span data-content="<p>moderne retning innan science fiction som kombinerer ny teknologi, romfart og framtidssamfunn med tradisjonell afrikansk historie, kultur og estetikk</p> <p>Kjelde: SNL.no</p>>futurisme på stort budsjett – kostyme- og produksjonsdesignet var definitivt høgdepunktet for meg.</p><p><small>Les også</small>«Original nok til å fortjene sin egen plass i Marvel-rekka»<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Mesteparten av handlinga i den nye serien er sett utanfor Wakanda, med undercoveragentar i andre kulturar. Då forsvinn ein del av særeigenheita frå universet.</p><p>Det betyr ikkje at «Eyes of Wakanda» burde ha blitt i si eiga vesle boble, men han må nødvendigvis byte det ut med noko like interessant.</p><p>Det er dessverre ikkje tilfellet her, og reisa ut i verda tråkkar i spor som blir for kjente.</p>Feil format?<p>«Eyes of Wakanda» består av fire episodar som varar omtrent ein halv time. I kvar episode introduserer serien heilt nye rollefigurar, og innan han er ferdig, skal ein bry seg om dei.</p><p>Det er inga enkel oppgåve, og dessverre det punktet der eg føler serien slit mest. Manuset manglar krydder, med langdryge monologar og vitsar som aldri overraskar.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>PÅ VAKT: Den kvinnelege styrken Dora Milaje er å sjå i første episode. </p><small>Foto: MARVEL</small></p><p>For å runde av kvar forteljing, kjem det ei scene der episoden sin hovudperson reflekterer over eventyret sitt, og kva hen har lært.</p><p>At karakterane veks, er så klart ein god ting, men med så lite tid til å bli kjent med dei, blir resultatet litt som dei moralske lærepengane ein ser på barne-TV.</p><p>Generelt følte eg meg litt for gammal for dette, trass i at serien sin tematikk og mengde vald gjer det klart at han er meint for eldre sjåarar.</p><p>Eg er glad i animasjon, også mykje av det som er laga for born, men her er det ein dissonans som ikkje heilt fungerer for meg.</p><p><small>Les også</small>«Løfter stjernekampen til nye høyder»<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Ikkje nok<p>Om manuset er den største svakheita, gjer ljod og bilete mykje for å løfte det – utan at det heilt kjem til den ønskelege høgda.</p><p>Den visuelle stilen er unik og ofte vakker, med unike karakterdesign som har meir personlegdom enn det manuset tilbyr.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>I TÅKA: Ein av dei stemningsfulle stadane ein får sjå i «Eyes of Wakanda».</p><small>Foto: MARVEL</small></p><p>Animasjonen er av høg kvalitet, men både han og regien er ganske konvensjonell i forhold til trendane dei siste par åra med actiontung 3D-animasjon kledd i måleriaktige teksturar.</p><p>Av og til slår kampkoreografien godt frå seg, men han når aldri det punktet der det følast eksepsjonelt.</p><p>Med berre fire episodar hadde eg rett og slett forventa litt meir.</p><p>Om serien<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: MARVEL</small><p>Tittel: «Eyes of Wakanda»</p><p>Premieredato: 01.08.2025</p><p>Distributør: Disney+</p><p>Aldersgrense: 12+</p><p>Lengde: 4 episodar (30-32 min.)</p></p><p> <hei-boksen-v1><p>Hei!<p>Eg er frilansar som skriv om film og seriar for NRK.</p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/Lz_-gh0SOghwwj-v7KBw3wsnhpeqD9NOdB_NhIcIqUmg.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/Lz_-gh0SOghwwj-v7KBw3w8NpEmCwf1ogUHH7IKWVkdA.jpg><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p><p><p><meta><meta><p></p><noscript><p>Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Filmpolitiets podkast (siste)».</p></noscript></p></p> Anmeldelse: «Eyes of Wakanda» på Disney+ – Filmpolitiet	查看 5845	挪威广播公司	2025-08-08 20:15:37 2025-08-12 19:21:53	word
3241786	有图 <p>Saken oppsummert<p>En ny Ungdata-undersøkelse er klar. Andelen ungdom som trener minst én gang i uken har aldri vært høyere.Skjermbruken blant ungdom er fortsatt høy.Ni av ti ungdommer rapporterer at de har et godt liv, med sterke nettverk og høy livskvalitet.De fleste ungdommer er optimistiske og tror de vil få et godt og lykkelig liv.Mobbing har økt noe.Rapporteringen av psykiske helseplager har gått ned blant jenter og holdt seg stabilt blant gutter.<p>Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.</p></p><p>– Jeg kjenner meg igjen i det selv, sier Selma Manstad (18) om den nye <span data-content="<p>Ungdata-unders&oslash;kelsen er en unders&oslash;kelse blant ungdommer p&aring; ungdomsskolen og videreg&aring;ende i Norge.</p>>Ungdata-undersøkelsen.</p><p>Hun går siste året på videregående på Hamar katedralskole og NRK møter henne på treningssenteret Espern i Hamar.</p><p>I undersøkelsen, slik som i fjor, svarer ni av ti av ungdommer på ungdomsskolen og videregående at de har et godt liv.</p><p>Men undersøkelsen viser flere tilsynelatende motstridende tendenser.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>– Være på skolen, henge med venner, være på telefonen, trene, jobbe, sier Manstad om hverdagen sin. </p><small>Foto: Viktoria Hellem-Hansen / NRK</small></p>Høy skjermtid og bruk på sosiale medier<p>For andelen som sier de trener minst én gang i uka har aldri vært høyere, men andelen som bruker mye tid på skjerm er fortsatt høy.</p><p></p><p>– Jeg er på trening selv og ser mange unge. Samtidig har jeg ganske høy skjermtid selv også, sier Manstad.</p><p>Hun forteller at hun prøver å trene tre ganger i uken.</p><p>Skjermtiden er på 6 til 7 timer hver dag, men hun forteller at hun bruker telefonen til alt mulig rart, blant annet se på film og serier.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Det går i sosiale medier, blant annet Snapchat. Hun forteller at hun pleier å ringe venner på den appen. </p><small>Foto: Viktoria Hellem-Hansen / NRK</small></p><p>– Ungdom bruker mye mer tid foran skjerm i dag enn for ti år siden, sier forsker Anders Bakken.</p><p>Han er en av de som står bak den store Ungdata-undersøkelsen, som har foregått i hele landet.</p><p>Over 276.000 ungdommer fra 8. trinn til videregående har svart på undersøkelsen.</p><p>Undersøkelsen viser at skjermtiden fortsatt er høy. Tallene gikk opp under pandemien og har flatet noe ut, men er fortsatt høyere enn før pandemien.</p><p></p><p>Antallet som svarer at de bruker minst én time på sosiale medier, er også høyere enn før.</p><p> <p> <p> Har du også høy skjermtid? </p> <p> <p> Ja, jeg har langt over tre timer hver dag🤪 Ja, men jeg har ikke mer enn tre timer hver dag😀 Nei, jeg bruker nesten ikke telefonen min!🤗 </p> Vis resultat <p> Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet. </p> </p> </p> </p>Synnøve Dørum (25) tok en dopamin-detox. Les mer om det her.De aller fleste har det bra<p>I rapporten kommer det frem at mange ungdommer har en aktiv fritid med trening, organiserte aktiviteter, tid med venner og familie, sosiale medier og gaming.</p><p>Det er ikke stor forskjell fra rapporten i fjor. Det har holdt seg stabilt.</p><p>– Hovedbildet er at de aller fleste ungdommer har det veldig bra. De har høy livskvalitet og sterke nettverk rundt seg, hjemme, på skolen og i fritiden, sier forsker Bakken. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Anders Bakken er forsker hos NOVA og står bak Ungdata-undersøkelsen.</p><small>Foto: Andrine Gald Myklebust / NRK</small></p><p>Det er færre ungdommer enn for noen få år siden som rapporterer om psykiske helseplager.</p><p>Rapporteringen av ensomhet og psykiske plager har de siste årene gått ned blant jenter og holdt seg stabilt blant gutter.</p><p>Bakken sier at de ser dette i sammenheng med at de fleste også rapporterer at de har det bra med foreldrene sine, på skolen og i nærmiljøet.</p><p>Årets undersøkelse viser også at ni av ti har nære og fortrolige venner. Nesten alle har noen å være sammen med, både i skoletiden og på fritiden.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ungdata-undersøkelsen.</p><small>Foto: Andrine Gald Myklebust / NRK</small></p>Mange er optimistiske<p>Bakken sier det er overraskende at nesten alle unge er optimistiske på framtiden, til tross for verdenssituasjonen i dag.</p><p>På spørsmål om de tror de kommer til å få et godt og lykkelig liv, svarer 69 prosent «ja» og bare 3 prosent «nei».</p><p>NRK har også møtt to unge gutter på et treningssenter i Oslo. De kjenner seg igjen i rapporten.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Vegard Solhaug Isaksen (16) er optimistisk. </p><small>Foto: Andrine Gald Myklebust / NRK</small></p><p>– Jeg tror at alt kommer til å ordne seg med krig og sånn, men at de fleste ungdom ser optimistiske på fremtiden, det tipper jeg ja, Vegard Solhaug Isaksen (16).</p><p>Han mener at ungdom ikke tenker så veldig mørkt på fremtiden eller konsekvenser.</p><p>– Jeg tenker ikke egentlig så mye på det, sier også Andreas Sandvei Francke (16).</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>16-åringene Andreas Sandvei Francke og Vegard Solhaug Isaksen på SATS. De to har både høy skjermtid og trener ofte.</p><small>Foto: Andrine Gald Myklebust / NRK</small></p>Økte mobbetall<p>Men samtidig er resultatene litt komplekse.</p><p>For Bakken sier mange har det bra og vanskelig på én gang, slik en ungdomstid gjerne er.</p><p>– Det mest utfordrende tenker jeg at det er for mange ungdommer som rapporterer om at de blir utsatt for mobbing og ulike former for trakassering i hverdagen.</p><p>Les mer om negative resultater i rapporten:</p><p>Mobbing, seksuell trakassering, ungdomsvold og familievold<p>Dette står i Ungdata-undersøkelsen 2025 om mobbing, seksuell trakassering, ungdomsvold og familievold.</p>Mobbing:<p>Ungdata kartlegger mobbing blant ungdom ved å spørre hvor ofte de opplever plaging, trusler og utfrysing fra jevnaldrende. 8 prosent rapporterer at de blir utsatt for mobbing minst hver 14. dag, noe som er det høyeste nivået på ungdomstrinnet siden målingene startet. På videregående er tallene noe høyere i år og i fjor enn under pandemien, men det generelle nivået er stabilt over tid. Flere gutter rapporterer å mobbe andre enn tidligere, mens andelen jenter som mobber har vært stabil.</p>Seksuell trakassering:<p>Resultatene fra Ungdata viser at en god del unge rapporterer å bli utsatt for seksuell trakassering. Det er flere jenter som rapporterer dette, enn gutter. Men det finnes også gutter som er utsatt. For eksempel rapporterte 17 prosent av jentene og 8 prosent av guttene å ha blitt utsatt for uønsket seksuell beføling i løpet av det siste året. 5 prosent av jentene og 4 prosent av guttene rapporterte at noen mot deres vilje delte seksualiserte bilder eller filmer av dem. Det er også en god del som rapporterer at noen har tvunget eller presset dem til samleie eller andre seksuelle handlinger. Blant elever på videregående gjelder dette 11 prosent av jentene og 3 prosent av guttene.</p>Ungdomsvold og familievold:<p>Resultatene tyder på at det har vært en viss økning etter pandemiåret 2021 i andelen som rapporterer å være utsatt for ungdomsvold. Mens 22 prosent rapporterte å ha blitt slått, sparket, ristet hardt, lugget eller lignende av en annen ungdom i årets undersøkelse, var tallet 20 prosent i 2021. Også andelen som har vært utsatt for ran, er høyere etter pandemien, men har stabilisert seg siden siste undersøkelse.</p><p>Andelen som har blitt slått med vilje av en voksen i familien, er ett prosentpoeng høyere i årets undersøkelse enn årene før.</p></p><p>Også blant de yngste, har mobbetallene økt noe de siste årene, viser tall fra Ungdata Junior.</p><p>Flere jenter enn gutter rapporterer at de blir mobbet jevnlig. For begge kjønn er det litt flere som opplever mobbing på 5. enn på 7. trinn.</p><p>Litt flere barn i familier med lav sosioøkonomisk status rapporterer at de er utsatt for mobbing jevnlig.</p><p>Slik ser svarresultatene ut for ungdomsskole og VGS-elever om mobbing:</p><p></p><p><small>Les også</small>Olav André (24) kjøpte seg tomt på auksjon<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Selma (18) fra Hamar trener og har høy skjermtid – slik flere unge gjør i landet, viser Ungdata – NRK Innlandet – Lokale nyheter, TV og radio	查看 9457	挪威广播公司	2025-08-11 06:01:39 2025-08-12 19:21:53	word
3241785	有图 <p>– Jeg fikk en forespørsel fra <span data-content="<p>Det internasjonale ski- og sn&oslash;brettforbundet.</p>>FIS om jeg var interessert i denne jobben, for å hjelpe dem med å utvikle hoppsporten på utstyrsreglene, sier Hafele. </p><p>Han har invitert NRK inn i utstyrskontrollen i Courchevel, hvor det i helgen var start på sommersesongen for hopperne. Der viser han hvordan de jobber for å sørge for at utøverne følger regelverket. </p><p>Han har selv bakgrunn som skihopper, og var aktiv i starten av «revolusjonen» med hoppdresser og nytt utstyr. Et utstyrsjag som skapte skandaleoverskrifter da Norge innrømmet juks med to av hoppdressene i vinterens ski-VM. </p><p>Nå er Hafele ansatt som utstyrsekspert og utstyrskontrollør hos FIS, samtidig som forbundet har kommet med og har varslet flere regelendringer.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>PÅ UTKIKK: Hafele har reist rundt i Europa før starten på hoppernes sommersesong. </p><small>Foto: Jarle Fredagsvik / NRK</small></p>Tok turen til Norge<p>Etter ansettelsen dro Hafele på rundreise til flere landslag for å forklare de nye reglene og vise hvordan kontrollene gjennomføres.</p><p>– Jeg var også i Norge. Jeg dro til Oslo én dag for dem. De var alle samlet, menn og kvinner i både hopp og kombinert, Norge og USA sammen, sier han.</p><p>Renndirektør Sandro Pertile sier det var Hafeles eget initiativ å besøke landslagene.</p><p>– Dette var hans idé, og vi følte umiddelbart at det var god læring for nasjonene. Vi investerte tid, energi og penger på å sende ham rundt i Europa, der han besøkte nesten alle lagene. Han delte informasjon om de nye reglene og viste prosessen med kontrollene, sier Pertile.</p><p>– Når vi endrer regler, er ikke alle omstilt med en gang. Men vi så allerede færre diskvalifiseringer i dag (søndag) enn i går (lørdag). Vi forventer at den positive trenden fortsetter gjennom sesongen, sier Pertile. </p><p>Pertile om regelendringene til FIS<p>– Vi har mange små endringer. Vi begynte med å gjøre reglene enklere og mer forståelig fordi mange sa de var for kompliserte. Vi endret arbeidsgruppen og tok inn en utstyrsspesialist. En person med 20 års erfaring med hopputstyr. Han hjalp oss med å se det fra et annet perspektiv og forenkle reglene. Nå har vi et team som jobber sammen for å forbedre systemet vårt. Vi kjører også på med en ny 3D-måling av kroppen til utøverne, for å se på alle verdiene som vi har i vårt datasystem.</p><p>– Vi gjorde en viktig jobb med å sende vår utstyrspesialist rundt i hele Europa som hadde mulighet til å snakke personlig med alle de som jobber med utstyret for de forskjellige nasjonene. For oss var det noe nytt, vi ønsket å minke avstanden mellom oss og lagene. Det er forventet at man trenger innkjøringstid med de nye reglene.</p></p><p>Selv med veiledning har mange blitt disket eller fått konkurransenekt i Courchevel fra flere ulike nasjoner. For Norge fikk Benjamin Østvold konkurransenekt før helgens konkurranser, mens Kristoffer Eriksen Sundal ble disket i lørdagens kvalifisering. </p><p>– Det kan alltids skje, jeg ser ikke noe ønske om å jukse. Det er ikke så enkelt å holde seg innenfor reglementet. Det er ikke bare en utøver, det er mange. Alt er nytt, men generelt er jeg overrasket over at så mange totalt er disket, sier Hafele.</p><p>Renndirektør Pertile understreker at målet med Hafeles rundtur var å klargjøre reglene og unngå mange diskvalifikasjoner.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Fullt kaos etter nye regler: – Åpenbart ikke dyktige nok</p> FIS sin nye hoppkontrollør inviterte seg selv til Norge: – Ser ikke noe ønske om å jukse – NRK Sport – Sportsnyheter, resultater og sendeplan	查看 3696	挪威广播公司	2025-08-11 12:11:25 2025-08-12 19:21:53	word
