数据管理系统

菜单

19:47:12

序号	标题 / 预览内容	原文长度	来源	发布时间入库时间	下载
3234359	有图 <p>I over sju år ble et ektepar fra Drøbak truet til å gi penger til en mann som drev et håndverksfirma.</p><p>I juni ble håndverkeren og hans samboer, begge fra Romerike, pågrepet på en campingplass i Larvik.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Flere politibetjenter var en del av aksjonen da paret ble pågrepet i Larvik.</p><small>Foto: NRK</small></p><p>Politiet mener de har svindlet ekteparet fra Drøbak for over 20 millioner kroner.</p><p>– Det handler om et ektepar som i lang tid er blitt bedratt, lurt og manipulert til å overføre store verdier, sier politiadvokat i Øst politidistrikt Mathias Emil Hager.</p><p><small>Les også</small>«Rolf» og kona ble svindlet for 32 millioner: – Har ødelagt livet vårt fullstendig<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Rolex-klokker og luksussko<p>Forrige uke tok politiet seg inn i leiligheten til samboerparet.</p><p>Der tømte de boligen for alt av verdier for å gi noe tilbake til svindelofrene.</p><p>– Det er dyre gjenstander som vil kunne bli solgt på nettauksjon. Så håper vi at det vi får inn der kan bedre økonomien til ekteparet, sier Hager.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>I leiligheten ble det funnet en rekke dyre sko fra kjente merker, som disse fra Louboutin.</p><small>Foto: Hallgeir Braastad / NRK</small></p><p>Han legger til at salget av gjenstandene ikke vil dekke hele beløpet. Men at det kan være snakk om en god sum penger.</p><p>Blant det som politiet har tatt er to Rolex-klokker, møbler, kontanter og dyre klær og sko.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Alt som ble tatt fra leiligheten ligger i et lager og gjøres klart for salg.</p><small>Foto: Hallgeir Braastad / NRK</small></p>Erkjenner straffskyld for bedrageri<p>Mannen som ble pågrepet har erkjent straffskyld for bedragerier av minst 20 millioner kroner, ifølge politiet. Men hans samboer, nekter straffskyld.</p><p>– Det er meget alvorlig at noen bedrar noen for så mye penger over en lang årrekke. De utnytter folk sin tillit over lang tid, sier Hager.</p><p>Det hele startet høsten 2017 da den siktedes håndverksfirma jobbet på boligen til ekteparet fra Drøbak.</p><p>En dag kontakter han ekteparet og sier at han har gjeld som han ikke får betalt.</p><p>Etter hvert overtaler han ekteparet til å gi ham et lån. Det skulle betales tilbake etter noen måneder.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ekteparet har slitt både økonomisk og psykisk etter å ha blitt svindlet for store summer.</p><small>Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK</small></p><p>Men pengene ble aldri betalt tilbake.</p><p>Istedenfor overtales ekteparet til å gi stadig nye lån. Den siktede blir mer pågående og begynner å true ekteparet.</p><p>– Trusler om at hvis vi ikke lånte ham mer penger, så får vi ikke noe som helst tilbake. Men også fysiske trusler, sier ekteparet.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Politiet har også tatt beslag i kontanter.</p><small>Foto: Hallgeir Braastad / NRK</small></p>Måtte selge huset<p>Paret fra Drøbak hadde litt penger på bok da svindelen startet.</p><p>Men etter hvert ble det tomt.</p><p>– Da måtte vi ta opp store lån i banker, sier mannen.</p><p>Etter hvert greide ikke ekteparet å håndtere lånene. De måtte selge både huset, bobilen og bilen sin.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ekteparet føler seg skamfulle fordi de har latt seg lure for mye penger over lang tid.</p><small>Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK</small></p><p>De har også lånt penger av venner og slektninger.</p><p>– Nå er det namsmannen som styrer min økonomi. Jeg betaler fullt utleggstrekk i pensjonen min til namsmannen hver måned, sier ektemannen.</p><p>I dag har ekteparet bare et minimum til livsopphold.</p><p>Nå svarer de til NRK at de er veldig glade for at politiet tar saken alvorlig og arbeider for å sikre verdier som kan gi dem noe tilbake.</p>– Ikke gitt at alt kan selges<p>– Det er vanlig i en slik sak at det prøves å selge gjenstander og hvor pengene går til de fornærmedes eventuelle erstatningskrav.</p><p>Det sier Stian Mæland i advokatfirmaet Staff som representerer den siktede kvinnen.</p><p>Advokaten sier de er kjent med at det er gjort beslag og skal få gå gjennom disse siden.</p><p>– Selv om alt er tatt med inn til politiet nå er det ikke gitt at alt skal kunne selges, sier han.</p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Svindlet for over 20 millioner: Politiet beslaglegger Rolex-klokker og dyre klær – Stor-Oslo	查看 5260	挪威广播公司	2025-08-05 02:17:50 2025-08-06 18:19:45	word
3234358	有图 <p>Saken oppsummert: <p>Sajad Seyed Amiri, en 23-åring med ryggmargsbrokk, har søkt over 100 jobber uten å lykkes, til tross for fagbrev i IKT-servicefag og arbeidserfaring fra praksis.Forskning viser at rullestolbrukere har 50 % mindre sannsynlighet for å bli kalt inn til intervju, selv i jobber hvor rullestolen ikke påvirker arbeidsutførelsen.Norges Handikapforbund peker på manglende forståelse og tilrettelegging som årsaker til at funksjonshemmede møter stengte dører i arbeidslivet.Et feltstudie fra NOVA bekrefter diskriminering, hvor kun 11 % av rullestolbrukere ble kalt inn til intervju sammenlignet med 22 % av andre søkere.Sajad har søkt tilrettelagt arbeidsplass, men ventetiden er lang, og han uttrykker frustrasjon over manglende muligheter til å bidra i samfunnet.<p>Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.</p></p><p>– De siste månedene har jeg fått en knekk. Jeg orker ikke å gå ut av huset og vil ikke se familie og venner. Jeg har ikke lyst til at de skal se meg slik, sier Seyed Sajad Amiri.</p><p>Etter at han ble ferdig med videregående for fem år siden, har Amiri brukt all tid på å finne jobb.</p><p>Men veien dit har ikke vært lett.</p><p><small>Les også</small>Ny teknologi for blinde: – Det er en helt ny åpning for oss som ikke ser<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>– Jeg har alltid vært veldig glad i læring og nye opplevelser. Derfor gledet jeg meg veldig til å begynne å jobbe etter videregående. Men etter så mye søking vet jeg ikke hvor det går galt.</p><p>Amiri har ryggmargsbrokk og har brukt rullestol hele livet. Men han trodde ikke det ville være en stor hindring i jobbsøkerprosessen.</p><p>– Jeg har tatt fagbrev i IKT-servicefag og alltid passet på å søke stillinger der rullestolen min ikke er en hindring i jobben, sier han.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Amiri sitter mye alene på rommet sitt og søker jobber. </p><small>Foto: Balsharan Pal Kaur / NRK</small></p><p>Amiri forteller at han har sendt ut over 100 søknader de siste fem årene. Og at han har hatt arbeidstrening og praksis i flere runder.</p><p>– Det første året etter videregående søkte jeg jobber selv, men da jeg så det ikke gikk noe vei, så ba jeg om hjelp.</p><p>Men selv med Nav i ryggen har det ikke endt med en jobb.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Balsharan Pal Kaur / NRK</small></p><p>Før jul så han et lys i enden av tunnelen. Han fikk fem måneders praksis på en IT-bedrift i Lysaker.</p><p>Like før praksisperioden var slutt ble han kalt inn til et møte.</p><p>– Jeg tenkte at endelig var jeg et skritt nærmere en jobb. Men da det ble et nei fra dem, så raknet alt igjen, sier han.</p><p><small>Les også</small>Med livet på vent<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Startet nytt rekrutteringsselskap – over 100.000 uten jobb<p>Norges Handikapforbund forteller at det er om lag 100.000 potensielle arbeidstakere med funksjonshindring som ønsker å jobbe.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Kiese håper flere arbeidsgivere får øyne opp for det store arbeidspotensial.</p><small>Foto: Norges Handikapforbund</small></p><p>– Flere av våre medlemmer tar kontakt med oss og uttrykker frustrasjon over utfordringer med å få jobb, sier Johannes Kiese, politisk rådgiver i Norges Handikapforbund. </p><p>Han forteller at de har opprettet et eget rekrutteringsselskap, InClue, som en del av løsningen. </p><p>De ønsker å jobbe tett med arbeidsgiverne.</p><p>– Ofte ser vi dessverre at manglende forståelse for funksjonshemmedes arbeidsevne og hvordan en best kan tilrettelegge, gjør at de møter stengte dører. Dessverre ser vi at andelen i jobb har sunket noe de siste årene, sier Kiese.</p><p><small>Les også</small>Følte seg ekskludert på jobb grunnet nedsatt hørsel:– Jeg var aldri med på noe sosialt<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Mindre sannsynlighet for intervju<p>Forsker Vegar Bjørnshagen og Elisabeth Ugreninov, fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA i Oslo hargjennomført et felteksperiment for å se om rullestolbrukere diskrimineres i jobbsøkerprosesser.</p><p>I studien ble det sendt ut 1200 søknader i par til 600 arbeidsgivere. De to søkerne var likt kvalifiserte, men én av dem informerte om å bruke rullestol. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Forsker Vegar Bjørnshagen </p><small>Foto: Sona Balci / Oslo Met</small></p><p>Bjørnshagen presiserer at de søkte på stillinger hvor det å bruke rullestol ikke skulle være av betydning for å kunne gjøre jobben.</p><p><small>Les også</small>Sendte ut nesten 3000 falske jobbsøknader. Svarene var slående <svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>– Det var IT-jobber, stillinger innen administrasjon og regnskap, kundeservice, salgs og sekretærjobber, sier Bjørnshagen.</p><p>Studien viste at 22 prosent av de uten funksjonsnedsettelse ble invitert til intervju. Til sammenligning ble 11 prosent av rullestolbrukerne kalt inn til intervju. Altså måtte rullestolbrukerne søke på nesten dobbelt så mange jobber. </p><p>– Dette viser at rullestolbrukere utsettes for diskriminering i ansettelsesprosesser. Det bekrefter det funksjonshemmede selv forteller at de opplever når de søker jobber.</p><p><small>Les også</small>Rydland fikk flere tilbud enn Marianayagam – selv om CV-en var helt lik<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Veien videre<p>De siste årene har Syed Sajad Amiri mottatt arbeidsavklaringspenger på minstesats mens han har vært aktiv arbeidssøker. I juni sendte han søknad om uføretrygd.</p><p>Amiri er født i Norge, men foreldrene er av afghansk opprinnelse.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Amiri har ofte undret på om hans flerkulturelle bakgrunn også blir en barriere i jobbsøkingsprosessen. </p><small>Foto: Balsharan Pal Kaur / NRK</small></p><p>– Når jeg søker jobb lurer jeg ofte på om navnet mitt også gjør det vanskeligere for meg. Det føles håpløst, sier Amiri.</p><p>Han synes det vanskeligste er å ikke ha noen sikker plan for fremtiden.</p><p>Amiri har søkt om tilrettelagt arbeidsplass på <span data-content="<p>Lier ASVO tilbyr varig tilrettelagt arbeid (VTA). Dette er tilrettelagte&nbsp;arbeidsplasser for de som trenger tilpassede arbeidsoppgaver og tett oppf&oslash;lging.&nbsp;Det er et tiltak fra NAV for personer som mottar eller har s&oslash;kt om uf&oslash;retrygd.&nbsp;</p>>Lier ASVO.</p><p>– Jeg har prøvd andre muligheter og søkt jobber som alle andre. Siden det ikke gikk håper jeg på tilrettelagt arbeidsplass. Men ventetiden for tilrettelagt arbeidsplass er mellom ett til tre år, sier han.</p>Arbeids- og inkluderingsminister: – Må tenke nytt<p>Arbeids- og inkluderingsminister (AP), Tonje Brenna, forteller at det jobbes med å få flere ut i jobb.</p><p>– Vi kan ikke bare ansatte folk som har perfekte CV-er og ingen utfordringer med helse. Hvis vi skal løse framtidas utfordringer og sikre nok velferd til alle, må flere få mulighet til å jobbe. Arbeidsgivere som allerede nå forstår at de må tenke nytt og kreativt når de skal ansette, vil stå bedre rustet i fremtiden, sier Brenna.</p><p>Regjeringen bruker i år 770 millioner ekstra kroner på ulike tiltak, som blant annet arbeidstrening og lønnstilskudd, melder hun.</p><p>– Jeg skjønner veldig godt at Sajad blir motløs av å ikke få en jobb etter fem år, men jeg håper han ikke gir opp. For at flere skal få en sjanse, må det en holdningsendring til blant en del arbeidsgivere. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Arbeids- og inkluderingsminister (AP), Tonje Brenna sier det jobbes med å få flere ut i jobb. </p><small>Foto: Ingrid Bjørndal Farestvedt / NRK</small></p><p>– Det er viktig at Sajad og andre i samme situasjon forteller sin historie. Forhåpentligvis gjør det at flere arbeidsgivere ser hva de mister ved å ikke gi folk en sjanse, sier hun.</p>Et håp for fremtid<p>– Min største drøm er en jobb. Jeg ønsker å være selvstendig og leve et normalt liv. Jeg vil også være en del av fellesskapet og bidra som alle andre, sier Amiri.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Storebroren til Amiri stiller opp der han kan for broren. </p><small>Foto: Balsharan Pal Kaur / NRK</small></p><p>23-åringen sier det er støtten fra familie og venner som gjør at han orker å fortsette.</p><p>– Vi fortjener alle en reell sjanse til et verdig liv uavhengig av funksjonsevne. Min historie er bare en av mange, sier Amiri.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Kampen om førsteinntrykket: – Jeg taper den kampen</p> Rullestolbruker Sajad (23): – Min største drøm er en jobb – NRK Buskerud – Lokale nyheter, TV og radio	查看 9901	挪威广播公司	2025-08-05 04:04:03 2025-08-06 18:19:45	word
