数据管理系统

菜单

21:34:15

序号	标题 / 预览内容	原文长度	来源	发布时间入库时间	下载
3245084	有图 <p> <p> <p> <details> <summary> <p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> Valg <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> <p> <p> Alt om valget <svg></svg> </p> </p> </summary> <p> Partiguiden <svg></svg> Valgomaten <svg></svg> Sametingsvalgomaten <svg></svg> Siste meningsmåling <svg></svg> Alle artikler <svg></svg> </p> </details> </p> </p> </p><p>Saka oppsummert: <p>Ny kartlegging viser at fleire av førstekandidatane ved stortingsvalet i år ikkje bur i det valdistriktet der dei stiller til val.Historisk har det vore hevda at stortingsrepresentantar utan eit reelt «heimfylke» å gjere vendereis til i helgar og feriar går glipp av ein viktig lyttepost.Til dette har det vore innvendt at kor du til kvar tid har postkasse er ein overflatisk indikator på kor du djupast sett kjem frå.Fram til 1952 var det krav om at folkevalde måtte bu i valdistriktet sitt, men dette er no berre ein norm.Fenomenet med «taktiske flyttingar» har blitt meir vanleg, noko som svekkar den lokale tilknytinga, ifølgje kritikarar.Geografi spelar framleis ei viktig rolle i norsk politikk, men dimensjonen er i ferd med å bli mindre tydeleg.Veljarane har siste ordet i å avgjere om ein kandidat utan lokal bustad kan representere dei.<p>Oppsummeringa er laga av ei KI-teneste frå OpenAI. Innhaldet er kvalitetssikra av NRK sine journalistar før publisering.</p></p><p>Ny kartlegging av dei som toppar vallistene reiser spørsmål om kva det vil seie å ha eit «heimfylke». </p><p>NRK si undersøking viser at 19 av førstekandidatane ikkje bur i det valdistriktet der dei stiller til val. Sjå heile oversikta under. </p><p>Jo Saglie ved Institutt for samfunnsforsking viser til at det tidlegare var lovfesta at folkevalde måtte bu i den valkretsen dei representer. Regelen blei oppheva i 1952. </p><p>– Men det er framleis ei sterk norm om at dette skal vere hovudregelen, seier han. </p><p>Oversikt over geografiske «avvik» blant førstekandidatane til Stortinget<p>ArbeidarpartietAndreas Bjelland Eriksen (Ap) stiller som førstekandidat for Rogaland, men bur i OsloHøgreBård Ludvig Thorheim (H) stiller som førstekandidat for Nordland, men bur i OsloAnna Irene Molberg (H) stiller som førstekandidat for Hedmark, men bur i OsloSVLars Haltbrekken (SV) stiller som førstekandidat for Sør-Trøndelag, men bur i OsloMirell Høyer-Berntsen (SV) stiller til val i begge Agder-distrikta, og bur i ArendalVenstreAbid Raja (V) stiller som førstekandidat for Akershus, men bur i OsloIngvild Wetrhus Thorsvik (V) stiller til val i begge Agder-distrikta, og bur i KristiansandMDGUne Bastholm (MDG) stiller som førstekandidat for Akershus, men bur i OsloOda Indgaard (MDG) stiller som førstekandidat for Nord-Trøndelag, men bur i OsloFramstegspartietSylvi Listhaug (Frp) stiller som førstekandidat for Møre og Romsdal, men bur i OsloStig Lillestøl (Frp) stiller som førstekandidat for Sogn og Fjordane, men bur i KristiansandKristeleg folkepartiDavid Hansen (KrF) stiller som førstekandidat for Østfold, men bur i VestfoldIda Lindtveit Røse (KrF) stiller som førstekandidat i Buskerud og Akershus, og bor i Nordre FolloMajen Helen Sævik (KrF), stiller til val i begge Trøndelagkretsane, og bur i TrondheimRaudtMarie Sneve Martinussen (Raudt) stiller som førstekandidat for Akershus, men bur i MossLinn-Elise Øhn Mehlen (Raudt) stiller som førstekandidat for Buskerud, men bur i OsloMaren Njøs Kurdøl (Raudt) stiller som førstekandidat for Vestfold, men bur i OsloLætif Akber (Raudt) stiller til val i begge Agder-distrikta, og bur i ArendalSofie Marhaug (Raudt) stiller som førstekandidat for Hordaland, men bur i Rogaland<p>I tillegg til dei etablerte partia:</p>PasientfokusIrene Ojala stiller som førstekandidat for Finnmark, med bur i Bodø.</p><p> <p> <p> Er det så nøye kor dei folkevalde bur? </p> <p> <p> Folkevalde som ikkje bur i eige distrikt går glipp av ein viktig lyttepost Det vesentlege er kor folk kjem frå, ikkje kor dei til kvar tid bur Det er berre fint om vi blir litt mindre fiksert på geografiske skiljelinjer her i landet </p> Vis resultat <p> Denne avstemningen viser ikke hva befolkningen mener om spørsmålet. Resultatet viser hva de som selv har valgt å stemme mener, og avstemningen har ikke et utvalg som gjør den representativ for alle som bor i landet. </p> </p> </p> </p>– Vi har mista den lokale tilknytinga<p>Mellom 1952 og 2001 var det berre 1,7 prosent av dei folkevalde som budde utanfor sitt eige valdistrikt første gong dei blei valde inn på Stortinget. </p><p>Nyare statistikk finst ikkje, men fleire statsvitarar seier til NRK at fenomenet har blitt vanlegare, symbolisert ved taktiske troppeforflyttingar.</p><p>Eit eksempel er da tidlegare KrF-leiar Dagfinn Høybråten blei overført til Rogaland valdistrikt for å sikre seg ein «trygg plass». Høybråten er oppvaksen i Oslo, men budde tre år i Sandnes mens faren var veterinær der.</p><p>Eller då Carl I. Hagen (frå Røa, Oslo) blei plassert øvst på nominasjonslista til Oppland Frp. Enkelte av partikollegaene trudde det var ein spøk.</p><p>– Vi har mista den lokale tilknytinga, fortvilte Silje Diserud (Frp). </p><p> <dh-infosveip-v1><dh-infosveip><svg></svg><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/Plt7DP5Rf1UpgThlH5qkMg8bxYTxWnbXyPM--IxywrBw><source srcset="https://gfx.nrk.no/Plt7DP5Rf1UpgThlH5qkMgE8EF-KsiFufQmu21htA6xg><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>–Det aller viktigaste er at vi får dei beste folka inn på Stortinget, og at dei både i valkampen og i stortingsperioden gjer jobben med å representere valkretsen grundig og godt, seier Kristin Antun, partisekretær i MDG.</p><small>Foto: MDG</small></p><p>Statsvitar ved Universitet i Tromsø, Jonas Stein, meiner at home is where the heart is, og at avstand ikkje er til hinder for å tene interessene til heimfylket: </p><p>– Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap) budde mange år i Bærum, men få har vel representert Finnmark sine interesser så sterkt som det han gjorde.</p><p>– Til sjuande og sist er dette noko veljarane må ta stilling til. Om veljarane meiner at ein førstekandidat ikkje kan representere interessene deira fordi hen er busett i ein annan valkrets, så kan dei stemme på eit anna parti.</p><p> <dh-infosveip-v1><dh-infosveip><svg></svg><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/hYZiZKPnrqRSwiA6i7LDXQI3djExSIHUh80yWT3y0Mlw><source srcset="https://gfx.nrk.no/hYZiZKPnrqRSwiA6i7LDXQhOBM9bhoSVvPXuv0ISLi0A><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Å VESTLAND VESTLAND: Kan dei folkevalde fullt ut representere «heimfylket» sine interesser om dei bur i ein annan landsdel? Det er spørsmålet. </p><small>Foto: Torje Bjellaas / NRK</small></p><p> <p> <p> <p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> Valg <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> <img src="https://static.dh.nrk.no/valg/2025/profilelementer/partiguide.png" rel="noopener noreferrer"> <p> <p> Partiguiden <p>Enkel oversikt over norsk politikk</p> </p> <svg></svg> </p> <img src="https://static.dh.nrk.no/valg/2025/profilelementer/stortingsvalgomat.png" rel="noopener noreferrer"> <p> <p> Valgomaten <p>Finn partiene du er mest enig med</p> </p> <svg></svg> </p> <img src="https://static.dh.nrk.no/valg/2025/profilelementer/sametingsvalgomat.png" rel="noopener noreferrer"> <p> <p> Sametingsvalgomaten <p>Finn ditt sametingsparti</p> </p> <svg></svg> </p> <img src="https://static.dh.nrk.no/valg/2025/profilelementer/meningsmalinger.png" rel="noopener noreferrer"> <p> <p> Siste meningsmåling <p>Hvordan ville Norge stemt?</p> </p> <svg></svg> </p> <p> Alt om valget </p> <svg></svg> </p> </p> </p> Ny kartlegging: Stortingskandidatar utanfor eigne valdistrikt – NRK Vestland	查看 10010	挪威广播公司	2025-08-13 12:32:58 2025-08-14 19:41:24	word
3245083	有图 <p>Det opplyser spesialenheten om i en pressemelding onsdag (ekstern lenke).</p><p>Saken har vært under etterforskning siden desember i fjor. Onsdag skriver Spesialenheten at saken nå er ferdig etterforsket.</p><p>Etterforskningsavdelingen vil nå utarbeide en innstilling til Sjefen for Spesialenheten, som vil komme med et påtalevedtak i saken.</p>Flere politibetjenter ble truffet av skudd<p>Geir Roald Hodne avfyrte minst 21 skudd, og tre politibetjenter avfyrte minst 31 skudd under skuddvekslingen i romjulen. Botnen hadde ikke skudd igjen i sitt magasin etter skuddvekslingen.</p><p>Dette er blant det som har kommet frem i de tekniske undersøkelsene.</p><p>Spesialenheten for politisaker etterforsker hvorvidt politiet har begått en straffbar handling i tjenesten.</p><p>Det er Vest politidistrikt som har hatt ansvaret for etterforskningen av selve hendelsen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Dette er åstedet for skytingen på Klepp. </p><small>Foto: Ole Andreas Bø / NRK</small></p><p>I etterforskningen til Spesialenheten kommer det også frem at støvelen til Botnen ble truffet av et skudd som med stor sannsynlighet ble avfyrt av politiet.</p><p>Dette skuddet traff ikke foten.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Flere kulehull i frontruta på bilen etter skuddveksling på Klepp. </p><small>Foto: Carina Johansen / NTB</small></p><p>Botnen døde som følge av ett skudd fra våpenet til Geir Roald Hodne. Dette skuddet gikk gjennom overkroppen der den skuddsikre vesten ikke beskyttet.</p><p>Onsdag skriver Spesialenheten at i vesten er det funnet ytterligere to prosjektil som ble stanset i beskyttelsen. Disse skuddene ble også avfyrt av Hodne, sier Arntsen til NRK i dag.</p><p>Politibetjent Botnen sin makker ble også truffet av et skudd i foten. </p><p>– Det er sannsynlighetsovervekt for at skuddet ble avfyrt av Hodne. Makkeren ble også truffet av et prosjektil i sin vest som ble stanset og derfor ikke medførte skade. Dette skuddet ble avfyrt av Hodne, heter det i pressemeldingen.</p>Startet med å skyte inne i bilen<p>Ifølge Spesialenheten startet Hodne med å skyte inne fra bilen, og avfyrte minst 5 skudd mens han satt inne i bilen han var passasjer i.</p><p>Spesialenheten har tidligere opplyst at Hodne ble truffet av 9 skudd.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Geir Roald Hodne ble siktet for drapet på Markus Botnen. Hodne ble selv skutt og drept under skuddvekslingen på Klepp. </p><small>Foto: Privat</small></p><p>Ett av skuddene var i hodet, og ble beskrevet som tilnærmet øyeblikkelig dødelig.</p><p>– Hodne hadde en blødende skade mens han satt i bilen, som kan ha vært forårsaket av skudd. Utenom skuddet i hodet var skadene ikke umiddelbart dødelige eller til hinder for at man kan bevege seg. Flere av dem var imidlertid alvorlige og potensielt livstruende, opplyser Spesialenheten i dag.</p>Var styrt av psykotiske vrangforestillinger<p>Geir Roald Hodnes forsvarer, Hans Marius Danielsen Thorsnæs, sier at han ikke har noen kommentarer til det Spesialenheten går ut med i dag. </p><p>Saken mot Hodne vil bli henlagt, men forsvareren understreker at han har vært opptatt av at saken skulle etterforskes grundig og objektivt.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Hodnes forsvarer sier han tidlig ønsket å få belyst han psykiske helsetilstand. </p><small>Foto: Advokatfirmaet Torstrup AS</small></p><p>– Min jobb har vært å ivareta klientens interesser, herunder å sørge for at politiet og Spesialenheten gjennomfører en grundig og objektiv etterforskning, sier Thorsnæs.</p><p>Forsvareren ønsket tidlig i etterforskningen særlig å få belyst Hodnes psykiske helsetilstand før og under skuddvekslingen.</p><p>I juni slo en sakkyndig rapport fast at Hodne var psykotisk den natten, og at handlingene hans var styrt av psykotiske vrangforestillinger.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Hodne led av psykotiske vrangforestillinger den natten, har en sakkyndig rapport slått fast. </p><small>Foto: Privat</small></p><p>Stian Kristensen, som representerer de etterlatte etter Markus Botnen, sier at familien er kjent med rapporten, men at de ikke ønsker å kommentere den nærmere.</p><p>Heller ikke bistandsadvokat for to av politibetjentene, Inger Marie Sunde, vil kommentere innholdet. </p><p>Stian Bråstein, som er bistandsadvokat for de etterlatte etter Geir Roald Hodne, sier familien er opptatt av at saken blir grundig undersøkt, men har ingen ytterligere kommentar. </p><p>– De har det vanskelig, og tenker på andre som involverte som også har det vanskelig i denne saken.</p>Har tatt lang tid<p>De 52 skuddene kom i løpet av svært kort tid natt til 28. desember i fjor.</p><p>– De færreste av oss kan sette seg inn i hvordan det er. Det var et svært krevende oppdrag, som ble løst av svært dyktige folk, sier leder i politiets fellesforbund, Per Anders Røsjorde.</p><p>– Men dessverre ble det et tragisk utfall, fortsetter han.</p><p>De tre politibetjentene har fortsatt status som mistenkt i saken. Dette er en status de har frem til saken er avgjort.</p><p>– Det er en belastning å være under etterforskning, og etterforskningen har tatt veldig lang tid, sier Røsjorde.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Rolv Christian Topdahl / NRK</small></p><p>– At politifolk får status som mistenkt er i stor grad en formalitet, fortsetter han.</p><p>– De er veldig glad for å kunne være i tjeneste, og ha et mest mulig normalt arbeidsliv, og en normal hverdag, og så vil slike ting være en påminnelse om at det er noe som henger.</p><p>I en pressemelding i dag opplyser Politidirektoratet at hendelsen skal evalueres.</p><p>– Dette er en alvorlig hendelse som har satt spor både i politiet og samfunnet. Vi må lære av det som skjedde, er uttalelsen på nettsiden.</p>Dette har skjedd<p>Natt til 28. desember i fjor rykket politiet ut til en trusselsituasjon på Klepp.</p><p>I meldingen ble det fortalt at den siktede og nå avdøde Geir Roald Hodne (41) hadde et våpen, og truet med å tenne på huset sitt.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Flere hadde satt ut blomster og lys ved ulykkesstedet. </p><small>Foto: Eirik Gjesdal / NRK</small></p><p>Politibetjent Markus Botnen var en del av første patrulje på stedet.</p><p>Det oppstår det en skuddveksling, der politibetjent Markus Botnen blir skutt og drept.</p><p><small>Les også</small>Obduksjonsrapport: Markus Botnen (25) ble truffet av skudd fra Geir Roald Hodne<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Geir Roald Hodne blir siktet for drapet, samt to drapsforsøk og grove trusler. Han blir selv skutt og drept i hendelsen.</p><p>Les mer om hendingsforløpet her:</p><p> <dh-infosveip-v1><dh-infosveip><svg></svg><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/rwS-8Ir2C3gyNSJry090UAW2qNvIOBZkAGOjLZ9hSgcg><source srcset="https://gfx.nrk.no/rwS-8Ir2C3gyNSJry090UABBJFf1CuL9p1j60Q_4owYQ><img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Politiskytingen på Klepp er ferdig etterforsket – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio	查看 7869	挪威广播公司	2025-08-13 16:04:05 2025-08-14 19:41:24	word