3241784	有图 <p>– Dette er mitt testamente og siste budskap. Om disse ordene når deg, skal du vite at Israel har lyktes i å drepe meg og bringe min stemme til taushet.</p><p>Det skriver journalisten Anas al-Sharif på X i et innlegg som er lagt ut etter hans død.</p><p>Sammen med reporterkollega Mohammed Qreiqeh og fotografene Ibrahim Zaher, Mohammed Noufal og Moamen Aliwa samt frilanser-reporteren Mohammad Al-Khaldi var al-Sharif i et presse-telt ved hovedinngangen til Al Shifa-sykehuset i Gaza by.</p><p><small>Les også</small>Anas venter på dagen han dør<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>– Det var et målrettet angrep, heter det i en uttalelse fra TV-kanalen som har hovedkontor i Qatar. De avviser alle påstander om at al-Sharif var tilknyttet Hamas.</p><p>– Israel forsøker å hindre all rapportering om det som skjer i Gaza, sier en av kanalens ledere, Mohamed Moawad, til BBC.</p><p>Mandag ettermiddag ble de drepte stedt til hvile på gravlunden Sheikh Radwan i Gaza by, etter at kolleger, venner og familiemedlemmer hadde tatt avskjed.</p><p>En minnestund ble også holdt ved Al Jazeeras hovedkvarter i Doha i Qatar.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Pressekolleger og sivile palestinere ber for de seks drepte pressefolkene under minnestunden mandag ettermiddag utenfor Al Shifa-sykehuset i Gaza by. Deretter ble likene båret til Sheikh Radwan-gravlunden, der de ble gravlagt. </p><small>Foto: Jehad Alshrafi / AP / NTB</small></p>Eide: – Uakseptabelt<p>Utenriksminister Espen Barth Eide sier at angrepet på journalistene er opprørende og fullstendig uakseptabelt.</p><p>– Journalister spiller en avgjørende rolle i å samle og dele informasjon under væpnede konflikter og må beskyttes særskilt. Når journalister angripes med overlegg, er det ikke bare angrep på dem direkte, men på selve ytringsfriheten, sier Eide i en uttalelse fra regjeringen.</p><p>Eide sier de lokale journalistene gjør en viktig jobb siden internasjonale journalister ikke slipper inn i Gaza.</p><p>– Dette gjør dem til hele verdens øyne, sier han.</p>Sto på israelsk liste<p>Al-Sharif var klar over det han risikerte, men sa at han ville dokumentere det som skjedde i Gaza.</p><p>Han var klar over at han sto på en liste hos det israelske militæret.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Det israelske militæret la ut dette bilde på deres egne sider. De hevder journalistene er terrorister.</p><small>Foto: SKJERMDUMP FRA IDF</small></p><p>Like etter angrepet bekreftet det israelske forsvaret at Anas al-Sharif har stått på IDFs liste.</p><p>De hevder al-Sharif skal ha ledet en Hamas-celle. I tillegg mener de han var delaktig i rakettangrep mot sivile israelere og israelske soldater.</p><p>IDF nevner i sine uttalelser ikke de andre mediefolkene som ble drept.</p><p>Israel har ikke tillatt noen fra internasjonale medier i Gaza i løpet av krigen der. Heller ikke NRK, som dermed har samarbeidet med lokale journalister som oppholder seg i Gaza. </p>Var en kjent profil<p>Anas al-Sharif var en 28 år gamle tobarnsfar, og en av Al Jazeeras mest kjente profiler.</p><p>I avskjedsordene på X ber han blant annet om at Gaza ikke blir glemt.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Al Jazeera sier at det «ikke finnes noen beviser for at al-Sharif har deltatt i fiendtlige handlinger».</p><small>Foto: Al Jazeera / NRK</small></p><p>Committee to Protect Journalists advarte i juli om at livet hans var i fare som følge av rapporteringen hans fra Gaza. </p><p>Organisasjonen uttrykte også bekymring over det de kalte en svertekampanje fra Israels side.</p><p>Samme måned sa FNs spesialrapportør for ytringsfrihet Irene Khan at de israelske beskyldningene mot ham var grunnløse.</p><p>Khan sa at den israelske hæren ikke har lagt frem bevis for sine påstander om at al-Sharif støttet Hamas. </p><p>Reporters Without Borders (RSF) har også gransket de israelske bevisene, og mener at de ikke holder vann.</p><p>– Anklagene fra Israel gir ikke rett til å drepe. Det er en krigsforbrytelse å drepe journalister, sier Jonathan Dagher i RSF til NRK.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ved Al Jazeera-hovedkontoret i Doha i Qatar ble de døde minnet av sine kolleger. </p><small>Foto: Ibraheem Abu Mustafa / Reuters / NTB</small></p>– Aldri sett noe lignende i nyere tid<p>FNs generalsekretær António Guterres fordømmer drapene og krever «en umiddelbar, uavhengig og upartisk etterforskning».</p><p>Ifølge FN har 242 journalister og fotografer blitt drept i den pågående krigen. </p><p>FNs spesialrapportør for Palestina Francesca Albanese sier til NRK at drapene på Al Jazeera-medarbeiderne er de siste i en rekke drap på journalister og fotografer, leger og helsearbeidere, som ser og dokumenterer den israelske krigføringen.</p><p>– Vi har aldri sett noe lignende i nyere tid, og det må ta slutt. Israel har tatt oss inn i en verden uten sivile. Sivile skal skånes fra krigens redsler. I stedet blir de utpekt som mål, sier Albanese. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>FNs spesialrapportør for Palestina, Francesca Albanese.</p><small>Foto: Gregorio Borgia / AP / NTB</small></p><p>Hun beskriver situasjonen på Gazastripen som apokalyptisk.</p><p>– Journalistene som ble drept i går – som journalistene og legene før dem – de blir ikke drept fordi de er Hamas. Det holder å si at noen er Hamas for å bli drept, sier Albanese.</p><p>Spesialrapportøren har i rapporter beskrevet krigen i Gaza som et pågående folkemord. USA har satt Albanese på sanksjonslisten på grunn av dette.</p><p>I februar i fjor vedtok Israel innreiseforbud for spesialrapportøren, slik at den italienske FN-juristen ikke lenger får slippe til i områdene hun har ansvaret for overvåke menneskerettighetssituasjonen i.</p><p><small>Les også</small>FN-rapport: – Terskelen for folkemord er nådd<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Hevder de ikke angriper journalister<p>NRK har kontaktet det israelske forsvaret, som svarer at de aldri går målrettet inn for angripe journalister. Men de viser til at alle som er medlem av en væpnet gruppe, som Hamnas" militære fløy, er å anse som et lovlig mål.</p><p>IDF gjentar sine påstander som at flere av de drepte journalistene har vært tilknyttet Hamas.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Dette var teltet hvor de seks drepte pressefolkene befant seg i da det israelske forsvaret angrep det.</p><small>Foto: Ebrahim Hajjaj / Reuters / NTB</small></p>Presseorganisasjoner reagerer<p>Norske presseorganisasjoner i likhet med internasjonale reagerer sterkt på det som har skjedd.</p><p>– Dette er helt forferdelig. Det er nok et tegn på at Israel går etter lokale journalister. Når man i tillegg stenger grensene slik at pressen ikke kommer inn, blir det vanskelig å få informasjon om hva som faktisk skjer i Gaza.</p><p>Det sier Elin Floberghagen som er generalsekretær i Norsk Presseforbund. Hun sier til NRK at journalister skal skjermes i krig, slik at man kan få ut informasjon.</p><p>Les korrespondentbrevet: </p><p><small>Les også</small>– Bryr norske journalister seg om at vi blir drept? <svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>– Men her ser vi at Israel ser på journalister som et legitimt mål.</p><p>Hun mener den norske regjeringen og verdenssamfunnet må kreve full etterforskning og bevisbyrde for hva som faktisk har skjedd.</p><p><small>Les også</small>NRK i opprop om å verne om journalistar i Gaza<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>– Nyheten om drapet på Anas al-Sharif og de øvrige journalistene er forferdelig nedslående, skriver Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening i en tekstmelding til NTB.</p><p>Hun mener Norge bør bruke alle politiske og diplomatiske midler til å presse Israel til å slippe ut lokale journalister som ønsker det, og slippe inn internasjonale medier slik at verden kan få vite hva som skjer.</p><p>Den palestinske journalistforbundet fordømmer søndagens angrep og kaller det blodig likvidering.</p><p>Følg utviklingen i NRKs nyhetssenter:</p><p><svg></svg><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Krigen i Gaza<p>Konflikten mellom Israel og Hamas eskalerte etter angrepet fra Hamas 7. oktober 2023. Siden har Israel ført krig mot Gaza, hvor Hamas regjerer. Over 60.000 palestinere er drept, og FN har slått alarm om katastrofal sult i Gaza.</p></p></p><p>Interessert i mer stoff fra utenriks? Hør redaksjonens siste podkast:</p><p><meta><meta><p></p><noscript><p>Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Urix».</p></noscript></p> Fem Al Jazeera-journalister drept i Gaza – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer	查看 9612	挪威广播公司	2025-08-11 12:17:31 2025-08-12 19:21:53	word
3241783	有图 <p>Eg vil tru eg ikkje er åleine om å ha venta på denne boka. Og den som ventar på noko godt, ventar ikkje forgjeves.</p><p>For den førre boka til Maria Parr gav oss eit persongalleri og eit miljø som var altfor fint til berre å skulle fylle ei bok.</p><p>Kritikarane var samde: «Oskar og eg: Alle plassane vi er» blei heidra med Brageprisen og nominasjon til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris.</p><p><small>Les også</small>«Ei Parr-bok i livet skulle alle ha»<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Nært og konkret<p>Og smart som ho er, strukturerte Maria Parr dei små episodiske forteljingane under overskrifta Alle plassane vi er. Slik vert det logisk å gå vidare med ei ny strukturering etter prinsippet Alle tinga vi har.</p><p>På dette viset får også kvar vesle historie sin heilskap under den større bogen som heile boka er.</p><p>Og slik høver dei perfekt som godnatt-forteljingar.</p><p>Det er framleis Ida, no ni år, som fortel. Oskar er veslebror hennar, og det er som oftast han som er grunnen til rabalderet i heimen.</p><p>Det følgjer mykje fart med han, akkurat som det gjorde med Tonje Glimmerdal, hovudpersonen i andreboka til Parr. Ho dukkar opp i ei birolle i boka. Her nikkar forfattaren blidt til alle oss som har lese henne sidan starten.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>GAMAL KJENNING: Sjølvaste Tonje Glimmerdal dukkar opp når Ida og Oskar er på campingtur i Sverige. </p><small>Foto: Samlaget</small></p>Velkjent univers<p>Eit anna strukturerande element er tida. Kapitla følgjer på kvarandre med start på seinvinteren, og så går det fram over vår, sommar og ny haust.</p><p>Ein treng ikkje å ha lese den fyrste boka for å henge med, for utan eit ord for mykje, legg Parr – eller Ida, då – fram den verda vi skal inn i:</p><p><p><p>Oskar, broren min, er seks år. Eg er ni. Vi bur i eit raudt hus på toppen av ein bakke. Folk som går forbi, treng aldri å lure på om det bur nokon der, for det tyt lydar ut av vindauga heile tida.</p></p></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>FULLT AV LIV: Ingen vil vere i tvil om at det bur ein småbarnsfamilie i det vesle raude huset på bakketoppen. </p><small>Foto: Samlaget</small></p><p>Det skal godt gjerast å ikkje kjenne på ein grunnleggande tryggleik i møte med teksten til Parr. Her er vaksne som rett nok kan vere irriterande av og til. Men alle vil kvarandre vel.</p><p>Illustrasjonane til Åshild Irgens forsterkar inntrykket. Eg meiner Irgens er ein illustratør som med åra berre er blitt tydelegare og betre i uttrykket sitt.</p><p>Ho gir personane ein klar identitet og viser vakkert fram ulike kjensler i små barneandlet.</p>Men også svakare parti<p>I blant blir det likevel noko meir føreseieleg både i tekst og bilete denne gongen.</p><p>Det gjeld særskilt i møtet med besteforeldra, der freistinga til å skape situasjonskomikk – med ei lubben bestemor som tar bomba frå robåten for å redde Oskar i vatnet – kan truge den elles fine originaliteten i både ord og bilete.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>PÅ FISKETUR: Med Oskar om bord er ingen trygge.</p><small>Foto: Samlaget</small></p><p>Det er i det heile fleire konfliktar vi kan kjenne att frå andre barnebøker i oppfølgaren, som til dømes den litt forterpa redsla for ikkje å vere like vaksen som dei andre i klassa, når ein framleis er så fullstappa av det genuint barnlege.</p><p>Kritiske røyster har ytra frampå om at nyleg avlidne Tor Åge Bringsværd var for mild og ufarleg i barnebøkene sine. I den populære serien om Karsten og Petra skildrar han ein kvardagsidyll som nærast er ein utopi, har det vert hevda.</p><p>Den same innvendinga kan ein ha i møte med bøkene til Maria Parr. Kan hende er det difor ho no har skrudd opp konfliktnivået eit hakk?</p><p><small>Les også</small>«Forfatteren er død, men forfatterskapet lever videre!»<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Fint om kjensler<p>Styrken i Parr sine forteljingar ligg nettopp i at ho med eit udramatisk, men inkluderande språk kan gi utfordringane i barna sin kvardag den verdien dei fortener.</p><p>Og Parr går absolutt ikkje av vegen for å vise fram vonde kjensler som sorg, sinne, misunning eller sakn, sjølv om gleda og kjærleiken dominerer.</p><p>For den som leitar etter representasjon, er også alt på plass. Det er berre å krysse av for både etnisitet, kjønnsidentitet eller alder – Maria Parr inkluderer alle utan å lage noko nummer av det. Hatten av, seier eg!</p><p>Eg meiner likevel boka hadde stått seg på å vere eit par forteljingar kortare.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>SØSKENKJÆRLEIK: Det er ikkje alltid lett å ha ein propell av ein veslebror. Men Ida og Oskar er eit radarpar, når alt kjem til alt. </p><small>Foto: Samlaget</small></p><p>Når det er sagt:</p><p>Maria Parr er ein av dei dyktigaste barnebokforfattarane vi har.</p><p>Og på vakkert vis avsluttar ho boka med vissa om at dei to søskena, Ida og Oskar, slett ikkje alltid er einige, men at dei jamvel vil ofre alt for kvarandre, om det trengst.</p><p>Om boka<p>Tittel: «Oskar og eg: Alle tinga vi har»</p><p>Forfattar: Maria Parr</p><p>Illustrert av: Åshild Irgens</p><p>Sjanger: Barneroman, 6–9 år</p><p>Sidetal: 255</p><p>ISBN: 9788234014208</p></p><p> <hei-boksen-v1><p>Hei!<p>Eg er litteraturkritikar i NRK, og skriv om bøker både for barn og vaksne.Tips til enda fleiregode barnebøker finn du her. Vi oppdaterer alle lesetipsa våre i denne saken.</p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/lrCADkl1QLYyGEOfHuRfaADwTbIJZAi_MzFUCOZdZGDg.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/lrCADkl1QLYyGEOfHuRfaAdJ8QL9cMcVzMOW9dxAFodQ.jpg><img></p><p>Anne Cathrine Straume</p><p>Litteraturkritikar</p></p><svg><use></use></svg>Send meg ein e-post</p></p></hei-boksen-v1> </p> Anmeldelse: «Oskar og eg: Alle tinga vi har» – Anmeldelser og anbefalinger	查看 6364	挪威广播公司	2025-08-08 20:54:33 2025-08-12 19:21:53	word
3241782	无图 <p>Nyhetstips 03030<p>Har du bilder, video eller er på stedet?</p>Tips oss!</p> Trafikkulykke mellom personbil og buss – to personer alvorlig skadet – Stor-Oslo	查看 79	挪威广播公司	2025-08-12 00:34:24 2025-08-12 19:21:53	word