3234357	有图 <p>I et debattinnlegg i Nordnorsk debatt trekker førstekandidat for Samefolkets Parti, John Nystad, paralleller fra nullfiske i Oslofjorden til sjødeponi i Repparfjord.</p><p>– Repparfjorden brukte 40 år på å livne til etter at Folldal verk dumpet gruveavfall på 1970-tallet. Nå begynner det å bli en frisk laksefjord, før Blue Moon Metals vil sette i gang med gruvedrift og sjødeponi.</p><p>Det sier Nystad til NRK.</p><p>– Å sammenligne situasjonen med den i Oslofjorden kan gjøre oss oppmerksomme slik at vi unngår de samme følgeskadene en gang til.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>– Er det nødvendig å ha dette forbruket, eller er det mulig å ta det ned? Sier John Nystad (SfP) om nordmenns storforbruk av kritiske mineraler. </p><small>Foto: Mette Ballovara / NRK</small></p>– Et paradoks<p>Tirsdag sist uke meldte regjeringen at de innfører fiskeforbud flere steder i Oslofjorden. Forbudet vil gjelde i 10 år framover.</p><p><small>Les også</small>Innfører forbud: – Kroken på døra for oss her ute<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Målet er å styrke fiskebestandene og økosystemet i fjorden.</p><p>Sametingspresident, Silje Karine Muotka, mener forvaltningsregimene ikke stemmer overens.</p><p>– Det er et stort paradoks at man på den ene siden nå har et stort fokus på reguleringer i Oslofjorden, mens det i Repparfjorden, som er en nasjonal villaksfjord, ikke blir tatt de samme hensynene.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>– Nå man pålegger befolkninga harde reguleringer på villaks, kan man ikke være inkonsekvent og introdusere risikofaktorer som oppdrett og utslipp av gruveavfall i en nasjonal villaksfjord, sier Sametingspresident, Silje Karine Muotka. </p><small>Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk</small></p><p>– Paradokset handler om at man åpner opp for oppdrett, men samtidig også legger til rette for gruveprosjekter som vil dumpe gruveavfall rett ut i en laksefjord, sier Muotka.</p><p>For to år siden skrev NRK at renseanleggene i Oslo og Viken ikke renser utslippene sine godt nok, noe fjorden lider av.</p><p>Samtidig vil regjeringen øke produksjonen av ammunisjon, som blant annet produseres på anlegget til Chemring Nobel på Sætre i Asker. Opptrappingen har femdoblet tillatelsen deres til nitrogenutslipp.</p><p>Fram til 2028 vil fabrikken slippe ut 200 tonn nitrogen i sjøen, årlig.</p><p><small>Les også</small>Forsvaret trumfer miljø: Tillater femdobling av utslipp<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Vil trekke tilbake tillatelser<p>Leder i Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Bergstø, besøkte Repparfjorden før helgen.</p><p>Hun hevder SV vil gjøre det umulig å dumpe avfall i fjorden dersom de kommer i posisjon til det etter høstens valg.</p><p>– Man må trekke tilbake tillatelsene til sjødeponi, og redde Repparfjorden før det er for seint, og den blir forurensa, sier Bergstø.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>– Jeg vil si til dem som sitter langt unna og tar avgjørelser for sjødeponi i nord at Repparfjorden ikke er mindre viktig enn for eksempel Oslofjorden, sier SV-leder, Kirsti Bergstø. </p><small>Foto: Eirik Pessl-Kleiven / NRK</small></p><p>– Her brukes sterke virkemidler for å redde Oslofjorden, samtidig som Repparfjorden skal brukes som en søppeldynge. </p><p>At besøket kan sees på som valgflesk, er hun ikke enig i.</p><p>– Dette er en kamp vi har stått i over tid, jeg var også i Repparfjord for ti år siden. Det handler rett og slett om at fjorder er noe vi skal leve av, også i framtida, og da kan vi ikke bruke dem som søppeldynger.</p>– Trist symbolpolitikk<p>Ordfører i Hammerfest, Terje Rogde (H), ser fram til verdifulle arbeidsplasser dersom Nussir-gruva blir realisert.</p><p>Han stiller seg kritisk til det Bergstøs utspill, og mener det kun er valgkampanje.</p><p>– Det er trist at politiske partier driver med symbolpolitikk og reversering av lovlige, gitte tillatelser som har vært grundig jobba med. Å ha et sjødeponi for steinmasser er ikke noe ukjent fenomen i Norge.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>– Bevaring av naturen kommer først, men vi må ha industriutvikling her også, sier ordfører i Hammerfest, Terje Rogde (H). </p><small>Foto: Allan Klo</small></p><p>Rogde peker på at deponiet av restavfallet for filtrering av kobber er forsket på.</p><p>– Akvaplan-niva har holdt på i 10 år med å måle fjorden og sette ut prøvepunkter for å ta prøver. Det er mye faktastoff fra studiene, og jeg synes vi skal forholde oss til forskningsrapporter og faktaopplysninger.</p><p>– Det er et valg om hvem man stoler på og hva man tror på. Jeg tror ikke dette kommer til å skade fjorden på noen som helst måte.</p><p>I 2013 la Kjeøy Research and Education Center, KREC, fram en rapport der de konkluderte med at det vil lekke ut mellom 21–27 kg kobber i året. Tallet var lavere enn det som var antatt fra Nussir ASA.</p><p>Marinbiolog Jan Helge Fosså, som da var ansatt i Havforskningsinstituttet, uttalte den gangen til NRK at:</p><p>– Kobberverdiene i fjordbunnen vil være så høye at bunndyrene vil dø. Rapporten endrer ikke vår konklusjon om at utslippene vil medføre en alvorlig og langvarig forurensning av Repparfjorden.</p>– Ikke reguler fiskeren<p>Roger Hansen, styreleder i Nord Fiskarlag, understreker at de står i solidaritet med fiskerne i Oslofjorden.</p><p>– Vi ser at mange av fiskebestandene går ned. Men, det er på grunn av at vi forsurer fjordsystemene med oppdrett, sjødeponi og utslipp fra landbruk og av kloakk, sier han.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>– Det bekymrer meg at man skal ha aktivitet for enhver pris, uten at man tar de miljømessige konsekvensene, sier styreleder i Norges Fiskarlag, Roger Hansen. </p><small>Foto: Mathias Sommerseth Kjellmo / NRK</small></p><p>Hansen sier at fisket må også reguleres, men han mener at årsaken til døende fjorder ikke er for mye fiske.</p><p>– Alle systemer tåler et visst utslipp, sikkert. Naturen er dyktig til å rense seg selv. De griper ikke fatt i de faktiske årsakene, men regulerer heller fiskeren. Selv et nullfiske vil ikke nytte hvis utslippet fortsetter.</p>«Faglig forankret beslutning»<p>NRK har rettet spørsmål til Statsministerens kontor, men de henviser til Fiskeri- og næringsdepartementet. De viser videre til Klima og miljødepartementet.</p><p>Klima- og miljøminister, Andreas Bjelland Eriksen, har kun valgt å gi et generelt svar på e-post.</p><p>Der skriver han blant annet at:</p><p>– Fjordene våre er noe av det som gjør Norge til Norge. Regjeringen er opptatt av å ta vare på livet i havet og fjordene langs hele norskekysten. Alle beslutninger som tas i slike saker skal være godt faglig forankret.</p> Kaller nullfiske i Oslofjorden et paradoks til sjødeponi i Repparfjord – NRK Troms og Finnmark	查看 7342	挪威广播公司	2025-08-05 17:42:45 2025-08-06 18:19:45	word
3234356	无图 <p>Nyhetstips 03030<p>Har du bilder, video eller er på stedet?</p>Tips oss!</p> Full stans på Bergensbanen etter lynnedslag og brann – NRK Vestland	查看 79	挪威广播公司	2025-08-05 21:11:09 2025-08-06 18:19:45	word
3234355	有图 <p>– Han er nesten på nivå med italiensk is.</p><p>Den ferske Vålerenga-spelaren Matilde Lundorf Skovsen nyt eit lite stykke Italia i Oslo.</p><p>26-åringen har fotballfortid i storbyane Paris, Milano og seinast i Napoli, der ho har bygd seg opp ein stor følgarskare i sosiale medium.</p><p>Nå følger ho i spora til bestevenninna Janni Thomsen og skal finne seg til rette i Vålerenga og den norske hovudstaden.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>FORNØGD: Matilde Lundorf Skovsen trivst i Oslo etter overgangen til Vålerenga og et ein is i Bjørvika.</p><small>Foto: Jørgen Ryggvik Karlsen / NRK</small></p><p>– Eg har sett fram til å komme hit, fordi eg kan skape ein base her. Eg kjenner meg meir heime her enn eg har gjort tidlegare.</p><p>Men ni år etter at ho flytta til utlandet for å følge draumen, er det eit sakn frå barndommen som motiverer henne. </p>– Vanskeleg å leve livet eg lever<p>– Det er utruleg viktig med kvinnelege forbilde. Då eg var liten, hadde eg ingen å sjå opp til. Då eg voks opp, var eg ikkje klar over at det fanst eit kvinneleg landslag.</p><p>Dansken måtte trakke sin eigen sti i den danske storbyen Århus då ho voks opp med å dyrke lidenskapen sin, ettersom ho ikkje hadde nokon kvinnelege fotballforbilde å sjå opp til.</p><p>Etter det grensesprengande EM-sluttspelet i sommar i Sveits, som sette ny publikumsrekord med over 650.000 tilskodarar og 500 millionar TV-sjåarar globalt, har unge jenter nå større høve til å vekse opp med kvinnelege fotballforbilde.</p><p>Den norske landslagsstjerna Ingrid Syrstad Engen har vore tydeleg på at ho ønsker å bruke bildedelingstenesta Instagram aktivt, slik at yngre jenter kan vekse opp med kvinnelege forbilde. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>STJERNE: Landslagsprofilen Ingrid Syrstad Engen ønsker å inspirere yngre jenter til å spele fotball. Her frå fotball-EM i Sveits.</p><small>Foto: Vegard Grøtt / Bildbyrån</small></p><p>Lundorf Skovsen, som var den einaste jenta som spelte fotball aktivt og i friminutta med gutane på skulen, deler den oppfatninga.</p><p>– Eg ønsker å vere ein inspirasjon for små jenter, og vise dei at jenter også kan spele fotball, seier ho.</p><p>– Jenter som spelar fotball, kan godt også vere feminine. Ein treng ikkje å sjå ut på ein viss måte eller berre ha fotball i livet for å vere fotballspelar.</p><p>Samtidig kjem med ho ei innrømming:</p><p>– Eg er ikkje så flink til å vise alt frå fotballverda. Eg synest det er vanskeleg å leve det livet eg lever. Instagram er meir det perfekte livet. Så eg publiserer jo bilde når vi vinn, har det gøy eller opplever nokre sinnssjuke ting. Eg legg sjeldan ut innlegg der eg er utsliten etter trening.</p><p>– Fordi det ikkje passar på din Instagram?</p><p>– Eg kjenner ikkje at Instagram er ei plattform for meg kor eg ønsker at alle skal følge med i livet mitt. Eg er ein veldig privat person, sjølv om eg har mange følgarar.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>FORBILDE: Matilde Lundorf Skovsen ønsker å vere eit forbilde for yngre jenter som ønsker å bli fotballspelar.</p><small>Foto: Jørgen Ryggvik Karlsen / NRK</small></p><p>Forsvarsspelaren liker å «ta flotte bilde og oppleve ting» og ser på Instagram som ein hobby for å dele fine stadar, fotballopplevingar og mote.</p>– Herregud, så merkeleg<p>Med over 120.000 følgarar på Instagram har forsvarsspelaren fleire følgarar enn alle toppklubbar på både kvinne- og herresida i Noreg, og ho har fleire følgarar enn alle Toppserien-klubbane til saman.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>INSTAGRAM: Profilen til Matilde Lundorf Skovsen har 121 000 følgarar på Instagram.</p><small>Foto: Privat / Instagram</small></p><p>– Oh my god. Det er merkeleg, bryt den tidlegare Juventus-spelaren ut når ho får høyre tala og blir nesten brydd.</p><p>– For eg ser ikkje på meg sjølv om ein influensar. Eg spelar berre fotball.</p><p>Etter at 26-åringen tok sitt tredje strake seriegull med Juventus, la ho ut eit innlegg, og då ho vakna neste morgon hadde ho fått over 100.000 nye følgarar på Instagram.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>PROFIL: Matilde Lundorf Skovsen kunne ikkje gå på gata i Torino utan å bli kjent att. Her etter den italienske Supercupfinalen i 2022. </p><small>Foto: ANDREA STACCIOL / Bildbyrån</small></p><p>– Følgarane gir sjølvsagt eit ansvar. Eg kan ikkje berre legge ut kva eg vil. Så eg tenker på at heile verda følger med.</p><p>– Men du ønsker å inspirere yngre jenter?</p><p>– Sjølvsagt. Fotball er ein veldig maskulin sport, men du treng ikkje å vere maskulin som person. På den måten trur eg at eg er eit forbilde og inspirerer andre, men eg er privat. Så eg legg ikkje ut alt mogleg og tar videoar av kvardagen min.</p>Vil tilbake på landslaget<p>Sidan 2019 har ho delt innblikk som spelar for Brighton, Juventus, HB Køge, Como og Napoli. Nå byter ho ut den italienske kvardagen til fordel for Noreg etter overgangen til serieleiar Vålerenga.</p><p>– Eg gler meg til å møte folk på stadion og snakke med dei unge jentene. Eg synest det er viktig at ein ikkje berre er ein person på banen eller på Instagram, men eg vil vere den ekte personen som møter folk og snakkar med dei.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>UTANLANDSPROFF: 26-åringen spelte 61 kampar for Juventus. Her frå ein meisterligakamp. Nå draumar ho om å komme langt i Meisterligaen med Vålerenga.</p><small>Foto: MARCO BERTORELLO / AFP / NTB</small></p><p>– Systemet i Vålerenga passar verkeleg godt for meg, for landslaget spelar på same måte med trebackslinje. Den posisjonen eg kjem til å spele i her, er den same posisjonen som landslagstrenarane ønsker.</p><p>Den raske forsvarsspelaren har spelt to A-landskampar, men har ikkje vore med i den danske landslagstroppen sidan 2022</p><p>– Draumen min er å komme tilbake på landslaget. For min del er det å representere landet noko av det største eg kan oppnå, det å få høve til å ta på meg landslagsdrakta.</p><p>Nå ønsker ho å føye seg i rekka av danske spelarar som har lykkast i den kongeblå drakta.</p><p>Dei tidlegare Vålerenga-spelarane Stine Ballisager Pedersen og Janni Thomsen, som begge var ein del av den danske EM-troppen i sommar, tok steget vidare i karrieren etter nokre sesongar i Vålerenga.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>DANSK SUKSESS: Matilde Lundorf Skovsen på Operahuset i Oslo.</p><small>Foto: Jørgen Ryggvik Karlsen / NRK</small></p><p>Lundorf Skovsen forhøyrde seg med bestevenninna Thomsen framfor signeringa.</p><p>– Vålerenga er ein kjempegod klubb og ein vinnarklubb, men det er også eit kjempebra springbrett for å komme enda større stader i karrieren. Eg trur at ein ikkje er ein ordentleg profesjonell utøvar om ein ikkje jaktar noko som er betre og større.</p><p> <nrkno-playlist> <p> <p> <p>null</p> </p> <nrkno-player src="nrk:805b8545-6457-4bf0-ae15-16a89c677869"> </nrkno-player> <p> <p>Spiller nå</p> </p> <p> Er det greit å jogge i baris? 01:18 </p> <p>Neste </p> <img src="https://gfx.nrk.no/cx68QIGFuOs-EQAbjeMwow7aUZWYRvsEs8qYEoUQTPjw" rel="noopener noreferrer"> Vekt har «alt» å si i motbakkene i Tour de France 02:58 <img src="https://gfx.nrk.no/Vd153AXpchAoGCm3m6QRwwxENRDnV_o4Zaf1g_CIvp7A" rel="noopener noreferrer"> Finter ut alle - inkludert seg selv 00:45 <img src="https://gfx.nrk.no/Uta9_qfO0wxXVo1A1UH7ZwKwWAkDUFT-_PNIGswt1q3A" rel="noopener noreferrer"> Fikk marerittbeskjed av NRK 00:55 <p> Vis flere </p> </p> </nrkno-playlist></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Vålerenga-spelar Matilde Lundorf Skovsen har fleire følgarar enn alle klubbar i norsk fotball – NRK Sport – Sportsnyheter, resultater og sendeplan	查看 8913	挪威广播公司	2025-08-05 17:09:55 2025-08-06 18:19:45	word