3245082	有图 <p>Det kunne enda fatalt då ein mann i 30-åra utan forvarsel ringde på døra til ein perifer kjenning i heimbygda i Hustadvika i mars i år.</p><p>Med ein hammar gjekk han til angrep og slo mannen i 60-åra helselaus.</p><p>Naboar fortalde tidleg til NRK at dei høyrde skrik i det fredelege nabolaget.</p><p>No må ein mann i 30-åra i fengsel i seks år. I tillegg må han betale offeret 380 000 kroner.</p><p>Det slår dommen i Nordmøre og Romsdal tingrett fast.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Store styrkar leitte etter mannen etter valdshendinga i Hustadvika i mars.</p><small>Foto: Roar Jonny Strøm / NRK</small></p>Slo med minst 15 slag<p>Retten konkluderer med at mannen slo den andre med hammar minst 15 gonger.</p><p>Retten meiner mishandlinga fort kunne endt med drap:</p><p>«Slik retten vurderer det framstår det å være tilfeldig at den volden fornærmede ble utsatt for ikke førte til at han døde. Hammerslagene kunne blant annet ha truffet ham i tinningen. Skade kunne også ha blitt større hvis fornærmede ikke hadde flyktet og forsøkt å vegre seg med hender».</p><p>– Det er ein dom vi meiner er rett, at han skulle dømmast etter tiltalen for drapsforsøk. Det var oppfatninga min klient hadde, og han er sjølvsagt glad for at det blei utfallet, seier bistandsadvokat Peter Engebjerg.</p><p>I dommen kjem det fram at mannen hadde kjøpt inn tre ulike hammarar:</p><p>«Han har forklart at han valgte kulehammeren med aluminiumskaft, ettersom han fryktet at treskaftet på blikkenslagerhammeren ville knekke hvis fornærmede verget seg mot slag med hendene».</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Bistandsadvokat Peter Kjergaard Engebjerg.</p><small>Foto: Roar Strøm / NRK</small></p>Bad om sju år i fengsel<p>Statsadvokat Jogeir Nogva bad om at mannen i 30-åra skulle få sju år fengsel i sin prosedyre i retten.</p><p>– Kva tenkjer du om dommen?</p><p>– Eg er godt fornøgd med det dei har funne som bevist. Eg er også godt fornøgd med at dei ender opp med å dømme for drapsforsøk. Når det kjem til straffeutmålinga bad eg om sju år i fengsel, men dei ender opp med seks. Vi har ein ankefrist på to veker, så vi får vurdere om det er grunnlag for å anke det, svarar Nogva.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Statsadvokat Jogeir Nogva bad om fengsel i sju år.</p><small>Foto: Roar Strøm / NRK</small></p>Kjøpte inn verktøy som han skulle angripe med<p>I retten nyleg fortalde mannen at planen var å skade mannen. Han ville ta hemn på vegner av ein kjenning, som han meinte hadde blitt dårleg behandla.</p><p>Politiet la fram i retten eit brev der mannen mellom anna skal ha skrive om kva han ønskte å gjere. Her heiter det mellom anna:</p><p>«Døden er livets største overraskelse og eventyr, og er dermed ingen straff».</p><p>Påtalemakta argumenterte i retten for at dette viste at han planla drap. I tillegg kjøpte han inn fleire hamrar, eit brekkjarn og brennbar væske.</p><p>Men mannen i 30-åra nekta for at han ville drepe.</p><p>I tiltalen heiter det at mannen skal ha sagt «eg skal drepe deg».</p><p>Dette er ikkje forsvararen hans, Astrid Bolstad, einig i. I retten peika ho på at det ikkje er mogleg å høyre at han seier det på lydopptaket som blei spelt av.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Forsvarar Astrid Bolstad meiner mannen ikkje planla å drepe.</p><small>Foto: Roar Strøm / NRK</small></p>Framleis sjukmeld etter angrepet<p>Mannen i 60-åra hamna på intensiven etter angrepet.</p><p>Han fekk fleire brot i ansiktsskjelettet og ein tommel, samtidig som fleire tenner blei slått ut. Han fekk også hjerneskaking, bløding i hjernen og fleire kuttskadar.</p><p>Han er framleis sjukmeld, og sa i retten at det er vanskeleg å vere heime, der angrepet skjedde.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Politiet måtte fyre av varselskot då dei arresterte mannen etter fleire dagar på rømmen.</p><small>Foto: Eirik Haukenes / NRK</small></p>Bad folk låse dører<p>Politiet måtte leite i dagevis med helikopter, hundar og dronar før dei klarte å finne mannen i 30-åra som no er dømd.</p><p>Han gjekk i skjul og folk blei bedne om å låse dørene sine.</p><p>Då skal han ha søkt tilflukt i to ulike hytter. Han er også dømd for innbrot i hyttene og for å ha trua politiet med kniv då han blei pågripen.</p><p>Dommen frå Nordmøre og Romsdal tingrett er ikkje rettskraftig. </p><p>Forsvarar Astrid Bolstad seier til NRK kl. 16 at den domfelte enno ikkje har fått forkynt dommen. Derfor har dei ikkje tatt stilling til om dommen skal ankast. Fristen er to veker.</p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Dømd til 6 års fengsel etter å ha forsøkt å drepe sambygding i Elnesvågen i mars 2025 – NRK Møre og Romsdal – Lokale nyheter, TV og radio	查看 5253	挪威广播公司	2025-08-13 20:21:45 2025-08-14 19:41:24	word
3245081	有图 <p>– Jeg har vært der. Jeg har smelt av bomben.</p><p>Den svenske 20-åringen har innrømmet å stå bak eksplosjonen, men nekter straffskyld for at den var så kraftig at den kunne tatt liv. </p><p>Politiet er uenige. De mener den lett kunne medført tap av menneskeliv. </p><p>– Oppdraget var å skremme en fyr, sier den tiltalte svensken. </p><p><small>Les også</small>Drøbak-bomben: – Vi trodde at de skulle komme inn og drepe oss<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Gjeld<p>20-åringen hevder at han tok på seg bombejobben for å kvitte seg med narkotikagjeld han hadde opparbeidet seg hjemme i Sverige. </p><p>Han skal ha fått oppdraget i hjemlandet, men i retten ønsket han ikke å si noe om hvem oppdragsgiveren var, fordi han fryktet for sin egen sikkerhet. </p><p>– Du ble tilbudt å bli kvitt gjelden. Hvor mye?, ville statsadvokat Ingelin Hauge vite. </p><p>– Hele, svarte svensken. </p><p>– Skulle du få noe ekstra?</p><p>– Nei. Jeg skulle gå i null.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>EKSPLOSJON: Bomben utenfor boligen i Drøbak gikk av natt til 24. oktober 2023. På bildet til høyre er en av de to svenske 20-åringene som er tiltalt for angrepet.</p><small>Foto: Politiet</small></p><p>På et tidspunkt forklarte svensken at han fikk tildelt noen penger etter at han kom til Sverige.</p><p>Det fikk statsadvokaten til å reagere.</p><p>Da hun boret i hvorfor han fikk disse pengene, ønsket ikke 20-åringen å svare. </p><p>– Jeg sa feil. Beklager, det har vært en lang dag. </p><p>Statsadvokat Ingelin Hauge mener 20-åringens forklaring annerledes enn den han har kommet med til politiet under etterforskningen. </p><p>I avhør i februar 2024 forklarte mannen at han reiste til Norge for å smugle narkotika, sier hun.</p><p><small>Les også</small>Flere angrep i samme område: Nå må ni svensker møte i retten<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>– Ingen spørsmål<p>Sammen med oppdragsgiveren skal 20-åringen ha snakket om når bombeangrepet skulle skje. De landet på at 24. oktober var en passende dato, forklarte han fra vitneboksen. </p><p>Han sa videre at planene om å reise til Norge ble lagt noen dager i forveien. </p><p>Han sier han fikk utstyret han trengte til å lage bomben, blant annet ledninger, sprengstoff og et bilbatteri. </p><p>Den tiltalte svensken sier at han visste lite eller ingenting om hvorfor en bombe skulle plasseres i Drøbak.</p><p>– Alt jeg visste var at det var en fyr som var i en form for konflikt. Jeg stilte ingen spørsmål. </p><p>– Fikk du vite hvem han var, ville statsadvokaten vite. </p><p>– Jeg spurte ikke.</p><p>En jevnaldrende svenske er tiltalt for det samme. Han var også med på oppdraget i Drøbak. De to mennene er tidligere straffedømt sammen i Sverige. </p><p>Dette er de tiltalt for<p>De 20 år gamle mennene:</p><p>Tiltalt for å ha forårsaket en sprengning som lett kunne ha medført tap av menneskeliv.</p><p>De er også tiltalt for grove trusler, for å ha anskaffet sprengstoff, og for grovt skadeverk.</p><p>Strafferammen for den alvorligste delen av tiltalen er fra 2 til 15 års fengsel.</p><p>Den 39 år gamle kvinnen:</p><p>Tiltalt for å ha kjørt 20-åringene til Oslo etter bombeangrepet. Senere kjørte hun dem til Sverige, slik at politiet ikke fikk tak i dem, ifølge tiltalen.</p><p>Strafferammen er inntil to års fengsel.</p></p>En adresse og et bilde<p>Sammen reiste de til Norge. Kvinnen i 30-årene var med som sjåfør.</p><p>Han forklarte i retten at han hadde fått tilsendt en adresse og et bilde av huset i Drøbak. </p><p>Slik forklarte han hvordan han gikk fram:</p><p> – Jeg fant huset. Går fram, tar alt ut av vesken jeg har med meg. Jeg plasserer batteriet inntil huset. Plasserer bomben, drar ut kablene og smeller av bomben. Så springer jeg derfra og tilbake til bilen. </p><p>Da de kom dit sent på kvelden, skal lysene ha vært skrudd av. I retten hevdet 20-åringen at han aldri ville plassert bomben der, om han visste at noen var hjemme.</p><p>Han sa også at det var en forutsetning for oppdraget hans. </p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>Her smeller bomben i DrøbakDu trenger javascript for å se video.</p></noscript></p></p><p>Statsadvokaten påpekte at det var sent på kvelden på en tirsdag, og dermed ikke unaturlig at folk kunne ha lagt seg. Det sto også en parkert bil og en barnesykkel utenfor. </p><p>– Det var noen hjemme. Hva tenker du om det?</p><p>– Det er tragisk. Veldig synd. Uskyldige folk har blitt rammet. </p>Hevnangrep<p>Påtalemyndigheten mener at foranledningen til bomben var et mislykket narkotika-ran uken i forveien. </p><p>En av beboerne i huset og flere andre personer fra Drøbak skal ha reist inn til Ammerud i Oslo med mål om å rane til seg kokain. Verdien skal ha vært på flere millioner kroner. </p><p>Bomben skal ha vært et hevnangrep, bestilt av en bakmann som oppholder seg i utlandet. </p><p>20-åringen sier at foranledningen for bomben ikke var et tema da han snakket med oppdragsgiveren sin. </p><p>– Fikk du vite noe om hva slags konflikt?</p><p>– Jeg spurte ikke. </p>Filmet sprengningen<p>Den andre tiltalte forklarte seg etter lunsjpausen. I likhet med kameraten, hevder han å ha pådratt seg narkotikagjeld. </p><p>Dersom han ble med til Norge og filmet sprengningen, skulle gjelden slettes hevdet han i retten. </p><p>– Hva skulle du?</p><p>– Filme en liten video av en bombe og sende den videre.</p><p> – Du visste hva filmen skulle handle om?</p><p> – Ja.</p><p>Hvem som ga han oppdraget og hvem som skulle få videoen ønsker han ikke si noe om. </p><p>– Jeg var i bilen, jeg var ved huset. Jeg skulle filme og sende den videre på Signal. </p><p>Han forklarte at det var krav til filmen: Den måtte vise hvordan bombe sprengte og lyden av den. </p><p>Til de fleste av spørsmålene fra aktor, hadde 20-åringen det samme svaret:</p><p>– Jeg ønsker ikke å svare på det spørsmålet. </p><p>Da Ingelin Hauge ville vite hvorfor han ikke ønsket å svare, gjentok han:</p><p>– Jeg ønsker ikke å svare på det spørsmålet.</p><p><small>Les også</small>Nabo: – Det ristet og smalt skikkelig<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><e src=""></e> Bombet hus i Drøbak – skulle bli kvitt svensk narkogjeld – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet	查看 6927	挪威广播公司	2025-08-13 18:44:08 2025-08-14 19:41:24	word