3241781	有图 <p>For noen dager siden sto president Vladimir Putin overfor trusler om harde amerikanske straffetiltak mot Russland og landets handelspartnere.</p><p>Men sist fredag møtte Putin for femte gang Steve Witkoff, utsendingen fra USAs president Donald Trump.</p><p>De tidligere møtene førte ikke til noen spesiell framgang, i hvert fall ifølge de offisielle meldingene. Derfor kom det som en ganske stor overraskelse at et toppmøte mellom Putin og Trump ble resultatet av møtet med Witkoff.</p><p>Truslene om sanksjoner forsvant ut i det ukjente. Og mange lurer naturligvis på hva som kan være bakgrunnen for denne ganske dramatiske utviklingen.</p>De viktigste regionene<p>De siste månedene har de russiske styrkene intensivert krigføringen i den østlige delen av Ukraina. Spesielt gjelder dette regionen eller fylket Donetsk.</p><p>Her kontrollerer russerne nå 70–80 prosent, mens de har tatt det meste av naboregionen Luhansk.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Russisk fremrykning i Ukraina. Kartet er fra februar 2025, og kan ha noen mindre avvik fra dagens posisjoner.</p><small>Foto: ISW</small></p><p>Disse to områdene er nok det aller viktigste for Putin nå, og kanskje kan han være villig til å gi fra seg okkuperte områder andre steder mot å få full kontroll i Donetsk.</p><p>Dette kan være bakgrunnen for at Trump snakker om «bytte av områder». Men dette er ikke bekreftet av noen av sidene.</p>Muligheten for våpenhvile<p>De russiske angrepsstyrkene har hatt en viss framgang på slagmarken de siste månedene, selv om det slett ikke er snakk om noe gjennombrudd.</p><p>Militære eksperter sier at det fortsatt er snakk om en krigføring som sakte sliter ned begge parter. Selv om ingen av dem oppgir tapstall.</p><p><small>Les også</small>Ekspert ser ny taktikk: Begynner å tære på Ukrainas styrker<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Vestlig etterretning mener at russerne har høyere tap av døde og sårede militære enn ukrainerne.</p><p>Tidligere har russiske myndigheter fullstendig avvist at de vil gå inn for en våpenhvile, de har krevd hele veien at det først må en omfattende fredsavtale på plass.</p><p>Nå er det mulig at et pusterom i krigføringen kan virke fristende også for russiske myndigheter. Og som en del av dette kan det bli aktuelt å fryse frontlinjene der de er nå.</p>Internasjonal oppmerksomhet<p>I forhold til vestlige land har president Putin vært svært isolert i mange år.</p><p>Selv om han har hatt nær kontakt med landene i BRICS, først og fremst Kina og India, i tillegg til de tidligere landene i Sovjetunionen.</p><p>Russiske statsstyrte medier understreker hele tiden at Putin nå er tilbake på det internasjonale diplomatiske topplanet. På linje med Trump.</p><p>Toppmøtet i Alaska kommer til å bli dekket tett av verdenspressen. På hjemmebane her i Russland kommer publikum til å få høre at resten av verden nå er nødt til å ta hensyn til Putin og russernes interesser.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ukraina blir stadig angrepet. Her fra Kyiv i slutten av juli. </p><small>Foto: AP</small></p>Vil Putin hale ut tiden?<p>Det spekuleres altså nå på om Putin er villig til å gi noe for å komme videre i retning av en fredelig løsning på angrepskrigen i Ukraina.</p><p>Eller om han kommer til å fortsette å stå hardt på sine mange betingelser, slik han har gjort hele veien så langt.</p><p>Tidligere har den russiske lederen blitt anklaget for å hale ut tiden og fortsette krigføringen.</p><p>Fra russisk side har man nok tenkt at lederne i vestlige land etter hvert vil bli lei av å bruke så store ressurser på å hjelpe ukrainerne.</p><p>Tanken har trolig vært at tiden er på russernes side.</p><p>Det som skjer under toppmøtet i Alaska vil sannsynligvis gi en pekepinn på om uthaling fortsatt er en del av russisk forhandlingstaktikk.</p>Vil ha Zelenskyj lengst mulig unna<p>Den ukrainske presidenten sier det er merkelig å holde toppmøtet i Alaska. Det er omtrent så langt unna som det er mulig å komme fra krigen i Ukraina.</p><p>Og det er kanskje litt av poenget for Putin.</p><p>Han sa for kort tid siden at forholdene ikke ligger til rette for et møte mellom han og Zelenskyj.</p><p><small>Les også</small>Putins spill for å unngå å møte Zelenskyj<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Ifølge Putin må det eventuelt skje som resultat av en forhandlingsløsning.</p><p>Den ukrainske lederen har på sin side ofte sagt at det er helt nødvendig at de to møtes.</p><p>Fordi det ikke er noen andre enn Putin på russisk side som kan ta de viktige avgjørelsene.</p>Europeerne presser på<p>De europeiske lederne frykter at de blir satt på sidelinja sammen med Ukraina dersom det blir gjennomført et toppmøte med bare Trump og Putin til stede.</p><p>Og at europeerne og Ukraina blir stilt overfor et forhandlingsresultat som er svært dårlig for dem. Og tilsvarende gunstig for Putin.</p><p>For eksempel at Russland får beholde alt eller det meste av områdene landet har okkupert.</p><p>Det pågår intens møtevirksomhet både i EU og i mange av de enkelte europeiske landene.</p><p>Gjennomgangsmelodien er at det ikke går an å inngå noen avtaler uten at Ukraina og de europeiske landene er med på prosessen.</p><p>Det dreier seg tross alt om den fremtidige sikkerheten til disse landene.</p><p>Det heter også at alle områder som russiske styrker har okkupert, fortsatt tilhører Ukraina.</p><p>Fra russisk side blir de europeiske landene anklaget for å ønske å forlenge krigføringen i Ukraina.</p><p>Det kommer også anklager om at europeiske ledere ønsker å sabotere forhandlingene mellom Trump og Putin.</p><p>Den russiske presidenten mener temmelig sikkert at han vil kunne oppnå bedre betingelser for seg og Russland hvis europeerne og ukrainerne holdes lengst mulig unna.</p><p>Trump mener at han er en mester i å forhandle, men det er ikke sikkert det er bra nok dersom han blir sittende ansikt til ansikt med Putin.</p><p>Interessert i mer stoff fra utenriks? Hør redaksjonens siste podkast:</p><p><meta><meta><p></p><noscript><p>Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Urix».</p></noscript></p> Hva kan Putin få ut av dette toppmøtet? – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer	查看 6530	挪威广播公司	2025-08-11 19:55:13 2025-08-12 19:21:53	word
3241780	有图 <p>Saken oppsummert:<p>Stian Eikrem Karlsen ble funnet død i Halden forrige uke, og politiet etterforsker saken som drap.To personer, en mann og en kvinne, er siktet for henholdsvis drap og medvirkning til drap og er varetektsfengslet.En tredje person, en kvinne, er siktet for hensettelse i hjelpeløs tilstand, men ble løslatt grunnet manglende grunnlag for fengsling.En fjerde person, en mann, er siktet for grov kroppsskade med døden til følge, men ble løslatt da mistankegrunnlaget er svekket.Ingen av de siktede erkjenner straffskyld, og politiet har ikke gått ut med detaljer om relasjoner mellom de involverte.Etterforskningen pågår fortsatt, og flere avhør og undersøkelser gjenstår.<p>Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.</p></p><p>Fire personer ble pågrepet etter at en mann ble funnet død i Halden torsdag forrige uke. Omstendigheter på stedet gjorde at politiet etterforsker saken som drap.</p><p>Mandag ettermiddag går politiet ut med navnet på den avdøde.</p><p>Stian Eikrem Karlsen er mannen som ble funnet død.</p><p>– Pårørende er informert om at vi går ut med navnet, sier Sofie Sæthern i politiets kommunikasjonsavdeling.</p><p>– Av hensyn til etterforskningen har vi ingen ytterligere informasjon å gå ut med på nåværende tidspunkt, følger hun opp.</p><p><small>Les også</small>Mann funnet død i Halden: To kvinner og to menn siktet<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Siktet for drap<p>To av de pågrepne – en mann og en kvinne – er nå siktet for henholdsvis drap og medvirkning til drap. Begge er varetektsfengslet.</p><p>En annen kvinne er siktet for hensettelse i hjelpeløs tilstand.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Fire personer ble pågrepet på stedet der en voksen mann ble funnet død torsdag morgen. </p><small>Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK</small></p><p>– Basert på avhør som er foretatt og undersøkelse av andre bevis, har vi fått et klarere bilde av hva som har skjedd, sa politiadvokat Sigrid Fagerli fredag.</p><p>Hun sa det var for tidlig å si hva politiet tror har skjedd.</p><p>– Blant annet fordi det ennå gjenstår avhør, sier Fagerli.</p><p>Politiet har ikke villet gå i detaljer om de siktede eller relasjoner mellom de involverte.</p><p>– Det er det for tidlig å si noe om, sa politiadvokaten.</p><p>Hun bekreftet at det ikke skal ha vært andre personer til stede på adressen da hendelsen skjedde.</p><p><small>Les også</small>Drapssaken i Halden: To personer varetektsfengslet<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Erkjenner ikke straffskyld<p>Ingen av de fire som ble pågrepet erkjenner straffskyld.</p><p>Politiet endret fredag ettermiddag siktelsene mot tre av dem. Alle var først siktet for medvirkning til grov kroppsskade med døden til følge.</p><p>Den fjerde personen har blitt avhørt mandag.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Politiet sperret av området da de ankom adressen torsdag morgen.</p><small>Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK</small></p>To løslatt – to fengslet<p>Fredag ble de to personene som er siktet for drap og medvirkning til drap varetektsfengslet.</p>Mannen som er siktet for drap varetektsfengsles 11 dager, med brev- og besøksforbud.Kvinnen som er siktet for medvirkning til drap varetektsfengsles i 10 dager, også med brev- og besøksforbud.Den tredje personen, en kvinne, som er siktet for hensettelse i hjelpeløs tilstand er løslatt. Ifølge tingretten var det ikke nok grunnlag for å fengsle kvinnen.Den fjerde personen, en mann, er siktet for grov kroppsskade med døden til følge, eller medvirkning til dette. Han ble løslatt fredag formiddag.<p>– Siktelsen er ikke frafalt. Det er fordi mistankegrunnlaget er kraftig svekket, opplyste politiadvokat Sigrid Fagerli.</p><p><small>Les også</small>Åtte tenåringer dømt for «pedojakt» – slipper fengsel<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p><small>Les også</small>Drapssaken i Skiptvet: Politiet observert med siktede timer før dødsfallet<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Stian Eikrem Karlsen ble funnet død i Halden – NRK Østfold – Lokale nyheter, TV og radio	查看 5095	挪威广播公司	2025-08-11 21:31:08 2025-08-12 19:21:53	word
3241779	有图 <p> <p> <p> <details> <summary> <p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> Valg <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> <p> <p> Alt om valget <svg></svg> </p> </p> </summary> <p> Partiguiden <svg></svg> Valgomaten <svg></svg> Sametingsvalgomaten <svg></svg> Siste meningsmåling <svg></svg> Alle artikler <svg></svg> </p> </details> </p> </p> </p><p>Det er fire veker til valdagen og fyrste dag av Arendalsveka.</p><p>Her startar valkampen for alvor med NRKs partileiardebatt klokka 21.15.</p><p>Der blir økonomi eit hovudtema, og Trygve Slagsvold Vedum kjem til byen med Senterpartiets nye skattepolitikk.</p>Kutte skatt på inntekter: Sp vil kutte skatt på inntekter med minst 10 milliardar kroner i løpet av fire år. Desse kutta skal gå til folk som tener under ein million kroner i året.<p>Dei siste fire åra har Arbeidarpartiet saman med SV og Sp kutta skatt på inntekter med 11 milliardar kroner. Her vil altså Senterpartiet halde fram i omtrent same takt.</p><p>– Det blir skattekutt for arbeidsfolk, ikkje aksjespekulantane. Det er dei som tener mellom 300.000 og éin million. Det er der dei store kutta skal kome, seier Vedum. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Trass regnet var det tett med folk rundt Sp-leiaren i Arendal</p><small>Foto: William Jobling / NRK</small></p><p>Samstundes har dei tre partia auka andre skattar. Mellom anna har dei tatt inn 16 milliardar kroner i auka grunnrenteskatt og 10 milliardar ekstra i formuesskatt sidan 2021.</p><p>Dette vil Vedum no endre på.</p>Kutt i <span data-content="<p>Det er ein personskatt p&aring; netto formue. Alts&aring;&nbsp;den skattemessige&nbsp;verdien av alt du eig, minus det du har i l&aring;n. Norske skattebetalarar m&aring; i dag betale skatt p&aring; netto formue som er over 1,76 millionar kroner.</p> <p>Mange bedriftseigarar betalar denne skatten fordi det kan ligge store verdiar i bedrifta.</p>>formuesskatten: Sp vil auke botnfrådraget betydeleg. I tillegg vil dei auke <span data-content="<p>Verdsettingsrabatt.</p> <p>N&aring;r formuesskatt blir rekna ut, rekker ein ifr&aring; ein av den&nbsp;faktiske verdien p&aring; forbuar. Driftsmiddel&nbsp;har i dag 30 prosent verdsettingsrabatt.</p>>rabattane på verdsettinga av næringseigedom, maskiner og utstyr.<p>– Vi må ha formuesskatt, for alle skal bidra. Men vi må gjere tilpassingar, slik at ikkje formuesskatten blir for høg, seier Sp-leiaren.</p><p>Dette er Vedums krav til Støre<p>Avgiftskutt: Redusert moms på mat og vann og avløp, kutt i elavgiften, kutt i eieavgiftene på bensin og dieselbiler.Kutt i inntektsskatt: Minst 10 milliarder over fire år, økt frikortgrense, økt grense for skattefrie personalrabatter.Skattefradrag for distrikt over hele Norge.Styrke reisefradraget: Redusere egenandelen til 12 000 kroner og øke satsen til 1,90 kroner per kilometer.Null arveavgift, selskapsskatt på 22 prosent og kutt i formuesskatten, for næringseiendom, maskiner og utstyr.<p>(Kilde: Senterpartiet)</p></p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>Dei et sjokolade, går på do og ber ei bønn. Sjå korleis partileiarane førebur seg til partileiardebatten.Du trenger javascript for å se video.</p></noscript></p><p>Dei et sjokolade, går på do og ber ei bønn. Sjå korleis partileiarane førebur seg til partileiardebatten.</p>Sprik på raud-grøn side<p>Dersom Jonas Gahr Støre skal fortsette som statsminister tyder det meste på at han må ha støtte frå minst tre parti etter valet. Men samarbeidet kan blir vanskeleg. Økonomi og skatt er blant områda der dei raud-grøne er minst einige.</p><p>Raudt og SV går til val på å auke formuesskatten og kutte inntektsskatt</p><p>Og Senterpartiet vil altså kutte i både formuesskatten og inntektsskatten.<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Bør du betale mer eller mindre i skatt?<p>Sjekk hva partiene mener i Partiguiden!</p> Senterpartiet vil ha kutt i både inntekts- og formuesskatt – Vedum klar for debatt i Arendal – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet	查看 5280	挪威广播公司	2025-08-12 00:28:00 2025-08-12 19:21:53	word