3234354	有图 <p>Israel vurderer å utvide offensiven og ta kontroll over hele Gaza.</p><p>Torsdag skal Israels regjering møtesfor å diskutere temaet.</p><p>– Det er nødvendig å fullføre beseiringen av fienden, sa Netanyahu til soldater på et militært øvelsesområde i dag. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Den svært omstridte Gaza Humanitarian Foundation (GHF), som er støttet av Israel og USA, tok over matutdelingen i Gaza i mai.</p><small>Foto: Mahmoud Issa / Reuters / NTB</small></p><p>– Israel viser nå hele verden at de fullfører planen, som har ligget i kortene det siste halvannet året, sier Hilde Henriksen Waage, professor i Midtøsten-historie ved Universitetet i Oslo.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p> Historieprofessor Hilde Henriksen Waage ved Universitetet i Oslo mener Israel har offentliggjort sin plan i Gaza stykkevis, men at det nå ikke er noen tvil om hva de vil gjøre. </p><small>Foto: NRK</small></p><p>– De går inn med militære styrker for å rense hele området for palestinere, sier hun.</p><p> Nå gjenstår bare ett problem, forteller Midtøsten-eksperten.</p><p>– De vet fremdeles ikke hvordan de blir kvitt to millioner palestinere. Ingen land vil ta inn en sånn gruppe.</p><p><small>Les også</small>USA og Israel vil fordrive palestinere til andre land<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>«Messianske og ekstremistiske mål»<p>De siste dagene flere israelere åpent kritisert den pågående krigen i Gaza.</p><p>I en tre minutter lang video oppfordrer flere av Israels tidligere sikkerhetssjefer til å stanse krigen i Gaza med én gang.</p><p>– Vi har en plikt til å stå opp og si det som må sies, sier Tamir Pardo, som er tidligere sjef for etterretningstjenesten Mossad.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Flydroppene med mat, som Israel nå tillater, er blitt sterkt kritisert. Hver dag dør palestinere av sult. Åtte personer døde av matmangel siste døgnet, ifølge helsemyndighetene</p><small>Foto: Abdel Kareem Hana / AP / NTB</small></p><p>Krigen blir drevet av «messianske og ekstremistiske mål», ikke en realistisk plan for å frigjøre gisler eller sikre langsiktig sikkerhet, sies det.</p><p>Dessuten kan en utvidet offensiv sette de 20 gislene som er i live i Gaza i fare, advarer stabsjef Eyal Zamir i Det israelske militæret (IDF).</p><p>– Hvis IDFs stabssjef Eyal Zamir ikke liker det, kan han bare trekke seg, svarte Netanyahus høytstående tjenestemann.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Det israelske militæret (IDF) sin stabssjef, Eyal Zamir, kritiserer Benjamin Netanyahus beslutning om en utvidet offensiv i Gaza. </p><small>Foto: MENAHEM KAHANA / AFP / NTB</small></p>– Bryr seg ikke om gislene<p>Professor Hilde Henriksen Waage mener Israel ikke har ønsket å aktivt delta i forhandlinger om gislene for å få dem løslatt.</p><p>– Det er ingen tvil om at Benjamin Netanyahu og regjeringen hans ikke bryr seg om de israelske gislene, sier hun. </p><p><small>Les også</small>Svolt<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Men selv med motstandere fra sitt eget land, ser ikke ut til at Netanyahu vil holde planene sine tilbake.</p><p> <levende-stillbilde-v2><dh-lvs-basis-levende-stillbilde><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/fb20a258-cf72-4972-a0a2-58cf7289721f/20250805165355/fb20a258-cf72-4972-a0a2-58cf7289721f_360.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/fb20a258-cf72-4972-a0a2-58cf7289721f/20250805165355/fb20a258-cf72-4972-a0a2-58cf7289721f_720.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/fb20a258-cf72-4972-a0a2-58cf7289721f/20250805165355/fb20a258-cf72-4972-a0a2-58cf7289721f_1080.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/fb20a258-cf72-4972-a0a2-58cf7289721f/20250805165355/fb20a258-cf72-4972-a0a2-58cf7289721f_360.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/fb20a258-cf72-4972-a0a2-58cf7289721f/20250805165355/fb20a258-cf72-4972-a0a2-58cf7289721f_720.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/fb20a258-cf72-4972-a0a2-58cf7289721f/20250805165355/fb20a258-cf72-4972-a0a2-58cf7289721f_1080.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p>Totalt har minst 180 personer, inkludert 93 barn, mistet livet på grunn av sult i Gaza siden krigen begynte.</p></dh-lvs-basis-levende-stillbilde></levende-stillbilde-v2> </p><span data-content=" Et politisk og religi&oslash;st begrep som p&aring; hebraisk betyr &laquo;Israels land&raquo;. Det viser opprinnelig til&nbsp;det bibelske Israel, som tilh&oslash;rte de&nbsp;j&oslash;diske&nbsp;konged&oslash;mmer p&aring; tiden for det f&oslash;rste og andre&nbsp;tempelet i Jerusalem. Omr&aring;det er ogs&aring; betegnet som det lovede land: et landomr&aring;de lovet j&oslash;dene av&nbsp;Gud. <p>Kilde: www.snl.no&nbsp;</p>>Vil ha jødiske bosettinger<p>Hva en «militær seier» faktisk betyr, er fortsatt et tema for diskusjon blant ledelsen i Israel.</p><p>En gruppe israelske tjenestepersoner vil at Israel erklærer at de annekterer deler av Gaza for å legge press på Hamas.</p><p>Andre, som finansminister Bezalel Smotrich og nasjonal sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir, ønsker at Israel skal annektere området og gjenopprette de jødiske bosettingene som ble fjernet for 20 år siden.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir regnes som ekstrem av mange, og er nektet inngang i en rekke land, inkludert Norge. Han har oppfordret til vold mot palestinere, støttet ulovlige bosettinger og tatt til orde for etnisk rensing i Gaza.</p><small>Foto: MENAHEM KAHANA / AFP / NTB</small></p><p>– Denne planen, som på hebraisk heter <span data-content=" Et politisk og religi&oslash;st begrep som p&aring; hebraisk betyr &laquo;Israels land&raquo;. Det viser opprinnelig til&nbsp;det bibelske Israel, som tilh&oslash;rte de&nbsp;j&oslash;diske&nbsp;konged&oslash;mmer p&aring; tiden for det f&oslash;rste og andre&nbsp;tempelet i Jerusalem. Omr&aring;det er ogs&aring; betegnet som det lovede land: et landomr&aring;de lovet j&oslash;dene av&nbsp;Gud. <p>Kilde: www.snl.no&nbsp;</p>>«Eretz Israel», har vært et sionistisk mål siden 1920-tallet. I internasjonale arkiver ligger mengder av dokumenter som viser planen om å oppdrive og forflytte palestinerne, sier historieprofessor Hilde Henriksen Waage.</p><p><small>Les også</small>Dokument skal vise Israels plan om å «overføre» palestinerne til Egypt<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>I etterkrigstiden ble det ikke snakket høyt om denne planen, forteller hun.</p><p>– Nå har de kastet silkehanskene og sier det direkte, sier hun. </p><p>Beskyldningene om at Israel begår folkemord kommer nå fra flere hold. Sprøyt og løgn, har den israelske regjeringen svart.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>To av de mest kjente israelske menneskerettsorganisasjonene i Israel, B`Tselem og Physicians for Human Rights, konkluderer med at israel betår et folkemord. </p><small>Foto: Maya Alleruzzo / AP / NTB</small></p>USA har nøkkelen<p>I går sendte 600 pensjonerte toppledere fra sikkerhetstjenestene og forsvaret et brev til Trump for å be ham om å presse Netanyahu til å stoppe krigen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Israels statsminister Benjamin Netanyahu i Det hvite hus med president Donald Trump sjuende juli i år.</p><small>Foto: AP</small></p><p>Det er bare USA som sitter med nøkkelen til fred i Gaza, mener professor Henriksen Waage.</p><p> <levende-stillbilde-v2><dh-lvs-basis-levende-stillbilde><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/03d6121b-1971-4e01-9612-1b19713e0101/20250801163405/03d6121b-1971-4e01-9612-1b19713e0101_360.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/03d6121b-1971-4e01-9612-1b19713e0101/20250801163405/03d6121b-1971-4e01-9612-1b19713e0101_720.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/03d6121b-1971-4e01-9612-1b19713e0101/20250801163405/03d6121b-1971-4e01-9612-1b19713e0101_1080.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p>Denne videoen fra juni 2024 viser en nødhjelpsfallskjerm som treffer et telt ved Hamad City i Khan Younis, sør på Gazastripen. Flydroppene med nødhjelp er «et sirkus», mener hjelpeorganisasjoner. </p><small>Hamed Elmansi</small></dh-lvs-basis-levende-stillbilde></levende-stillbilde-v2> </p><p> – Samtlige amerikanske presidenter har gjort det klart at etnisk fordrivelse av Gaza og re-okkupasjon ikke har USAs støtte. Israel får nå lov til å gjøre dette av USA, sier hun.</p> <p>– De har USAs velsignelse. </p><p>Interessert i utenriks? Hør redaksjonens nyeste podkast-episode:</p><p><meta><meta><p></p><noscript><p>Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Urix - radio».</p></noscript></p> Netanyahu vil utvide Gaza-offensiven – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer	查看 9990	挪威广播公司	2025-08-06 00:37:39 2025-08-06 18:19:45	word
3234353	无图 <p>Nyhetstips 03030<p>Har du bilder, video eller er på stedet?</p>Tips oss!</p> Knivstikking i Hurdal – Stor-Oslo	查看 79	挪威广播公司	2025-08-05 21:38:05 2025-08-06 18:19:45	word
3234352	有图 <p>Den siste brikken falt på plass midt på sommeren.</p><p>Fra før var Tyskland forbundet med Frankrike, og Frankrike med Storbritannia.</p><p>Nå fullførte vennskapsavtalen mellom Storbritannia og Tyskland, som for det meste handler om forsvar og sikkerhet, sirkelen. Eller – mer presist – triangelet.</p><p>Strukturen kalles en ny sikkerhetspolitisk søyle, eller hjørnestein, i Europa. Fleksibiliteten lar Europas tre tungvektere – Storbritannia, Frankrike og Tyskland – samarbeide utenfor Nato og EU – uavhengig fra USA.</p><p>Spesielt for Storbritannia markerer dette starten på et viktig, nytt kapittel.</p><p>– En ny æra, sa statsminister Keir Starmer da avtalen med Tyskland ble signert.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Tonen var tilsynelatende god da Starmer, Macron og Merz, sammen med Polens statsminister Donald Tusk, besøkte Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Kyiv i mai.</p><small>Foto: LUDOVIC MARIN / AFP / NTB</small></p>Comeback fra sidelinjen<p>Trekløveret, med det noe tørre navnet «E3», er stadig oftere å oppdrive i nyhetsmeldinger og pressemeldinger. Noen saker utmerker seg: Ukraina, Gaza og Iran.</p><p>E3-samarbeidet<p>Ukraina<p>I mai besøkte Starmer, Tysklands forbundskansler Friedrich Merz og Frankrikes president Emmanuel Macron Ukrainas hovedstad Kyiv. Macron og Starmer leder også den såkalte Koalisjonen av villige - land som forplikter seg til å hjelpe Ukraina.</p>Gaza og Israel<p>Nylig hadde Starmer, Macron og Merz krisesamtaler om Gaza og de ba om en slutt på krigen. Frankrike og Storbritannia kunngjorde også at de vil annerkjenne Palestina som stat, noe Tyskland foreløpig ikke har planer om. Merz sier også at han vil samarbeide med Storbritannia og Frankrike om en luftbro med nødhjelp til Gaza.</p>Iran<p>Landene har engasjert seg i Iran og forhandlingene om landets atomprogram. Det er ikke overraskende. Det var nettop for dette formålet E3 ble opprettet i 2003. Nylig fordømte de trusler mot sjefen for Det internasjonale atomenergibyrået IAEA. De ba også Iran og Israel om å roe ned i forbindelse med krigen i juni.</p></p><p>Offisielt har E3 eksistert i over 20 år. Det ble først etablert for å forhandle om Irans atomprogram. Men for det meste har det gjort lite ut av seg.</p><p>Særlig én ting parkerte det på sidelinjen: brexit.</p><p>Nesten et tiår har gått siden britene stemte ja til å forlate EU. Det er fem år siden de faktisk gjorde det.</p><p><small>Les også</small>Merkel var «Europas mor»: – Storbritannia lot oss i stikken<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>I løpet av denne tiden har europeiske land hatt et noe kjølig forhold til britene. Kontakten har hovedsakelig gått via EU, som har hatt liten interesse av å belønne brexit.</p><p>Men Trumps tilbakekomst til Det hvite hus ble en oppvekker for Keir Starmer, Frankrikes president Emmanuel Macron og Tysklands forbundskansler Friedrich Merz.</p>Storbritannia inne i varmen<p>Tilliten til at USA vil stille opp og beskytte Europa er betydelig svekket. Allerede under Trumps forgjenger Joe Biden ble det klart at USA ikke lenger er like opptatt av Europa. Blikket er i større grad vent mot Asia og Stillehavet.</p><p>Donald Trumps gjenvalg ble dytten som gjorde at Frankrike og Tyskland la forskjellene med britene til side.</p><p>Dessuten ser de tre lederne ut til å komme spesielt godt overens.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>USAs president Donald Trump (i midten) sammen med Macron, Starmer og Merz, samt Canadas statsminister Mark Carney på G7-møtet i Canada i juni.</p><small>Foto: POOL / AFP / NTB</small></p><p>I juli besøkte Frankrikes president Emmanuel Macron Storbritannia. Det var det første offisielle statsbesøket av en EU-leder siden Brexit.</p><p>Rett etterpå avla også Merz en visitt, og den viktige vennskapsavtalen som knytter Storbritannia til Tyskland, ble signert.</p><p><small>Les også</small>Nå skal dette nesten 1000 år gamle «penis-teppet» lånes ut<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Garanterer for sikkerheten<p>E3-formatet er uvanlig. Det er et samarbeid mellom tre land, men formalisert gjennom bilaterale avtaler:</p>Kensington-avtalen mellom Storbritannia og TysklandLancaster House 2.0 mellom Storbritannia og FrankrikeAachen-avtalen mellom Frankrike og Tyskland<p>Både Kensington-avtalen og Aachen-avtalen inneholder sikkerhetsgarantier. Det vil si at landene lover å komme hverandre til unnsetning, også militært, dersom et av dem blir angrepet.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Friedrich Merz og Keir Starmer undertegnet Kensington-avtalen i London i juli.