3245080	有图 <p>Saka samanfatta: <p>Eit støygjerde langs E6 på Dovre vart måla rosa natt til søndag.Statens vegvesen ser på målinga som hærverk og vurderer politimelding.Ole Magnar Graffer, som bur like ved, vart overraska over forvandlinga.Målinga er gjort med blant anna sprøyte og krev mykje arbeid, men ingen veit kven som står bak.Å rette opp fargen kan koste rundt 120.000 kroner og ta tid.Statens vegvesen har vore på synfaring og vurderer tiltak for å fjerne fargen.<p>Oppsummeringa er laga av ei KI-teneste frå OpenAI. Innhaldet er kvalitetssikra av NRK sine journalistar før publisering.</p></p><p>– Det er no greitt at det blir måla, men dei kunne valt ei anna farge.</p><p>Det seier Ole Magnar Graffer. For rett bak huset han og kjærasten bur i, går det eit langt støygjerde for å minimere bråk frå E6.</p><p>Natt til søndag gjekk gjerdet gjennom ei forvandling. Nokon hadde måla det rosa.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ingen har så langt tatt på seg ansvaret for det rosa gjerdet langs E6. </p><small>Foto: Even Lusæter / NRK</small></p><p>Ole Magnar visste ingenting om forvandlinga før dagen etterpå.</p><p>– Vi fekk nokon meldingar av folk som køyrde forbi om at gjerdet var rosa, og då måtte vi jo dra for å sjå. Og det var rosa det ja.</p><p>Det var Vigga som omtalte saka fyrst. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Det er mange meter med rosa, så målarane må ha jobba bra. </p><small>Foto: Even Lusæter / NRK</small></p>Ingen som veit kven<p>Det er eit mysterium kven som har valt å bruke nattetimane på å måle mange meter gjerde rosa. Men Ole Magnar veit litt om kva som har skjedd.</p><p>– Det er iallfall to stykkar som vart observert først ti på eitt på natta. Og så på nytt rundt kvart over to.</p><p><small>Les også</small>Statuen ble brått kuttet ned – nå har den dukket opp igjen<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Og det er nøye arbeid. Det er brukt målingssprøyte og mykje måling. Ein kan og sjå kvar dei to målarane gjekk tom for måling.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Her kan ein tydeleg sjå kvar målarane gjekk tom for måling. </p><small>Foto: Even Lusæter / NRK</small></p>– Kan sjåast på som hærverk<p>Det er Statens vegvesen som har ansvaret for gjerdet. Til Vigga fortel byggjeleiar Wenke Hagelund Vedum i Statens vegvesen at målinga blir sett på som hærverk.</p><p>No vurderar dei politimelding.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Det raude huset til Ole Martin og kjærasten er «næraste nabo» til det rosa gjerdet. </p><small>Foto: Even Lusæter / NRK</small></p><p>Og det kan bli dyrt å rette opp att farga.</p><p>– Eg vil anslå at det kan koste rundt 120.000 kroner, sa Hagelund Vedum til avisa.</p>Lastebilsjåfør Martine sit med hjarte i halsen kvar gong ho køyrer langs E6 i Gudbrandsdalen. Les meir om kvifor politikarar meiner dei betaler bompengar for ein veg som ikkje finst.– Måtte dei velje rosa?<p>No står Ole Martin og kjærasten med fleire meter langt rosa gjerde rett framfor huset sitt. Og det kan ta tid før gjerdet blir ei anna farge.</p><p>– Statens vegvesen har vore her på synfaring, og dei vart mildt sagt sjokkert. Dei skulle sjå på om dei kunne få det bort i løpet av dette året eller neste år, fortel Graffer.</p><p>Betyr det at de må leva med rosa ein stund då?</p><p>– Eg håpar ikkje det.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ole Magnar Graffer håper rosafarga blir borte så fort som mogleg. </p><small>Foto: Even Lusæter / NRK</small></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Støyvegg langs E6 vart malt rosa i løpet av natta – NRK Innlandet – Lokale nyheter, TV og radio	查看 4342	挪威广播公司	2025-08-13 03:25:59 2025-08-14 19:41:24	word
3245079	有图 <p>Saka oppsummert: <p>Over 200 journalistar har blitt drepne i Gaza, og internasjonale medium blir nekta tilgang til området.Norske presseorganisasjonar krev at Noreg bruker politiske og diplomatiske verkemiddel for å sikre pressefridommen.Generalsekretær Reidun Kjelling Nybø understrekar at målretta angrep på journalistar er djupt øydeleggande for informasjons- og ytringsfridommen.Utanriksminister Espen Barth Eide kritiserer Israel for målretta angrep på journalistar og manglande vern av pressefolk.<p>Oppsummeringa er laga av ei KI-teneste frå OpenAI. Innhaldet er kvalitetssikra av NRK sine journalistar før publisering.</p></p><p>Under Arendalsuka kom norske presseorganisasjonar med ei felles fråsegn til utanriksminister Espen Barth Eide.</p><p>Saman krev dei at Noreg bruker politiske og diplomatiske verkemiddel for å få Israel til å beskytte journalistar og sikre mediedekninga av krigen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Her overleverer Reidun Kjelling Nybø fråsegna til utanriksministeren. </p><small>Foto: Torstein Georg Bøe / NRK</small></p><p>Bakgrunnen er dei aukande dødstala blant pressefolk i Gaza, mangelen på mat og reint vatn og at internasjonale medium ikkje får tilgang til krigsområdet.</p><p>– Det er utruleg viktig å ha trykk på denne saka. Noreg er eit føregangsland på pressefridommen, og vi meiner at norske myndigheiter har eit særleg ansvar for å stå opp for pressefridommen – også ute i verda.</p><p>Det seier generalsekretær i Norsk Redaktørforening Reidun Kjelling Nybø til NRK.</p><p><svg></svg><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Krigen i Gaza<p>Konflikten mellom Israel og Hamas eskalerte etter angrepet fra Hamas 7. oktober 2023. Siden har Israel ført krig mot Gaza, hvor Hamas regjerer. Over 60.000 palestinere er drept, og FN har slått alarm om katastrofal sult i Gaza.</p></p></p>– Vi kan ikkje sitte stille og sjå på<p>Generalsekretæren meiner at fråsegna er viktig i arbeidet med å stå opp for den internasjonale pressefridommen.</p><p>– Denne typen målretta angrep på journalistar og den totale mangelen på respekt for informasjonsfridom, ytringsfridom og pressefridom, er djupt øydeleggande for verda, seier ho.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Generalsekretær Reidun Kjelling Nybø er uroa over journalistane i Gaza.</p><small>Foto: Lise Åserud / NTB</small></p><p>Kjelling Nybø ser ei tydeleg endring i journalistar sin tryggleik på jobb.</p><p>– Tidlegare var pressevesten eit vern i krig og konflikt. No ser vi at journalistar blir drepne i målretta angrep medan dei er på jobb i Gaza, seier generalsekretæren.</p><p>– Det kan vi ikkje sitte stille og sjå på – ikkje i eit pressefritt land som Noreg. Dette kjenner vi sterkt på, og vi meiner det må markerast endå tydelegare.</p><p>Fråsegna er signert «ei samla norsk presse»:<p>Reidun Kjelling Nybø, generalsekretær Norsk RedaktørforeningDag Idar Tryggestad, leiar Norsk JournalistlagElin Floberghagen, generalsekretær Norsk PresseforbundRandi S. Øgrey, administrerande direktør Mediebedriftenes LandsforeningPer Brikt Olsen, administrerande direktør FagpressenTomas Bruvik, generalsekretær Landslaget for LokalaviserAslak S. Skretting, styreleiar Norsk Lokalradioforbund</p>– Vi er sjokkerte<p>Ein av journalistane som nyleg blei drepen var Anas al-Sharif som jobba for TV-kanalen Al Jazeera.</p><p>Utanriksminister Espen Barth Eide reagerer på Israel si handtering av pressen i Gaza.</p><p>– Vi er sjokkerte over åtferda vi har sett frå israelske styresmakter. Berre dei siste dagane vart eit heilt team frå Al-Jazeera drepne i eit målretta angrep, der Israel sjølv har stadfesta at journalistane var målet, seier utanriksministeren.</p><p>– Det kom ikkje eingong ei forklaring om at det var eit uhell, slik dei har hevda tidlegare. Denne gongen bekrefta dei at journalistane faktisk vart angripne med vilje.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Journalist Anas al-Sharif blei drepen i eit målretta angrep.</p><small>Foto: - / AFP / NTB</small></p>– Vi snakkar om eit angrep på pressefridommen<p>Utanriksministeren som tok i mot norske presseorganisasjonar si fråsegn, meiner at meir må bli gjort for å få ein slutt på situasjonen.</p><p>– Israel har nekta internasjonal presse tilgang til Gaza, truleg for å skjule kva som faktisk skjer. Dei lokale journalistane har blitt verdas auge og øyre. Det gjer det ekstra viktig at vi sørge for at dei får moglegheita til å gjere jobben sin.</p><p>Det seier utanriksministeren til NRK.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>– Israel har nekta internasjonal presse tilgang til Gaza, truleg for å skjule kva som faktisk skjer.</p><small>Foto: Jonas Been Henriksen / NTB</small></p><p>– Det finst knapt nokon stad i verda i dag med så systematisk og massiv øydelegging som det vi ser i Gaza. Det er mange konfliktområde der det er farleg å vere både journalist og helsearbeidar, men her er det på eit heilt anna nivå, seier Barth Eide.</p><p>– Sjukehus, hjelpearbeidarar, legar, sjukepleiarar og journalistar – både nasjonale og internasjonale – har blitt drepne i denne krigen. På ein måte som tyder på anten målretta intensjon eller svært liten vilje til å verne dei.</p>Tidlegare opprop om vern av journalistar i Gaza<p>Sidan krigen starta i Gaza har norske presseorganisasjonar uttalt si uro over journalistar sin situasjon i krigsområdet.</p><p>– Det er naudsynt å seie tydlegare frå når det gjeld akkurat dette med pressefridom, seier Kjelling Nybø.</p><p><small>Les også</small>NRK i opprop om å verne om journalistar i Gaza<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>I juli i år gjekk 36 medieorganisasjonar og institutt saman om eit stort opprop.</p><p>Der bad dei om at Israel skal opne for at dei journalistane som ønsker skal få evakuere Gaza og at nye journalistar skal få sleppe inn.</p><p>Interessert i meir utanriksstoff?</p><p>Høyr utanriksredaksjonen sin podkast-episode om journalisten Anas al-Sharif: </p><p><meta><meta><p></p><noscript><p>Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Anas ventet på å bli drept».</p></noscript></p> Norske presseorganisasjonar krev tiltak for journalistar i Gaza – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet	查看 6614	挪威广播公司	2025-08-13 20:02:57 2025-08-14 19:41:24	word
3245078	无图 <p>– Valget var enkelt. Framfor alt har jeg følt meg ekstremt hjemme og velkommen her i Rosenborg og i Trondheim, siden jeg kom hit. Det setter jeg enormt stort pris på for det å føle seg hjemme er ganske avgjørende for om man skal trives.</p><p>Det sier den svenske treneren til RBK.no</p><p>– For det andre har vi det sportslige med den retningen vi har og det samarbeidet jeg har med ledelsen i klubben, med Tore Bjørseth Berdal og Micke Dorsin spissen. Jeg har stor tro på det vi gjør og gleder meg til å ta Rosenborg inn i neste etappe i det her strategiarbeidet vi er inne i.</p>Populær<p>Den opprinnelige kontrakten gikk ut i 2026.</p><p>Svensken tok over trønderklubben før fjorårets sesong, og løftet klubben fort opp tilbake til toppen av norsk fotball.</p><p>Han har blitt en favoritt blant mange av supporterne, som tror Johansson kan være trenere som løfter Rosenborg helt tilbake til gull.</p><p>– Det kjennes deilig å endelig på det på plass. Vi har diskutert i en lengre periode. Nå kjennes det deilig at det er klart og vi kan vende blikket framover.</p> Alfred Johansson forlenger kontrakten med RBK – NRK Trøndelag – Lokale nyheter, TV og radio	查看 1071	挪威广播公司	2025-08-14 00:06:31 2025-08-14 19:41:24	word
3245077	有图 <p>Europeiske toppledere jobber på spreng.</p><p>I dag møtes de og Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj i Berlin. De skal blant annet prate med USAs president Donald Trump på telefon.</p><p>De er bekymret for det som kan skje når Trump på fredag setter seg ned i Alaska med Russlands president Vladimir Putin for å forhandle om Ukraina.</p><p>Håpet er at Trump i møtet skal ha deres ord og advarsler friskt i minne.</p><p>– Et av mønstrene vi har sett i alle vendingene i Trumps Ukraina-uttalelser, er at de ser ut til å reflektere poengene til den siste personene han har snakket med, sier Keir Giles til NRK.</p><p>Giles er selvstendig Russland-analytiker og har blant annet skrevet bøker om Russland og Ukraina-krigen. Han mener forhandlingene mellom Putin og Trump, som ikke har møttes siden 2019, kan gå dårlig for Europa og Ukraina.</p><p>– Den ene tingen jeg tror er sannsynlig, er at selv om dette møtet handler om Ukraina, så vil det handle om langt mer enn Ukrainas fremtid, sier Giles.</p><p><small>Les også</small>Putin møter Trump: – Stormaktene som setter premissene<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>«En lytteøvelse»<p>Trump har tidligere sagt at han håper møtet med Putin kan føre til en «deal» som får slutt på Ukraina-krigen og kan bety at Ukraina gir fra seg landområder.</p><p>På en pressekonferanse tirsdag kveld var administrasjonens ambisjoner tilsynelatende nedjustert til å få et inntrykk av hvordan en slutt på krigen kan se ut.</p><p>– Jeg tror dette kan bli en lytteøvelse for presidenten, sa Trumps pressetalsperson, Karoline Leavitt.</p><p> <dh-tilpasset-bilde-v1><dh-tilpasset-bilde><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/8iX6jjqoSmQUUq27hhI75QMtW62y-tnNTQRdt53ypggg><source srcset="https://gfx.nrk.no/8iX6jjqoSmQUUq27hhI75QSqxU5CW_eKppslcKF1yIxw><source srcset="https://gfx.nrk.no/8iX6jjqoSmQUUq27hhI75QKMP5eXHzfVONjKIwW7QCQA><source srcset="https://gfx.nrk.no/8iX6jjqoSmQUUq27hhI75Q9DVDAA43U9vp-bUwQ8q9OA><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Møtet mellom Zelenskyj og Donald Trump og visepresident J.D. Vance i februar kunne knapt gått dårligere. Zelenskyj ble kastet ut av Det hvite hus og deler av USAs støtte til Ukraina ble senere satt på pause.</p><small>Foto: Mystyslav Chernov / AP / NTB</small></p><p>Også Russland-ekspert Keir Giles tror Trump kan la seg overbevise av Putin og hans syn på krigen.</p><p>– Vi har allerede sett hvordan Trump og de rundt ham kan repetere russiske narrativ og uttalelser, sier Giles.</p><p>Men han frykter at konsekvensene kan ramme også utenfor Ukrainas grenser.</p>Frykter det Putin kan be om<p>– Hvis vi ser på Russlands uttalte mål for Europa, så kan utfallet i verste fall bli å møte Russlands krav om amerikansk uttrekning fra kontinentet og at man oppgir europeisk sikkerhet, sier Giles.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Russland-ekspert Keir Giles er bekymret for at Putin vil komme med krav som ikke bare har konsekvenser for Ukraina.</p><small>Foto: privat</small></p><p>Han minner om at Trump og presidentens rådgivere tidligere har vært svært kritiske til Nato og amerikansk støtte til Europa.</p><p>Giles ser heller ikke bort fra at Putin i verste fall kan legge krav på territorium i Arktis. Det vil i så fall få konsekvenser for land som Norge og Canada.</p><p>– Russlands ambisjoner i Arktis er ikke nye, men de har blitt begrenset eller ignorert fordi Russland ikke har vært i en posisjon til å hevde dem, sier Giles.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Russiske krigsskip deltok på en russisk militærøvelse i Arktisk, Østersjøen og Det kaspiske hav 23. juli.