3241778	有图 <p>Politiets tiltaksliste<p>Anbefalinger som politidistriktet følger opp:</p>Avhørskompetanse: Arbeidet med å øke avhørskompetansen anbefales trappet opp, idet dette antas å ha en direkte innflytelse på muligheten for å oppklare saker på saksfeltet.Tilbakemeldingskultur: Det må legges til rette for, organisatorisk og ressursmessig, for tilbakemeldinger i hensikt å kontinuerlig forbedre oss.Organisering av etterforskningen: Det bør vurderes å lage etterforskningsmiljøene på fagfeltet større, mer spesialiserte og robuste. Etterforskningsmiljøene er i dag små og sårbare. Politidistriktet anbefales å se nærmere på om organiseringen bør endres for å sikre tilførsel av personell med god fenomenkunnskap/spesialistkompetanse, erfaringsdeling, bedre arbeidsmiljø, og bevaring av den opparbeidede kompetanse over tid.Faste fagdager og nettverk på tvers av etterforskningsmiljøene anbefales etablert for å sikre deling av beste praksis og felles løsninger på utfordringer i arbeidet.<p>Satsing på etterforskningskompetanse.</p>Etterforskningsplaner: Etterforskningsplaner må brukes i større grad enn i dag, og vi understreker igjen at fokuset bør rettes mot kvaliteten. Planen som opprettes må være egnet til å formålsstyre etterforskningen.Økt fokus på sikring av elektroniske spor i disse sakene– særlig mobiltelefoner.<p>Tiltak som Sør-Vest politidistrikt allerede har iverksatt:</p>Styrker etterforskningskapasitet med flere nye stillinger (12 nye etterforskningsstillinger ved Stavanger politistasjon).Avhørsprosjektet (nevnt i rapporten).Opprettet et prosjekt med en faggruppe som har gått gjennom mishandlingsaker under etterforskning for å kvalitetssikre etterforskningen og påtalemyndighetens saksbehandling, samt å bygge kompetanse i slike saker ved hjelp av opplæring, faglig oppfølgning av erfarne påtalejurister, politifaglige etterforskningsledere og avhørsspesialister.Krav om minimumskompetanse/erfaring for avhør i §282 saker (kvalitetshevende tiltak).Sammen med Statsadvokaten ser på andre digitale verktøy som kan effektivisere og øke kvaliteten på etterforskningen og etterforskningsledelse (etterforskningsplan).</p><p>– Vi har opplevd det som en krise innen etterforskning og har hatt mye fokus på det de siste årene. Jeg håper bunnpunktet er nådd.</p><p>Det sier lokallagsleder i Politiets Fellesforbund i Sør-Vest, Per Anders Røsjorde.</p><p>Nå får han støtte i en fersk rapport fra en gruppe ledet av statsadvokat Birgitte Budal Løvlund. De har gått gjennom 24 saker.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Fagforeningsleder Per Anders Røsjorde har lest rapporten fra Statsadvokatene. Den er dyster lesning for politiet.</p><small>Foto: NRK Rogaland / NRK</small></p><p>Røsjorde har lest den nye rapporten.</p><p>– Våre medlemmer opplever en arbeidsgiver som egentlig ikke har vært villig til å lytte til signalene fra de som har skoene på. Fokuset fra ledelsen har vært mer på ressurser, tall og statistikk, enn på kvalitet og innhold. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Birgitte Budal Løvlund</p><small>Foto: GISLE JØRGENSEN / NRK</small></p><p>Og navnet på rapporten fra Rogaland statsadvokater er «Historien bak tallene».</p><p>Og i den historien får politiet gjennomgå.</p><p>– Det er langt fra godt nok, sier politilederne Thor Magne Løge og Pål Jæger-Pedersen til NRK i en e-post.</p><p>Politiet legger seg flate.</p><p>Samtidig forteller de at de har satt i gang en lang rekke tiltak for å forbedre situasjonen.</p><p>– Men det er ingen quick fix, sier politilederne.</p><p>Les mer om politiets tiltak og kommentarer nederst i saken.</p><p>Om rapporten «Historien bak tallene»<p>Statsadvokatene fremlegger i denne rapporten resultater og funn fra prosjektet «Kvalitetssikring i pågående sak», gjennomført i Sør-Vest politidistrikt i perioden september 2024 – medio februar 2025.</p><p>Prosjektet er del av styrkingen av Den høyere påtalemyndighets fagledelse av politiet, og er et samarbeid mellom Rogaland statsadvokatembeter og fagutviklingsapparatet i Sør-Vest politidistrikt.</p><p>Det er satt 43 millioner kroner til dette arbeidet fra 2024.</p><p>De valgte spesifikt å se på etterforskningsledelse og avhør.</p><p>Det står i rapporten:</p>Det er ønskelig at høyere påtalemyndighet skal involvere seg mer i resultatoppfølgingen i politiet, og eventuelt hva som gjør at målene ikke blir nådd og hvorfor kvaliteten eventuelt ikke er god nok.Oppklaringsprosenten i alvorlig vold og overgrep er lav, og den høyere påtalemyndigheten og Politidirektoratet ønsker å følge opp politidistriktene med svake resultater på disse områdene.Statsadvokatene håper at beslutningstagere på et «høyere nivå» skal få et innblikk i hva som befinner seg «bak tallene».<p>Prosjektgruppen bestod av sju personer, deriblant to statsadvokater, to politiadvokater og tre politioverbetjenter. Det ble gjennomført en fagdag, og oppfølging med ulike etterforskningsteam i etterkant. Teamene fikk selv melde inn sak til gjennomgang.</p><p>Totalt ble 24 saker gjennomgått.</p></p>Tilfeldigheter og manglende kompetanse<p>I rapporten, som teller over 100 sider, får etterforskningsrutinene i politidistriktet det glatte lag:</p>Etterforskningen er usystematisk og preget av tilfeldigheter: Åsted blir ikke undersøkt skikkelig. Opplysninger i avhør blir ikke fulgt opp.Mange avhør må tas på nytt.Manglende kompetanse i de ulike rollene i etterforskningen.Fraværende etterforskningsledelse.Tidskritiske bevis og forklaringer har gått tapt. Mangler ved oppfølging og kontroll.<p>Det er vanskelig å oppklare voldtektssaker og mishandling i nære relasjoner, påpeker rapporten. Volden skjer ofte i lukkede rom og det er gjerne nære bånd mellom voldsutøver, offer og vitner.</p><p>Disse sakene krever derfor god etterforskning for at gjerningsmannen skal tas og dømmes.</p><p>Men dette mangler langt på vei i Sør-Vest politidistrikt, slår den samme rapporten fast.</p><p>Eksempler i rapporten<p>1.</p><p>Vitner som tok hånd om en fornærmet umiddelbart etter at hun flyktet fra et åsted, var ikke avhørt nesten 6 måneder etter hendelsen. Dette til tross for at vitnene, ifølge rapporten, kunne bidratt med viktig informasjon. Som eksempelvis fornærmedes fysiske og psykiske tilstand på tidspunktet, og også opp mot kontroll av fornærmedes forklaring.</p><p>2.</p><p>I en sak der fornærmedes familiemedlem meldte saken inn til operasjonssentralen, ble fornærmede ikke avhørt før over en uke senere. Hun beskrev da gjentatt vold over tid, flere konkretiserte handlinger, samt også en konkretisert voldtekt og flere mulige voldtekter som ikke ble sondert ut. Fornærmede ga kontrollerbar informasjon opp mot flere av de aktuelle hendelsene, vitner og muligheter for innhenting av legejournaler. Videre forklarte hun seg opp mot en partner med rus og aggresjonsproblemer og alvorlige psykiske utfordringer.</p><p>Saken hadde klart oppklaringspotensial. Flere vitnebevis utpekte seg som tidskritiske da prosjektgruppen koblet informasjonen i saken. Fortløpende risikovurdering og oppfølging av mistenkte ble også vurdert tidskritisk, opp mot spørsmål om beskyttelsesbehov og tilregnelighet. Men nær fem måneder etter saken var registrert, var fortsatt verken tidskritiske vitner eller siktede søkt avhørt.</p><p>Manglende analyse og kobling av data medførte i dette tilfellet at etterforskningsteamet ikke evnet å definere eller gjennomføre tidskritiske etterforskingsskritt og iverksette nødvendige beskyttelsestiltak.</p><p>3.</p><p>I en mishandlingssak ble siktede varetektsfengslet kort tid før det skulle avvikles ferie. Det forelå ingen etterforskningsplan i saken og det ble ikke utført etterforskning av betydning i den første varetektsperioden. Da etterforskningsgruppen ble spurt om hvilken plan man hadde da siktede ble fengslet, kom det frem at det ikke eksisterte noen slik plan, eller bevissthet om at varetektsfengsling innebærer ekstra ansvar for effektiv planmessighet i etterforskningen. Det ble avviklet ferie. Dette medførte ikke at oppfølging av etterforskningen ble overlatt til andre.</p></p>Flengende kritikk på hvert steg<p>For å oppklare voldtekt- og mishandlingssaker må etterforskerne være dyktige på flere ting, ifølge rapporten. Deriblant avhør, kontroll av opplysninger og kobling av opplysninger.</p><p>I tillegg bør etterforskere ha «detektivblikket».</p><p>Sør-Vest politidistrikt får flengende kritikk på hvert av disse feltene.</p>Avhør<p>Etterforskningen av denne type saker starter som regel med avhør av offeret i saken – den fornærma. Dette er, ifølge rapporten, et «svært viktig» avhør som bestemmer hvilken retning etterforskningen tar videre.</p><p>I Sør-Vest politidistrikt blir dette viktige avhøret ofte utført av tilfeldige etterforskere som, ifølge rapporten, ikke har riktig kompetanse på avhør. Det handler om hvem som er på jobb der og da.</p><p>I sånne tilfeller er det viktig at etterforskningsledelsen trer fram og hjelper og støtter avhører, men dette skjer ikke i Sør-Vest, skriver prosjektgruppen i rapporten. </p><p>Resultatet er ofte at det må tas flere avhør. Ofte av de samme personene. Dette er ressurskrevende og kan være en ekstra belastning for den fornærma.</p><p>Ifølge rapporten har politidistriktet generelt for dårlig kompetanse på avhør og avhørsmetoden som er den gjeldende i Norge, nemlig <span data-content="<p>En modell som vektlegger kommunikasjon, rettssikkerhet, etikk, empati og&nbsp;tillit.&nbsp;Metoden fokuserer p&aring; &aring; opptre objektivt, innhente informasjon &aring;pent og hjelpe den avh&oslash;rte med &aring; huske.</p>>«Kreativ».</p>Kontroll av opplysninger<p>Når det første avhørene er utført, er det viktig at etterforskere leser gjennom og sjekker opplysningene i avhøret.</p><p>Stemmer det som kommer fram i avhøret med anmeldelsen? Er det noen opplysninger som mangler?</p><p>Det er i denne fasen man avgjør hvor mye ressurser som skal settes av til saken.</p><p>I flere saker var det, ifølge rapporten, trykket på den «store røde knappen» og iverksatt en ressurskrevende etterforskning. Så oppdaget man at flere av sakene ikke kunne oppklares. </p><p>Dette går ut over de alvorlige sakene som bør prioriteres.</p><p>Det er i denne sammenheng viktig å kode saken riktig. Det er forskjell på om en sak gjelder kroppskrenkelse eller mishandling.</p><p>I Sør-Vest politidistrikt inneholdt seks av de gjennomgåtte sakene opplysninger om at fornærmede hadde vært utsatt både for mishandling i nære relasjoner og voldtekt. I kun én av sakene var det opprettet både en mishandlingssak og en voldtektssak. I de øvrige fem sakene var det kun opprettet sak på mishandling.</p><p>«Dette gjør at sakens alvorlighetsgrad ikke kommer fram gjennom registreringen. Hypotesen om voldtekt blir dermed heller ikke skikkelig testet.», skriver prosjektgruppen i rapporten.</p>Kobling av opplysninger<p>Mishandlingssaker i nære relasjoner går ofte over flere år med mange konkrete hendelser.</p><p>I flere av mishandlingssakene som ble gjennomgått, lå det tidligere anmeldelser for straffbare forhold i samme relasjon. Prosjektgruppen fant ingen tegn til at disse gamle sakene var koblet opp mot de nye.</p><p>Leverte lapp<p>I en sak fant prosjektgruppen fem tidligere anmeldelser med ulik koding. lngen av de tidligere sakene var etterforsket utover anmeldelsen. I én av hendelsene hadde politiet blitt tilkalt akutt, og hadde grepet inn og brakt fornærmede til sykehus. Der forelå rapport fra politipersonell på stedet, samt uttalelse fra lege i tillegg til fornærmedes forklaring.</p><p>Prosjektgruppen skriver at de fant flere klare mangler ved håndteringen av de tidligere sakene. Disse var kodet feil, eksempelvis var anmeldelse for blant annet drapstrusler kodet som personforfølgelse og henlagt på kode 103 – intet straffbart forhold bevist.</p><p>I den akutte hendelsen, kodet som kroppskrenkelse, ble saken henlagt etter det prosjektgruppen mener var minimal</p><p> etterforskning på bevisets stilling til tross for at det forelå helt åpenbar bevismessig dekning for straffskyld i form av politiets egne observasjoner, uavhengig vitne og dokumentasjon på</p><p> skader.</p><p>På tidspunktet fornærmedes sak ble registrert som overtredelse av straffeloven § 282, mishandling, skjedde det etter at hun leverte inn en lapp i politivakta en fredag i tilfelle noe skulle skje henne i løpet av helgen. Hun hadde da gitt opp å få hjelp fra politiet, men ville bare melde fra, ifølge rapporten.</p></p><p> Manglende kobling i starten av etterforskningen, går også utover sikringen av flyktige spor.</p><p>Hvordan åsted ble gjennomgått, framstod også tilfeldig, ifølge rapporten. </p><p>Forfatterne av rapporten fant ingen eksempler på at åsted ble sikret og deretter systematisk gjennomgått i hensikt å kontrollere partenes forklaringer. </p><p>Det er liten vits i at en patrulje tar bilder av vaskerommet når voldsutøvelsen har skjedd i gangen og på badet, skriver de i rapporten. </p><p>Tok vilkårlige bilder<p>Som eksempel nevnes i rapporten en sak som gialdt partnervold, der fornærmede opplyste å ha blitt utsatt for konkrete voldshandlinger på nærmere angitte steder i eget hjem. Kvinnen var påført skader som hadde blødd, og var blitt undersøkt av lege. Siktede nektet for å ha utøvet vold mot partneren.</p><p>Kvinnens forklaring var, ifølge rapporten, egnet til å danne grunnlag for en målrettet åstedsundersøkelse, blant annet gjennom hennes beskrivelse av hvor voldshandlingene hadde skjedd, men en slik fant ikke sted. Åstedet ble i stedet gjennomgått av patrulje, og det</p><p> ble tatt vilkårlige bilder av boligen.</p></p> «Detektivblikket»<p>Ordet «detektiv» gir fort assosiasjoner til geniale etterforskere på TV. Etterforskere som er drevet av nysgjerrighet og et indre driv til å oppklare saken. De jobber selvstendig og er vanskelige å holde styr på for politisjefene.</p><p>Detektiven er «mangelvare» i Sør-Vest politidistrikt, ifølge rapporten.</p><p>«Den nysgjerrige detektiven med oppklaringsfokus forsvinner i produksjonsfokus rettet mot henleggelse og mangel på metodisk tilnærming til etterforskningen.» </p><p>Mange av informantene i rapporten ga uttrykk for at denne nysgjerrigheten «ble drept» av «kapasitetsproblemer» og «vanskelige rammevilkår». Høy turnover og mangel på systematisk opplæring hjelper heller ikke, skriver prosjektgruppen.</p>De fleste sakene blir ikke oppklart<p>Ifølge rapporten fikk Sør-Vest politidistrikt inn 141 voldtektsanmeldelser og 302 anmeldelser for mishandling i nære relasjoner i 2024. Begge deler var en økning fra året før. Spesielt mishandlingsanmeldelser hadde en kraftig økning.</p><p>Opp fra 192 anmeldelser året før.</p><p>21 prosent av voldtektssakene ble oppklart. Dette er 5 prosentpoeng under landsgjennomsnittet. 25 prosent av mishandlingssakene ble oppklart, noe som 2 prosentpoeng over landsgjennomsnittet.</p><p>Men oppklart betyr ikke at det kom en dom mot en påstått gjerningsperson.</p><p>Ifølge tall NRK har fått fra Sør-Vest politidistrikt endte politiet opp med 24 tiltaler i mishandlingssaker i 2024. Flesteparten av de andre sakene ble henlagt.</p><p>I denne oversikten ligger for eksempel tiltalen mot friidrettstrener Gjert Ingebrigtsen. Han ble i juni frifunnet for mishandling. Påtalemyndigheten anket ikke dommen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Mens politiet etterforsket Gjert Ingebrigtsen, ble mesteparten av de andre mishandlingssakene henlagt. Gjert Ingebrigtsen ble til slutt dømt til betinget fengsel for kroppskrenkelse sommeren 2025.</p><small>Foto: NTB</small></p><p>I samme periode som politiet etterforsket Gjert Ingebrigtsen, ble 102 mishandlingssaker etterforsket. 86 av dem ble henlagt. 67 på bevisets stilling. De sistnevnte regnes ikke som oppklart.</p><p>– Hvis en som hadde vært utsatt for vold i nære relasjoner hadde sett på statistikken over domfellelser før en anmeldte saken, er jeg usikker på om de hadde valgt å anmelde, sier Røsjorde.</p>– Uforholdsmessig lang tid<p>Advokat Arnhild Skretting og advokatene i Advokatfirmaet Skretting har både hatt rolle som bistandsadvokater for fornærmede og forsvarere for siktede i mishandlingssaker.</p><p>– Vi opplever at etterforskningen tar uforholdsmessig lang tid. Dette medfører enorme belastninger både for fornærmede og for mistenkte, sier hun.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Advokatfirmaet til Arnhild Skretting tar både oppdrag som forsvarere og bistandsadvokater for involverte i mishandlingssaker.