</p><small>Foto: Frank Augstein / Reuters / NTB</small></p><p>Avtalene mellom Storbritannia, Frankrike og Tyskland<p>Storbritannia-Tyskland: Kensington-avtalen<p>Vennskapsavtalen som Britenes statsminister Keir Starmer og Tysklands forbundskansler Friedrich Merz underskrev i juli, kalles historisk. Dette er den første store bilaterale avtalen mellom Storbritannia og Tyskland.</p><p>Partene lover blant annet:</p>Å styrke samarbeidet innen forsvar og sikkerhetspolitikkÅ bistå hverandre dersom de blir angrepetÅ styrke samarbeidet med Frankrike og EUÅ jobbe for å styrke NatoStorbritannia-Frankrike: Lancaster House<p>I 2010 inngikk Storbritannia og Frankrike to avtaler om samarbeid innen forsvar og sikkerhet. Fokuset var da utenlandsoperasjoner og kontraterroroperasjoner.</p><p>10 juli, da Frankrikes president Emmanuel Macron besøkte Storbritannia, ble avtalene fornyet. «Lancaster House 2.0» fokuserer på trusselen fra Russland og storkrig i Europa.</p><p>I henhold til avtalen lover atommaktene Storbritannia og Frankrike å styrke samarbeidet og planer knyttet til doktriner. Målet er å kunne «koordinere avgjørelser i fredstid og kriser».</p>Frankrike-Tyskland: Aachen-avtalen<p>Allerede i 1963 underskrev Frankrike og Tyskland Elysé-vennskapsavtalen.</p><p>Den ble fornyet gjennom Aachen-avtalen fra 2019, før Russlands storinvasjon av Ukraina og Trumps andre presidentperiode. Aachen-avtalen fokuserer blant annet på å styrke samarbeidet om forsvar og sikkerhet i Europa. Landene forplikter seg også til å styrke Europas evne til å «handle autonomt», altså uten USA.</p><p>Landene lover også å bistå hverandre dersom et av dem blir angrepet.</p></p><p>Dermed går avtalene tilsynelatende lenger enn Natos Artikkel 5. Dette er artikkelen som forplikter Nato-land å trå til dersom et av dem blir angrepet. Men kun med så langt som de selv «anser som nødvendig».</p><p>Avtalen mellom Storbritannia og Frankrike inneholder også mål om å lage felles planer for landenes atomvåpen.</p>Penger, folk og atomvåpen<p>Så gjenstår det selvsagt å se hvor mye E3 vil forme Europas sikkerhetsarkitektur fremover. Strukturen skal finne sin plass vis-à-vis EU, Nato og et sammensurium av andre forum. Det inkluderer Weimar+, etablert i februar, som består av Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Polen og Italia.</p><p>Men mellom seg forvalter E3 reell makt. Dette er Europas rikeste land. Ser man bort fra Russland og Tyrkia er de også de største og mest folkerike. De også Nato-landene som bruker mest på forsvar, etter USA, og de har store forsvarsindustrier.</p><p>Ikke minst er Frankrike og Storbritannia atommakter.</p><p><small>Les også</small>Macron vil diskutere kjernefysisk avskrekking i Europa<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Så spørs det hvor lenge den gode tonen varer hvis det skulle dukke opp uenigheter og splittelser. Da kan E3 fort havne tilbake på sidelinjen. Lederne er også prisgitt demokratiets finurligheter og må balanserer overfor Europa-skeptiske ytre høyre-bølger i egne land.</p><p>Trumps tilsynelatende mer vennlige innstilling overfor Nato letter også noe av presset, og dermed insentivet, til å styrke forsvars- og sikkerhetspolitiske alternativer.</p><p><small>Les også</small>Er Trump klar for forsoning i Nato?<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Da Merz" parti vant valget i Tyskland i februar var Merz klar på at han ikke stoler på USAs forpliktelser til Europa. Han har ikke ombestemt seg, sa han nylig til BBC:</p><p>– Trump har ikke vært like tydelig og forpliktet som tidligere amerikanske presidenter og administrasjoner, sa han.</p><p>Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast:</p><p><meta><meta><p></p><noscript><p>Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Urix».</p></noscript></p> Trump blåste liv i en sovende kjempe – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer	查看 9154	挪威广播公司	2025-08-05 21:52:08 2025-08-06 18:19:45	word
3234351	有图 <p> <p> <p> <details> <summary> <p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> Valg <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> <p> <p> Alt om valget <svg></svg> </p> </p> </summary> <p> Partiguiden <svg></svg> Valgomaten <svg></svg> Sametingsvalgomaten <svg></svg> Siste meningsmåling <svg></svg> Alle artikler <svg></svg> </p> </details> </p> </p> </p><p>Saken oppsummert:<p>Hovedregelen i Norge er at butikker skal holde stengt på søndager, men unntak gjelder for «typiske turiststeder» og enkelte andre kategorier som bensinstasjoner.Statsforvalteren avgjør hvilke steder som kvalifiserer som «typiske turiststeder», men kriteriene er skjønnsmessige og kan variere mellom regioner.Butikksjef Arild Robert Grønbech på Herøy kritiserer Statsforvalteren for å nekte søndagsåpent, til tross for mange turister i området.Frp og Høyre ønsker å avvikle dagens ordning og gi butikkeiere frihet til å bestemme om de vil holde åpent på søndager.Rødt og fagforeningen HK Norge ønsker å verne om søndagen som en fridag og frykter press på ansatte dersom søndagsåpent blir mer utbredt.<p>Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.</p></p><p>– Vi kjører en protest hvor vi forsøker å forklare folk at det ikke er vi som vil ha stengt – og hvorfor vi må holde stengt.</p><p>Det sier butikksjef Arild Robert Grønbech.</p><p>Han driver en Spar-butikk på Herøy i Nordland – et sted som slett ikke er fremmed for turister.</p><p>Derfor vil han at butikken også skal kunne være åpent på søndager.</p><p>– Vi lever godt økonomisk uten å ha åpent på søndager, men vi ønsker at det skal være kjekt å være her ute, sier han og fortsetter:</p><p>– Det er snakk om å kunne stikke innom å kjøpe en gassboks eller en pakke bleier til ungene. Det spiller ingen rolle om det er 5 eller 50 kunder som er innom.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Det har vært rikelig med både biler og bobiler innom Grønbechs butikk på Tenna i Herøy i sommer. Ikke langt unna er en campingplass, som var stappfull da NRK besøkte den nylig.</p><small>Foto: Sofie Eriksen</small></p>Hovedregelen: søndagsstengt<p>Som hovedregel skal butikker i Norge holde stengt på søndager.</p><p>Men det finnes en rekke unntak, som blant annet bensinstasjoner og såkalte «<span data-content="<p>Oppkalt etter familieminister Sylvia Brustad (Ap), la frem forslaget som &aring;pnet for at butikker under 100 kvadratmeter kan holde &aring;pent p&aring; s&oslash;ndager.</p>>Brustad-buer»</p><p>Lov om helligdager og helligdagsfred<p>Paragraf 5: Salg fra faste utsalgssteder</p><p>På helligdager skal faste utsalgssteder som selger varer til forbrukere, holde stengt. På jul-, påske- og pinseaften skal de stenge kl. 16.</p><p>Dette gjelder ikke for:</p>utsalgssteder som i det vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet salgsflate som ikke overstiger 100 kvmbensinstasjoner med en samlet salgsflate som ikke overstiger 150 kvmutsalgssteder på campingplasser i campingsesongenutsalgssteder på områder som etter vedtak av statsforvalteren regnes som typiske turiststeder, se sjette leddsalg fra serveringsstedsalg ved auksjonsalg av utstilte gjenstander fra kunstgallerier og lignendesalg fra tidsbegrensede utstillinger og varemesser som finner sted i lokaler som normalt ikke blir brukt til salgsvirksomhetutsalgssteder som i det vesentlige selger blomster, planter og andre hageartiklerutsalgssteder som i det vesentlige selger lokale husflids- og suvenirvarerutsalgssteder i bygninger for inn- og utsjekking av passasjerer på lufthavner som har tillatelse til avgiftsfritt salgsalg av varer i tilknytning til produksjonssteder mv. som er tilrettelagt for turisme.</p><p>Det er også mulig å ha åpent på søndager dersom man er definert som et «typisk turiststed».</p><p>Kriteriene for å bli det er sammensatte, og det er Statsforvalteren i hvert fylke som tar en skjønnsmessig vurdering på hvem som kvalifiserer.</p><p>En kartlegging fra HK Nytt fra 2023 viste at om lag 1/3 av norske kommuner har steder som defineres slik.</p><p>Men langt fra alle som ønsker denne statusen, får den.</p>I Oslo har Høyre i flere tiår forsøkt å få statusen for hovedstaden – uten å lykkes.I Haugesund var selve byen for stor, til tross for nesten 400.000 årlige cruisepassasjerer.I Larvik ble det full forvirring da lokalpolitikerne vedtok søndagsåpne butikker uten å gå via Statsforvalteren.<p> <p> <p> Burde butikker få lov å ha åpent på søndager? </p> <p> <p> Ja, det hadde vært greit Nei, søndagen bør være en felles fridag Er det ikke greit som det er i dag da? </p> Vis resultat <p> Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet. </p> </p> </p> </p>Protest mot Statsforvalteren: – Maktarroganse<p>Grønbech var likevel optimistisk da Herøy kommune bestemte seg for å søke om øya Tenna, hvor han driver butikk, om å bli et «typisk turiststed».</p><p>På den måten kunne han holde åpent også på søndager.</p><p>Men mange turister var ikke nok for å bli et typisk turiststed, mener Statsforvalteren i Nordland – som vendte tommelen ned.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Grønbech mener Tenna burde blitt et typisk fra påsketider og til utpå sommeren. Det er da han mener at turisttrafikken er størst.</p><small>Foto: Sofie Eriksen</small></p><p>For selv om Statsforvalteren erkjenner at det er mange turister på Herøy, skiller ikke Tenna seg nok fra andre steder på Helgelandskysten til å få spesialstatus.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Marius Eriksen Guttormsen / NRK</small></p><p>«Dersom Tenna skulle bli godkjent som «typisk turiststed», kan dette av hensyn til likebehandlingsprinsippet åpne for at sammenlignbare steder også må gis slik status», heter det i avslaget fra Statsforvalteren.</p><p>Derfor hengte Grønbech opp et stort skilt ved inngangsdøren til butikken.</p><p>«INFO: Statsforvalteren nekter oss å ha oppe på søndager. Vi har prøvd, men når ikke frem med ny teknologi. Han vil ikke forstå. De viser en maktarroganse og synsing som ikke er fremoverlent og tilpasset 2025. Må bare beklage!»</p><p>Det var Helgelands Blad som først omtalte saken.</p><p></p><p>Statsforvalteren mener at Gladstad på Vega og Tjøtta i Alstahaug er typiske turiststeder, men ikke Tenna i Herøy kommune.</p> Søndagsåpne butikker i Norge: Fortviler over å ikke bli definert som typisk turiststed – NRK Nordland	查看 7965	挪威广播公司	2025-08-05 22:11:39 2025-08-06 18:19:45	word
3234350	有图 <p>– Jeg ble svært skuffet over avgjørelsen, og for meg er dette det verst tenkelige utfallet – både for kvinnen og for arbeidet med å bekjempe seksualisert vold generelt, sier Daphne Gilbert til The Guardian.</p><p>Hun er jussprofessor innen strafferett på Universitetet i Ottawa.</p><p>De kanadiske ishockeyprofilene Michael McLeod, Alex Formetion, Dillon Dubé, Carter Hart og Cal Foote ble alle frikjent etter å ha blitt tiltalt for seksuelle overgrep mot én kvinne.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>DRAMATISK SAK: De kanadiske ishockeyprofilene Michael McLeod, Alex Formetion, Dillon Dubé, Carter Hart og Cal Foote ble frikjent for overgrepsanklager. </p><small>Foto: CTV / Reuters / NTB</small></p><p>Kvinnen, som omtales som «E.M» i amerikanske og kanadiske medier, er skuffet over avgjørelsen.</p><p>Hun var 20 år da den angivelige hendelsen fant sted.</p><p>– Hun er naturligvis svært skuffet over dommen, og veldig skuffet over dommerens vurdering av hennes troverdighet og pålitelighet, sa bistandsadvokat Karen Bellehumeur etter domsavsigelsen ifølge CNN.</p><p>Advokatene til spillerne er av en helt annen oppfatning og er naturligvis fornøyde med utfallet.</p><p>Advokat David Humphrey, som representerer frikjente McLoed, reagerer slik etter frifinnelsen:</p><p>– Skaden på Michael McLeods omdømme og karriere har vært betydelig. Men avgjørelsen markerer begynnelsen på å gjenopprette det som svært urettferdig ble tatt fra ham, sa David Humphrey etter at frifinnelsen var et faktum.</p><p>– Den offentlige historien om hendelsen var ensidig og ubegrunnet. Nå viser det seg at anklagene er falske. Til dere som er overrasket eller sinte etter dommen: det er et direkte resultat av medias dekning, som dekket svakhetene i saken i det vide og brede, sier Alex Formention, som er Carter Harts forsvarer. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>FORSVARER: David Humphrey representerte Michael McLoed.</p><small>Foto: JORGE UZON / AFP / NTB</small></p>Drama etter sesongavslutning<p>Det hele stammer fra juni 2018, da Canadas U20-landslag hadde sesongavslutning i London, Ontario.</p><p>En 20 år gammel kvinne anmeldte senere at hun ble utsatt for et gruppeovergrep av fem spillere på et hotellrom.</p><p>Ifølge aktoratet ble hun først med én av spillerne frivillig, men ble deretter utsatt for seksuelle handlinger fra de andre – uten samtykke.</p><p> <dh-tidslinje-v1><p>Overgrepssaken i Hockey Canada<p><p>Juni 2018</p><p>Angivelig hendelse finner sted</p><p>Den angivelige hendelsen finner sted etter en Hockey Canada-galla i London, Ontario. En ung kvinne anklager fem U20-landslagsspillere for gruppevoldtekt.</p><p>Desember 2018</p><p>Etterforskning</p><p>Politiet i London innleder etterforskning etter at kvinnen først kontaktet Hockey Canada.</p><p>Februar 2019</p><p>Saken henlegges</p><p>London Police Service avsluttet den første kriminaletterforskningen uten å rette noen tiltale. Saken henlegges.</p><p>Mai 2022</p><p>Saken blir kjent</p><p>Saken blir offentlig kjent da TSN avslører at Hockey Canada og CHL (den kanadiske ishockeyligaen) har inngått et økonomisk forlik med kvinnen (uten at skyld er erkjent). Beløpet er ikke offisielt.</p><p>Juli 2022</p><p>Bråk i Canada</p><p>Saken vekker sterke reaksjoner i Canada. Regjeringen fryser statsstøtten til Hockey Canada. Flere sponsorer trekker seg.</p><p>Juli 2022</p><p>Saken gjenopptas</p><p>Etter en intern gjennomgang ble saken gjenåpnet i juli 2022. Regjeringen fryser statsstøtten til Hockey Canada. Flere sponsorer trekker seg.</p><p>Oktober 2022</p><p>Ledelsen går av</p><p>Hockey Canadas ledelse går av etter massiv kritikk og press fra myndighetene.