</p><small>Foto: Russian Defence Ministry / Reuters / NTB</small></p><p>– Men hvis disse skulle bli anerkjent av Trump og USA, så vil det være en umiddelbar utfordring for Russlands naboer i Arktis.</p><p>Så er spørsmålet hvilken makt Europa og Ukraina har til å påvirke situasjonen.</p>«No deal»<p>En gunstig våpenhvile, sikkerhetsgarantier for Ukraina og muligheten for å bruke fryste russiske penger på gjenoppbygging i Ukraina kan stå øverst på europeernes ønskeliste til USA, mener Giuseppe Spatafora.</p><p>Men EUISS-analytikeren har liten tro på at Trump vil få gjennomslag for dette i en eventuell avtale med Putin.</p><p>– Paradokset er at mens det er en grense for hvor godt det kan gå, er det nesten ingen grenser for hvor dårlig det kan gå, sier Spatafora om møtet i Alaska. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Giuseppe Spatafora tror europeiske ledere har begrenset mulighet til å påvirke Trump.</p><small>Foto: privat</small></p><p>– Det beste utfallet akkurat nå vil være at Trump ikke tror på Putin og tenker at Ukraina skal få fortsette å kjempe.</p><p>Keir Giles mener at det beste scenarioet for Europa er at Trump og Putin ikke blir enige, og at tonen mellom dem surner ytterligere.</p><p><small>Les også</small>Hva kan Putin få ut av dette toppmøtet?<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>– Det vi ønsker er at Putin skal fornærme Trump så mye som mulig slik at han søker hevn ved å stoppe Russlands ambisjoner, sier Giles.</p><p>Men han legger til at han ikke er sikker på om Trump har nok selvinnsikt til å vite når han blir fornærmet.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Forrige gang Putin og Trump møttes ansikt til ansikt var i Japan i 2019.</p><small>Foto: BRENDAN SMIALOWSKI / AFP / NTB</small></p><p>Trump er på sin side overbevist om at europeiske ledere vil ha en avtale:</p><p>– De er flotte folk som ønsker en deal, postet Trump onsdag ettermiddag på Truth Social.</p>Misforståelse i Moskva<p>Europas viktigste prioritet blir å prøve å overbevise Trump om at det er store farer forbundet med å gi etter for de russiske kravene om å få kontroll over mer ukrainsk territorium.</p><p>Giles er ikke sikker på at de vil lykkes.</p><p>– De prøver fortsatt å finne riktig balanse mellom å smigre Trump og late som om alt er normalt, og å uttale at USA handler i strid med europeiske interesser.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj sammen med blant annet EU-topp Ursula von der Leyen, Nato-sjef Mark Rutte og Friedrich Merz under G7-toppmøtet i Canada 17. juni.</p><small>Foto: LUDOVIC MARIN / AFP / NTB</small></p><p>Hverken Giles eller Giuseppe Spatafora er villige til å spå hvordan møtet mellom Trump og Putin i Alaska kan ende. Begge mener at det er for mye usikkerhet knyttet til hva Trump-administrasjonen faktisk prøver å få til.</p><p>Situasjonen har blitt ytterligere forvirret av at USAs spesialutsending Steve Witkoff, som avtalte møtet med Putin da han var i Moskva, kan ha misforstått noe grunnleggende.</p><p>Den tyske avisen Bild skrev at Witkoff kan ha trodd at Putin tilbød å trekke seg ut av de østukrainske fylkene Kherson og Zaporizjzja i bytte mot våpenhvile og kontroll over Ukrainas Donbas-region.</p><p>Men det Putin faktisk kan ha foreslått, var at ukrainerne skulle trekke seg ut av Kherson og Zaporizjzja.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>USAs spesialutsending Steve Witkoff besøkte Russlands president Vladimir Putin i Moskva 6. august. Da kan det ha skjedd en stor misforståelse.</p><small>Foto: GAVRIIL GRIGOROV / AFP / NTB</small></p><p>Talsperson for russisk UD, Aleksej Fadjev, sa onsdag at det er uaktuelt for Russland å trekke seg ut av regionene, og at det er Natos utvidelse som er årsak til Russlands angrepskrig i Ukraina.</p><p>Én ting mener Keir Giles i hvert fall ikke blir utfallet av møtet mellom Putin og Trump:</p><p>– Det er ingen sjanse for våpenhvile, som angivelig er målet for møtet, sier Giles.</p><p>Årsaken er at Ukraina, som vil måtte gå med på en våpenhvile, ikke deltar på møtet.</p><p>Selv om USA skulle kreve våpenhvile fra Ukraina, tviler han på at det vil føre frem.</p><p>– Hvis Ukraina ser det som i sin interesse å trosse USA og kjempe videre, så er det logisk at Ukraina vil kjempe videre med europeisk støtte.</p><p>– Men det er så mange baller i luften med dette toppmøtet, at vi ikke vet hvor de har landet før det er over.</p><p>Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast:</p><p><meta><meta><p></p><noscript><p>Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Urix».</p></noscript></p> Europa stålsetter seg for Trump-Putin-møte: – Nesten ingen grenser for hvor dårlig det kan gå – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer	查看 9039	挪威广播公司	2025-08-13 20:44:01 2025-08-14 19:41:24	word
3245076	有图 <p>Tirsdag morgen meldte politiet at de rykket ut til en traktorulykke i Sande i Holmestrand kommune.</p><p>Nødetatene ble varslet av familie om en mann som lå under en veltet traktor.</p><p>Marius Nilsen (17) ble bekreftet død på stedet.</p><p>Det opplyser politifullmektig Lena Kristiansen til NRK.</p><p>– Marius var en som har berørt mange med sitt vinnende vesen, mange gode og morsomme kommentarer og kjempeglimt i øyet, skriver moren hans i en tekstmelding til Drammens Tidende.</p><p><small>Les også</small>Gutt i tenårene døde etter traktorulykke: – Det rammer sterkt<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>En tom plass<p>Tirsdag holdt Sande kirke åpent for de som skulle ønske.</p><p>– Det rammer sterkt. I Sande kjenner alle hverandre. Det er klart det preger samfunnet, når noen i flokken går bort på den måten, sa kapellan Vetle Styve Sæbø i Sande kirke tirsdag.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Nils Fridtjof Skumsvoll / NRK</small></p><p>Onsdag kveld holdt Sande videregående skole åpent fra 18 til 20. Kriseteamet fra kommunen var også til stede, forteller rektor Sigrid Marumsrud.</p><p>– Det er forferdelig tragisk når unge mennesker dør brått. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Sigrid Marumsrud er rektor på Sande videregående skole.</p><small>Foto: Privat</small></p><p>Neste uke starter et nytt skoleår.</p><p>– Det vil stå en tom plass på mandag. Det var en ungdom som vi vet gledet seg til å begynne hos oss og gå videre løpet sitt. Dette er en tragisk start på skoleåret for oss, sier rektoren.</p>Minnekortesje<p>Alexander Edvarsen har tatt initiativ til en minnekortesje for kameraten førstkommende fredag. Over 500 har trykket at de skal delta på arrangementet.</p><p>– Jeg har satt det i gang fordi det er det minste vi kan gjøre for han, skriver Edvardsen i en SMS.</p><p>– Med å ta med alt det han elsket mest, som lastebiler, biler, motorsykler og traktorer. Og kjøre en siste runde med sykkelen hans. Det hadde han gjort for oss.</p><p>Edvardsen beskriver kameraten som en bra fyr.</p><p>– Han fortjente ikke gå så fort. Han burde fått mer tid.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Skolen flagger på halv stang onsdag.</p><small>Foto: Sigrid Marumsrud</small></p>Gjør undersøkelser<p>Ifølge politiet har traktoren veltet av en grusvei og ut i terrenget.</p><p>Operasjonsleder Øystein Paus Eikedalen sa til NRK at det er usikkert når ulykken har skjedd.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Nødetatene rykket ut til adressen i Sande hvor de raskt slo fast at den unge gutten var død. </p><small>Foto: Magnus Skatvedt Iversen / NRK</small></p><p>Politiet og ulykkesgruppa fra Vegtrafikksentralen gjorde undersøkelser på stedet. Traktoren er tatt i beslag og vil undersøkes.</p><p>– Dette er en tung dag for lokalsamfunnet. Mine tanker går til familien og alle som er berørt, sa ordfører Alf Johan Svele tirsdag.</p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Marius (17) døde i traktorulykken i Sande – NRK Vestfold og Telemark – Lokale nyheter, TV og radio	查看 3702	挪威广播公司	2025-08-13 22:26:30 2025-08-14 19:41:24	word
3245075	有图 <p>Saken oppsummert<p>Christer Rebni og Alexander Jonassen har skapt suksess med skispillet «Snø: Ultimate Freeriding», som har solgt 13.000 eksemplarer.Duoen er kjent for kreative konsepter, inkludert det virale «Elgspillet» fra 2016.«Snø: Ultimate Freeriding» sies å gi en beroligende følelse av å være ute i snøen, med enkel grafikk og uten musikk, noe som appellerer til spillere globalt.Spillkritikere fremhever at det er vanskelig å lykkes i spillbransjen, men «Snø» har klart å skille seg ut i et konkurransepreget marked.Spillet har fått fans over hele verden, deriblant amerikanske Alex og franske Elouan.<p>Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.</p></p><p>Urørt snø, så langt øye kan se.</p><p>En drøm for alle skikjørere.</p><p>Etter at bodøværingen Christer Rebni hadde sett en Red Bull-film med akkurat den følelsen hadde han bestemt seg.</p><p>Lage et dataspill som fanger følelsen, og blir populært.</p><p>Nesten umulig, mente spillekspert.</p><p>Men kun et år senere har han og makkeren fra Hemnes, Alexander Jonassen, fått blodfans over hele verden. </p><p>Og det er ikke første gang guttene lykkes i spillverden med et uvanlig konsept.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Studio Gauntlet: Christer Rebni og Alexander Jonassen gjør suksess med et skispill de lagde på under ett år.</p><small>Foto: Privat</small></p>Over all forventning<p>I 2016 sperra mange opp øynene når duoen laget et spill litt uten om det vanlige. Spillet de lagde sammen under studiene gikk som en farsott i sosiale medier.</p><p>«Elgspillet» var basert på en video av en elg som forsyner seg grovt av et epletre, før den til slutt gir robotklipperen i hagen et dødelig spark.</p><p>Se spillet under her:</p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>Elgspillet: Slik så det ut da kjendis-elgen fra Hemnes ble dataspill.Du trenger javascript for å se video.</p></noscript></p><p>Elgspillet: Slik så det ut da kjendis-elgen fra Hemnes ble dataspill.</p><p>Og om du vil se den smått legendariske «klepparn-videoen» finner du den her: </p><p><small>Les også</small>Her får elgen nok av Unnis robotklipper<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Og nesten 10 år senere ble altså Spillet «Snø: Ultimate Freeriding» lansert av Nordlands-duoen.</p><p>Som tittelen hinter om: Et ordentlig skikjører-spill, fullpakka av puddersnø og frihet.</p><p>Bare deg, karakteren og tonnevis med løssnø.</p><p> <levende-stillbilde-v2><dh-lvs-basis-levende-stillbilde><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/e5c3b814-c2b5-446c-83b8-14c2b5646cc8/20250811190143/e5c3b814-c2b5-446c-83b8-14c2b5646cc8_360.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/e5c3b814-c2b5-446c-83b8-14c2b5646cc8/20250811190143/e5c3b814-c2b5-446c-83b8-14c2b5646cc8_720.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/e5c3b814-c2b5-446c-83b8-14c2b5646cc8/20250811190143/e5c3b814-c2b5-446c-83b8-14c2b5646cc8_1080.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p>Å kjøre nedover et evig prosedyrisk generert fjell gir en god følelse mener de som spiller Snø. </p><small>Studio Gauntlet</small></dh-lvs-basis-levende-stillbilde></levende-stillbilde-v2> </p><p>Til nå har de solgt over 13.000 eksemplarer siden spillet ble utgitt i februar.</p><p>– Jeg tror det er ganske bra i norsk kontekst. Vi er i alle fall fornøyd med tallet så langt, sier utvikler Alexander Jonassen.</p><p>– Tilbakemeldingene har vært over all forventning, legger makkeren Christer Rebni til.</p><p>I 2024 ble det lansert nær 19.000 spill bare på <span data-content="<p>Ansett som den st&oslash;rste digital distribusjonsplattformeen for dataspill, hvor brukere kan kj&oslash;pe, laste ned, og administrere sine spill fra et bibliotek.</p>>Steam. Det tilsvarer om lag 50 utgivelser om dagen.</p><p>Et hav det er lett å drukne i, forklarer NRKs spillkritiker, Rune Fjeld Olsen.</p><p>– Men dette er ett av de spillene som har utmerka seg fra norske utviklere i år, sier Olsen, som understreker at det er ganske skarp konkurranse blant norske spillutviklere i år. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Rune Fjeld Olsen sier nåløyet for å slå igjennom som spillutvikler stadig blir trangere. </p><small>Foto: Privat</small></p><p>Fellesnevneren for flere av disse spillene er at de kommer fra ferske studioer, som har utviklet sine hjertebarn, hjemme rundt kjøkkenbordet eller på et lite kontor.</p><p>Olsen tror at et skispill som man bare kan «kose seg i snøen med» er noe folk er litt sultne etter.</p><p>– Så når det kommer slalåmspill eller alpinspill, så er det et publikum for det, altså.</p><p>Men å faktisk slå igjennom, det er nærmest umulig, forklarer Fjeld Olsen.</p><p>– Du kan ha et bra spill som egentlig har et publikum, men som folk bare ikke oppdager. Det er en risikosport, det å lage spill.</p><p>Hvis det er så vanskelig å lykkes, hva er det Christer Rebni og Alexander Jonassen har klart denne gangen? </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>SNØ: Ultimate Freeriding: Norsk natur og puddersnø er stikkordene for dataspillet.</p><small>Foto: Skjermdump "Snø: Ultimate Freeriding"</small></p>Zen uten å være i skibakken<p>Den amerikanske gameren Alex er klar på hva han mener funker med «Snø: Ultimate Freeriding».</p><p>Spillet har enkel grafikk, ikke musikk og er vanskelig å bli best i.</p><p>– Spillet baserer seg på følelse av å være ute på ski eller snøbrett. Først ble jeg overrasket over at det ikke er musikk, men etter en stund innså jeg at det kanskje var bevisst for å gi den rolige følelsen, forteller gameren som har spilt «Snø» helt siden demoen ble lansert.