</p><small>Foto: Anne Lise Norheim</small></p><p>Også tidsbruken er noe som kommer frem i rapporten.</p><p>I voldtektssaker hadde tidsbruken gått opp i 2024 til 155 dager i snitt. Men de sakene politiet oppklarte gikk det imidlertid raskere, fra 182 dager i 2023 til 154 dager i 2024.</p><p>I mishandlingssaker var imidlertid tendensen motsatt. Saksbehandlingstiden i oppklarte saker var på 212 dager i 2024, mot 181 dager i 2023.</p><p>Politiet brukte altså i snitt drøyt sju måneder på de oppklarte sakene, som oftest endte i henleggelse.</p><p>– I flere av sakene fremstår det at det i perioder kan gå måneder eller år mellom hver gang det foretas et etterforskningsskritt, sier Skretting.</p>– Forsøker å framstå bedre enn vi er<p>Både rapporten og fagforeningsleder Røsjorde peker nå på flere tiltak for å bedre situasjonen.</p><p>Anbefalinger og forbedringstiltak<p>Statsadvokatene mener det ikke er en enkel løsning på problemene i Sør-Vest politidistrikt. Det finnes ingen «quick-fix» som de skriver det i rapporten.</p><p>«Varig forbedring krever omfattende helhetlige og langsiktige endringer, også fra sentralt hold», står det videre. Det er listet opp flere punkter:</p>Arbeidet med å øke avhørskompetansen anbefales trappet opp. Sør-Vest politidistrikt har tidligere fortalt blant andre NRK at de har et avhørsprosjekt på gang.Det bør legges til rette for en tilbakemeldingskultur.Det bør vurderes å lage etterforskningsmiljøer på fagfeltet som er større og mer spesialiserte.Mer satsing på etterforskningskompetanse.Mer bruk av etterforskningsplaner, og fokuset bør rettes mot kvalitet.Utvidet tilgang til digital kompetanse for sikring av elektroniske spor.Statsadvokatene mener politiet bør lage en slags ekspertgruppe, med særlige erfarne påtale- og etterforskningsledere. Politiet bør også aktivt motarbeide tendensen rundt høy turnover.</p><p>– Man trenger hardere prioriteringer. Bygge miljøer som skal jobbe med de ulike saksfeltene, sier Røsjorde.</p><p>Han er positiv til at det er igangsatt et avhørsprosjekt i Sør-Vest politidistrikt, men mener det er en lang vei til mål. Røsjorde ønsker nå et ærligere politi.</p><p>– Og vi må være ærlige ut mot publikum og politikere om hva vi klarer og ikke klarer. Jeg tror det er langt mellom forventningene om hva vi skal løse og hva vi faktisk er i stand til å løse. Så i stedet for å være tydelig på hva vi kan og ikke kan, så opplever vi til stadighet at vi forsøker å fremstå utad bedre enn det vi egentlig er.</p><p>Fagforeningslederen peker på ressurssituasjonen:</p><p>– Vi kommer til å levere akkurat det politiet politikerne er villig til å betale for, og da er det viktig at vi også er åpne og synliggjør hva som er behovet. For dette handler ikke om at vi ikke har flinke og dedikert ansatte og ledere, men et system som halter.</p>Politiet svarer: – Kjenner oss igjen<p>I en e-post til NRK svarer Sør-Vest politidistrikt ved Thor Magne Løge, driftsenhetsleder ved felles enhet for etterretning og etterforskning, og Pål Jæger-Pedersen, fungerende påtaleleder i Sør-Vest politidistrikt, følgende:</p><p>– Rapporten peker på utfordringer i Sør-Vest, og kanskje i landet generelt, som vi kjenner oss igjen i. Dette er langt fra godt nok. Vi ønsker å forberede oss, og må også drive kontinuerlig forbedring.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Thor Magne Løge</p><small>Foto: Bjørn Olav Skjæveland / NRK</small></p><p>– Rettssikkerheten til de involverte, både fornærmede og mistenkte/siktede står i sentrum i politiets arbeid. Vi må ha innbyggerne våre i sentrum. Det handler om hvordan gjøre en best mulig jobb for dem.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Pål Jæger-Pedersen</p><small>Foto: Sindre Kirkaas Normann / NRK</small></p><p>Videre skriver de at politiet vil få problemer med å utføre samfunnsoppdraget med mindre det settes i gang en forpliktende og planmessig satsing på etterforskning.</p><p>Dette omfatter også forbedring og utvikling av det de kaller «egnede digitale verktøy». Verken oppklaringsprosent, kvalitet, ressursutnyttelse eller effektivitet kan forventes skikkelig bedret uten dette. Det finnes ingen quick fix, skriver politilederne.</p><p>– Sør-Vest politidistrikts ledelse tar problemene knyttet til manglende avhørskompetanse og -kapasitet på alvor, og det søkes løsninger for å utbedre situasjonen. Politidistriktet har i skrivende stund opprettet et eget avhørsprosjekt, med ni tilknyttede personer.</p><p>Dette prosjektet startet opp i vår. Dette er en såkalt «ressursgruppe» for avhør, ledet av hovedinstruktør, og sammensatt av avhørere som over tid har vist spesiell interesse og ferdigheter for avhør.</p><p>– Hensikten er å over tid utvikle flere «spydspisser» på avhør, som både kan ta krevende avhør og også fungere som avhørsstøtte til etterforskere i hele distriktet på ethvert stadium i sakene, sier de ifølge e-posten.</p><p>De skriver at det trengs et solid statusløft på etterforskningsfeltet, med tilhørende anerkjennelse og vektlegging av etterforskning som fag.</p><p>– Dette handler om lønn, status, kontinuitet på sentrale roller og utvikling av etterforskningsmiljøer som er så robuste at de tåler gjennomtrekk, sier de.</p><p>Les mer om de tiltakene politiet mener de bør sette i gang, og har satt i gang, under:</p><p>Politiets tiltaksliste<p>Anbefalinger som politidistriktet følger opp:</p>Avhørskompetanse: Arbeidet med å øke avhørskompetansen anbefales trappet opp, idet dette antas å ha en direkte innflytelse på muligheten for å oppklare saker på saksfeltet.Tilbakemeldingskultur: Det må legges til rette for, organisatorisk og ressursmessig, for tilbakemeldinger i hensikt å kontinuerlig forbedre oss.Organisering av etterforskningen: Det bør vurderes å lage etterforskningsmiljøene på fagfeltet større, mer spesialiserte og robuste. Etterforskningsmiljøene er i dag små og sårbare. Politidistriktet anbefales å se nærmere på om organiseringen bør endres for å sikre tilførsel av personell med god fenomenkunnskap/spesialistkompetanse, erfaringsdeling, bedre arbeidsmiljø, og bevaring av den opparbeidede kompetanse over tid.Faste fagdager og nettverk på tvers av etterforskningsmiljøene anbefales etablert for å sikre deling av beste praksis og felles løsninger på utfordringer i arbeidet.<p>Satsing på etterforskningskompetanse.</p>Etterforskningsplaner: Etterforskningsplaner må brukes i større grad enn i dag, og vi understreker igjen at fokuset bør rettes mot kvaliteten. Planen som opprettes må være egnet til å formålsstyre etterforskningen.Økt fokus på sikring av elektroniske spor i disse sakene– særlig mobiltelefoner.<p>Tiltak som Sør-Vest politidistrikt allerede har iverksatt:</p>Styrker etterforskningskapasitet med flere nye stillinger (12 nye etterforskningsstillinger ved Stavanger politistasjon).Avhørsprosjektet (nevnt i rapporten).Opprettet et prosjekt med en faggruppe som har gått gjennom mishandlingsaker under etterforskning for å kvalitetssikre etterforskningen og påtalemyndighetens saksbehandling, samt å bygge kompetanse i slike saker ved hjelp av opplæring, faglig oppfølgning av erfarne påtalejurister, politifaglige etterforskningsledere og avhørsspesialister.Krav om minimumskompetanse/erfaring for avhør i §282 saker (kvalitetshevende tiltak).Sammen med Statsadvokaten ser på andre digitale verktøy som kan effektivisere og øke kvaliteten på etterforskningen og etterforskningsledelse (etterforskningsplan).</p><p><small>Les også</small>Politifolk reagerer på forskjellsbehandling i Ingebrigtsen-saken<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p> Sør-Vest politidistrikt får slakt for volds-etterforskning – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio	查看 24585	挪威广播公司	2025-08-11 19:37:46 2025-08-12 19:21:53	word
3241777	有图 <p>Jeg synes virkelig ideen bak denne utstillingen er kjempegod.</p><p>På vei til galleriet Kjøpmannsgata Ung Kunst (K-U-K) gleder jeg meg til å se hvilke tendenser og strømninger som har vært sentrale i Trondheim de siste hundre årene.</p><p>Her samler de svært ulike kunstneriske uttrykk i et bredt spekter. </p><p>Fra vevsdronningen Hannah Ryggen og malerkjempen Håkon Bleken, til mer ubeskrevne blad som «Portrettmesterskapet»-vinner Julie Trosterud. </p><p> <dh-bildesveip-v1><dh-bildesveip><svg></svg><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/49bg-f-DSVvXQfZ5SvolygTO4F3vFkKXN5AcTjEFt9_A><source srcset="https://gfx.nrk.no/49bg-f-DSVvXQfZ5SvolygZEoIooPVlUFFyau-cKOL4A><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>OVERVELDENDE: Her må vi for det første forholde oss til altfor mange bilder på en altfor liten vegg. I tillegg er det bokhyller med salgsvarer, og ikke minst tekstplakatene. Sammen utgjør det en type maskingevær-visualitet som stjeler altfor mye fokus fra kunsten.</p><small>Foto: Dag-Asle Langø / K-U-K</small></p>Representert med feil verk<p>Et annet betydelig bysbarn som er tatt med i utstillingen, er Håkon Gullvåg. Han er blant annet representert med et stort, tredelt maleri i blåtoner. </p><p>Her skildres krigens grusomhet. </p><p>I hver av de tre delene av bildet ser vi et nakent barn som ligger på en slagmark.</p><p>Et sted spyles barnet med noe fra et helikopter i luften. Et annet sted kan vi ane et israelsk flagg.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>«INVASJON TRIPTYKON»: Håkon Gullvåg er utvilsomt en sentral skikkelse fra Trondheim. Dette verket er ikke blant hans beste.</p><small>Foto: Dag-Asle Langø / K-U-K</small></p><p>Det handler åpenbart om den evigvarende og vonde konflikten i Midtøsten. </p><p>Tematikken er viktig og enda mer brennende aktuell enn da Gullvåg skapte sitt maleri i 2009, men som kunstnerisk uttrykk er det dessverre ikke blant hans beste. </p><p>Hans særlige spesialitet er portrettet, der han tross uhyggesvangre fordreininger ofte klarer å komme frem til en underlig portrettlikhet. </p><p>Det er også veldig synd at den kanskje aller fremste kunstneren som kommer fra Trondheim, nemlig Håkon Bleken, er så spinkelt og usselt representert. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>SVAKT: Se hvordan gulfargen på skallen og i vinduet ikke er med på å modulere formen, men blir liggende som flekker på utsiden. Det samme gjelder de røde delene av bildet. Det er sørgelig for en eminent tegner og kolorist som Håkon Bleken å bli representert med et så svakt maleri som dette.</p><small>Foto: Dag-Asle Langø / K-U-K</small></p> <p>Av alt de kunne vist fra Blekens rike og betydelige kunstnerskap, så velger de blant annet et svært lite vellykket selvportrett. </p><p>Hvis de ønsket et aldrende selvportrett, finnes det en hel del briljante slike fra den nest siste perioden av hans liv, fra rundt 2016 og 2017. Men dette som er malt i 2022, er virkelig ikke – verken formmessig eller koloristisk – representativt for den store maleren Håkon Bleken. </p><p>Jeg synes rett og slett det er dårlig gjort. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>IKKE DE BESTE: De to maleriene av Sverre Koren Bjertnæs (under til venstre) er helhetlige og kompetent utført, men er likevel ikke Bjertnes på sitt mest interessante. Verket til høyre er virkelig heller ikke blant Håkon Gullvågs mest spennende.</p><small>Foto: Dag-Asle Langø / K-U-K</small></p><p>Sverre Koren Bjertnæs er noe bedre representert med to kompetent utførte malerier, men jeg synes heller ikke dette viktige kunstnerskapet kommer til sin rett i utstillingen. </p><p>Vi får ikke øye på verken den innovative uttrykkskraften og spennvidden i Bjertnes sitt maleriske univers.</p>Merkelig utvalg<p>I utstillingen er det særlig samtiden som får lov til å ta stor plass. </p><p>Kunstnerne fra første halvdel av 1900-tallet er mye mer stemoderlig behandlet, og her er utvalget også rart. Mange obskure og mindre interessante kunstnere er tatt med på bekostning av virkelig vesentlige skikkelser. </p><p> <dh-bildekollasj-v1><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/e0GrtMhbQRR05zzo-HQhwQmcPjKvX8JlayBY2RNujUpg><source srcset="https://gfx.nrk.no/e0GrtMhbQRR05zzo-HQhwQGJyNIdH962f_P3bBs7LoXg><img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Anmeldelse: «K-U-K i hundre – Ung Kunst i Trondheim 1925-2025» – Anmeldelser og anbefalinger	查看 4863	挪威广播公司	2025-08-11 21:54:04 2025-08-12 19:21:53	word
3241776	有图 <p>Taylor Swift er kjent for å legge ut hint og leietrådar til fansen før ei ny utgjeving.</p><p>Måndag kveld blei det kunngjort på heimesida hennar at det ville komme ei annonsering tysdag morgon, norsk tid.</p><p>Då blei det lagt ut ein video på Instagram og nettsida hennar, der albumet blei annonsert.</p><p>Videoen var eit klipp frå podkasten til kjærasten hennar, Travis Kelce, «New Heights», der Swift var gjest.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Det nye albumet blei annonsert i ein video på Instagram tysdag morgon.</p><small>Faksimile: Taylor Swift / Instagram</small></p><p>I videoen viser ho fram albumet, men omslaget er sladda, så det er ikkje mogeleg å sjå albumdesignet. Men mykje tyder på eit mintgrønt tema.</p><p>Videoen hadde over ein million like-klikk på eit kvarter etter publisering.</p><p><small>Les også</small>Yee-haw! Vi surfar på countrybølgja <svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Tysdag morgon blei det også mogeleg å bestille albumet på heimesida til Swift. Albumet kjem i dei fysiske formata vinyl, CD og kassett, og blir sendt ut ein gong før 13. oktober. Men nettsida understrekar at dette ikkje er den offisielle sleppdatoen, han blir annonsert på eit seinare tidspunkt.</p>Suksessrik<p>Swift er blant verdas mestseljande artistar, og er den kvinnelege artisten som har hatt flest album på førsteplass på den amerikanske albumlista gjennom tidene.</p><p>Hennar førre album, «The Tortured Poets Department». kom i april i fjor, og sette ny strøymerekord på Spotify. Den første dagen var albumet strøyma 300 millionar gongar, og passerte ein milliard strøymingar etter fem dagar, skriv The Guardian.</p><p><meta><meta><p></p><noscript><p>Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Taylor Swift: Kampen som endret musikkbransjen».</p></noscript></p><p>Dette gjorde også at ho blei den første artisten i historia som la beslag på dei 14 øvste plassane på Billboard-lista.</p>Fekk tilbake musikkrettar<p>I mai avslutta Swift også ei av dei store stridane i nyare musikkhistorie, då ho kjøpte tilbake masterinnspelingane til hennar seks første album, som gjorde at ho fekk kontroll over heile katalogen sin for første gong i karrieren.</p><p>I 2019 blei det kjent at musikkmanageren Scooter Braun hadde kjøpt selskapet som eigde masterrettane til dei seks første albuma til Swift.</p><p><small>Les også</small>Flere norske artister gjør som Taylor Swift<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Som ein respons på at ho mista desse rettane, spelte Swift inn fire av albuma på nytt, og la til «Taylor"s Version» i tittelen.</p><p>Etter at ho kjøpte tilbake musikkrettane til dei seks første albuma, dobla strøymetala for desse albuma seg.</p> Taylor Swift kjem med nytt album – NRK Kultur og underholdning	查看 3071	挪威广播公司	2025-08-12 12:34:12 2025-08-12 19:21:53	word