</p><p>Januar 2024</p><p>Siktelsen</p><p>Fem tidligere U20-landslagsspillere siktet: Michael McLeod, Cal Foote, Dillon Dubé, Carter Hart og Alex Formenton.</p><p>Mai 2024</p><p>Tiltalen</p><p>Rettsprosessen starter. Det fremsettes krav om bevis, inkludert overvåkningsvideoer og meldinger.</p><p>Juli 2025</p><p>Frifinnelsen</p><p>Alle fem blir frifunnet i retten. Dommeren peker på manglende troverdighet i kvinnens forklaring og manglende fellende bevis. NHL fortsetter med utestengelsen for uetisk adferd. </p></p><p>Vis mer</p></p></dh-tidslinje-v1> </p><p>Påtalemyndigheten la frem meldinger og videoer fra natten. Forsvarerne argumenterte med at kvinnen uttrykte samtykke på videoene. Dommer Maria Carroccia konkluderte med at bevisene ikke holdt til domfellelse «utover rimelig tvil».</p><p>Juryen fikk blant annet se overvåkningsbilder fra barområdet tidligere på kvelden, samt mobilvideoer der kvinnen angivelig sier at alt var «samtykkende». Disse ble trukket fram av forsvarerne for å støtte påstanden om at det skjedde frivillig.</p><p>Jussprofessor Daphne Gilbert går hardt ut mot dommeren i saken og mener det fremstod som om det var kvinnen som var tiltalt, ikke ishockeyspillerne.</p><p>– Hun trodde ikke på fornærmede og fokuserte utelukkende på det hun mente var mangler hos henne – og sier ingenting om mennene, mener Gilbert. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>STORT ENGASJEMENT: Det var mange ivrige personer som møtte opp utenfor rettssalen for å uttrykke sin mening. </p><small>Foto: COLE BURSTON / AFP / NTB</small></p>NHL tviholder på suspensjon<p>Til tross for frifinnelsen, har NHL stått ved utestengelsen av spillerne som fortsatt er i ligaen. Spillerforeningen til ligaen protesterer kraftig mot avgjørelsen om utestengelse av spillerne og de mener beslutningen bryter med avtalen mellom spillerne og ligaen. Spillerne har allerede vært suspendert i over et år.</p><p>NHL begrunner sin beslutning på følgende måte:</p><p>«Anklagene i denne saken, selv om de ikke ble vurdert som kriminelle, var svært foruroligende, og den aktuelle oppførselen var uakseptabel. Vi vil gjennomgå og vurdere dommerens konklusjoner. Mens vi foretar denne analysen og vurderer videre tiltak, er spillerne som ble tiltalt i denne saken ikke berettiget til å spille i ligaen.»</p><p>Hockey Canada og CHL valgte å inngå et økonomisk forlik i en sivil sak med den fornærmede i mai 2022. Summen er ikke kjent.</p>– Etterspillet kan bli langvarig<p>– Selv om dommen formelt avslutter den strafferettslige delen av saken, kan etterspillet bli langvarig – både i rettssaler og i offentligheten, sier NRKs sportskommentator Jan Petter Saltvedt, som har fulgt saken.</p><p>Han mener at frifinnelsen i den offentlige domstolen, men samtidig suspensjon fra NHL, er typisk fenomen for idretten i lignende saker.</p><p>– Vi har sett dette før – <span data-content="<p>Mason Greenwood ble i 2022 anklaget for voldtekt, vold og trusler mot en tidligere kj&aelig;reste, etter at lydopptak og bilder ble delt p&aring; sosiale medier. Han ble p&aring;grepet og siktet, men alle straffesakene ble senere henlagt av britisk p&aring;talemyndighet. Manchester United lot ham ikke spille for klubben igjen, og Greenwood har siden spilt i Spania og n&aring; i Frankrike.</p>>Mason Greenwood-saken er et annet eksempel. Man dømmes på flere plan her. Den offentlige gapestokken kan til tider være vel så brutal. Det gjelder andre beviskrav når man er på erstatningsnivå, eller når det handler om hva idretten selv velger å gjøre, påpeker Saltvedt. </p><p>Han mener at kanadisk ishockey lider av den betente saken. Han påpeker at flere sponsorer har trukket seg som følge av tiltalen mot de fem spillerne.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>REAGERER: NRKs sportskommentator Jan Petter Saltvedt. </p><small>Foto: NRK</small></p> Overgrepssak i NHL ryster Canada – fem ishockeyspillere frikjent – NRK Sport – Sportsnyheter, resultater og sendeplan	查看 7841	挪威广播公司	2025-08-06 03:57:01 2025-08-06 18:19:45	word
3234349	有图 <p>Fellesferien er på hell og mange spente barn får en ny hverdag i barnehager denne høsten.</p><p>Men før den tid skal det øves på livet i barnehagen gjennom tilvenning.</p>– Ble kjempesliten første gang<p>I en barnehage i Oslo er Ola (3) godt i gang med å bli kjent med nye omgivelser. Treåringen har vokst ut av sin vante barnehage for barn under tre, nå skal nye lekekamerater – og apparater – hilses på og testes ut.</p><p>Samtidig som mamma Irene Henriksen følger med på avstand.</p><p>Hun har sørget for at ferien passer med når sønnen er på tilvenning i sin nye barnehage. Det er ikke tilfeldig.</p><p>– Det var veldig stressende da han startet i barnehagen for første gang.</p><p> <levende-stillbilde-v2><dh-lvs-basis-levende-stillbilde><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/1df2078c-ded7-41f5-b207-8cded751f539/20250804182947/1df2078c-ded7-41f5-b207-8cded751f539_360.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/1df2078c-ded7-41f5-b207-8cded751f539/20250804182947/1df2078c-ded7-41f5-b207-8cded751f539_720.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/1df2078c-ded7-41f5-b207-8cded751f539/20250804182947/1df2078c-ded7-41f5-b207-8cded751f539_1080.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/1df2078c-ded7-41f5-b207-8cded751f539/20250804182947/1df2078c-ded7-41f5-b207-8cded751f539_360.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/1df2078c-ded7-41f5-b207-8cded751f539/20250804182947/1df2078c-ded7-41f5-b207-8cded751f539_720.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/1df2078c-ded7-41f5-b207-8cded751f539/20250804182947/1df2078c-ded7-41f5-b207-8cded751f539_1080.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><small>Gunnar Bratthammer</small></dh-lvs-basis-levende-stillbilde></levende-stillbilde-v2> </p><p>Henriksen var nettopp ferdig i permisjon og var tilbake i jobb, samtidig som hun måtte håndtere tilvenning i barnehagen.</p><p>– Da hadde vi satt av fem dager, men man blir kjempesliten. Denne gangen tenkte jeg at det er fint å ha ferie samtidig, sånn at han får en rolig start i barnehagen.</p><p>Henriksen sier at hun er heldig å ha en arbeidsgiver som legger til rette for henne.</p><p>– Det burde vært sånn at det er mer akseptabelt at du får fri fra jobb når du har tilvenning, mener Irene.</p>– Gjør vondt for ganske mange<p>Foreldreparet Henrik Ruud og Cecilie Blix-Nilsen er også i barnehagen for å følge sønnen Wilmer (2).</p><p>Far har pappaperm for deres yngste på åtte måneder, mens mor har fått fri fra jobben i Oslo kommune.</p><p>Der han hun rett på tre dager fri for å være med på tilvenning. Hun tror mange barn trenger mer tilvenning enn det.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Foreldreparet Henrik Ruud og Cecilie Blix-Nilsen er glad for å kunne delta på tilvenning i barnehagen. De tror ikke alle er like heldig som dem.</p><small>Foto: NRK</small></p><p>Blix-Nilsen regner med at flere foreldre tar ut ulønnet permisjon for å kunne ha korte dager.</p><p>Barnehagen anbefaler nemlig å hente barna tidlig mens de er på tilvenning, noe ikke alle har mulighet til.</p><p>– Da tror jeg mange foreldre føler på dårlig samvittighet, samtidig som samfunnet ikke har lagt opp til det. Det gjør nok ganske vondt for mange.</p><p>– Nå har vi heldigvis muligheten til å være her, siden vi er to, legger hun til.</p><p>I likhet med Henriksen savner hun mer fleksibilitet:</p><p>– Det trenger ikke å være fri med lønn, men at man har muligheten til å ha kortere arbeidsdager i en uke eller to. Samtidig er vi heldige i Norge, og det er mange land som har det verre.</p><p><small>Les også</small>Nå blir barnehage billigere: – Vi blir ikke hørt<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Gir trygghet<p>Yngvil Cordtsen er bestyrer i to Oslo-barnehager. Hun mener tryggheten barna får på tilvenning har stor betydning.</p><p>– De skal lære å være i livet, dele med andre og være sosiale. For å få til det trenger du å være trygg.</p><p>Det er mange arbeidsgivere som ikke gir fri, ifølge bestyreren.</p><p>– I kommunen har vi opptil tre dager tilvenning i barnehagen. Det er en bra ordning og jeg skulle ønske alle arbeidsgivere tenkte det samme.</p>NHO: Samfunnshjulene må gå rundt<p>– Bedriftene er veldig opptatt av at barna skal få en trygg start i barnehagen. Det gir en gevinst på lengre sikt, og en trygghet til foreldrene. Vår opplevelse er at man lokalt klarer å finne gode løsninger.</p><p>Det sier Nina Melsom, direktør for arbeidsliv og tariff i NHO.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Nina Melsom i NHO tror bedriftene, barnehagene og ansatte som regel finner gode løsninger sammen.</p><small>Foto: Andrine Gald Myklebust / NRK</small></p><p>Foreldre har ikke krav på fri til tilvenning, ifølge arbeidsmiljøloven. Melsom understreker at mange tariffavtaler likevel gir folk fri.</p><p>– Skal det være sånn at noen må ta ut feriedager for å ha barn på tilvenning?</p><p>– Det er et politisk spørsmål hvor mye fri man vil gi til enkeltindividet. Fra bedriftenes ståsted så handler det om å få samfunnshjulene til å gå rundt. Gir du fri til noen, så vil belastningen gå utover noen andre. Det er summen av alt vi må diskutere.</p><p>NHOs erfaring er at bedriftene og ansatte finner løsninger gjennom god dialog.</p><p>– Det er ikke sånn at det er en løsning som passer best for alle. Derfor er det viktig med en god dialog. Jo tidligere du tar kontakt med arbeidsgiver, jo lettere er det å finne gode løsninger.</p> Barnehage-tilvenning: Foreldre ønsker mer fri og fleksibilitet – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet	查看 5891	挪威广播公司	2025-08-06 01:55:11 2025-08-06 18:19:45	word
3234348	无图 <p>– Det fremstår ikke som livstruende skader, sier operasjonsleder i politiet, Ove Stian Ovrum. </p><p>Det var klokka 01.49 at politiet fikk melding om en voldshendelse i Lillehammer sentrum.</p><p>– Vi reiste til stedet og fikk bekreftet at det var en person med stikkskader. Vi har kontroll på antatt gjerningsperson, sier Ovrum.</p>Relasjon mellom partene<p>En kvinne i 20-årene er siktet for grov kroppsskade.</p><p>– Hun har fått mulighet til å snakke med forsvarer. Vi har ikke full oversikt over hendelsesforløpet, så jeg kan ikke gå i noen flere detaljer. Per nå er det uavklart hva som var årsaken, sier Ovrum.</p><p>Operasjonslederen opplyser at det er en relasjon mellom de to, men vil ikke gå nærmere inn på den.</p><p>Nyhetstips 03030<p>Har du bilder, video eller er på stedet?</p>Tips oss!</p> Kvinne i 20-årene siktet etter knivstikking på Lillehammer – NRK Innlandet – Lokale nyheter, TV og radio	查看 808	挪威广播公司	2025-08-06 13:44:11 2025-08-06 18:19:45	word
3234347	有图 <p>Dette er saka<p>4,8 millionar overnattingar vart registrert i juni, det høgste talet for juni månad nokon gong, ifølge SSB.Det ligg an til å bli rekordtal for juli også, ifølge NHO Reiseliv.Campingplassar, hotell og hytter har vore fulle, med køar og stor etterspurnad, slik som hos Sande camping i Loen.Godt vêr, fridagar og at mange nordmenn ferierer i Noreg i år, har bidrege til auken.Bubilar og turistbussar skaper kaos på smale vegar, noko som påverkar lokalsamfunna negativt.Mange turistar kjem til Noreg for det kjølige klimaet, påverka av hetebølger og skogbrannar i andre land.<p>Oppsummeringa er laga av ei KI-teneste frå OpenAI. Innhaldet er kvalitetssikra av NRK sine journalistar før publisering.</p></p><p>– Folk kjem jo seint på kvelden og er fortvila fordi det er umogleg å finne plass, seier Trude Sande Beinnes.</p><p>Som dagleg leiar ved Sande camping i Loen, har ho hatt travle sommardagar.</p><p>– Ein dag talde eg anrop på telefonen og fekk kring 120. Det seier litt om trafikken vi har for tida.</p><p>I Loen har det stort sett vore smekkfullt på campingplassane. Så snart nokon reiser vidare, står det nye klare til å overta plassen.</p><p>Hos Sande har fleire stått i kø i håp om at ein ledig plass skal dukke opp.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Trude Sande Beinnes i Loen.</p><small>Foto: Sande Camping / Privat</small></p>– Lenge sidan vi har opplevd eit slikt trykk<p>4,8 millionar overnattingar blei registrert ved <span data-content="<p>Kan vere hotell, motell, vandrarheimar,&nbsp;hytter, campingplassar.</p>>kommersielle overnattingsstader i juni, ifølge tal frå Statistisk sentralbyrå (SSB).</p><p>Det er det høgste talet for juni som SSB nokon gong har registrert. </p><p>Det er ikkje berre på campingplassane det har vore stor trafikk – også for hotella ser juli ut til å bli ein rekordmånad.</p><p> <levende-stillbilde-v2><dh-lvs-basis-levende-stillbilde><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/c1270288-e175-42d7-a702-88e17502d76d/20250725124523/c1270288-e175-42d7-a702-88e17502d76d_360.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/c1270288-e175-42d7-a702-88e17502d76d/20250725124523/c1270288-e175-42d7-a702-88e17502d76d_720.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/c1270288-e175-42d7-a702-88e17502d76d/20250725124523/c1270288-e175-42d7-a702-88e17502d76d_1080.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p>Det er ein auke på 3,6 prosent fleire overnattingar i juni i år, samanlikna med juni i fjor, ifølge SSB.</p></dh-lvs-basis-levende-stillbilde></levende-stillbilde-v2> </p><p>– Det er lenge sidan vi har opplevd eit slikt trykk som det har vore no, fortel hotelldirektør Sigurd Kvikne ved Kviknes Hotell i Balestrand.</p><p>– Vi merker heilt klart at det gode vêret har spelt ei rolle. Nordmenn reiser jo etter vêret, og då er jo vestlandet ei perle.</p><p>Fleire overnattingsstadar NRK har vore i kontakt med, fortel at juli har vore ein særs god månad, og at det er lenge sidan dei har registrert ein så høg etterspurnad.</p><p>Ein kombinasjon av godt vêr, fleire fridagar og at sju av ti nordmenn ferierer i Noreg i år har verka inn på dei gode tala, ifølge SSB.