</p><p>– Det er en veldig, veldig beroligende følelse for meg. </p><p> <dh-bildekollasj-v1><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/8ZSaXjogh_3UK-iM88dZXQklSDT2WTILjN0Fgfa9k7cw><source srcset="https://gfx.nrk.no/8ZSaXjogh_3UK-iM88dZXQaNrtcipVw9fme9Zhl3AXbQ><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/51da1889-e3c3-46e4-9a18-89e3c3c6e450/20250813113617/51da1889-e3c3-46e4-9a18-89e3c3c6e450_360.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/51da1889-e3c3-46e4-9a18-89e3c3c6e450/20250813113617/51da1889-e3c3-46e4-9a18-89e3c3c6e450_720.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/51da1889-e3c3-46e4-9a18-89e3c3c6e450/20250813113617/51da1889-e3c3-46e4-9a18-89e3c3c6e450_1080.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/51da1889-e3c3-46e4-9a18-89e3c3c6e450/20250813113617/51da1889-e3c3-46e4-9a18-89e3c3c6e450_360.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/51da1889-e3c3-46e4-9a18-89e3c3c6e450/20250813113617/51da1889-e3c3-46e4-9a18-89e3c3c6e450_720.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/51da1889-e3c3-46e4-9a18-89e3c3c6e450/20250813113617/51da1889-e3c3-46e4-9a18-89e3c3c6e450_1080.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><small>Skjermopptak: SNØ: Ultimate Freeriding</small></dh-lvs-basis-levende-stillbilde></levende-stillbilde-v2> </p><p>Spillutvikler Alexander Jonassen tror også den gode kjørefølelsen er viktig. Men selve miljøet spillerne har skapt rundt spillet har vært helt avgjørende for suksessen.</p><p>– Utviklerne har vært svært tett tilknyttet miljøet. Det er kult å se dine egne forslag bli implementert i spillet. Det er et sterkt tegn på at spillet er sunt og oppnår sine mål, tror Elouan.</p><p>Inne på utviklernes egen <span data-content="<p>Discord er&nbsp;en plattform som lar brukere snakke sammen via tekst, tale og video.&nbsp;Det er spesielt popul&aelig;rt blant gamere, men brukes ogs&aring; av mange andre fellesskap.&nbsp;Man kan kommunisere privat med venner eller delta i st&oslash;rre grupper kalt &quot;servere&quot;.</p>>Discord-kanal følger fansen utviklingen av spillet tett, kommer med tilbakemeldinger og diskuterer spillet.</p><p>– Det er en god gjeng, og Snø ville ikke vært det der er i dag uten dem. Både for å få tilbakemeldinger og motivasjon underveis. Vi er veldig takknemlige, sier Rebni.</p><p>SNØ: Ultimate Freeriding<p>SNØ er et minimalistisk spill om frikjøring, der spillerne lager sine egne veier nedover prosedyrisk genererte, snødekte landskap inspirert av norsk villmark på ski og snøbrett.</p>Plattform: PC, Mac, SteamdeckUtgiver/utvikler: Studio GauntletTeam-størrelse: 2 personerBudsjett: 500.000 krOffentlig støtte: 100.000 kr fra Midt-Norsk filmsenterUtviklingstid: 1 årUtgivelsesdato: 17. februar 2025</p>– Viser at vi kan leve av spillutvikling<p>Rebni og Jonassen er forsiktige optimister, til tross for suksessen. Det har vært noen mislykkede prosjekter på veien, forteller han.</p><p>– Det forrige spillet «floppa» helt, sier Jonassen.</p><p>Den korte utviklingstiden på under ett år, tror de selv har vært viktig.</p><p>– Da vi slapp det satt jeg fortsatt selv og spilte det og syntes det var skikkelig gøy. Spill er ferskvare, og man må treffe på de strømningene som er i markedet.</p><p>Det har vært et hektisk år, men nå skal de fortsette å utvikle spillet og gjøre det enda bedre for de som har kjøpt spillet.</p><p>– Det gir oss nye muligheter. Vi får en slags bekreftelse på at vi er i stand til å tjene til livets opphold med dette. Det er veldig gøy, sier Rebni.</p><p><small>Les også</small>Narvikinger bringer troll, gygre og Pesta til live i eventyrspill fra tiden etter Svartedauden<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> «Snø: Ultimate Freeriding»: Dataspill fra Norge har fått blodfans i USA – NRK Nordland	查看 10520	挪威广播公司	2025-08-13 22:16:03 2025-08-14 19:41:24	word
3245074	无图 <p>Det var to biler involvert i ulykken som skjedde i et veikryss nordøst for Wien i Østerrike.</p><p>Det skriver Bergens Tidende.</p><p>– Det var en far og tre barn i bilen. De var på vei hjem fra ferie, sier tjenesteleder Irene Hystad Hugaas for skole i Alver kommune til NRK. </p><p>Det yngste barnet døde i ulykken. Faren og de to andre barna har fått behandling på sykehus i Wien.</p><p>– Det mellomste barnet skal ha fått en del skader. De andre er lettere skadd, sier hun.</p><p>Kommunen vet ikke hva som har skjedd i forkant av dødsulykken. Ulykken skal ha skjedd i et kryss hvor det tidligere har skjedd flere ulykker, ifølge østerrikske medier.</p><p>– Dette er veldig trist for venner og hele skolesamfunnet. Det er en tung sorg for alle.</p>Har informert klassen<p>Alver kommune ble informert om ulykken tirsdag kveld, av personer i nær relasjon til barnets familie.</p><p>Gutten skulle startet i fjerde klasse på skolen på torsdag. Foreldrene til de andre barna i klassen har fått skriv med informasjon om ulykken onsdag.</p><p>– Da får de muligheten til å bearbeide det hjemme først. Helsesykepleier vil være til stede når barna møter på skolen, sier Hugaas.</p><p>Ordfører Nina Bognøy i Alver kommune kaller tapet av gutten for en «hjerteskjærende tragedie».</p><p>– Det er en pult som står tom i morgen. Dette er et forferdelig tap for familien og skole- og klassemiljøet. De må få tid til å bearbeide dette. Det legger vi til rette for.</p><p>Både de som var nærmest gutten og skolemiljøet i sin helhet, blir ivaretatt.</p><p>– Jeg kjenner på en vemod og på sorg, sier hun til NRK.</p><p></p><p>Ulykken skjedde i et veikryss nordøst for Wien i Østerrike.</p> Gutt (8) fra Alver døde i trafikkulykke i Østerrike – NRK Vestland	查看 1675	挪威广播公司	2025-08-13 22:15:50 2025-08-14 19:41:24	word
3245073	有图 <p>Saka oppsummert<p>Ein kinesisk svindlar meiner norske bankkort er lettare å svindle enn svenske kort, fordi dei enklare kan aktiverast i digitale lommebøker.Ein svensk seniorrådgivar trur svindlaren har eit poeng og meiner Sverige ligg føre Noreg i arbeidet mot svindel.NRKs test viser at fleire norske bankar, som DNB og Sparebank1, brukar tekstmelding for å aktivere kort i ei digital lommebok.DNB svarar at tryggleik går først, men at det samtidig er viktig med enkle og tilgjengelege løysingar. Sparebank 1-gruppa seier at mange kundar ville opplevd det tungvint å ringe kundeservice for å verifisere seg.Store svenske bankar, inkludert dei norske avdelingane av Nordea og SEB, brukar berre BankID eller telefonsamtalar for verifisering.Ein norsk tryggleiksekspert tilrår norske bankar å fase ut tekstmelding som verifiseringsmetode til fordel for tryggare alternativ, som BankID.<p>Oppsummeringa er laga av ein KI-teneste frå OpenAI. Innhaldet er kvalitetssikra av NRKs journalistar før publisering.</p></p><p>I mai avslørte NRK eit kinesisk svindelnettverk som, via falske nettsider, har lurt fleire hundretusen over heile verda til å oppgi kortdetaljane sine. </p><p>Blant dei er minst 19.000 nordmenn. </p><p>Som ein del av undersøkinga deltok NRKs journalistar, under falsk identitet, på eit digitalt svindelkurs. Formålet var å lære korleis svindlarane går fram. </p><p>Kurshaldaren var ein person som kallar seg x667788x. Han er ein av dei mest aktive svindlarane i nettverket, og har ein ulv med raud hatt som profilbilde.</p><p>Han hevda at det var langt lettare å kapre norske bankkort enn svenske. </p><p> <chatlog-v1><p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/DVQsg4sgtFr25nSlzGEmFwwWTzF-xJ5_YIIgLyxMdxgA><source srcset="https://gfx.nrk.no/DVQsg4sgtFr25nSlzGEmFwfRkyKssltejfZ3BDGUD9GQ><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Dette bildet har x667788x lagt ut. Den blå sladdinga har svindlaren laga sjølv. </p><small>Foto: Telegram</small></p>Slik kan svindlarane handle utan pinkode<p>I dag er det vanskeleg å svindle nokon ved berre å vite kortdetaljane deira. Nesten alle store kjøp krev pinkode eller verifisering gjennom ein mobilapp eller BankID.</p><p>Men dersom eit kort blir lagt til i ei digital lommebok på ein mobiltelefon, som Apple Pay eller Google Pay, kan ein handle friare.</p><p>Det avgjerande for at svindlarane skal lykkast, er altså at dei både får tak i kortdetaljar og klarer å få aktivert ein digital versjon av kortet. </p><p>Her kan du sjå eitt av fleire skrytebilde frå svindlarar som ventar på SMS-kode frå banken for å kunne kapre eit bankkort:</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ein svindlar prøver å legge til eit kort i ei digital lommebok, og ventar på ein aktiveringskode. NRK har sett fleire liknande bilde i undersøkingane av eit kinesisk svindelnettverk. </p><small>Foto: Telegram</small></p><p>Lurar du på korleis svindelen skjer, steg for steg? Her er forklaringa: </p><p> <dh-infosveip-v1><dh-infosveip><svg></svg><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/ak3YDHG6p-VEGCJ0NhiPfwYg9zwIm9ugCw_t0x196RkQ><source srcset="https://gfx.nrk.no/ak3YDHG6p-VEGCJ0NhiPfwGFkova0eGDMRxzojhnUmaQ><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>I møte med ei falsk nettside, er det fort gjort å tru at sikkerheitskoden til banken på tekstmelding skal brukast til å bekrefte ei betaling. </p><small>Foto: Martin Gundersen / NRK</small></p><p>Kristian Woll, fagspesialist på kortbetaling i Sparebank1, bekreftar at alle bankane deira over heile landet tilbyr tekstmelding som alternativ. </p><p>Han seier det er eit krav frå dei digitale lommebok-aktørane at banken har minst to alternativ for kundane når dei skal legge kort inn i ei digital lommebok. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Kristian Woll er fagspesialist på kortbetaling i Sparebank1. </p><small>Foto: Sparebank 1 / NRK</small></p><p>– Vi har valt tekstmelding og identifisering gjennom mobilbank fordi det er enklare for kundar. Det tredje alternativet hadde vore å ringe kundeservice. Mange opplever det som tungvint, og fell frå, seier han.</p><p>Dei norske greinene av bankane Nordea og Skandinaviska Enskilda Banken (SEB) sender ikkje ut aktiveringskodar via tekstmelding. </p><p>Nordea meiner det ville svekt sikkerheita til kundane. Der må kundane legitimere seg via Bank-ID eller ved å ringe banken direkte. </p><p>– Det er vanskelegare for svindlarar med vår måte, seier Marte Pernille Gran Nykaas, kommunikasjonsansvarleg for svindel i Nordea.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Nordea tilbyr to val for å verifisere skipinga av eit bankkort i Apple Pay. Begge alternativa utelukkar tekstmelding. </p><small>Faksimile: Martin Gundersen / NRK</small></p>- Sverige ligg litt føre Noreg <p>Peter Göransson, seniorrådgivar i den svenske bankforeininga, trur svindlaren x667788x kan vere inne på noko når han favoriserer norske kort.</p><p>– Eg trur Sverige ligg litt føre Noreg når det gjeld førebygging av svindel, seier Göransson. </p><p>Ifølge seniorrådgivaren handlar det i botn og grunn om korleis banken identifiserer deg som kunde.</p><p>– Det er denne prosessen svindlarane vil gripe inn i. Det er derfor viktig at bankane kan garantere at dei faktisk kommuniserer med bankkunden, og at det er dei som ønsker eit kort lagt til i digital lommebok, seier han.</p><p>Göransson viser til at bankane ikkje kan kontrollere autorisering gjennom tekstmelding slik dei kontrollerer BankID.</p><p>– Eg kan ikkje fjernstyre din BankID, kan ikkje flytte eller kopiere han. Den er direkte knytt til identiteten din. Det er ikkje det same med koden i ein SMS.</p>– Ikkje noko vi bruker i Sverige<p>NRK har spurt fleire av Sveriges største bankar om dei tilbyr tekstmelding som metode for å aktivere kort i ei digital lommebok.</p><p>Hugo Liar, presseansvarleg i svenske Nordea, skriv: </p><p>«Kodar på SMS er ikkje noko vi bruker i Sverige akkurat nå.» </p><p>Han viser til at dei bruker ulike sikkerheitsløysingar, blant anna BankID.</p><p>David Henriksson, presseansvarleg i svenske Skandinaviska Enskilda Banken (SEB), svarer at løysinga deira også bygger på kundeidentifisering med nasjonal BankID. </p><p>– Vi aksepterer ikkje SMS eller eingongskodar for tilkopling, seier han.</p><p>Ifølge Henriksson får kunden berre ei tekstmelding som bekrefting etter at kortet er lagt til i Apple Pay.</p><p>– Vi oppfordrar alle til å bruke nasjonale BankID-løysingar til å kontinuerleg styrke sikkerheita, seier han.</p><p>Swedbank opplyser at dei berre tillèt verifisering med BankID når kundar vil aktivere Apple Pay.</p><p><small>Les også</small>På innsiden av svindelsentralen<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>– Lettare å lure nokon<p>John-André Bjørkhaug jobbar som sikkerheitstestar for Netsecurity. Det vil seie at han testar IT-systemet for å finne svakheiter, slik at ei bedrift seinare kan forhindre hackarangrep.</p><p>– Vi føretrekker å bruke tekstmeldingar når vi gjer sikkerheitstestar fordi det er mykje enklare å lure nokon på denne måten, seier han og utdjupar: </p><p>– SMS er det som trengst færrast handlingar frå den vi skal lure. Jo færre steg det er, jo lettare er det å lure nokon. Brukarar rekk ikkje å tenke like mykje over kva som skjer. </p><p> <dh-tilpasset-bilde-v1><dh-tilpasset-bilde><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/gDSy6zzNTMHtG0LLJFtmkw7qs9z0p9a4-ma_aNbSJR-A><source srcset="https://gfx.nrk.no/gDSy6zzNTMHtG0LLJFtmkwGAPfLrMpiNhFtLyfxYXJBg><source srcset="https://gfx.nrk.no/gDSy6zzNTMHtG0LLJFtmkwe3NQunh3YmKma_aNbSJR-A><source srcset="https://gfx.nrk.no/gDSy6zzNTMHtG0LLJFtmkwaLr5cSF9eBVFtLyfxYXJBg><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p> Storsvindlar føretrekker norske bankkort framfor svenske – NRK Dokumentar	查看 8264	挪威广播公司	2025-08-13 22:27:54 2025-08-14 19:41:24	word