3241775	有图 <p>Klokka åtte tirsdag morgen rykket nødetatene ut til Sande i Holmestrand kommune etter melding om at en mann lå under en veltet traktor.</p><p>– En gutt i tenårene er dessverre bekreftet død på stedet, skriver operasjonsleder Øystein Paus Eikedalen i politiloggen.</p><p>De nærmeste pårørende er varslet.</p>Holder kirken åpen<p>Kommunens kriseteam er koblet på, bekrefter ordfører Alf Johan Svele i en pressemelding.</p><p>– Dette er en tung dag for lokalsamfunnet. Mine tanker går til familien og alle som er berørt, sier Svele. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Alf Johan Svele er ordfører i Holmestrand kommune.</p><small>Foto: Magnus Skatvedt Iversen / NRK</small></p><p>Kommunedirektør Lars Joakim Tveit sier til NRK at deres viktigste oppgave nå er å ivareta familien og de nærmeste pårørende.</p><p>– Det er der våre tanker går. Vi gjør det vi kan for å bistå i den grad de har behov for det.</p><p>Sande kirke holder åpent klokka 18-20 i forbindelse med den tragiske traktorulykken. Prest Vetle Styve og kirketjeneren vil være til stede.</p><p>– Alle er velkomne, uavhengig om en er direkte berørt av ulykka eller ikke. En sånn ulykke berører et lokalsamfunn uansett, og kirken er der, sier Styve.</p>Usikkert når ulykken skjedde<p>Trolig har traktoren veltet av en grusvei og ut i terrenget, sier operasjonsleder Eikedalen i politiet til NRK.</p><p>Det er usikkert når ulykken har skjedd og politiet kan ikke utelukke at ulykken skjedde i går.</p><p>– Det er litt for tidlig å svare på, sier Eikedalen.</p><p>Det var familie som varslet om ulykken.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Magnus Skatvedt Iversen / NRK</small></p>Ulykkesgruppa på stedet<p>Politiet har startet taktisk og teknisk etterforskning, forteller innsatsleder Bård Olsen på stedet.</p><p>– Vi har snakket med vitner og familie. Nå har ulykkesgruppa kommet på stedet og vil gjøre sine undersøkelser, før vi begynner berging av traktoren, sa han til NRK like over klokka 11.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Bård Olsen er innsatsleder i Sør-Øst politidistrikt.</p><small>Foto: Magnus Skatvedt Iversen / NRK</small></p><p>Traktoren blir tatt i beslag og vil undersøkes.</p><p>Olsen forteller at de pårørende blir ivaretatt av helse.</p><p>– Det har vært representanter fra ambulanse på stedet og snakket med dem. I tillegg er kommunens kriseteam varslet, så de vil komme til stedet og ha den videre oppfølgingen.</p><p>Ved klokka 13.44 er undersøkelsene på stedet ferdig. Ulykken blir etterforsket videre.</p>– Helt forferdelig<p>Leder i Vestfold Bondelag, Hans Jørgen Olsen Røren, føler med de som er berørt av ulykken. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Hans Jørgen Olsen Røren er leder i Vestfold Bondelag. Bilde er tatt i en annen sammenheng.</p><small>Foto: Henrik Bøe / NRK</small></p><p>– Det er helt forferdelig, sier han.</p><p>Bondelaget i Vestfold har hatt møte om hendelsen i dag.</p><p>– Vi har hatt møte om saken i dag og hvordan vi håndterer det. Vi er der for de det gjelder, sier lederen.</p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Ulykke i Sande – mann ligger under traktor – NRK Vestfold og Telemark – Lokale nyheter, TV og radio	查看 3704	挪威广播公司	2025-08-12 14:08:40 2025-08-12 19:21:53	word
3241774	有图 <p>Tykk, svart røyk veltet opp fra næringsparken på Langrønningen i Bamble natt til søndag 25. mars 2023.</p><p>Elkjøps lager stod i full fyr.</p><p>Ingen mennesker ble skadet, men de materielle ødeleggelsene ble omfattende.</p><p>Butikken var åpningsklar, og full av nye elektroniske varer som gikk tapt i flammene.</p><p>Åpningen måtte mildt sagt utsettes.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Brannen gjorde stor skade. </p><small>Foto: Lars Tore Endresen / NRK</small></p>Krever erstatning<p>Brannen skjedde bare to døgn før overtakelsesbefaring mellom Mynd Entreprenør og byggherren Langrønningen Eiendom.</p><p>Senere har Mynd gått konkurs, og Storm entreprenør har overtatt prosjektet.</p><p>Det er det sistnevnte selskapet som nå krever erstatning fra elektronikkjeden og forsikringsselskapet deres, Petrus Insurance Company.</p><p>Varden omtalte saken først.</p><p>Kravet på 7,5 millioner gjelder i all hovedsak dagmulkter og renter som ikke er dekket inn som følge av brannen. Dette er summer som skal ha oppstått som følge av at overtagelsen ble forsinket.</p><p>Entreprenøren mener Elkjøp selv må ta ansvaret for at brannen startet, da undersøkelser ifølge dem viser at den sannsynligvis har oppstått i forbindelse med lading av ulike produkter innendørs.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Audun Ludvig Bollerud representerer Storm entreprenør i saken. </p><small>Foto: Advokatfirmaet Økland & Co</small></p><p>– Dette blir et stort spørsmål i denne saken, bekrefter Audun Bollerud, som representerer Storm entreprenør.</p><p>Kort fortalt mener saksøker at brannen kunne vært unngått, og at prosjektet dermed hadde blitt overlevert til avtalt tid.</p><p>I <span data-content="<p>Sluttinnlegg&nbsp;er i jusen innlegg som partene i en sivil sak normalt skal sende inn til retten innen avslutningen av saksforberedelsene.</p> <p>Kilde: Store norske leksikon</p>>sluttinnlegget til saken hevder Bollerud blant annet følgende:</p><p>«Storm mener at Elkjøp klart opptrådte uaktsomt ved å la PAD-ene (strekkodelesere) stå til lading uten tilsyn. Det er allment kjent at man ikke skal lade elektriske komponenter om natten uten tilsyn. Dette følger både av ladevettreglene til brannvernforeningen og av Elkjøp sin egen lademanual».</p><p>«Storm ville da ikke lidt et økonomisk tap som følge av brannen», skriver Bollerud videre.</p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>Industribygg i full fyr i BambleDu trenger javascript for å se video.</p></noscript></p></p>Mener kravet er feil<p>Runar Hansen, Elkjøps advokat, mener søksmålet er feil.</p><p>– Vi mener det verken er faktisk eller rettslig grunnlag for kravet som er fremmet, men vi kan ikke gå inn i detaljene rundt dette før saken starter, sier han til NRK. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Runar Hansen, Elkjøps advokat.</p><small>Foto: Anne Ognedal / NRK</small></p><p>Elkjøp har en helt annen oppfatning av rapporten fra de sakkyndige, og mener det ikke er bevist at brannen oppstod som følge av handlinger de har ansvaret for.</p><p>– Det er en spekulasjon som ikke samsvarer med de sakkyndiges dokumenter i saken, sier Hansen til NRK.</p><p>«Det foreligger ikke ansvar hverken på subjektivt eller objektivt grunnlag», skriver han blant annet i sitt sluttinnlegg.</p><p>Både Storm og Elkjøp krever at motparten dømmes til å betale sakens omkostninger.</p><p>Totalt er det satt av fem dager til saken, som starter i Nedre Telemark tingrett onsdag denne uken.</p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Elkjøp saksøkt etter storbrann i Bamble - mener giganten må ta millionregning – NRK Vestfold og Telemark – Lokale nyheter, TV og radio	查看 4147	挪威广播公司	2025-08-12 13:06:40 2025-08-12 19:21:53	word
3241773	有图 <p>En klassisk konsert med tre avdelinger og varighet på nesten fire timer er sannelig utenom det vanlige.</p><p>Så var det heller ingen vanlig begivenhet denne konserten skulle markere.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>MAGI: Fiolinist Sonoko Miriam Welde hadde en viktig rolle i et av avslutningskonsertens høydepunkt: En fremførelse av Felix Mendelssohns Strykeoktett i Ess-dur Op. 20.</p><small>Foto: Liv Øvland</small></p><p>Rosendal kammermusikkfestival har siden 2016 vakt internasjonal oppmerksomhet som en av de mest unike festivalopplevelser innenfor klassiskfeltet.</p><p>Vakre <span data-content="<p>Et baroni i n&aring;v&aelig;rende Kvinnherad kommune i Vestland. Baroniet var Norges eneste og ble opprettet i 1678 av kong Christian V av Danmark-Norge.</p> <p>Selve slottet sto ferdig i 1665, og drives i dag som et levende museum med omvisninger, konserter, foredrag, teater, kunstutstillinger, overnatting og servering.</p> <p>Kilde: Wikipedia</p>>Rosendal baroni har vært stedet hvor pianist og kunstnerisk leder Leif Ove Andsnes har realisert sine villeste drømmer om hvordan klassisk musikk kan presenteres.</p><p>Men nå er det slutt – i hvert fall i dette formatet.</p><p>Den kolossale avslutningen trakk sammen trådene i en festival som nok en gang har skapt både magi og innsikt.</p>Enkel suksessformel<p>Rosendal-formelen er enkel: Finn et interessant tema, skaff de beste musikerne, og stapp så mye innhold som overhodet mulig inn i en festival som varer i omtrent fire dager.</p><p> <dh-bildekollasj-v1><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/tdWKbWc0QdIgs5XsWwgZVgHm_0OOmJXQNYoA3OGZk3eg><source srcset="https://gfx.nrk.no/tdWKbWc0QdIgs5XsWwgZVg7DYcEfqKX_kg0dpu5egCyw><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>NYE LANDSKAP: Norsk-svenske Opus13 fremfører Edvard Griegs Strykekvartett i g-moll i Kvinnherad kyrkje under Rosendal kammermusikkfestival. Dette er et av verkene som Grieg komponerer i Hardanger i årene 1877-8. Fremførelsen var en av flere sterke bidrag fra Opus13 i løpet av festivalen.</p><small>Foto: Liv Øvland / Rosendal kammermusikkfestival</small></p><p>Ved tidligere festivaler har Hardangerfjorden vært kulisse for musikkhistoriens giganter.</p><p>Dette siste året er Hardangers landskap og kultur en integrert del av festivalen selv, gjennom avtrykket i verkene til Edvard Grieg, Geirr Tveitt og Knut Vaage (årets festivalkomponist).</p><p>Samtidig har konsertene trukket linjer fra Hardanger til to viktige europeiske musikkbyer på siste halvdel av 1800-tallet.</p><p>Den ene er Leipzig, den borgerlige musikkbastionen formet av komponistgigantene Felix Mendelssohn og Robert Schumann. Her tilbrakte den unge Edvard Grieg viktige studieår på slutten av 1850-tallet.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>GRIEG-INSPIRERT: Maurice Ravels Klavertrio (1914) solid fremført i Riddersalen av Johan Dalene (fiolin), Julia Hagen (cello) og Julianna Avdejeva (piano).</p><small>Foto: Liv Øvland / Rosendal kammermusikkfestival</small></p><p>Den andre er Paris med sine fasjonable aristokratiske salonger.</p><p>Dette var åstedet for noen av Griegs senere triumfer, og stedet hvor modernister som Claude Debussy og Maurice Ravel bygde videre på Griegs nyvinninger.</p>Sjarmerende og mesterlig<p>Alle disse elementene løper sammen i avslutningskonserten, som altså serverer en usedvanlig rikholdig meny.</p><p>Tilknytningen til Hardanger kommer tydeligst til uttrykk i Andsnes" strålende fremførelse av fire av Geirr Tveitts «Femti folketonar frao Hardanger», Op. 150.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>HARDANGER-MODERNE: Musikk av Geirr Tveitt utgjør en sentral del av årets utgave av Rosendal kammermusikkfestival. Her pianist Leif Ove Andsnes fra avslutningskonserten. </p><small>Foto: Liv Øvland</small></p><p>Andsnes har tidligere gjort et stort og viktig arbeid med Griegs klavermusikk.</p><p>I løpet av festivalen slår det meg at Andsnes har en vel så stor <span data-content="<p>tiltrekning</p>>affinitet til Tveitts mer moderne tonespråk.</p><p>De fire folketonene blir et ypperlig supplement til Andsnes" mesterlige fremførelse av Tveitts stort anlagte «Sonata etere» (Pianosonate nr. 29) tidligere i festivalen.</p><p>Rett før disse klaverstykkene får publikum en uannonsert fremføring av Tveitts «Huldri» (tekst: Ragnvald Vaage), sunget på sjarmerende vis av sopran Mari Eriksmoen med Andsnes ved klaveret.</p>Teatralske sanger<p>Eriksmoen er en av hovedartistene under årets festival.</p><p>I tillegg til Tveitts «Huldri» bidrar hun på avslutningskonserten med fire sanger av Grieg, akkompagnert av den sørafrikanske pianisten James Baillieu.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>INDERLIG: Sopran Mari Eriksmoen fremfører sanger av Grieg sammen med pianist James Baillieu.</p><small>Foto: Liv Øvland</small></p><p>Rent vokalt er prestasjonen fremragende. Eriksmoens lyse og lyriske sopran er vakker, inderlig og uttrykksfull, med et vell av nyanser.</p><p>Samtidig går Eriksmoen langt i å gjøre disse sangene til en form for teater.</p><p>Dette fungerte fantastisk i Griegs (og Garborgs) «Haugtussa» tidligere i festivalen, som ble et av årets store høydepunkter. I Griegs tonesetting av Bjørnsons smått høyttravende «Fra Monte Pincio» blir det litt i overkant.</p>Stort uttrykksspenn<p>Kontrasten er i så måte stor til den unge tenoren Eirik Grøtvedt, som i samme avdeling fremfører tre sanger av den franske komponisten Henri Duparc med russiske Julianna Avdejeva ved pianoet.</p><p>Her er det mindre teater, men du verden, hvor det synges.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>KLER MUSIKKEN: Tenor Eirik Grøtvedt fremfører sanger av Henri Duparc sammen med pianist Julianna Avdejeva.</p><small>Foto: Liv Øvland</small></p><p>I Duparcs musikk får Grøtvedt vist frem sitt store uttrykksspenn, fra det knapt hørbare til det Wagnerske og voldsomme. Den klanglige kontrollen er upåklagelig, og Grøtvedts store og barytonale tenor kler musikken på en god måte.</p><p>Jeg må likevel tilstå at jeg blir mer imponert enn grepet.</p><p>Grøtvedt virker noe mindre hjemme i fransk musikk enn i Grieg og Tveitt, som Grøtvedt sang overbevisende ved flere anledninger tidligere i festivalen. Men flott er det.</p>Ujevn samtidsbarokk <p>Et forfriskende innslag i Rosendal i år har vært barokkorkesteret Ensemble C4, med blokkfløytist Caroline Eidsten Dahl i spissen. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>SURREALISTISK KULOKK: Kontratenor Daniel Sæther og Ensemble C4 urfremfører festivalkomponist Knut Vaages «Kom lindereid kom (Sommer)» .</p><small>Foto: Liv Øvland</small></p><p>Etter noen litt ujevne fremførelser av diverse fransk og italiensk barokk er ting mer på plass på avslutningskonserten, i verk av Alessandro Scarlatti og Antonio Vivaldi. </p><p>Størst interesse er det imidlertid knyttet til Ensemble C4s urfremføring av festivalkomponist Knut Vaages «kom lindereid kom» (Sommer), en tonesetting av Erlend O. Nødtvedts dikt for <span data-content="<p>H&oslash;y mannlig sangstemme som synger i alt- eller sopranregister gjennom bruk av hoderegister/falsett.</p>>kontratenor og barokkensemble.</p><p>Dette er det fjerde verket i en årstidssyklus, hvorav to av de øvrige har vært urfremført av samme ensemble tidligere i festivalen. </p><p>Av de tre urfremførte verkene fremstår «Kom lindereid kom (Sommer)» som det mest overbevisende.</p><p>Knut Vaages lekne utforskning av instrumentenes muligheter står som alltid i sentrum. Samtidig er de musikalske ideene tydeligere sammenlignet med de andre to verkene, som er mer vage og utflytende i uttrykket.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>STRENGELEK: Luttspiller Jadran Duncumb i Ensemble C4 har hendene fulle når komponist Knut Vaage utforsker barokkinstrumenter i sine verk.</p><small>Foto: Liv Øvland</small></p><p>For å ta det opplagte: Selvfølgelig er det noe surrealistisk over samtidsmusikk for kontratenor og barokkensemble. Det humoristiske understrekes av kulokk-pastisjer i solostemmen (se for deg bønder i Hardanger på Griegs tid lokke på husdyra i falsett).</p><p>Når det gjelder fremførelsen, har kontratenor Daniel Sæther en flott klang, men ingen kraftfull stemme.</p><p>Dessuten har Sæther noe å gå på når det gjelder å få frem teksten. Denne (og øvrige tekster) burde for øvrig vært gjengitt i programheftet.</p>Ellevill avslutning<p>Så langt har jeg altså kun skrevet om den første av tre deler i denne snaue firetimers megakonserten.</p><p>For å gjøre en allerede lang historie kort: Resten er rett og slett en fryd å høre på.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>HØYDEPUNKT: Felix Mendelssohns Strykeoktett i Ess-dur, Op. 20 fremført av den norsk-svenske kvartetten Opus13 supplert med fiolinistene Johan Dalene og Oda Holt Günther, bratsjisten Timothy Ridout og cellisten Julia Hagen.