</p><p> <p> <p> Kor ferierer du i sommar? </p> <p> <p> Noreg, så klart! Borte bra, heime best Storbyfeire i utlandet, treng eit lite avbrekk frå Noreg Ein god gammaldags sydentur God blanding, litt heime og litt utanlands </p> Vis resultat <p> Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet. </p> </p> </p> </p>Rekordtal<p>Det har vore ein auke i talet på overnattingar for nesten alle norske byar og regionar i juli også, ifølge NHO Reiseliv.</p><p>Sjølv om dei nøyaktige julitala ikkje er heilt klare, er det snakk om ein vekst i talet på bestillingar på 10–20 prosent samanlikna med juli i fjor.</p><p>– Det ser ut som at tala for denne sommaren blir rekordhøge. Heile bransjen er glad og fornøgd, seier Kristin Krohn Devold i NHO Reiseliv.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Direktør i NHO Reiseliv er godt nøgd med besøkstala for juni, og seier det ser svært lovande ut for juli. </p><small>Foto: Oda Hveem</small></p><p>– Er norsk reiseliv i stand til å ta i mot såpass mange turistar? </p><p>– Dei turistane vi tener pengar på, er dei som bur på hotell og et på restaurant. Dei vi ikkje tener pengar på, er dei som villcampar i naturen med bubil. Det siste året har vi kanskje fått ein uønskt vekst av dei vi ikkje tener pengar på, seier Devold.</p><p>Ho meiner utfordringane som dei høge besøkstala kan føre med seg, som til dømes bubilar og turistbussar som lagar kaos på smale vegar, ikkje er ei reiselivsutfordring, men ei samferdselsutfordring. </p><p>– Kaoset dette skaper for dei lokale dreg heile reiselivet ned i vanry, utan at dei gjestane som bur på hotell, campingplassar og i utleigehytter har skuld i det.</p><p><small>Les også</small>Varaordførar sende bussar på «ulovleg rute» til berømt naturperle<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Kuldeturistar<p>Dei siste åra har reiselivet snakka om at mange som kjem til Noreg, er kuldeturistar.</p><p>Det engelske ordet «coolcation» har blitt hyppig brukt i media og av reiseoperatørar som SAS. Aftenposten har tidlegare stilt spørsmål ved om det er ein reell trend.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Julian og Thomas frå Frankrike er glad for den kjølige temperaturen ved Trolltunga camping i Odda, men skulle gjerne ønskja at regnet held seg unna.</p><small>Foto: Tale Hauso / NRK</small></p><p>Krohn Devold seier dei klart ser tendensen med turistar som kjem til Noreg fordi dei liker det kjølige vêret.</p><p>– Vi har sett at dette heng saman med skogbrannar og hetebølger i andre deler av verda. Det er jo ei negativ side ved dette, ved at det er klimaendringar som ligg bak.</p><p>Likevel meiner ho den norske reiselivsnæringa har trekt gulloddet.</p><p>– Det er uendeleg mange menneske som ønsker seg eit kjøligare alternativ om sommaren.</p><p><small>Les også</small>Fransk turist svetter i Nord-Norge: – Det var en tabbe å komme hit<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Kamp om plassane<p>Blant dei mange som ferierer i Noreg i år, er paret Nadia Zetterdahl og Kenneth Ammerud.</p><p>Dei fekk seg ein ettertrakta plass på Sande camping i Loen.</p><p>– Vi fekk beskjed om å springe ned og ta plassen, seier Zetterdahl.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Zetterdahl og Ammerud var heldige og fekk kapra seg det dei sjølv kallar for ein kremplass på Sande camping. </p><small>Foto: June Erdalsdal Kolstad / NRK</small></p><p>Paret hadde ringt på førehand og fekk vite at nokon heldt på å pakke saman. Dei kunne kome innom og førebu seg på å stå litt i kø.</p><p>– Då pakka vi raskt saman, og så fekk jo vi denne kremplassen her, så det var vi veldig heldige med.</p><p><small>Les også</small>Reiselivet jublar for fleire vinterturistar – klimaforskar er skeptisk<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p><small>Les også</small>Mener skrekkoverskrifter gir avbestillinger: – Medieskapt panikkstemning<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Rekordtal for overnattingar i juni og juli – NRK Vestland	查看 8612	挪威广播公司	2025-08-06 02:29:57 2025-08-06 18:19:45	word
3234346	有图 <p>Siste: Dårleg vêr i området gjer det vanskeleg å henta ut dei omkomne. Det blir tatt ei ny vurdering rundt klokka 14 om mannskap og helikopter kan ta seg inn i området.</p><p>Ein redningsaksjon blei sett i gang tysdag kveld. Mannskap frå Røde Kors fann dei to mennene i Øvre Mjølkedalen i Luster like før midnatt.</p><p>Mannskapa måtte returnera frå staden på grunn av ekstremt dårleg vêr, og dei omkomne blir henta ut så snart det let seg gjera.</p><p>– Vêrforholda der oppe er veldig, veldig krevjande. Så dei blir nok ikkje henta ned før vêret blir betre, seier operasjonsleiar Steinar Hausvik i Vest politidistrikt.</p><p>Klokka 10.41 melder operasjonsleiar Frode Kolltveit at det framleis er dårleg vêr i området, og at det ikkje er frivillige eller helikopter på veg til dei omkomne.</p><p>Dei vil ta ei ny vurdering med Hovudredningssentralen klokka 14.00.</p>Funne i eit turområde<p>Politiet melde først at det blei leita etter eit turfølge på tre personar, men det er no avklart at det berre var dei to personane som var på tur saman.</p><p>– Dei blei funne i eit turområde, og eg har forstått det slik at det går ein del stiar der oppe, ifølgje Hausvik.</p><p>Jon Helge Solemsli, som er operativ leiar i Grindaheim Røde Kors og aksjonsleiar for Røde Kors på søket, seier det har vore ein krevjande aksjon i natt.</p><p>– Det er veldig sterk vind og snø på toppen. Sikten var dårleg og temperaturen låg på rundt 0 grader. Det er også dårleg telefondekning og dårleg dekning på naudnett innover i Jotunheimen. Det gjer det vanskeleg.</p><p>Mannskap frå Røde Kors i Grindheim og Lærdal, Norsk Folkehjelp i Årdal og redningshundar frå Indre Sogn deltok i søket, som blei gjort til fots.</p><p>Røde Kors oppmodar folk om å følga med på vêr og føre. Vêret har endra seg mykje den siste veka.</p><p>– Det tek lengre tid å få hjelp med dette vêret som er no, og det kan vera lurt å ha i bakhovudet, seier Jon Helge Solemsli, som er operativ leiar i Grindaheim Røde Kors.</p>Fleire går seg vill eller får problem i fjellet<p>Så langt i sommar har Røde Kors deltatt i 357 redningsaksjonar.</p><p>Det er ein auke på 67 frå same periode i fjor, og det høgaste talet registrert sidan 2021.</p><p>Ifølgje Røde Kors kan ikkje auken knytast til éi bestemt årsak.</p><p>– Det er usikkert om det heng saman med vêret eller om det er andre faktorar som speler inn, skriv Røde Kors til NRK.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Leiteaksjon etter ein amerikansk turist på Folgefonna.</p><small>Foto: Røde Kors Hjelpekorps / NRK</small></p><p>Berre den siste veka har hjelpekorpsa vore ute på minst fem aksjonar på Vestlandet.</p><p>Tysdag kveld blei ein nedkjølt person funnen åleine på fjellet ved Torehytta på Hardangervidda i Ullensvang. Eit redningshelikopter har tatt med seg den skadde til Ullevål sjukehus. Tilstanden er ikkje kjend.</p><p>Søket etter ein amerikansk turist som er sakna på Folgefonna, blir tatt opp igjen onsdag morgon.</p><p>– Blant anna skal redningshelikopter og frivillige frå både Hordaland og Rogaland alpine redningsgrupper inn i området, seier operasjonsleiar Steinar Hausvik i Vest politidistrikt.</p><p>Det er den amerikanske journalisten Alec Luhn som er sakna på Folgefonna. 38-åringen var på ferie med i Noreg med familien, og starta på ein fjelltur åleine torsdag 31. juli i Ullensvang.</p><p><small>Les også</small>Alec Luhn (38) er sakna på Folgefonna – Redningshelikopter sett inn i søket<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p> To menn funne omkomne i Jotunheimen – NRK Vestland	查看 3700	挪威广播公司	2025-08-06 13:09:24 2025-08-06 18:19:45	word
3234345	无图 <p>En eldre mann fra Finnmark antas å ha omkommet, etter at en fiskebåt med tre personer forliste i Varangerfjorden i Finnmark tirsdag kveld.</p><p>Det bekrefter operasjonsleder i Finnmark politidistrikt, Gunnar Øvergaard.</p><p>Onsdag formiddag melder politiet at redningsaksjonen er avsluttet og at man nå vil søke etter den savnede til havs og langs strender i området.</p><p>De pårørende til den savnede er varslet, ifølge politiet. De vil også etterforske hva som gjorde at fiskebåten forliste.</p>Mottok signal fra nødpeiler<p>En storstilt redningsaksjon ble igangsatt etter at Hovedredningssentralen Nord-Norge (HRS) fikk melding klokken 20.10 fra en nødpeilesender.</p><p>Et redningshelikopter fant en redningsflåte der det befant seg to fiskere. Disse ble fraktet til sykehuset i Kirkenes. En fisker var savnet.</p><p>NRK er kjent med at fiskefartøyet er hjemmehørende i Øst-Finnmark.</p><p>– Søket har pågått gjennom natten med lokale fiskebåter, redningsskøyta og redningshelikopter fra Banak, sa vakthavende redningsleder ved HRS til NRK i 5-tiden onsdag morgen.</p><p>Rundt klokken 04.30 i natt ble redningsaksjonen satt på pause.</p><p>Et redningshelikopter, ambulansehelikopter, redningsskøyta og fire sivile fartøy deltok i søket.</p> Fiskefartøy har gått ned – en savnet – NRK Troms og Finnmark	查看 1250	挪威广播公司	2025-08-06 11:35:09 2025-08-06 18:19:45	word
3234344	有图 <p>Siden 17. mai 2024 har australske AC/DC spilt konsert i flere europeiske og amerikanske byer, så vel som i hjemlandet, gjennom deres «PWR UP»-turné. Denne turnéen deler navn med deres ferskeste album, «Power Up» som kom ut i 2020. </p><p>Denne augustkvelden fikk om lag 55.000 publikummere i Oslo gleden av å se det som trolig er den siste norgeskonserten for rockelegendene. </p><p>Det er altså fem år siden AC/DC i det hele tatt har gitt ut ny musikk, og konserten på Bjerke travbane ble holdt over et år inn i turnéen deres. </p><p>I tillegg har turné-medlemmene en samlet alder på 327 år, med Brian Johnson (77) og Angus Young (70) i spissen. </p><p> <dh-bildekollasj-v1><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/4SIWagpN6VR_tyrK_6ZPTwuP-qWmKZjsLTrtZMBg983w><source srcset="https://gfx.nrk.no/4SIWagpN6VR_tyrK_6ZPTwFTEwf5EUVag3cBET2o2u8A><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>FULL TRAVBANE: 55.000 mennesker kom seg omsider til Bjerke – tross store utfordringer med logistikken.</p><small>Foto: Thomas Fure / NTB</small></p>Fans i alle aldre <p>AC/DC er et band som har holdt på i flere generasjoner, og det viste seg tydelig – både for bandet, men også blant publikum. </p><p>At vokalist Brian Johnson og gitarist Angus Young har levd et godt og langt rockeliv, var det ingen tvil om. Selv om de, av åpenbare grunner, var noe stivere og slappere i motorikken, hadde dette lite å si for den gigantiske energien som oste ut fra scenen på Bjerke. </p><p>Denne energien smittet over på publikum, som besto av alt fra småbarnsfamilier til gamle rockegubber og ungdomsgjenger. Der man til venstre kunne se en femåring med hørselsvern større enn hodet sitt, kunne man til høyre for seg se, til stor skrekk, veteraner uten noen form for beskyttelse. </p><p>Møt fans og se klipp fra konserten i Kveldsnytt:</p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>Kveldsnytt - AC/DC i OsloDu trenger javascript for å se video.</p></noscript></p></p><p>Med åpningslåten «If You Want Blood (You’ve Got It)» (1978) skjønte man raskt at dette kom til å være en konsert der volumet var skrudd til maks. </p><p>At AC/DC evnet å spille så høyt, men samtidig så rent, som de gjorde denne kvelden, var i seg selv imponerende, og er ett av flere eksempler på at disse guttene blør og dør for rock’n’roll. </p><p>Det tok med andre ord ikke mange sekundene fra bandet var gått på scenen til det var full jubel i publikum. En jubel som skulle vise seg å være vedvarende – med god grunn.</p>Ingen smisking, kun show<p>Konserten besto av til sammen 21 låter, og disse var igjen den perfekte blandingen av kjente slagere som «Highway to Hell» (1979), «Back In Black» (1980) og «Thunderstruck» (1990), så vel som nyere låter som «Demon Fire» og «Shot In The Dark» fra 2020-albumet. </p><p>Dette gjorde at konserten hadde en naturlig flyt av låter der publikum, og AC/DC selv, virkelig fikk riste fra seg, men også ta korte pustepauser innimellom. </p><p>Det må understrekes at disse pustepausene virkelig var korte. Mellom hver låt var det omtrent ti sekunder med pause før den neste ble spilt, og bandets minimale forsøk på å forføre publikum med klisjéer som at «dette er den beste byen å spille i» gjorde at konserten ble et non-stop-show. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>PÅ DET STORE LERRETET: Storskjermer gjorde at alle på den enorme arenaen fikk sett sine idoler.</p><small>Foto: Xin Li / NRK</small></p>Et sted må det gå skeis <p>Samspillet mellom bandet og publikum var nærmest magisk på låter som «Hells Bells» og «You Shook Me All Night Long» (1980). Der publikum klappet i takt, sang Johnson høyere, og der fansen på fremste rad hoiet for harde livet, spilte Young raskere og raskere på gitaren. </p><p>Samtidig skjønte man at gjengen i AC/DC ikke lenger er unge, og at tidens tann virkelig biter seg fast i alle og enhver. </p><p>Selv om AC/DC fungerte som et velsmurt maskineri, var det også noen større riper i lakken. </p><p>Johnson slet med flere av de lengre vokaltonene ettersom pusten ofte ikke strakk til, mens Young, til tross for ellevill energi og karisma, ikke evner å spille gitar like uanstrengt som før. </p><p>«Thunderstruck» var den største synderen. Den versjonen som ble fremført under kveldens konsert, kunne fort minne om et stakkarslig førsteforsøk på «Guitar Hero». </p><p> <dh-bildekollasj-v1><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/CGkf2613BNQCc5dYBqgiSgec8d70HnOtNjjeiqzPyr8Q><source srcset="https://gfx.nrk.no/CGkf2613BNQCc5dYBqgiSgSMtduQaiBWnMv2v39QqfBA><img></p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/CYZRuoDTKycE7TKwn78fZwMAUppb_dQoR-BkxDziAyPw><source srcset="https://gfx.nrk.no/CYZRuoDTKycE7TKwn78fZwafT4w0yQ6JoPu7um3yh1PA><img></p></p><p>IKONISK: Skoleuniformen til gitarist Angus Young er nesten like legendarisk som musikken til bandet.</p><small>Thomas Fure/NTB</small></dh-bildekollasj-v1> </p>Nesten perfekt<p>Men, og dette er et stort «men»: Til tross for at AC/DC har holdt på i 52 år og har hatt en del utskiftninger av bandmedlemmer, så var og er gruppen et fenomenalt liveband. </p><p>Et par småfeil her og der er nesten å forvente, spesielt når spilletiden er på over to timer. Samtidig ble de største feilene umulig å ignorere.</p><p>Det var likevel dypt imponerende, og ikke minst rørende, å se Angus Young spille en gitarsolo under låten «Let There Be Rock» (1977) som varte rett i underkant av 15 minutter. </p><p>Et kvarter med gitarsolo er ikke hverdagskost for folk flest. Så igjen er ikke Angus Young, eller resten av medlemmene i AC/DC, folk flest. </p><p>Konserten på Bjerke var, i all sin forstand legendarisk, til tross for flere små og et par store tabber. </p><p>Om konserten<p>Tittel: «AC/DC: Power Up Tour»</p><p>Artist: AC/DC</p><p>Tid: 5. august 2025</p><p>Sted: Bjerke travbane, Oslo</p><p>Publikumstall: Omtrent 55.000</p></p><p> <hei-boksen-v1><p>Hei!<p>Jeg anmelder hva som helst som har med musikk å gjøre, og er spesielt interessert i norsk musikk. Jeg er veldig glad i alle slags undersjangre av rock og rap, så gjerne send meg en anbefaling!</p><p>I 2025 synes jeg Honningbarna har levert et av årets beste album.</p><p>Les også anmeldelsene mine av Ari Bajgoras debutalbum«Valget å gå, og vi gikk» og Cezinandos nyeste album «Sinekyre 3».</p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/Y8hk6p97ZFxpJnomepptygZDfKnjTeURtDdqpMdbCwpw.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/Y8hk6p97ZFxpJnomepptygEwI6cSFFi7TsbAVU-a-N3A.jpg><img></p><p>Even Samir Kaushik</p><p>Musikkritiker</p></p><svg><use></use></svg>Send meg en e-post</p></p></hei-boksen-v1> </p><p><tv-widget></tv-widget><noscript></noscript></p> Anmeldelse: AC/DC – «The Power Up Tour» på Bjerke travbane – Anmeldelser og anbefalinger	查看 6870	挪威广播公司	2025-08-06 14:04:15 2025-08-06 18:19:45	word