3245072	有图 <p>Politiet fikk først beskjed om skadeverk med kniv mot en bil, men før politiet rakk frem til stedet hadde det utartet til knivstikking.</p><p>– Vi har kontroll på fornærmede og pågrep gjerningspersonen på stedet, sier oppdragsleder Ronny Mangseth i Øst politidistrikt.</p><p>Hendelsen skjedde i Askim i Indre Østfold.</p><p>Det er en lokal mann i midten av 50-årene og sønnen hans, en mann i midten av 20-årene, som er fornærmet i saken.</p><p>Mannen i 50-årene ble sendt til legevakt for å sy kuttskader i ansiktet og en hånd. Sønnen ble slått i hodet med knivskaftet, men har ikke hatt behov for helsehjelp, opplyser politiet.</p><p><small>Les også</small>Drapssaken i Skiptvet: Sønnen hevder påkjørselen var en ulykke<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Kranglet om hund<p>Ifølge politiet fremstår det som at hendelsen har utspring i en disputt rundt båndtvang av hund.</p><p>Mangseth forteller at den fornærmede mannen i 50-årene skal ha bedt gjerningsmannen om å bruke bånd på hunden sin. Da skal gjerningsmannen ha ripet opp bilen til fornærmede.</p><p>Nyhetstips 03030<p>Har du bilder, video eller er på stedet?</p>Tips oss!</p> Kranglet om hund i Askim: Ble knivstukket – NRK Østfold – Lokale nyheter, TV og radio	查看 1287	挪威广播公司	2025-08-14 02:35:16 2025-08-14 19:41:24	word
3245071	有图 <p> <p> <p> <details> <summary> <p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> Valg <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> <p> <p> Alt om valget <svg></svg> </p> </p> </summary> <p> Partiguiden <svg></svg> Valgomaten <svg></svg> Sametingsvalgomaten <svg></svg> Siste meningsmåling <svg></svg> Alle artikler <svg></svg> </p> </details> </p> </p> </p><p>Siden 2018 har Respons Analyse gjennomført tillitsundersøkelsen på oppdrag for Arendalsuka. </p><p>Spesielt regjeringen gjør et kraftig byks opp på tilliten i år. Men også Stortinget har økt tillit etter år med nedgang.</p><p> <p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/JjyXWTIaa_RVYPuGJ8mxaw_qdUUUY1CBwRRMeUGUTMog.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/JjyXWTIaa_RVYPuGJ8mxawmiBicuA96MI6BJQLomltvA.jpg><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Torsdag kveld presenteres årets tillitsundersøkelse under Arendalsuka. Her fra en travel gate i sørlandsbyen. </p><small>Foto: Espen Bierud / NRK</small></p><p>Forskeren har også en annen forklaring.</p><p>– Det andre er at økonomien går relativt sett bedre nå, renta er på vei ned og kjøpekraften er høyere. Når det er økonomisk trøbbel går tilliten ned, sier hun.</p>Tilliten har dalt etter pandemien<p>Både Stortinget og regjeringen har de siste årene hatt dalende tillit etter at den økte kraftig under pandemien i 2020 og 2021.</p><p><small>Les også</small>Høyres utfordring øker<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Stortinget øker tre prosentpoeng fra i fjor, til 72 prosent. </p><p>Støre-regjeringen, som siden starten av januar har regjert uten Senterpartiet, øker med hele sju prosentpoeng sammenlignet med i fjor. Nå til 65 prosent. </p><p>Det er nesten like mye som da Erna Solberg styrte landet under pandemien. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>REKORD i 2020: Erna Solberg scoret 69 prosent tillit i samme undersøkelse i 2020. Her er Frps leder Sylvi Listhaug og Høyre-leder Erna Solberg under partilederdebatten i Arendal denne uka. </p><small>Foto: Ole Berg-Rusten / NTB</small></p><p>Mari Helliesen ved Norce påpeker at det er kun tilliten til regjeringen som har en tydelig økning utover feilmarginen.</p><p>– Og det er viktig å presisere at dette er en enkeltmåling og dermed ikke nødvendigvis viser til en reell trend, sier Helliesen.</p><p> <p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/GMVJ7MgW7ctburz04wywGgoZDv4WW0kzCPn5153UYxfg.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/GMVJ7MgW7ctburz04wywGgqKhSxgB1xAVivn9kUA_mOg.jpg><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>FRA NATO TIL NORGE: En av forskerne påpeker finansminister Jens Stoltenbergs popularitet.</p><small>Foto: NTB</small></p><p>Helliesen sier økningen i tillit samsvarer med undersøkelser fra Norsk medborgerpanel, hvor tilliten til regjeringen sank etter 2021 men igjen har økt.</p><p>– Dette kan indikere at folket opplever at skandalene fra blant annet 2023 har lagt seg og det er en tilfredshet med hvordan det har blitt håndtert og ryddet opp.</p>Lavere tillit til kommunestyret<p>I undersøkelsen har kommunestyret i egen kommune lavere tillit enn både Stortinget og regjeringen. 57 prosent har tillit til sitt kommunestyre, en nedgang på to prosentpoeng fra 2024.</p><p>Sosiale medier har dårligst tillit i undersøkelsen, med 10 prosent. Norske ideelle organisasjoner troner øverst med 90 prosent tillit.</p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Høyere tillit til norske toppolitikere: – Øker når verden truer – NRK Sørlandet – Lokale nyheter, TV og radio	查看 5179	挪威广播公司	2025-08-14 02:59:41 2025-08-14 19:41:24	word
3245070	有图 <p>Åtte personer er evakuert etter en brann på Holter i Nannestad.</p><p>Seks av de evakuerte har fått alternativ bolig av Nannestad kommune.</p><p>– Vi har bistått de evakuerte som har behov for husrom på hotell. Kommunen står klar til å bistå de som er berørt, sier ordfører i Nannestad kommune, Christian Bendz.</p><p>Brannvesenet jobbet med å etterslukke brannen torsdag morgen.</p><p>Årsaken til brannen er foreløpig ukjent.</p><p>Politiet jobber med å etterforske hva som utløste brannen.</p><p>– Om vi kommer til å fastlå brannen, er usikkert siden bevisene trolig brennes opp, sier Sara Westgaard Torgersen, jourhavende jurist i Øst politidistrikt.</p><p>– I dette tilfellet har det vært nødvendig å la huset brenne ned kontrollert.</p><p>Det var totalt 16 beboere i leilighetskomplekset, og det ble først gjort rede for 15 personer – som alle er uskadd.</p><p>Politiet har oppnådd kontakt med den siste beboeren, som viste seg å være i utlandet.</p><p>Brannvesenet søkte først gjennom bygget uten å finne beboeren.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Det brenner kraftig i bygget sent onsdag. </p><small>Foto: Lars Thomas Nordby / NRK</small></p>Kraftig brann<p>Klokka 22.19 onsdag kom det melding fra politiet om at det brant i taket på et leilighetsbygg på Holter på Romerike.</p><p>Det var kraftig røykutvikling på stedet, og brannvesenet forteller at det var en omfattende brann.</p><p>– Det brenner i taket som er rundt 400 kvadratmeter, sier vaktleder Harald Mogen ved Øst 110-sentral.</p><p>Nødetatene rykket ut, og brannvesenet jobbet med slukking.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Det brant raskt i hele taket på bygget. </p><small>Foto: Lars Thomas Nordby / NRK</small></p><p>– Det er kraftig røyk og mye flammer der, så det er jo hardt arbeid som foregår der nå, sier vaktleder Mogen.</p><p>Huset lar seg ikke redde, så det blir en kontrollert nedbrenning. Det er ikke fare for spredning til andre bygg, meldte politiet klokka 23.38.</p>Får hjelp av kommunen<p>– Politi og brannvesen har vært inne i flere av etasjene i bygningene her, og brutt seg inn i ulike rom for å sjekke at det ikke skal være folk igjen der, sier innsatsleder for politiet Anders Bru. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Bygget er ubeboelig som det er nå, sier innsatsleder Anders Bru i Øst politidistrikt. </p><small>Foto: Lars Thomas Nordby / NRK</small></p><p>Av de åtte personer som er evakuert trenger fem av dem alternativ bolig. Ingen hadde behov for helsehjelp.</p><p>Politiet har vært i kontakt med Nannestad kommune som vil skaffe dem alternativt bosted.</p><p>– De blir tatt til et hotell i nærheten, og så vil de etter hvert bli ivaretatt av Nannestad kommune, sier innsatsleder Bru.</p><p>Det var beboere som varslet brannvesenet. Politiet vet ennå ikke hvordan brannen startet, men jobber med å etterforske det.</p>Har reddet ut verdier<p>I bygget holder også det lokale Røde Kors til. Brannvesenet forteller at de har fått ut flere av deres ting. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Brannvesenet ble møtt av mye røyk og åpne flammer fra taket, forteller innsatsleder Morten Thoresen i Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR).</p><small>Foto: Lars Thomas Nordby / NRK</small></p><p>– Der har vi hatt ut alt de har ønska av verdier, ATV -er, snøskutere, førstehjelpssekker, alt det de hadde som de har satt opp på liste, sier innsatsleder for Morten Thoresen fra Nedre Romerike brann- og redningsvesen (NRBR)</p><p>De har også hentet ut oksygenflasker, som de ikke ville at skulle bli igjen i brannen og sprenge.</p><p>Brannvesenet blir på stedet utover natta, fortalte de da de møtte pressen ved brannstedet.</p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>Innsatslederne for helse, politi og brann på Holter i Nannestad.Du trenger javascript for å se video.</p></noscript></p><p>Innsatslederne for helse, politi og brann på Holter i Nannestad.</p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Åtte evakuert etter kraftig brann i Nannestad – Stor-Oslo	查看 4661	挪威广播公司	2025-08-14 05:55:28 2025-08-14 19:41:24	word
3245069	有图 <p>Saken oppsummert: <p>Hundrevis av handlevogner ble plassert i parkeringsrutene utenfor butikker i Uddevalla i nattens mulm og mørke.Fenomenet har spredt seg fra Dalarna til Stockholms-området og videre til vestkysten via sosiale medier.Butikkledelsen ser på stuntet som en uskyldig spøk, men det medfører ekstraarbeid for de ansatte.Hendelsen har fått oppmerksomhet både i lokale medier og på sosiale plattformer.Til tross for arbeidet det medfører, tar de fleste butikkene situasjonen med et smil.<p>Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.</p></p><p>Nordmenn som valfarter til det enorme handleområdet på Torp i Uddevalla, vet godt at parkeringsplasser er noe butikkene har mer enn nok av utenfor kjøpesenteret. Vanligvis.</p><p>Men onsdag morgen var parkeringsplassen fylt opp da de ansatte kom for å starte dagen før de første butikkene åpner klokken 07.</p><p>I nattens mulm og mørke har nemlig noen fylt rute etter rute på parkeringen med handlevogner.</p><p>Hundrevis av vogner fra dagligvarebutikkene Coop og City Gross sto sirlig «parkert» over hele plassen.</p><p>– Ja, de hadde gjort det fint i orden også, midt i hver parkeringsrute. Det var ordentlig gjort, sier Daniel Ström, assisterende butikksjef i City Gross i Uddevalla.</p><p>Det var P4 Väst som først meldte om parkeringssituasjonen utenfor kjøpesenteret.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Rett skal være rett. Også handlevogner parkeres i sirlig orden nattetid utenfor svenske butikker.</p><small>Foto: Camilla Wikberg / Svergies Radio</small></p>Spredd i sosiale medier<p>Han sier det bare er noen få dager siden den første svenske butikken opplevde noe lignende.</p><p>– Da var det City Gross i Borlänge som opplevde det samme, sier Ström.</p><p>Dette var søndag morgen, melder svenske TV 4. Siden har påfunnet spredt seg i sosiale medier, og gått fra Dalarna til Stockholms-området og videre til vestkysten i Sverige.</p><p>Etter at NRK publiserte denne saken kom det også inn tips om at fenomenet har spredd seg til Norge også. </p><p>Onsdag morgen ble ansatte ved Amfi Moa i Ålesund møtt av opptatte parkeringsplasser, men i stedet for biler, sto det nettopp handlevogner på ansattparkeringen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Dette synet møtte morgentrøtte ansatte på Amfi Moa i Ålesund.</p><small>Foto: NRK-tipser</small></p><p>– Det er jo et problem for de ansatte som kom tidlig på jobb. Det førte sikkert til litt frustrasjon, sier senterleder på Amfi Moa Anne Mari Rødal Kleppe.</p><p>Hun tar det hele med et smil, og har ikke fått noen klager fra de ansatte i dag.</p><p>– Vi har generelt et problem med at folk ikke setter tilbake handlevogner nå som man ikke lenger må legge på en mynt på vognene. Men når noen gjør det på gøy, blir det jo litt ekstra arbeid, sier Rødal Kleppe.</p><p>Butikkledelsen i Uddevalla tar også det hele med et smil.</p><p>– Det var jo en spøk, og en ganske uskyldig en. Vi fikk satt alt på plass igjen i morges, sier Ström.</p><p>– Men det var kanskje mest morsomt de første gangene dette skjedde.</p><p><small>Les også</small>Lavrik (32) og Russ (33) går baklengs til København <svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>– Klart parkering skal være et eventyr!<p>Også hos naboen på Torp, Coop, var et stort antall handlevogner satt ut over parkeringsplassene, en i hver rute, da de ansatte kom på jobb onsdag morgen.</p><p>– Det er klart, det blir en del jobb å stelle alle vognene tilbake, og tiden kunne vært brukt til noe annet. Men det går bra. Dette er jo bare en «prank», konstaterer Marie Hanson, som jobber i ferskvaresjef i butikken.</p><p>Også hos Ica Maxi i Bålsta har de ansatte blitt mer imponert enn irritert av det nattlige stuntet. De skriver på sin Facebook-side:</p><p>«Det er nesten som om ungdommene har tenkt: Hvem sa egentlig at en parkering skal være enkel? Det er klart det skal være et eventyr».</p><p>Det er uklart hvem som står bak stuntet. Butikken beskriver det som fullt av kreativt energi for å gjøre en vanlig hverdag litt mer «interaktiv», og trekker paralleller til Banksys mange kunststunt verden rundt.</p><p><small>Les også</small>Den ene regnes som hærverk, den andre er verdt millioner<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p><small>Les også</small>Hvor snar er egentlig en snarvei?<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Uddevalla i Sverige: Parkeringsplasser fylt med handlevogner – NRK Østfold – Lokale nyheter, TV og radio	查看 5311	挪威广播公司	2025-08-13 20:48:02 2025-08-14 19:41:24	word