</p><small>Foto: Liv Øvland</small></p><p>Andre avdeling består av en ytterst velspilt versjon av Felix Mendelssohns Strykeoktett i Ess-dur Op. 20.</p><p>Avslutningen var av en humørfylt fremføring av Louis Andriessens kollektive rytmeorgie «Workers Union» (1975), hvor mange av festivalens musikere etter hvert slang seg på en slagverkssekstett med perkusjonist Kjell Tore Innervik i spissen.</p><p>Kunne fremførelsen vært enda et hakk hvassere rent rytmisk? Definitivt. Hadde dette noe som helst å si? Overhodet ikke.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>THE END: Leif Ove Andsnes fikk selskap av mange festivalmusikere i en overraskende avslutning av historiens siste Rosendal kammermusikkfestival. </p><small>Foto: Liv Øvland</small></p><p>For en fantastisk idé av Andsnes å avslutte ti år med Rosendal kammermusikkfestival med dette elleville verket.</p>Dedikasjon og utforskertrang<p>Drivkraften bak Rosendal-eventyret har i stor grad vært festivalsjefens dedikasjon, utforskertrang og kvalitetssans.</p><p>Målet til Leif Ove Andsnes har ikke vært å lage en plattform for seg selv. Stjernepianisten har aldri stått i veien for festivalhelheten, snarere tvert imot.</p><p>Har alt i Rosendal vært topp disse ti årene? Selvfølgelig ikke.</p><p>Men høydepunktene har vært uforglemmelige. Jeg bærer med meg i minnet den spesielle stemningen fra alle ni festivaler jeg har besøkt som kritiker.</p><p>Når siste akkord klinger ut i Riddersalen, er det derfor vanskelig å unngå en vemodig følelse av at en strålende epoke i norsk musikkliv er over.</p><p>Samtidig har Andsnes vist at storslagne eventyr kan oppstå de mest uventede steder. Det er en fin tanke å ta med seg hjem.</p><p>Om konserten<p>Tittel: Grande finale i tre delerSted: Riddersalen, Baroniet RosendalDato: 10. augustProgram: Alesandro Scarlatti: Sinfonie di concerto grosso nr.8 i G-dur (Ensemble C4), Edvard Grieg: Fra Seks romanser, op.39 (Mari Eriksmoen, sopran, James Baillieu, piano), Henri Duparc: Tre sanger (Eirik Grøtvedt, tenor, Julianna Avdejeva, piano), Geirr Tveitt: 3 Hardingtonar (Leif Ove Andsnes, piano), Knut Vaage: «kom lindereid kom» (Sommer) (Urframføring) tekst: Erlend O. Nødtvedt (Daniel Sæther, kontratenor, Ensemble C4) - Pause - Felix Mendelssohn: Strykeoktett i Ess-dur, op.20 (Opus13 strykekvartett, Johan Dalene og Oda Holt Günther, fiolin, Timothy Ridout, bratsj, Julia Hagen, cello) - Pause - Antonio Vivaldi: Triosonate nr.12 i d-moll, RV 63 «Follia-variasjoner» (Ensemble C4), Louis Andriessen: Workers Union (Festivalmusikere)</p><p> <hei-boksen-v1><p>Hei!<p>Jeg anmelder opera, klassisk og samtidsmusikk i NRK. Jeg skriver også artikler om komponister og fenomener som interesserer meg.</p><p>I det siste har jeg anmeldt nye album fra Leif Ove Andsnes og den engelske stjerneorganisten Anna Lapwood. Les også gjerne artikkelen jeg skrev på slutten av fjoråret om komponisten Arnold Schönberg, og artikkelen om den unike komponisten György Ligeti, som ville ha fylt 100 år i 2024.</p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/S8LG3patHt9avTuG3Tmo4wW6rtRYKkS1TUP9qXGXxPoQ.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/S8LG3patHt9avTuG3Tmo4wGMjPpp6tn2_5YCtyaQlCVg.jpg><img></p><p>Eystein Sandvik</p><p>Musikkritiker</p></p><svg><use></use></svg>Send meg en e-post</p></p></hei-boksen-v1> </p> Anmeldelse: Rosendal kammermusikkfestival - Grande finale i tre deler – Anmeldelser og anbefalinger	查看 12974	挪威广播公司	2025-08-12 17:17:51 2025-08-12 19:21:53	word
3241772	有图 <p>Natt til 24. oktober 2023 sprengte en hjemmelaget bombe utenfor en bolig i Drøbak.</p><p>Totalt seks personer befant seg i boligen da bomben gikk av. Ingen av dem ble skadd.</p><p>– De tiltalte i saken her ble bestilt til å utføre angrepet, sa statsadvokat Ingelin Hauge i sitt innledningsforedrag.</p><p>Tirsdag startet rettssaken mot tre svensker etter bombeangrepet. To av dem, to 20 år gamle menn, er tiltalt for selve angrepet.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>En av de tiltalte 20-åringene har samtykket til å bli fotografert i retten.</p><small>Foto: Benjamin Vorland Andersrød / NRK</small></p><p>NRK har tidligere fått opplyst at 20-åringene knyttes til en konflikt i det svenske kriminelle Foxtrot-nettverket.</p><p>Dette er den første saken av sitt slag på norsk jord, og skjedde samtidig som den dødelige gjengkonflikten i Sverige tok flest menneskeliv.</p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>Videoen viser bomben idet den går av.Du trenger javascript for å se video.</p></noscript></p><p>Videoen viser bomben idet den går av.</p><p>20-åringene innrømmer at de sto bak bomben, men nekter straffskyld for å ha forårsaket en sprengning som lett kunne ha medført tap av menneskeliv.</p><p>De erkjenner straffskyld for grove trusler, for å ha anskaffet sprengstoff, og for grovt skadeverk.</p><p>En 39 år gammel svensk kvinne er tiltalt for å ha fungert som sjåfør for mennene. Hun innrømmer å ha kjørt 20-åringene til og fra Norge, men mener at hun ikke har gjort noe straffbart.</p><p>Dette er de tiltalt for<p>De 20 år gamle mennene:</p><p>Tiltalt for å ha forårsaket en sprengning som lett kunne ha medført tap av menneskeliv.</p><p>De er også tiltalt for grove trusler, for å ha anskaffet sprengstoff, og for grovt skadeverk.</p><p>Strafferammen for den alvorligste delen av tiltalen er fra 2 til 15 års fengsel.</p><p>Den 39 år gamle kvinnen:</p><p>Tiltalt for å ha kjørt 20-åringene til Oslo etter bombeangrepet. Senere kjørte hun dem til Sverige, slik at politiet ikke fikk tak i dem, ifølge tiltalen.</p><p>Strafferammen er inntil to års fengsel.</p></p>– Trodde de skulle drepe oss<p>– Det var helt kaos i huset, sa moren til en 21 år gammel mann da hun inntok vitneboksen og forklarte seg om angrepet.</p><p>Da bomben gikk av, befant moren, 21-åringen og hans to søsken seg i boligen. I tillegg var to andre personer i en leilighet i underetasjen.</p><p>– Jeg gikk ut og åpnet døren. Da så jeg masse røyk og ting som hadde falt ned fra veggen, masse knust glass og sånt, forklarte hun.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Slik så inngangspartiet på boligen i Drøbak ut etter bombeangrepet.</p><small>Foto: Politiet</small></p><p>De siktede dro fra stedet like etter at bomben gikk av. Men kort tid senere hørte moren noen personer på utsiden av boligen, som hun ikke visste hvem var.</p><p>– Vi trodde at de skulle komme inn og drepe oss.</p><p>Senere viste det seg at det var de to leietakerne som bodde i samme bolig som kom opp og lurte på hva som hadde skjedd, ifølge moren.</p>Mislykket narkoran<p>Påtalemyndigheten mener at foranledningen til bomben var et mislykket narkotikaran uken i forveien.</p><p>21-åringen som bodde i boligen, og flere andre personer fra Drøbak, skal ha reist inn til Ammerud i Oslo med mål om å rane til seg kokain.</p><p>– Drøbak-folkene skal ha forsøkt, men mislyktes, i å rane et narkotikadepot verdt millioner av kroner, sa statsadvokat Hauge.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Statsadvokat Ingelin Hauge er aktor i saken. Til venstre i bildet står bistandsadvokat Trude Mohn King.</p><small>Foto: Cornelius Poppe / NTB</small></p><p>– Det er den direkte foranledningen til tilslaget mot boligen i Drøbak, la hun til.</p><p>På spørsmål om det påståtte ransforsøket i retten, svarte 21-åringen at han «ikke husket», «ikke ville svare» og at han var redd for represalier.</p><p>– Men tenker du at det var du som var årsaken til at bomben ble plassert der? spurte tingrettsdommeren.</p><p>– Jeg tror det, svarte 21-åringen.</p><p>NRK har tidligere fått opplyst at politiet mener at narkotikaen tilhørte en norsk-tyrkisk 33-åring, som internt i politiet har fått kallenavnet «Fjellreven».</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>«Fjellreven» ble pågrepet i Tyrkia i starten av juli. Han var vært etterlyst av norsk politi i flere år.</p><p>De siste årene har «Fjellreven» befunnet seg i Tyrkia.</p><p>– Det er politiets mistanke at oppdraget om sprengingen ble initiert fra et høyere nivå, en sjef, som driver narkotikavirksomheten fra utlandet, sa statsadvokaten.</p>Sov med skuddsikker vest<p>21-åringens lillebror har også status som fornærmet.</p><p>I tiden etter angrepet, var han redd for at noen skulle drepe ham. Han fikk derfor tak i en skuddsikker vest fra en venn.</p><p>– Jeg gikk med skuddsikker vest mens jeg gikk på skolen. På slutten av året, rett etter bomben.</p><p>– Hvorfor gikk du med skuddsikker vest? spurte bistandsadvokat Trude Mohn King.</p><p>– Fordi jeg var redd for at noen skulle skyte meg.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Bistandsadvokat Trude Mohn King (i midten) i prat med statsadvokat og aktor Ingelin Hauge. Til høyre står Arve Ringsbye, som forsvarer en av de tiltalte 21-åringene.</p><small>Foto: Cornelius Poppe / NTB</small></p><p>– Hvor lenge brukte du det?</p><p>– I cirka to måneder.</p><p>– På natten da?</p><p>– Noen ganger sov jeg med den. Men ikke alle gangene, sa lillebroren.</p>Pågrepet i Tyrkia<p>Politiet satte i gang en storstilt, skjult etterforskning etter bombeangrepet, forklarte statsadvokaten i retten.</p><p>Etterforskningen knyttes til et stort narkotikanettverk, der politiet mener «Fjellreven» har en ledende rolle, får NRK opplyst.</p><p>«Fjellreven» har ikke vært siktet eller etterlyst etter Drøbak-saken, men ifølge NRKs opplysninger mener politiet at mange piler peker i retning av at han bestilte angrepet.</p><p><small>NRK avslører</small>Kobles til drapsplaner og bombeangrep i Norge – dette er «Fjellreven»<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>33-åringen, broren og fetteren hans ble pågrepet i en stor politiaksjon i Tyrkia i starten av juli.</p><p>I den samme aksjonen ble Ismail «Jordgubben» Abdo, som leder det svenske kriminelle Rumba-nettverket pågrepet.</p><p>Det er satt av åtte dager til behandlingen av saken i Follo og Nordre Østfold tingrett i Ski.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Flere angrep i samme område: Nå må ni svensker møte i retten</p> Drøbak-bomben: – Mislyktes i å rane et narkotikadepot verdt millioner – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet	查看 7207	挪威广播公司	2025-08-12 16:35:47 2025-08-12 19:21:53	word
3241771	有图 <p>Fredrik Paasche har vært singel i ti år. Han måtte gjøre noe av det han fryktet mest da han var med i NRKs nye TV-serie Singelgåten. Nemlig å sjekke opp damer i parken. </p><p>– Det var helt forferdelig. Det er det desiderte skumleste jeg har gjort, uten tvil. Og jeg har hoppet i fallskjerm, sier han. </p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>Singelgåten-SkjultKameraDu trenger javascript for å se video.</p></noscript></p></p><p>Å sjekke opp fremmede kan være nervepirrende. Det var ekstra ille for Fredrik, da frykten for å bli avvist har ødelagt for ham før. </p><p>Fredrik omtaler seg selv om et brent barn, etter flere avvisninger og hjertesorg.</p><p>Hvis det gikk bra på date, og ting kunne utvikle seg til å bli noe fint, ble han redd. Da endte han ofte med å trekke seg unna først.</p><p>– Jeg skjønner jo at jeg har såret andre, fordi jeg selv var redd for å bli avvist, sier han. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p>Fysisk vondt å bli avvist<p>Vi unngår instinktivt det som gjør vondt. Faktisk kan det, i noen tilfeller, føles så ille at det gjør fysisk vondt. Det stemmer, det er ikke bare du som er dramatisk. </p><p>– Hjernen reagerer på følelsesmessig smerte på samme måte som på fysisk smerte, sier psykolog Lars Dehli.</p><p> <p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/L_pGhqXOSsD0aPmBbOS4aghi4nft1zEX1G1wslncN8Kw.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/L_pGhqXOSsD0aPmBbOS4agmPfdOl1Oyir-xOeE5o21sA.jpg><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Dette blir enda tydeligere i et annet studie som målte hjerneaktiviteten hos personer som nettopp har gått gjennom et kjærlighetsbrudd. Da de så bilder av eksen sin, ble det samme området i hjernen aktivert som da de fikk noe varmt på huden. </p>Overlevelsesmekanisme<p>Avvisning kan vekke sammensatte og motstridende følelser. </p><p>– Det er vanskeligere å tåle når man både blir lei seg, sint og kanskje fortsatt har varme følelser for personen, sier Johanne S. Refseth, også kjent som Psykolog med sovepose. </p><p>Evolusjonsmessig er det meningen at avvisning skal gjøre vondt. </p><p>– Vi har ikke skarpe klør eller god luktesans. Vi løper ikke spesielt fort, og vi er ikke veldig sterke, sier Refseth.</p><p> <p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/uSaGewt0tzcGVGuQiiVvgAIvWHqvwKVEFveZGBHrqTSg.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/uSaGewt0tzcGVGuQiiVvgAp2EN9cYxvvvD_crmcu1fxg.jpg><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>Fredrik vil ha kjæreste, og programleder Thomas utsetter ham for det han frykter aller mest. Det går ikke helt som planlagt.Du trenger javascript for å se video.</p></noscript></p><p>Fredrik vil ha kjæreste, og programleder Thomas utsetter ham for det han frykter aller mest. Det går ikke helt som planlagt.</p> Slik blir du bedre til å tåle avvisning – NRK Nyttig – Tips, råd og innsikt	查看 3088	挪威广播公司	2025-08-12 15:57:28 2025-08-12 19:21:53	word
3241770	有图 <p>En n<span data-content="<p>Norovirus er et relativt vanlig virus&nbsp;som er den vanligste virale &aring;rsaken til mage-tarm-infeksjon.</p> <p>Norovirus rammer alle aldersgrupper og rammer ofte i utbrudd p&aring; institusjoner.</p> <p>Sykdommen forebygges best med god&nbsp;h&aring;ndhygiene&nbsp;med s&aring;pe og vann, og eventuelt isolasjon ved smitte.</p>>orovirus-infeksjon var årsaken til at trikken sporet av.</p><p>Det slår Statens havarikommisjon fast i en ny rapport</p><p>Føreren fikk så sterke magesmerter at han besvimte rett før ulykken. Smertene skyldtes norovirus, ifølge rapporten.</p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>Videoen viser trikken som i dag kjørte inn i en butikk i Oslo sentrum.Du trenger javascript for å se video.</p></noscript></p><p>Videoen viser trikken som i dag kjørte inn i en butikk i Oslo sentrum.</p>Kjørte for fort for svingen<p>Magesmertene gjorde at føreren sin <span data-content="<p>Vagusnerven er kanskje den viktigste av hjernenervene.. Nervens fibre forsyner livsviktige organer og formidler viktige&nbsp;reflekser&nbsp;som for eksempel&nbsp;svelging,&nbsp;brekninger&nbsp;og&nbsp;hoste.</p>>vagusnerve ble sterkt aktivert. Dette medførte redusert hjertefrekvens, lavt blodtrykk – og til slutt besvimelse.</p><p>Samtidig som føreren besvimte, ble trikken satt i full fart, og kom opp i over 30 km/t – mye raskere enn hva sporvekselen ved Storgata tillot.</p><p>Også det såkalte «dødmannsgrepet» ble sluppet, som skal sikre at trikken stanser om føreren mister bevissthet.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Kjørehendelen til venstre er trikkens «gasspedal». Denne var i maks posisjon da trikken braste inn i bygningen i Storgata.</p><small>Foto: Statens Havarikommisjon</small></p><p>Dødmannsknappen fungerte, men rakk ikke å slå inn før trikken kolliderte.</p><p>– Systemet fungerte som tiltenkt, men hendelsesforløpet var svært kort (ca. 8 sekunder fra fullt pådrag/slipp av dødmannsgrep til sammenstøtet). Systemet bruker 10 sekunder på å aktivere bremsene, noe som var for lang tid i dette tilfellet.</p><p>Slik skjedde ulykken:</p><p> <dh-forklaringsscroll-v1><p><dh-forklaringsscroll><dh-fs-basis-kart></dh-fs-basis-kart><p></p><p><p>Trikken kjørte fra Nygata og skulle tatt til venstre inn i Storgata. </p></p><p></p><p><p>Ved en sporveksel mellom Nygata og Storgata sporet trikken av, og den kjørte inn i Eplehus-butikken. </p></p></dh-forklaringsscroll></p></dh-forklaringsscroll-v1> </p>Sykdommen kom akutt<p>Ifølge Ida Grøndahl i baneavdelingen til Havarikommisjonen, følte ikke føreren seg syk før han dro på jobb.</p><p>– Effekten av Norovirus kan i sjeldne tilfeller gi akutte magesmerter og besvimelse, og det var det som inntraff i dette tilfellet. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ida Grøndahl i statens havarikommisjon</p><small>Foto: Anne kari Løberg / NRK</small></p><p>Trikkeføreren følte seg ikke dårlig på forhånd, og kjøringen var normal før han fikk et illebefinnende, forteller Grøndahl.</p><p>– Dette er et veldig sjeldent tilfelle, vi har ikke funnet andre eksempler på samme type hendelse før.</p><p>– Trikken er fortsatt et sikkert transportmiddel, også etter denne hendelsen, understreker hun.</p>Lettere skader<p>Vognføreren og tre passasjerer pådro seg lettere skader, mens ingen i butikken ble skadet.</p><p>Det var store materielle skader på både trikken og bygningen den krasjet inn i.</p><p>– Ulykken fikk langt mindre alvorlige konsekvenser enn den kunne ha fått, da det på andre tidspunkter eller steder kunne ha rammet langt flere, skriver Havarikommisjonen.</p>Vil ikke gi råd<p>Statens Havarikommisjon vil ikke gi råd som skal skjerpe sikkerheten etter ulykken.</p><p>– Det er få muligheter til å oppdage et brått bevissthetstap hos en trikkefører, sier Grøndahl</p><p>De sier likevel at bevissthetstap som følge av norovirus er et «læringspunkt»</p><p>– Rapporten understreker viktigheten av god hånd- og kjøkkenhygiene som forebyggende tiltak mot norovirus, skriver Havarikommisjonen.</p><p><small>Les også</small>Se video: Her dundrer trikken inn i butikken <svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Norovirus kan ha vært årsaken til trikkeavsporingen i Oslo – Stor-Oslo	查看 4920	挪威广播公司	2025-08-12 16:53:28 2025-08-12 19:21:53	word