3234343	有图 <p> <p> <p> <details> <summary> <p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> Valg <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> <p> <p> Alt om valget <svg></svg> </p> </p> </summary> <p> Partiguiden <svg></svg> Valgomaten <svg></svg> Sametingsvalgomaten <svg></svg> Siste meningsmåling <svg></svg> Alle artikler <svg></svg> </p> </details> </p> </p> </p><p>En borgerlig regjering etter høstens valg, kan avhenge av både Venstre og Kristelig Folkeparti (KrF).</p><p>Men vil et borgerlig flertall sikre en borgerlig regjering?</p><p>Mens Krf-leder Dag Inge Ulstein har åpnet for å støtte Frp-leder Sylvi Listhaug som statsminister for å sikre regjeringsskifte, har ikke Venstre og leder Guri Melby vært like tydelige.</p><p> <valg-meningsmalinger-v1-0-54-modul> <style i] { --partifarge-primaer: #81444e;--partifarge-grafikk: #a45864;--partifarge-alternativ-lys: #b1838b;--partifarge-alternativ-mork: #652832;--partifarge-tekst-lys: #b1838b;--partifarge-tekst-mork: #fff; } </style> <p> Over tid Støtten til Venstre <p><p><svg> </svg> <p>2021</p><p>2022</p><p>2023</p><p>2024</p><p>2025</p> <p> 0%</p><p> 2,5%</p><p> 5%</p><p> 7,5%</p><p> 10%</p> <p><svg></svg> Sperregrensa</p> </p></p> <label><p> <svg></svg></p> Vis partiets tid i regjering</label> <p>Grafen viser Venstres oppslutning i NRKs meningsmålinger fra Norstat de siste fire årene.</p> </p> </valg-meningsmalinger-v1-0-54-modul> </p><p>Tirsdag sier hun til Stavanger Aftenblad at hun ikke kan garantere for en borgerlig regjering:</p><p>– Det er helt feil å bruke valgkampen på garantier og ultimatum. Det jeg kan garantere på vegne av Venstre, er at hvis det blir et borgerlig flertall, så skal vi sette oss ned og forhandle med de borgerlige partiene. Men jeg kan ikke garantere for utfallet av de forhandlingene, sier hun til avisen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>FLERTALL: En borgerlig regjering etter høstens valg, kan avhenge av både Venstre og Kristelig Folkeparti (Krf).</p><small>Foto: Terje Pedersen / NTB</small></p><p>Melby trekker samtidig frem Erna Solberg som sin statsministerkandidat.</p><p>– Vi har sittet i regjering med henne som statsminister før, og opplever at vi har blitt enige om et felles politisk prosjekt.</p>Krf vil være «garantister»<p>Dag Inge Ulstein åpnet nylig for å gå inn i en regjering med Sylvi Listhaug som statsminister.</p><p>Søndag sa Ulstein til TV 2 at de vil være en garantist for et regjeringsflertall, også med Sylvi Listhaug (Frp) som statsminister. Det betyr, ifølge han:</p><p>– At Krf uansett skal sørge for at det blir et politisk skifte. Vi kommer til å gjøre alt vi kan og være garantisten for at det blir et regjeringsskifte, sa han til kanalen.</p><p> <valg-meningsmalinger-v1-0-54-modul> <style i] { --partifarge-primaer: #81444e;--partifarge-grafikk: #a45864;--partifarge-alternativ-lys: #b1838b;--partifarge-alternativ-mork: #652832;--partifarge-tekst-lys: #b1838b;--partifarge-tekst-mork: #fff; } </style> <p> Over tid Støtten til Kristelig Folkeparti <p><p><svg> </svg> <p>2021</p><p>2022</p><p>2023</p><p>2024</p><p>2025</p> <p> 0%</p><p> 2,5%</p><p> 5%</p><p> 7,5%</p><p> 10%</p> <p><svg></svg> Sperregrensa</p> </p></p> <label><p> <svg></svg></p> Vis partiets tid i regjering</label> <p>Grafen viser Kristelig Folkepartis oppslutning i NRKs meningsmålinger fra Norstat de siste fire årene.</p> </p> </valg-meningsmalinger-v1-0-54-modul> </p><p>Det samme sier Ulstein til Politisk kvarter onsdag morgen.</p><p>– Vi har avklart samarbeidsspørsmålet og vist til at vi ønsker å sikre et regjeringsskifte.</p>Mottatt nær 10 millioner i valgkampstøtte<p>Krf ser ut til å få en nøkkelrolle i det kommende stortingsvalget. En borgerlig valgseier avhenger trolig av at partiet kommer over sperregrensa.</p><p>Denne sommeren har flere finanstopper gitt støtte til partileder Dag Inge Ulstein og Krf.</p><p>Partiet har mottatt 9,6 millioner kroner i valgkampstøtte, ifølge tall NRK har fått.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Krf har ligget under sperregrensa på de siste målingene. En valgseier til borgerlig side vil trolig avhenge at partiet kommer over den. </p><small>Foto: Paul S. Amundsen / NTB</small></p><p>En stor andel av dette – 9,2 millioner – kroner, kommer fra bedriftseiere og næringslivstopper som ønsker å bidra til borgerlig valgseier, mens 400.000 er samlet inn blant egne medlemmer.</p><p>Krf-leder Dag Inge Ulstein sier i Politisk kvarter at han er glad for at mange «har sett at Krf har blitt viktige» og gitt pengegaver:</p><p>– Jeg er glad for at mange har regnet seg frem til at det er stemmen til Krf som kan være garantisten for regjeringsskiftet, men også at de ønsker Krfs verdier og politikk, sier han.</p><p>I juli gikk 18 navngitte givere sammen for å gi ytterligere 2 millioner.</p><p> <p> <p> <p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> Valg <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> <img src="https://static.dh.nrk.no/valg/2025/profilelementer/partiguide.png" rel="noopener noreferrer"> <p> <p> Partiguiden <p>Enkel oversikt over norsk politikk</p> </p> <svg></svg> </p> <img src="https://static.dh.nrk.no/valg/2025/profilelementer/stortingsvalgomat.png" rel="noopener noreferrer"> <p> <p> Valgomaten <p>Finn partiene du er mest enig med</p> </p> <svg></svg> </p> <img src="https://static.dh.nrk.no/valg/2025/profilelementer/sametingsvalgomat.png" rel="noopener noreferrer"> <p> <p> Sametingsvalgomaten <p>Finn ditt sametingsparti</p> </p> <svg></svg> </p> <img src="https://static.dh.nrk.no/valg/2025/profilelementer/meningsmalinger.png" rel="noopener noreferrer"> <p> <p> Siste meningsmåling <p>Hvordan ville Norge stemt?</p> </p> <svg></svg> </p> <p> Alt om valget </p> <svg></svg> </p> </p> </p> Guri Melby vil ikke garantere borgerlig regjering – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet	查看 8167	挪威广播公司	2025-08-06 13:37:32 2025-08-06 18:19:45	word
3234342	无图 <p>Nyhetstips 03030<p>Har du sett eller hørt noe? Ta gjerne kontakt med oss.</p>Tips oss!</p> Tre naboer var vitne til knivdrapet i Hurdal: – Dramatisk – Stor-Oslo	查看 93	挪威广播公司	2025-08-06 17:40:04 2025-08-06 18:19:45	word
3234341	有图 <p>Saken oppsummert:<p>Adrian Christer Lilleby (16) mistet livet i en MC-ulykke på Bispeveien i Tønsberg mandag ettermiddag.Kommunens kriseteam og Revetal ungdomsskole åpnet for å støtte berørte etter ulykken.Venner, inkludert Kasper Gjermundrød, arrangerer en bilkortesje onsdag kveld for å hedre Adrian.Kortesjen starter ved Revetal ungdomsskole og stopper ved ulykkesstedet, der de nærmeste pårørende vil tenne lys og legge ned blomster.Ordfører Frank Pedersen uttrykker sorg og understreker viktigheten av samhold etter hendelsen.Bispeveien stenges under arrangementet for å sikre gjennomføringen av kortesjen.<p>Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.</p></p><p>Det skriver politiet i en pressemelding.</p><p>Det var like etter klokken 15 politiet fikk melding om et sammenstøt mellom en bil og en motorsykkel.</p><p>Det ble først meldt at motorsyklisten var alvorlig skadd, men senere kom meldingen om at han døde av skadene.</p><p>Kommunens kriseteam ble umiddelbart satt inn etter hendelsen og 16-åringens tidligere ungdomsskole på Revetal ble åpnet for dem som hadde behov for å møtes.</p>Vil hedre en god kompis<p>Kasper Gjermundrød var en god kompis av 16-åringen, og er en av dem som arrangerer en bilkortesje til minne om Adrian onsdag kveld.</p><p> <p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/FLIZVWSMzbNGbGOymKgkggzHsmNAdeCDsXQ85lDSnSMw.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/FLIZVWSMzbNGbGOymKgkgg2q3GcDiUUVaSevBJeON1Sw.jpg><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Det var på Bispeveien i Tønsberg at ulykken skjedde mandag ettermiddag.</p><small>Foto: Theo Aasland Valen / NRK</small></p>– Ufattelig trist<p>Bilkortesjen starter ved Revetal ungdomsskole klokken 18 og går frem og tilbake på Bispeveien.</p><p>Kortesjen stopper ved ulykkesstedet der de nærmeste pårørende vil tenne lys og legge ned blomster.</p><p>– Vi var ganske gode kompiser, vi gikk på skole sammen i tre år og skatet mye sammen. Det er ufattelig trist, sier Kasper stille.</p><p>Nå håper han så mange som mulig møter til kortesjen onsdag kveld.</p><p>– Jeg tror det blir et fint siste minne for Adrian.</p><p> <dh-tilpasset-bilde-v1><dh-tilpasset-bilde><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/6rpOwP0b3D3DV1EbPpRHHw2rzabU0J9dWCg1pDA7R9tg><source srcset="https://gfx.nrk.no/6rpOwP0b3D3DV1EbPpRHHwY9PvvArMnBKDKn3Ijs7wuQ><source srcset="https://gfx.nrk.no/6rpOwP0b3D3DV1EbPpRHHwTgYdHi6mFwmXqlM6R-s-Fw><source srcset="https://gfx.nrk.no/6rpOwP0b3D3DV1EbPpRHHwnhxdr8fpK8H08Sz0_jbpIA><img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Adrian (16) døde i MC-ulykken i Tønsberg – NRK Vestfold og Telemark – Lokale nyheter, TV og radio	查看 2929	挪威广播公司	2025-08-06 16:05:05 2025-08-06 18:19:45	word
3234340	有图 <p> <p> <p> <details> <summary> <p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> Valg <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> <p> <p> Alt om valget <svg></svg> </p> </p> </summary> <p> Partiguiden <svg></svg> Valgomaten <svg></svg> Sametingsvalgomaten <svg></svg> Siste meningsmåling <svg></svg> Alle artikler <svg></svg> </p> </details> </p> </p> </p><p>Saken oppsummert<p>Anahita Niazmand (23) leier ut til turister gjennom Airbnb i sommer for å dekke boliglånet sitt, men opplever det som krevende og mindre lønnsomt enn mange skal ha det til at det er.Inntektsgrensen hos Lånekassen gjør at Anahita ikke kan tjene mer enn 224 709 kroner i året. I tillegg må hun skatte mye av inntekten fra Airbnb.Hvis man overstiger inntektsgrensen, mister man retten til full omgjøring av studielån til stipend. Men dersom man får støtte fra Lånekassen i sju måneder eller mindre i løpet av året, er grensen på 561 773 kroner.Anahita har bestemt seg for å ta ett pauseår fra sivilingeniørstudiet i energi ved Universitetet i Bergen, for å kunne tjene mer og samtidig ikke miste store deler av stipendet.Norsk studentorganisasjon (NSO) mener saken beviser at studentøkonomien er for trang, og at studenter blir straffet for å jobbe for mye med dagens inntektsgrense. De ønsker også å heve grensen til cirka 260 000 kroner.Forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland svarer at regjeringen har prioritert å øke studiestøtten for alle, med 40 000 kroner fra høsten av. Hun mener det ville vært både dyrt og lite målrettet å øke inntektsgrensen.<p><sub>Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.</sub></p></p><p>– Det er mye styr. Helst skulle jeg sluppet, erkjenner Anahita Niazmand.</p><p>23-åringen er i full sving når NRK møter henne i en treroms loftsleilighet på Nygårdshøyden.</p><p>– Ikke akkurat typisk for en student å eie, erkjenner Anahita, som understreker at hun er heldig.</p><p>Leiligheten ble kjøpt for halvannet år siden.</p><p>For å få til det, måtte Anahita tømme sparebøssen for hver eneste inntjente krone fra sommer- og deltidsarbeid siden 16-årsalderen.</p><p> <dh-bildesveip-v1><dh-bildesveip><svg></svg><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/Yxm3X2e2Mjto2vFT4j-1yw1cvJxUePwlw9wHLiadqGkA><source srcset="https://gfx.nrk.no/Yxm3X2e2Mjto2vFT4j-1yw6ZyHHxEhAXg2iPIzec3j2g><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>– Airbnb er ikke så innbringende og enkelt som mange skal ha det til, i hvert fall ikke mens man er student.</p><p>Skatten dobles nemlig ved korttidsutleie gjennom Airbnb. Anahita må skatte av romvenninnen som leier av henne ellers i året, forklarer hun.</p><p>Selv med den ekstra inntekten fra Airbnb er det såvidt Anahita får dekket boliglånet. Samtidig hadde det ikke gått rundt i sommer uten.</p><p>🏡Utleieregler<p>🗓️Fra 2025 kan du leie ut egen bolig eller fritidseiendom skattefritt for inntil 15.000 kroner hvert år.</p><p>🛋️Hvis utleieinntekten overstiger 15.000 kroner, er 85 prosent av beløpet etter de første skattefrie 15.000 kronene skattepliktige. Skattesatsen er da normalt 22 prosent.</p><p>Eksempel: </p>Du leier ut for 30.000 kroner.De første 15.000 er skattefrie, men for de resterende 15.000 må du skatte av 85 prosent av dem.I dette tilfellet må du skatte 22 prosent av 12.750 kroner, for det er 85 prosent av beløpet etter de skattefrie 15.000 kronene du blir beskattet.Skatten blir 2805 kroner. (15.000 * 0,85 * 0,22 = kr 2805 kroner i skatt.)