3245068	有图 <p>– I verste fall må vi endre litt ting og kanskje gjøre noe litt annerledes. Ikke glem at jeg var hinderløper i 2017 i mitt første verdensmesterskap, men det er en veldig vanskelig disiplin.</p><p>Det sier Jakob Ingebrigtsen i et nytt intervju på sin Youtube-kanal.</p><p>Tilbake i 2017 brast drømmen om VM etter et fall på forsøket på 3000 meter hinder.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>TILBAKEBLIKK: Slik så det ut da Jakob Ingebrigtsen forsøkte seg på 3000 meter hinder i VM. </p><small>Foto: Heiko Junge</small></p>Trekkes frem som mulig gullfavoritt<p>Det var også det siste året han løp 3000 meter hinder i mesterskap, men nå kan det virke som 24-åringen igjen vurderer å gjøre nettopp det.</p><p>Og hvis formen er god, er han gullfavoritt, ifølge Jacob Boutera. Han tok nylig NM-gull på distansen og er 69 hundredeler unna <span data-content="<p>VM-kravet er p&aring; 8.15,00, og totalt er det 36 startplasser.&nbsp;</p>>VM-kravet for distansen.</p><p>– Jeg hadde digget å se det skje. Det hadde vært gøy for øvelsen. Og det er ikke noen tvil om at han kunne løpt styggfort og sikkert kjempet om gullet hvis han er i bra form. Det tror jeg absolutt. Han har så enorm kapasitet på de flate distansene, sier Boutera til NRK.</p><p>I en tekstmelding til NRK svarer Ingebrigtsens manager Espen Skoland at «Jeg skal si fra når noe er bekreftet», på spørsmål om superstjernen satser på en overraskende øvelse i VM. </p><p>– Vi prøver å presse på så mye vi kan, samtidig som vi lytter til kroppen. Vi undersøker alle alternativer og prøver å maksimere prestasjonene og resultatene vi kan oppnå denne sesongen, sier Ingebrigtsen i videoen.</p><p>VM-program for aktuelle øvelser for Ingebrigtsen<p>13. september (kveld): Forsøk 3000 meter hinder14. september (dag): Forsøk 1500 meter15. september (kveld): Semifinale 1500 meter og finale 3000 meter hinder17. september (kveld) 1500 meter finale19. september (kveld) 5000 meter forsøk21. september (kveld) 5000 meter finale</p><p>NRKs friidrettsekspert Vebjørn Rodal trekker frem at nivået på 1500 meter er skyhøyt, og at det derfor kan være krevende for Ingebrigtsen å bli verdensmester på distansen han har satset mest på.</p><p>Konkurransen er ikke den samme på 3000 meter hinder, mener han.</p><p>– Lamecha Girma og Soufiane El Bakkali er ikke på sitt aller råeste. Dessuten har vi ikke sett den helt store tilveksten på den øvelsen. Den er relativt åpen, men du verden, det er et annet konsept enn å springe 1500 meter eller 5000 meter på bane, sier Rodal og fortsetter:</p><p>– Det er nok et tegn på at han begynner å bli stressa og føler at han er i tidsnød. For Jakob er det desidert størst prestisje knyttet til å bli verdensmester på 1500 meter.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>FRIIDRETTSEKSPERT: Tidligere OL-vinner på 800-meter, Vebjørn Rodal. </p><small>Foto: Sigmund Sagberg Andersen</small></p>Spørsmål om tid<p>Dersom Ingebrigtsen skal løpe 3000 meter hinder i VM, må han kvalifisere seg på distansen innen 24. august. VM starter 13. september.</p><p>I øyeblikket er han på høydetrening i sveitsiske St. Moritz. Tiden er derfor knapp.</p><p>– Det er ikke så mange konkurranser igjen, så da må han stille på en av de få som er. Det er ikke noe tvil om at han er god nok til å gjøre det om han vil, sier Boutera.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>NM-GULL: Jacob Boutera har vært blant Norges beste løpere på 3000 meter hinder de siste sesongene og tok nylig NM-gull i Askøy. </p><small>Foto: Carina Johansen / NTB</small></p><p>En annen utfordring kan være det som har holdt han utenfor konkurranse siden mars, nemlig en vond akillesscene.</p><p>– De siste åtte ukene har vært utfordrende. Jeg hadde jevn progresjon frem til ting skjedde, og jeg fikk et tilbakeslag. Litt sykdom har satt meg tilbake og ført til ny irritasjon i akillesen, sier Ingebrigtsen i videoen.</p><p>Boutera er klar på at 3000 meter hinder er belastende for akilles og scener:</p><p>– Man får mye juling på føtter, akilles og legger på grunn av landingene. Det gjør at det er noe annet enn å løpe flat.</p><p>– På en skala fra én til ti, hvor overraska hadde du blitt hvis Jakob løper 3000 med et hinder i VM?</p><p>– Det er ti, faktisk. For jeg har ikke tenkt den tanken i det hele tatt. Det er nesten ti år siden han gjorde det sist. Så da hadde jeg blitt veldig overrasket, sier Boutera.</p><p>Heller ikke Rodal har troen.</p><p>– Jeg ser ikke på det som veldig sannsynlig. Jeg har mer troen på 10 000 meter.</p><p>Uansett er Ingebrigtsen selv positiv til deltakelse i VM:</p><p>– Totalt sett har jeg hatt fremgang de siste åtte ukene i form av i distanse, volum og tempo. Jeg hadde en veldig god trening for bare noen dager siden. Så ting peker definitivt i riktig retning, men det er fortsatt mye mer å forbedre og mange flere ting som må gjøres for at jeg skal være 100 prosent forberedt til et verdensmesterskap.</p><p>Så gjenstår det bare å se hvilke øvelser han eventuelt løper.</p><p> <nrkno-playlist> <p> <p> <p>null</p> </p> <nrkno-player src="nrk:91a837de-17dd-4f7e-8d7b-f47a3fe0e547"> </nrkno-player> <p> <p>Spiller nå</p> </p> <p> Her skårar keeperen frå 80 meter: – Har du sett for ei skåring!? 00:39 </p> <p>Neste </p> <img src="https://gfx.nrk.no/S3tOdMi8Li72C4kJlJDASA_Ngx0C6ZUQTaZT5y8JbkLQ" rel="noopener noreferrer"> Her tar følelsene overhånd 00:52 <img src="https://gfx.nrk.no/VnQOF7wcjFcGmly-_geFWwvpKFvfij_RmcEXt7_Zxlyw" rel="noopener noreferrer"> Jørgen (16) fikk «straff» etter VM-gull: – Det gjør dritvondt 01:00 <img src="https://gfx.nrk.no/p8xWix1ZTZHgxE_wv7bSDAw34SNXtD9RUgXQZzM17mRg" rel="noopener noreferrer"> Er det greit å jogge i baris? 01:18 <p> Vis flere </p> </p> </nrkno-playlist></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Jakob Ingebrigtsen hinter om ny øvelse i friidretts-VM: – Hadde digget å se det – NRK Sport – Sportsnyheter, resultater og sendeplan	查看 6868	挪威广播公司	2025-08-14 04:32:32 2025-08-14 19:41:24	word
3245067	有图 <p> <dh-klima-stripe-v0><p><svg><defs><filter><feTurbulence></feTurbulence></filter></defs><rect></rect></svg></p><p>CO₂ i atmosfæren</p><p><p><p><svg></svg></p></p><p>427,9 ppm</p></p><p>1,5-gradersmålet</p><p><p></p></p><p>+1,18 °C</p></p>Les mer om klima<p><svg></svg></p></dh-klima-stripe-v0> </p><p>Stadig sterkere hetebølger utgjør en ny fare for land som er vant til kaldere klimaer. Det er konklusjonen i en ny rapport etter sommerens hetebølge nord i Europa.</p><p>Rapporten er gjort av Meteorologisk institutt i samarbeid med <span data-content="<p>En internasjonal forskningsgruppe som analyserer i hvilken grad ekstreme v&aelig;rhendelser kan knyttes til menneskeskapte klimaendringer. WWA bruker anerkjente meterologiske modeller og fagfellevurderte metoder.</p>>World Weather Attribution, samt værtjenestene i Sverige og Finland.</p><p>Klimaforsker Amalie Skalevåg ved Meteorologisk institutt er en av de 24 forskerne bak rapporten.</p><p>Hun sier at årets hetebølge var spesiell på to måter:</p><p>– Det var spesielt at den varte såpass lenge, en 14 dagers periode. Og at det også var varmt over hele Norge, Sverige og Finland samtidig, sier Skalevåg</p><p>Norsk hetebølge<p>Norsk hetebølge defineres som en periode med fem eller flere sammenhengende dager der maksimumstemperaturen er 27 ℃ eller høyere.Tidligere brukte Meteorologisk institutt i Norge samme hetebølge definisjon som Danmark – et gjennomsnitt av maksimumstemperaturen på 28 grader eller høyere over 3 dager.I andre land, for eksempel Spania, USA og Canada, kreves langt høyere temperaturer for at det blir regnet som hetebølge.</p><p>Ifølge Skalevåg er det normale at en hetebølge varer i 3–5 dager, ikke over to uker eller mer.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Temperaturkart over hetebølgen i Norge, Sverige og Finland. Kryssene viser der det ble satt temperaturrekorder.</p><small>Foto: World Weather Attribution</small></p>Flere rekorder<p>En rekke steder i de tre landene ble det satt lokale varmerekorder.</p><p>Samtidig hadde både Norge og Finland rekordlange perioder med temperaturer over 30 grader.</p>Namsskogan og Grong helt nord i Trøndelag hadde 13 dager over 30 grader.I Finland varte det enda lenger. Landet hadde 22 dager på rad over 30 grader.<p>– Forrige sommer var den varmeste på to tusen år. I år har vi hatt den lengste hetebølgen noen gang, sier Mika Rantanen ved Finlands meteorologiske institutt. </p>Forrige gang i 2018<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>– Vi har sett på hele området Norge, Sverige, Finland, og sett på hvilken sammenheng dette har med menneskeskapte klimaendringer. sier klimaforsker Amalie Skalevåg.</p><small>Foto: Meteorologisk institutt</small></p><p>Forskerne bak rapporten er enige om at klimaendringene har gjort slike hetebølger langt mer sannsynlige.</p><p>– Vi har kommet frem til at en hetebølge som denne er blitt cirka ti ganger mer sannsynlig nå enn det den var i et førindustrielt klima, sier Skalevåg.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Julenissens hjemby – finske Rovaniemi – hadde 31 grader 15. juli.</p><small>Foto: Reuters</small></p><p>Forrige gang Norge og de andre landene opplevde en større hetebølge, var i 2018.</p><p>I løpet av de sju årene som er gått siden den gang, har temperaturen i verden økt med 0,2 grader. Det har økt faren for hetebølger som den i sommer.</p><p>– Vi ser at bare med den lille forskjellen i global temperatur fra 1,1 til 1,3 grader, er det nå to ganger mer sannsynlig at sånne hetebølger skjer, sier Skalevåg.</p><p>Hun sier at i dag er verden på vei mot en oppvarming på 2,6 grader.</p><p>– Med 2,6 graders oppvarming vil en hetebølge som i sommer være fem ganger mer sannsynlig, sier Skalevåg.</p><p> <dh-infosveip-v1><dh-infosveip><svg></svg><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/fxCh69_Y4KRUKn5gmHJPxQarldUk149ICUq8v7FturOg><source srcset="https://gfx.nrk.no/fxCh69_Y4KRUKn5gmHJPxQg0pyeihE6k12c_aeu7b5lw><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>I Grong ble det målt over 30 grader i 13 dager på rad. Badeplassen ved Tømmeråsfossen ble svært populær.</p><small>Foto: Rita Kleven / NRK</small></p>– Ikke overrasket<p>Skalevåg sier at hun ikke ble overrasket over det forskerne kom frem til.</p><p>– Det er egentlig rett og slett akkurat det vi forventer, at sånne hetebølgehendelser blir hyppigere og blir varmere med menneskeskapte klimaendringer, sier hun.</p><p>Selv om hun ikke er overrasket, er hun bekymret over utviklingen.</p><p>– Det er litt tosidig. Som klimaforsker ser man det med et litt mer analytisk perspektiv. Men som privatperson er man bekymret, sier Skalevåg.</p><p> <dh-klima-dashboard-v0><p> Temperatur i Norge siden 1900 sammenlignet med snittet i perioden 1991-2020<p><label> Avvik fra normal </label><label> Snittemperatur </label></p><p><p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p></p><p><p>−2</p><p>−1</p><p>0</p><p>+1°Csammenlignet med normalen?Trykk for forklaring normaltemperatur<core-toggle><p>«Normalen» er gjennomsnittsværet over en periode på 30 år. Gjeldende normalperiode er 1991–2020 (altså det været en ung voksen vil oppleve som normalt). </p></core-toggle></p></p><p>1900</p><p>1920</p><p>1940</p><p>1960</p><p>1980</p><p>2000</p><p>2020</p><p></p></p><p>Kilde: Meteorologisk institutt</p>Gå til NRKs Klimastatus <svg></svg><p>Hvorfor er de fleste årene blå og kaldere enn normalen?<p><p>Dette er fordi alle årene nå sammenlignes med en ny normal, det vil si gjennomsnittet av vær i 30-årsperioden 1991-2020. Disse 30 årene har vært uvanlig varme. De fleste andre år blir derfor kaldere enn normalt.</p><p>Inntil nylig brukte forskerne en normalperiode som gikk fra 1961-1990. I disse årene var det relativt kaldt. Det begynner å bli en god stund siden 1960-tallet og den nye normalen gjør at vi kan sammenlignet været med klimaet (normalen) som folk faktisk opplever i dag.</p><p>Normal-perioden blir bestemt av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), og brukes i alle land. På den måten kan vi sammenligne været i Norge med andre land og vi kan måle endringer over hele kloden.</p></p></p><p>Hvordan kan man regne ut én temperatur for hele Norge?<p><p>Det finnes mange hundre termometre plassert rundt i Norge. Disse leses av til faste tider og samles opp og kontrolleres av Meteorologisk institutt.</p><p>Noen steder er det tett mellom målestasjonene, andre steder er det større avstand. Ved hjelp av statistisk metode klarer meteorologene å gi målingene ulik vekt, slik at alle deler av landet får like stor betydning:</p><p>Landet er delt inn i ruter på 1*1 kilometer og meteorologene regner deretter ut én temperatur for hver rute. Da kan de igjen regne seg frem til ett tall for hele landet, for et fylke, for en måned eller for et helt år.</p></p></p></p></dh-klima-dashboard-v0> </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p> Bønder dropper klimatiltak: – Jeg blåser i det</p> Klimaendringer økte sannsynligheten for hetebølgen – NRK – Klima	查看 8191	挪威广播公司	2025-08-14 08:00:00 2025-08-14 19:41:24	word