3241769	有图 <p>Varm luft er på veg inn over Sør-Noreg, og torsdag kan fleire stader få høgsommardag.</p><p>Det vil seie temperaturar over 25 grader. </p><p>Varmen ser ut til halde seg over sørlege delar av Noreg til og med fredag, ifølge meteorologane.</p><p>Temperaturstigninga vil også gje moglegheiter for kraftig torevêr.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>No kjem finvêret til Sør-Noreg, men det blir kortvarig.</p><small>Foto: Nina Kausland / NRK</small></p>Sommardagar i sikte<p>Sør-Noreg får eit kraftig pust av sommarvarme denne veka. Onsdag og torsdag blir prega av sol og høge temperaturar.</p><p>Vestlandet får ein brå temperaturauke, og det er særleg ytre strøk som kan få dei høgaste temperaturane.</p><p>– Vi ser at det kan bli opp mot 27–28 grader lokalt torsdag, seier meteorolog ved Meteorologisk institutt, Geir Ottar Fagerlid.</p><p>– Det er varm luft som kjem inn sør frå kontinentet, og det gir oss ein høgsommardag med god margin.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Meteorolog, Geir Ottar Fagerlid, </p><small>Foto: Eskil Byrkjeland / NRK</small></p><p>Mens Vestlandet får eit kortvarig møte med varme, ser Austlandet ut til å fleire dagar med stabilt og varmt vêr.</p><p>– Austafjells blir vêrvinnarar dei neste ti dagane, seier Fagerlid.</p><p>Sørlandet får òg fint vêr, men kan få slengar av nedbør frå Vestlandet. Likevel blir det stort sett varmt og tørt.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Det blir gode moglegheiter for elegante svev på Sørenga i Oslo framover.</p><small>Foto: Bård Nafstad / NRK</small></p>Lokale regnbyer og torevêr<p>Varmen på Vestlandet er dessverre for vestlendingane ikkje langvarig. Frå seint torsdag ettermiddag og kveld kan vêret endre seg brått.</p><p>– Då trekkjer det inn regnbyer med fare for torevêr frå sør. Det er potensial for ganske kraftig torevêr, forklarar Fagerlid.</p><p>Han forklarar at det er overgangen frå varm kontinentalluft til kjøligare maritim luft som utløysar byene.</p><p>– Det kan vere uttrykk for lyn, tore og styrtregn. Slike byer kan vere svært lokale, der nokre stadar kan sleppe unna, medan andre får det ganske hardt.</p><p>NRK har tidlegare fortalt om at sommaren er høgsesong for lyn og torevêr, der hetebølgjer og varmluft gir perfekt forhold for slikt uvêr.</p><p> <levende-stillbilde-v2><dh-lvs-basis-levende-stillbilde><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/b75a5527-96b3-4ed1-9a55-2796b31ed115/20250731105907/b75a5527-96b3-4ed1-9a55-2796b31ed115_360.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/b75a5527-96b3-4ed1-9a55-2796b31ed115/20250731105907/b75a5527-96b3-4ed1-9a55-2796b31ed115_720.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/b75a5527-96b3-4ed1-9a55-2796b31ed115/20250731105907/b75a5527-96b3-4ed1-9a55-2796b31ed115_1080.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p>LYN: Meteorologane har jamt og trutt sendt ut farevarsel for lyn i heile juli. </p><small>Foto: Privat</small></dh-lvs-basis-levende-stillbilde></levende-stillbilde-v2> </p><p>Frå fredag av blir temperaturane lågare, og slik vil det halde seg utover helga.</p><p>– Då blir det tørrare, men små kjølig. Vi snakkar om 15–20 grader som makstemperatur og nokon glimt av sol, men ingen varme slik som vi får no på torsdag, seier Fagerlid.</p><p><small>Les også</small>Høg lynaktivitet i juli: – Kan ende opp med eit toppår<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Tendensar til haustvêr i nord<p>Lenger nord i landet blir situasjonen ein heilt annan. i Nord-Noreg ser det ut til å bli ei våt og vindfull helg.</p><p>– Fredag blir spesielt dårleg, med mykje nedbør og vind særleg i Nordland og Troms og Finnmark.</p><p>Laurdag og søndag held det fram med bygevêr, og temperaturane kan falle heilt ned mot 10 grader.</p><p>– Der liknar det meir på haust enn sommar, seier Fagerlid.</p><p> <dh-infosveip-v1><dh-infosveip><svg></svg><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/fxCh69_Y4KRUKn5gmHJPxQarldUk149ICUq8v7FturOg><source srcset="https://gfx.nrk.no/fxCh69_Y4KRUKn5gmHJPxQg0pyeihE6k12c_aeu7b5lw><img></p><p>Det store bildet: Tidligere vår og lengre sommer<p>Klimaendringene skjer raskere i Norge enn resten av verden.</p><p>Det har allerede ført til at våren starter tidligere enn før, og at sommeren varer lengre.</p><p>Høres det idyllisk ut? Dessverre er det ikke gode nyheter.</p><p>Sveip for å lese mer.</p></p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/RxXq1O58lhjSQTIJG0XldwGJKdcsXak1reLCtW8Q3qFA><source srcset="https://gfx.nrk.no/RxXq1O58lhjSQTIJG0XldwN244nKnVCA24wAjRGRt0fw><img></p><p> Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix </p><p>Så mye tidligere<p>I Oslo og flere andre steder i landet, starter våren nå ti dager tidligere enn den gjorde for 30 år siden, ifølge Meteorologisk institutt.</p><p>I Kristiansand kommer våren hele 21 dager tidligere enn før.</p><p>I tillegg sier meteorologene at sommeren har blitt lengre, og de varmeste sommerdagene har blitt varmere.</p></p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/lJl3xfpus5p4Vw-hSn_BmwQyaC62N2ekjo9k0iweCjig><source srcset="https://gfx.nrk.no/lJl3xfpus5p4Vw-hSn_BmwMSfMWWDA8chkNpCq-ntSOw><img></p><p>Norge blir varmere<p>Denne våren har temperaturene i Sør-Norge vært over normalen.</p><p>Ifølge Climate Shift Index er det stor sannsynlighet for at de unormale temperaturene skyldes menneskeskapte klimaendringer.</p></p><p>Ikke bare deilige sommerdager<p>Hetebølger fører til heterelaterte dødsfall flere steder i verden. FNs klimapanel sier utfordringene vil øke i takt med den globale oppvarmingen.</p><p>Klimaendringene fører også til at andre typer ekstremvær blir kraftigere enn tidligere. I Norge har det for eksempel blitt mer styrtregn de siste årene, ifølge Meteorologisk institutt.</p><p>Når det ikke regner, er tørke og økt skogbrannfare blant konsekvensene et endret klima kan føre til. Et mer uforutsigbart klima kan bli utfordrende for jordbruket vårt.</p></p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/-s17EklWknwQaHHeaBtrOg3U5pOUBwFBWQ-_ZNyInPFQ><source srcset="https://gfx.nrk.no/-s17EklWknwQaHHeaBtrOgnnP6aMKwGaMqt8MxcrQaag><img></p><p> AP </p><p>Kan vi gjøre noe med det?<p>De klimaendringene som allerede har skjedd, vil ikke forsvinne om vi slutter å slippe ut klimagasser.</p><p>Men vi kan begrense hvor mye varmere verden kan bli, ved å kutte utslippene våre.</p><p>Mange storbyer har også blitt flinkere til å håndtere hetebølger. Slike tiltak har allerede gjort at færre dør av heten, enn de ellers ville gjort.</p></p><svg></svg></dh-infosveip></dh-infosveip-v1> </p> No kjem finvêret tilbake – men det blir kortvarig for enkelte – NRK Vestland	查看 6949	挪威广播公司	2025-08-12 19:32:00 2025-08-12 19:21:53	word
3241768	有图 <p>Saken oppsummert:<p>En 66 år gammel kvinne, Solveig Birgit Herstad, ble påkjørt og drept i Skiptvet natt til mandag sist uke.Sønnen hennes, en mann (40), er siktet for forsettlig drap, men hevder det var en ulykke.Siktede forklarer at han trodde moren hadde gått inn i huset før han kjørte bilen.Lagmannsretten reduserte varetektsperioden til to uker og opphevet isolasjonen, men mannen er fortsatt under brev- og besøkskontroll.Politiet etterforsker mannens forklaring og gjennomfører kriminaltekniske undersøkelser, analyser av elektroniske spor og avhør.Foreløpige obduksjonsresultater er mottatt, men politiet vil foreløpig ikke si noe om innhold.<p>Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.</p></p><p>Natt til mandag mottok politiet en melding om et biltyveri i Skiptvet i Østfold. På stedet fant de en kvinne som var blitt påkjørt og skadet. Det ble forsøkt førstehjelp, men 66-åringen døde på stedet.</p><p>Det var Solveig Birgit Herstad (66) som ble funnet død.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>– Vi er et lite lokalsamfunn. Det berører ganske tett når noe sånt skjer, sa Cecilie Agnalt, ordfører i Skiptvet kommune, etter drapet som rystet kommunen forrige uke.</p><small>Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK</small></p><p>Natt til mandag 4. august pågrep politiet en 40 år gammel mann, sønnen til avdøde, og siktet ham for å ha drept sin egen mor.</p><p>I tingretten ble han varetektsfengslet i fire uker, og underlagt fullstendig isolasjon og medieforbud, men mannen anket avgjørelsen.</p>– Trodde moren var gått inn i huset<p>Eidsivating lagmannsrett reduserte mandag varetektsperioden til to uker og opphevet isolasjonen. I kjennelsen kommer det frem hvorfor mannen nekter straffskyld for forsettlig drap.</p><p>Siktede mener selv det som skjedde var en tragisk ulykke.</p><p>40-åringen skal ha oppfattet det slik at moren hadde gått inn i huset igjen og at han derfor valgte å kjøre. </p><p>Dette kommer frem i forsvarerens argumentasjon for retten.</p><p>– Så var det også et hendelsesforløp i forkant som han har forklart seg om. Han har gitt en grundig og god forklaring til politiet, og vi håper og tror politiets etterforskning vil underbygge det han forklarer, sier Smidesang til NRK.</p><p>NRK har tidligere fortalt hvordan en video NRK har fått tilsendt, viser politiet utenfor den siktedes adresse sammen med den siktede, kun noen timer før påkjørselen.</p><p><small>Les også</small>Drapssaken i Skiptvet: Politiet observert med siktede timer før dødsfallet<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Var ikke med vilje, sier sønnen<p>Ifølge kjennelsen beskriver siktedes forsvarer at mannen hadde et «godt forhold til moren og ville aldri skadet henne, og livet hans er nå ødelagt når hun ikke lenger er i live».</p><p>Ifølge forsvareren var det heller ingen underliggende konflikter som skulle tilsi at han hadde noe ønske om å skade moren.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Forsvarer Stian Smidesang</p><small>Foto: Privat</small></p><p>– Han tar ansvar for handlingene og morens dødsfall, men har ikke gjort det med vilje, sier forsvarer Smidesang.</p><p>Mannen er ikke lenger underlagt full isolasjon, men har fortsatt fått brev- og besøkskontroll. Det har lagmannsretten bestemt.</p><p><small>Les også</small>Drapssaken i Halden: To personer varetektsfengslet<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Politiet jobber med å ettergå forklaringen<p>Politiadvokat Benedicte Granrud ønsker ikke å kommentere mannens forklaring nå.</p><p>– Politiet jobber nå med å ettergå hans forklaring, og det er tidkrevende undersøkelser som gjenstår, sier Granrud.</p><p>Dette dreier seg blant annet om elektroniske spor, kriminaltekniske undersøkelser av kjøretøy og avhør. Politiet har også mottatt et foreløpig resultat av obduksjonen av den avdøde kvinnen.</p><p>– Vi ønsker ikke å gå inn på hva den viser nå, sier politiadvokaten.</p><p>De pårørendes bistandsadvokat har ikke vært tilgjengelig for kommentar så langt.</p><p> <hei-boksen-v1><p>Tips oss!<p>Har du informasjon om saken eller andre krimsaker?Du kan tipse anonymt viaNRKs krypterte varslertjeneste.</p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/jF3WgTTCO75AJah5OouCkA4W4Mo6oiT3jkQCnv31tvHA.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/jF3WgTTCO75AJah5OouCkAl_KcbHRfdyC8rcJgV22NRg.jpg><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Drapssaken i Skiptvet: Siktet sønn hevder påkjørselen var en ulykke – NRK Østfold – Lokale nyheter, TV og radio	查看 5266	挪威广播公司	2025-08-12 19:41:41 2025-08-12 19:21:53	word
3241767	无图 Een klein vliegtuig dat maandag landde op een luchthaven in de Amerikaanse staat Montana, is tegen een stilstaand toestel gecrasht. Er ontstond een grote brand, maar slechts twee inzittenden raakten lichtgewond, aldus de autoriteiten. Brand na botsing tussen twee vliegtuigen tijdens landing op luchthaven VS, twee inzittenden lichtgewond	查看 234	《广告报》	2025-08-12 08:01:00 2025-08-12 19:20:32	word
3241766	无图 Een 11-jarig meisje is zondagavond lichtgewond geraakt toen ze werd aangevallen door een poema bij haar huis in Malibu, in de Amerikaanse staat Californië. Het meisje werd van achteren besprongen en in haar arm, been en onderrug gebeten. Meisje (11) in arm, been en onderrug gebeten bij aanval door poema bij haar huis in Malibu	查看 237	《广告报》	2025-08-12 09:49:00 2025-08-12 19:20:32	word
3241765	无图 Bij meerdere explosies in een staalfabriek in de buurt van Pittsburgh (Pennsylvania) zijn twee mensen om het leven gekomen, zo melden Amerikaanse media waaronder The Washington Post. Explosie in staalfabriek Pennsylvania eist tweede dode, tien mensen gewond geraakt	查看 182	《广告报》	2025-08-12 10:20:00 2025-08-12 19:20:32	word
3241764	无图 Sla een wesp dood in Nederland en waarschijnlijk zegt niemand er iets van. Maar in Duitsland is dat anders. Daar riskeer je een boete van minimaal 5000 euro. „Als je ze met rust laat, laten ze jou ook met rust.’’ Wespen zijn dit jaar hardnekkiger, maar sla ze niet dood in Duitsland want dat kan duizenden euro’s kosten	查看 212	《广告报》	2025-08-12 11:00:00 2025-08-12 19:20:32	word
3241763	无图 Tot ieders verbazing viel het Oekraïense leger een jaar geleden plotseling de Russische regio Koersk binnen. Vladimir Poetin stond voor joker. Wat heeft de actie de Oekraïners opgeleverd? Een reconstructie. „De operatie had veel negatieve gevolgen.” Een jaar na operatie-Koersk: 1100 voertuigen kwijt, reserves uitgeput en 10.000 Noord-Koreanen ingezet	查看 249	《广告报》	2025-08-12 12:00:00 2025-08-12 19:20:32	word

11295 1 452 Next»