<p>🏨Anses utleien som virksomhet,som vil kunne være situasjonen ved eksempelvis kortidsutleie av fem eller flere leiligheter, kan skattesatsen bli høyere. All inntekt er da skattepliktig.</p><p>🛌🏿For Airbnb-utleie av sekundærbolig, altså et hus eller en leilighet du ikke bor i, og for utleiehytter, er all inntekt skattepliktig.</p><p>🏘️Du kan gjerne leie ut flere boliger. Men dersom du leier ut en bolig du ikke bor i selv, må du betale skatt fra første krone.</p><p>🏨Utleien kan også regnes som næringsvirksomhet dersom du bedriver omfattende utleie.</p><p>🏚️En tommelfingerregel er at dersom du leier ut til sammen mer enn fem boenheter (til bolig- eller fritidsformål), vil utleien din være næringsvirksomhet. Selv om tommelfingerregelen er utleie av mer enn fem boliger, kan du også bli ansett som næringsdrivende dersom du kun leier ut kun én eller to boliger, og driver mye korttidsutleie.</p><p>📝Hvis du ikke eier boligen din selv, bør du lese leiekontrakten nøye og sjekke om du har lov til å leie ut et rom eller hele boligen.</p><p>Les mer om skattereglene for utleie her.</p></p>Setter studiene på pause<p>Men den ekstra inntektskilden skulle vise seg å bli trøblete for Anahita.</p><p>Lånekassen har nemlig en grense for hvor mye man kan tjene i årslønn som student. Årsaken til dette er at studiestøtten er <span data-content="<p>Har du inntekt eller formue over grensene, f&aring;r du mindre stipend, alts&aring; gratis penger fra staten. Dette kalles behovspr&oslash;ving.</p> <p>Behovspr&oslash;ving betyr at det er inntekten og formuen din som bestemmer hvor stort stipend du kan f&aring;.</p> <p>L&aring;nekassen vurderer hvor stort stipend du kan f&aring; opp mot fastsatte grenser for inntekt og formue. Hvis inntekten eller formuen din er h&oslash;yere enn grensene, har du rett til mindre stipend.</p>>behovsprøvd.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Anahita ser frem til å jobbe fulltid og forhåpentligvis ha større mulighet til å reise mer til høsten.</p><small>Foto: Sandra Amalie Lid Krumsvik / NRK</small></p><p>Grensen, som er på 224 709 kroner året, ville Anahita nådd til høsten.</p><p>Hvis hun studerer i ett semester, fremfor ett helt år kan hun tjene mer enn det dobbelte, ifølge Lånekassens regler.</p><p>Årsaken til dette er at hun da ikke mottar studiestøtte hele året.</p><p>– Ved å ta et friår kan jeg både beholde leiligheten, få stipend og tjene meg opp mer egenkapital til et mer behagelig studentliv, forklarer Anahita.</p><p>Så mye kan man tjene som student💲<p>I 2025 vil basislånet fra Lånekassen for heltidsstudenter som får utbetaling 11 måneder i året være på 166 859 kroner. I tillegg kan man søke om ekstra lån til skolepenger, maksimalt 79 432 kroner for et studieår.</p><p>💵Basislånet er et lån, ikke et stipend. Inntil 40 prosent av dette lånet kan bli gjort om til stipend.</p><p>For å få stipend må du oppfylle tre krav:</p>Du må bo for deg selv.Du må bestå utdanningen din.Du må ha inntekt og formue under grensene til Lånekassen.<p>Du får ta opp lån uansett hvor mye du tjener, men hvor mye du tjener vil påvirke hvor mye av lånet som blir gjort om til stipend.</p><p>Har du inntekt eller formue over grensene, får du mindre stipend. Dette kalles behovsprøving.</p><p>💰Inntektsgrensen for 2025 er på 224 709 kroner. Men hvis du får støtte fra Lånekassen i sju måneder eller mindre i løpet av året, er grensen 561 773 kroner.</p><p>Kilde: Lånekassen og SSB</p></p>Studenter går flere tusen i minus<p>Leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Sigve Næss Røtvold har stor sympati for Anahita.</p><p>– Det er synd at de som har muligheten til å jobbe ekstra og skaffe seg mer i inntekt blir straffet for å være flink. Denne saken beviser nok en gang at studentøkonomien er for trang, og at studiestøtten er altfor lav.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Sigve Næss Røtvold representerer rundt 270 000 studenter på vegne av Norsk studentorganisasjon.</p><small>Foto: NSO</small></p><p>Han forteller at mange studenter sliter med å unngå å tjene mer enn Lånekassens inntektsgrense.</p><p>NSO ønsker derfor at grensen skal heves til 260 000 kroner i året.</p><p>Studentorganisasjonen jobber også for at både inntektsgrensen og studiestøtten skal knyttes <span data-content="<p>Grunnbel&oslash;pet i folketrygden, ofte bare kalt G, er en fastsatt sum som brukes som et referansebel&oslash;p for &aring; beregne og regulere mange ytelser i det norske&nbsp;trygdesystemet.&nbsp;Det justeres &aring;rlig, vanligvis 1. mai, og fastsettes av&nbsp;Stortinget.&nbsp;</p> <p>Bel&oslash;pet brukes til &aring; justere l&oslash;pende ytelser for &aring; opprettholde kj&oslash;pekraften ved prisstigning og l&oslash;nnsvekst.</p>>grunnbeløpet i folketrygden, sistnevnte fordelt over 11 måneder.</p><p><small>Les også</small>Studenten Caroline (21) får hele stipendet omgjort til lån fordi hun jobber for mye<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Røtvold viser til det nylig utregnede studentbudsjettet til NSO, som viser at en gjennomsnittlig student går 5450 kroner i minus hver måned.</p><p>– Studentene må derfor ty til alle mulige tiltak, som utleie, for å kunne tjene inn igjen underskuddet.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Den markedsledende utleietjenesten Airbnb lokker med god inntjening i Bergen.</p><small>Foto: Eskil Byrkjeland / NRK</small></p>For dyrt å øke inntektsgrensen<p>Statsråd Sigrun Aasland (Ap) svarer til NRK at dagens ordning gir alle lik rett og mulighet til høyere utdanning, og rom for en betydelig inntekt ved siden av fullt lån og stipend.</p><p>Dessuten ville det vært svært kostbart å øke inntektsgrensene til Lånekassen.</p><p> <p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/p0FzxTwQIbQXbE1Q7RuuEAd5MMWTKz2T5inkmQVlz0Dg.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/p0FzxTwQIbQXbE1Q7RuuEARXpietegtgKzMZxzHeNj2w.jpg><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Gulvet i leiligheten er slipt av Anahita selv.</p><small>Foto: Sandra Amalie Lid Krumsvik / NRK</small></p><p>På spørsmål om hun vil leie ut til turister på Airbnb igjen, må hun tenke seg om.</p><p>– Jeg er ikke sikker på om jeg orker. Det er nok bedre å holde seg til leieinntekten fra romvenninnen min, siden den er skattefri.</p><p>– Men det ville heller ikke gått rundt i sommer uten Airbnb, konkluderer hun.</p><p> <hei-boksen-v1><p>Hei!<p>Takk som leste deg helt ned hit.</p><p>Har du tanker om temaet, eller tips til andre saker jegburde sjekke ut?Jeg svarer alltid på e-post✍🏻</p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/lbXg4KOefTUTJV7DvvRIdQ3u3HnV0urwwf68DDxyw_Ig.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/lbXg4KOefTUTJV7DvvRIdQZX3i1WC31-aZJogMzD7Jng.jpg><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Hvordan få råd til å kjøpe eller leie bolig?</p> Student leier ut på Airbnb, men straffes av Lånekassen for høy inntekt – NRK Vestland	查看 12072	挪威广播公司	2025-08-06 17:29:08 2025-08-06 18:19:45	word
3234339	有图 <p>– Dette er en prioriteringssak, og som vanlig blir Nord-Norge nedprioritert, sier SVs førstekandidat i Nordland Christian Torset. </p><p>Tirsdag var han og et knippe partifeller på togstasjonen i Bodø for å dele ut flyers til passasjerene. </p><p>Men det er ikke ofte togene kommer til Bodø. </p><p>I slutten av oktober kolliderte et passasjertog med en stein på skinnegangen, mellom Mosjøen og Mo i Rana. Lokføreren, Rolf Henry Ankersen, omkom.</p><p>Men ulykka gjorde også utfordringene på Nordlandsbanen ekstra tydelige.</p><p>Allerede før kollisjonen sleit SJ Nord med at de hadde for få lokomotiv tilgjengelig. Det førte blant annet til Norges lengste buss for tog.</p><p>Og da lokomotivet fra ulykka ble kondemnert, sto SJ igjen med enda ett tog i manko.</p><p><small>Les også</small>Karl Henry og Wenche kom først til dødsulykken på Nordlandsbanen: – Et forferdelig syn<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Nattogene ble innstilt på ubestemt tid og mange innstillinger.</p><p>Det skal komme nye togsett på Nordlandsbanen. Men det skjer mest sannsynlig ikke før i 2030.</p><p>Og nå er det umulig å kjøpe togbilletter hvis du skal reise etter 1. oktober.</p><p>– Dette er fullstendig krise! Situasjonen på Nordlandsbanen har vært alvorlig lenge, sier stortingsrepresentant Siv Mossleth (Sp).</p><p>Mossleth mener at situasjonen er så kritisk at Nordlandsbanen er i ferd med å fases ut, istedenfor å utvikles.</p><p><small>Les også</small>For to år siden Hilde hadde null politisk erfaring: Nå kan hun ende på Stortinget<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Bidrar til å utfase Nordlandsbanen<p>– Selv Ukraina som er i krig, klarer å holde togene sine i gang. Men Norge, som er verdens rikeste land, klarer ikke å holde Nordlandsbanen i drift. Det er så skammelig, sier Mossleth.</p><p>Også fylkesråd for samferdsel i Nordland, Marianne Dobak Kvensjø (H), kaller situasjonen en krise.</p><p>– Det handler om effektiv persontransport, både for fritidsreiser og reiselivsnæringa, men også om godstransport. Skal reiselivsnæringa lykkes, er vi helt avhengige av et godt og pålitelig persontogtilbud, sa hun tidligere i sommer.</p><p>Samferdselsdepartementet uttalte nylig at de forventer fortgang i saken.</p><p>I en pressemelding opplyser SJ Nord at mangel på lokomotiv og usikkerhet rundt hvordan togtrafikken blir til høsten er årsaken til at de ikke har lagt ut billetter for salg etter 1. oktober.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>SJ Nord er såpass usikker på hvordan høsten på Nordlandsbanen blir, at de ikke tør å selge togbilletter fra 1. oktober. </p><small>Foto: Frank J. Nygård</small></p><p>– Vi kan i teorien drive dagtogene Nordlandsbanen med to lokomotiver, men da har vi null marginer. Vi trenger tre for at det skal fungere noenlunde stabilt, to i drift og ett i vedlikehold, forklarte direktør for kommunikasjon og marked i SJ Nord, Randi Ness til Teknisk Ukeblad, som omtalte saken først.</p><p><small>Les også</small>Måtte chartre eigen buss då SJ ikkje ville sette opp buss for tog: – Fullstendig håplaust<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Må bygge om lokomotivene<p>Pressekontakt i SJ Nord, Widar Lian, opplyser at de sammen med Jernbanedirektoratet jobber med å finne en løsning på utfordringen i løpet av august.</p><p>– Det har vært mangel på togmateriell i hele Europa, så det er ikke så enkelt å få tak i nye lokomotiv over natten, forklarer han.</p><p>Lian forteller at de likevel opplever å ha nok kapasitet til passasjerene på de avgangene som går.</p><p>Erik Lund, avdelingsdirektør for kjøp og avtalsestrying i Jernbanedirektoratet, presiserer at selv hvis de finner frem til en løsning i løpet av august, vil det likevel ta tid å få i gang trafikken som normalt igjen.</p><p>Det er Norske Tog som har hatt ansvar for å finne nye lokomotiv. De har jobbet lenge med å prøve å få tak i midlertidige løsninger. men det er ikke bare enkelt.</p><p><small>Les også</small>Ukraina takket nei til eldgamle lokomotiv, så ble de vurdert for Nordlandsbanen<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>For å kunne benyttes til persontogtrafikk må de oppfylle flere sikkerhetskrav, i tillegg til at de må gå på diesel og være godkjent for vinterdrift.</p><p>Materielldirektør i Norske Tog, Kjell Arthur Abrahamsen, forteller at det har vært et dårlig marked for brukte diesellokomotiv. De har heller ikke fått noen tilbud på lokomotiv som er godkjent for bruk i persontogtrafikk.</p><p>– Siden det ikke har vært mulig å finne lokomotiver som er godkjent for persontogtrafikk, har Norske tog gått videre i prosessen for å få leid inn godslokomotiv som så vil bli bygget om, slik at de blir godkjent for bruk på Nordlandsbanen, sier Abrahamsen.</p><p>Disse ligger først an til å kunne være i trafikk i 2026.</p><p>Christian Torset i SV kjøper ikke de forklaringene.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>– Nye tog er ikke nok. Hele Nordlandsbanen må rustes opp</p> Mer kaos på Nordlandsbanen. Tør ikke selge togbilletter etter 1. oktober – NRK Nordland	查看 5666	挪威广播公司	2025-08-06 17:28:27 2025-08-06 18:19:45	word
3234338	无图 De lijkschouwer die 63 jaar geleden de opdracht kreeg om het lichaam van Marilyn Monroe te onderzoeken, heeft een schokkende onthulling gedaan. Naar eigen zeggen was hij er niet van overtuigd dat de actrice zelfmoord pleegde, maar kreeg hij niet de kans om extra onderzoeken uit te voeren. Lijkschouwer van Marilyn Monroe onthult 63 jaar later dat hij ‘belangrijk detail’ niet mocht onderzoeken	查看 289	《广告报》	2025-08-06 00:58:00 2025-08-06 18:18:11	word
3234337	无图 Nederlandse militairen zijn helemaal klaar voor de voedseldroppings boven Gaza. Woensdag vertrekken ze naar hun uitvalsbasis in Jordanië, vanaf vrijdag hopen ze elke dag 16.000 kilo water en voedsel uit hun C-130 te kunnen gooien. Een bijzondere operatie voor de 45 militairen die de klus gaan klaren. „Als je babyvoeding staat in te pakken, weet je waar je het voor doet.” Als de laadklep open is, zweeft er in minder dan een kwartier 16.000 kilo hulp naar de Gazastrook	查看 373	《广告报》	2025-08-06 01:44:00 2025-08-06 18:18:11	word
3234336	无图 Ze was het zonnetje in huis: sociaal werker Annemarie Voortman zag het licht in iedereen. Door kanker, ontdekt tijdens haar zwangerschap, werd de Nieuwegeinse slechts 34 jaar oud. Zwanger van tweede, maar dan wordt Annemarie (1991-2025) ziek: ‘Ik ga wel weg, maar je bent nooit alleen’	查看 179	《广告报》	2025-08-06 02:00:00 2025-08-06 18:18:11	word
3234335	无图 Schaatsster Pien Hersman (21) en haar vriend, tennisser Jesper de Jong (25), hebben in de media gelogen over hoe ze elkaar hebben ontmoet. In een nieuw interview vertelt het sportkoppel hoe het wél ging en hoe Hersman zich voelde toen ze op haar 18de heel erg viraal ging vanwege haar uiterlijk. Tennisser Jesper de Jong loog over hoe hij schaatsster Pien Hersman ontmoette: hoe ging het wél?	查看 295	《广告报》	2025-08-06 02:22:00 2025-08-06 18:18:11	word

13354 1 535 Next»