3245066	有图 <p> <p> <p> <details> <summary> <p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> Valg <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> <p> <p> Alt om valget <svg></svg> </p> </p> </summary> <p> Partiguiden <svg></svg> Valgomaten <svg></svg> Sametingsvalgomaten <svg></svg> Siste meningsmåling <svg></svg> Alle artikler <svg></svg> </p> </details> </p> </p> </p><p>– Vi vokser raskt.</p><p>Jostein Eide, som er med i styret til <span data-content="<p>Ungdomspartiet til Konservativt.</p>>Unge Konservative, forteller at de har merket en tydelig vekst det siste året.</p><p>– Vi hadde over ti prosent medlemsvekst i fjor. Og vi ser det samme på meningsmålingene, spesielt i byer som Trondheim der Konservativt nå har 3,5 prosents oppslutning.</p><p>Eide tror mange unge er på jakt etter noe mer varig og stødig. Han mener samfunnet beveger seg bort fra kristne verdier.</p><p>– Mange unge vender derfor blikket mot det de opplever som trygt.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Jostein Eide i Unge Konservative tror mange unge i dag er klar i sin tale. – Vi leter etter noe stødig i en urolig tid. </p><small>Foto: Simon Elias Bogen / NRK</small></p><p>På landsbasis fikk Konservativt 0,4 prosent av stemmene ved stortingsvalget i 2021. Partiet er fortsatt et av de minste i Norge.</p><p>Partiet Konservativt:<p>Konservativt, tidligere kjent som Partiet De Kristne, ble stiftet i 2011 og har hatt lav oppslutning ved valg. I 2021 fikk de 0,4 prosent av stemmene.</p><p>Unge Konservative er partiets ungdomsorganisasjon.</p><p>Konservativt beskriver seg som et verdikonservativt og nasjonalkonservativt kristent parti. </p><p>Partiet ble dannet som en reaksjon mot Kristelig Folkeparti, som partiet mener har beveget seg for langt unna det de ser på som «sentrale kristne prinsipper» da KrF gav opp bekjennelsesplikten.</p><p>Konservativt mener:</p>At ekteskap mellom mann og kvinne er grunnmuren i samfunnetAt barn har rett til en mor og en farAt livet skal vernes fra unnfangelse til naturlig dødAt staten skal tjene folket, ikke omvendtAt skatter og avgifter skal være lave, og offentlig pengebruk ansvarligAt innvandring skal være kontrollert og i tråd med norsk kultur og kapasitetAt vitenskap og utdanning skal være fri for «ideologisk indoktrinering»</p>Menighetene merker en økning av unge kristne som går på gudstjeneste. Også Den norske kirke merker økt interesse.<p>Unge menn under 30 er blant de mest interesserte i Bibelen.</p><p>Det viser en fersk undersøkelse, gjort av Bibelselskapet og Høyskolen for ledelse og teologi (ekstern lenke).</p><p>Funnene viser at de unge er mer åpne og nysgjerrig på kristen tro og Bibelen enn tidligere generasjoner.</p><p>43 prosent av unge menn under 30 år, har svart at de er interessert i å lære mer om Bibelen. Det er bare i aldersgruppen 70 år og eldre, at flere svarer det samme.</p><p>Rapporten har ikke tall som viser trenden over tid, men det er i undersøkelsen er klar tendens til at aldersgruppen 30–49 er mindre interesserte i kristen tro og Bibelen, enn de under 30.</p>Professor tror årsaken er interesse for kristendom<p>Tomas Sundnes Drønen er professor i religion ved VID vitenskapelige høgskole i Stavanger.</p><p>Han mener flere stemmer til høyresiden fordi interessen for kristendom har økt kraftig i store deler av Vest-Europa.</p><p>– Det samme skjer i Norge, men i mindre skala, sier Sundnes Drønen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Professor i religion, Tomas Sundnes Drønen. Han sier det er tydelige tegn på at mange unge kristne i dag har konservative verdier. </p><small>Foto: Ingvald Nordmark / NRK</small></p><p>Likevel tror ikke professoren at partier som KrF og Konservativt vil gå mye fram av den grunn.</p><p>– Nå handler det først og fremst om Frp. De har vært veldig flinke til å promotere seg selv.</p><p>NRK sin supermåling i mai viste at 39,4 prosent av menn mellom 17 og 25 år ville stemme Frp. Blant kvinner var andelen 16,6 prosent:</p><p></p><p>– Frp har kanskje litt enklere svar, som gjør at vi ser den ganske kraftige veksten.</p>– Får mange velgere fra Frp<p>Eide i Unge Konservative sitter med en annen opplevelse.</p><p>– Mange av velgerne våre kommer fra Frp. Vi deler mange verdier, men vi har et tydelig kristent grunnlag. Når unge først oppdager oss, bytter de fort parti, sier Eide.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Usikker på hva du skal stemme? </p> Flere unge menn vender seg mot konservativ politikk og kristne verdier – NRK Rogaland – Lokale nyheter, TV og radio	查看 5770	挪威广播公司	2025-08-14 11:09:08 2025-08-14 19:41:24	word
3245065	有图 <p> <p> <p> <details> <summary> <p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> Valg <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> <p> <p> Alt om valget <svg></svg> </p> </p> </summary> <p> Partiguiden <svg></svg> Valgomaten <svg></svg> Sametingsvalgomaten <svg></svg> Siste meningsmåling <svg></svg> Alle artikler <svg></svg> </p> </details> </p> </p> </p><p>– Vet ikke helt hva som er oppi her, men det er jo gøy med gratis ting!</p><p>16 år gamleHermine, Natalie og Julie drar opp en squash og en brus fra hver sin pose, og bryter ut i latter.</p><p>Selv om de ikke kan stemme enda, så gleder de seg til dagen de kan.</p><p>– Vi har jo snakket om hva vi skal stemme etter hvert, men akkurat nå er målet å få mange «goodiebags», sier de i kor.</p><p> <dh-bildekollasj-v1><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/FUzLAo1zcCWo_XNe52m6rwcrE6SRiGbrxD06leSEVzAQ><source srcset="https://gfx.nrk.no/FUzLAo1zcCWo_XNe52m6rwHTYFSHnIq-XYU0lKWXbPUQ><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Over 160.000 personer er venta å besøke festivalen i år.</p><p>Men har noen av de over 2000 arrangementene i år gjort folk tryggere på hvilket parti de vil stemme på ved årets stortingsvalg? </p><p> <dh-sitat-paa-bilde-v1><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/qyXj6nxILtEooILxy9NxIwsm--YP-s0DQ_HN99wlvQ5g><source srcset="https://gfx.nrk.no/qyXj6nxILtEooILxy9NxIwVKpOgJ4InvznGaZiAlEp-Q><source srcset="https://gfx.nrk.no/qyXj6nxILtEooILxy9NxIwX1ZC7Tiye0px0igBqiS-Iw><source srcset="https://gfx.nrk.no/qyXj6nxILtEooILxy9NxIwEdAW6gKz1zls5Qanwtqr8Q><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Maria Hassan Abdallah (18) fra Stord og Victoria Bøthun (18) fra Arendal syns det er viktig at unge stemmer ved stortingsvalget. </p><small>Foto: Mairi Macdonald / NRK</small></p><p>– Ja, det er litt forvirrende. For i år er det litt mer snakk om du vil ha borgerlig regjering, så må du stemme KrF for å få de over sperregrensa. Og vil du ha Arbeiderpartiet som største parti, så må du stemme på småpartiene, sier de.</p><p><small>Les også</small>9 av 10 frykter falsk informasjon før valget<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Nå skal de bruke resten av Arendalsuka på å orientere seg. De har foreløpig ikke bestemt seg for hva de skal stemme.</p><p>– Det er mange viktige saker som jeg bryr meg mye om i år, spesielt situasjonen i Gaza. Det blir spennende å se hvordan partiene tar stilling til sakene, og hvordan de presenterer det her, sier Victoria.</p>Sakene som blir viktige<p>Tone Sofie Aglen er politisk kommentator i NRK. Hun tror sakene som preger lommeboken vår blir viktigst inn mot valget.</p><p>– Alt fra hvordan går det egentlig med landet, renta, men til litt mer nære ting. Jeg tror de fleste som er innom en butikk merker at mat har blitt veldig mye dyrere.</p><p>Men hun tror også disse sakene kan bli viktige for folk:</p>HelseVerdispørsmål som for eksempel Pride-flaggingSkolepolitikk - skal det være mer disiplin eller mindre skjermbruk i skolen?Utenriks med blant annet Gaza-saken som har vist at det er et stort engasjement i befolkningen og veldig mye sterke følelser.<p><small>Les også</small>Dropper TikTok i valgkampen<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>– Forvirra på et høyere nivå<p>I likhet med mange vi traff i Arendal tror hun at Arendalsuka kan skape mer forvirring inn mot valget.</p><p>– Alle som har gått rundt i Arendal og blitt pirka på ryggen av alle organisasjonene – og ikke minst måtte velge mellom alle møtene som heter omtrent det samme – så blir man kanskje bare forvirra på et høyere nivå.</p><p>Samtidig kaller hun Arendalsuka for en <span data-content="<p>Sareptas krukke&nbsp;er et uttrykk som i dagligtalen benyttes som et bilde p&aring; ut&oslash;mmelige kilder.</p>>Sareptas krukke.</p><p>– Det er jo virkelig enormt mange ting du kan nerde og lære mer om, og ikke minst treffe beslutningstakere. Så jeg tror Arendalsuka er verdifull.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Tone Sofie Aglen har hatt en hektisk Arendalsuke så langt. Her avbildet ved en tidligere anledning. </p><small>Foto: Øystein Otterdal / NRK</small></p>Humrer av KrF-kam<p>– Kan alle disse gratiseffektene og goodiebagene skaffe noen politiske stemmer? </p><p>– Det er kanskje helst en døråpner for de som står på stand og skal møte folk. De fleste syns jo det er hyggelig og da er det vanskelig å være avvisende.</p><p>– Hva er det gøyeste du har fått av noen gratiseffekter, da?</p><p>– Jeg husker for mange år siden at jeg fikk en sånn gul kam, hvor det stod: Jeg greier meg med KrF. Den har jeg alltid tenkt på som ganske morsom. Men ingenting slår en kopp kaffe og en sjokoladebit, eller en vaffel. Det er det beste du kan få.</p><p><small>Les også</small>Extinction Rebellion varsler aksjoner under Arendalsuka<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Har Arendalsuka gjort folk mer forvirra eller tryggere på hvilket parti de skal stemme på? – NRK Sørlandet – Lokale nyheter, TV og radio	查看 6937	挪威广播公司	2025-08-14 12:12:22 2025-08-14 19:41:24	word
3245064	有图 <p> <p> <p> <details> <summary> <p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> Valg <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> <p> <p> Alt om valget <svg></svg> </p> </p> </summary> <p> Partiguiden <svg></svg> Valgomaten <svg></svg> Sametingsvalgomaten <svg></svg> Siste meningsmåling <svg></svg> Alle artikler <svg></svg> </p> </details> </p> </p> </p><p>Saken oppsummert: <p>• Høyre kritiserer dagens regjering og mener en omfattende Nav-reform er nødvendig for å få flere med funksjonsnedsettelser i jobb.</p><p> • Rekordmange mottar uføretrygd, med 374.800 mottakere ved utgangen av juni 2025, og andelen unge uføre har økt over tid.</p><p> • Høyres nestleder, Henrik Asheim, mener dagens Nav-system er for sykdoms- og diagnosefokusert og ønsker en arbeidsreform.</p><p> • Regjeringen har brukt 770 millioner kroner ekstra på tiltak for å få flere i jobb, inkludert et nytt ungdomsprogram og forsøk med lønnsgaranti.</p><p> • Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna påpeker at holdningsendringer blant arbeidsgivere også er nødvendig for å inkludere flere med funksjonsnedsettelser.</p><p> • Høyre kritiserer Ap for å ha fjernet krav om at fem prosent av nyansettelser i staten skal gå til personer med funksjonsnedsettelser eller hull i CV-en.</p><p>Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.</p></p><p>Nye tall fra Nav sier at 374.800 fikk <span data-content="<p>Uf&oslash;retrygd er en ytelse fra som skal sikre inntekt for personer som har&nbsp;f&aring;tt sin inntektsevne varig nedsatt p&aring; grunn av sykdom eller skade.&nbsp;</p>>uføretrygd ved utgangen av juni. Sammenlignet med samme tidspunkt i fjor var det en økning på 5000 personer.</p><p>Det var et 165.562 personer som mottok arbeidsavklaringspenger fra Nav i juni.</p><p>– Vi forventer økning i antallet som går fra Arbeidsavklaringspenger (AAP) til uføretrygd i de neste årene. Mange AAP-mottakere nærmer seg maksimal varighet på ytelsen, noe som bidrar til veksten. I tillegg har flere allerede søkt om uføretrygd og venter på at søknaden blir behandlet, sier arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Nav-tall fra juni viser at uføretallene vokser, ifølge Hans Christian Holte. </p><small>Foto: William Jobling / NRK</small></p>Har søkt jobb i fem år<p>NRK har tidligere snakket med 23 år gamle Sajad som sitter i rullestol og ønsker å jobbe. Han har søkt jobb i fem år uten hell.</p><p>Norges Handikapforbund forteller at det er om lag 100.000 potensielle arbeidstakere med funksjonshindring som ønsker å jobbe.</p><p><small>Les også</small>Rullestolbrukeren Sajad (23) har søkt jobb i fem år: – Det føles håpløst<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Nestleder i Høyre, Henrik Asheim, mener dagens Nav-system ikke fungerer slik det burde.</p><p>– Det er vondt å lese historien til Sajad. Han er helt åpenbart en fyr som kan bidra, men får ikke muligheten. </p><p>Han mener hele systemet må endres og kritiserer den sittende regjeringen for manglende tiltak.</p><p> <p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/0IdvoHrR3bGN-Q1NAWBDJAnZbNwDmgcdT7GjHFlEE3Dw.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/0IdvoHrR3bGN-Q1NAWBDJA-1WdeeCj8iT17XRQyLm1vQ.jpg><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Sjukt sjuke: Sjekk kor sjuke folk på din alder er</p> Flere uføre ønsker å jobbe, men blir møtt med stengte dører – NRK Buskerud – Lokale nyheter, TV og radio	查看 4835	挪威广播公司	2025-08-14 14:21:34 2025-08-14 19:41:24	word
3245063	有图 <p>– For 100 år siden ble Spitsbergen med tilleggende øyer og Bjørnøya innlemmet i dette frie, selvstendige, udelelige og uavhendelige riket vårt. Vi er sammen for å feire.</p><p>Det sier kronprins Haakon i talen sin under markeringa av 100-årsdagen.</p><p> <dh-bildesveip-v1><dh-bildesveip><svg></svg><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/GXTkBQ7OptvFxEEhTjIn_QpgQQbpx-qw7AtMvHqCk3sg><source srcset="https://gfx.nrk.no/GXTkBQ7OptvFxEEhTjIn_QzxwbrYKfJonlAPKx3t8eIg><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Støre sier at det å markere 100-årsjubileet ikke bare er å se tilbake.</p><p>– Det er også å markere at Svalbard er like norsk som en hvilken som helst annen del av Norge. Her gjelder et særlig ansvar. Det at kongen og dronninga var her tidligere i år, og jeg og kronprinsen er her nå, er for å markere stabilitet og forutsigbarhet, sier han.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Økt militarisering av Svalbard har det siste halvåret vært et hett tema. Under 100-årsmarkeringa var Kystvakten godt synlig.</p><small>Foto: Lise Åserud / NTB</small></p><p>Statsministeren sier i talen sin at han ikke er urolig for den økte geo- og sikkerhetspolitiske interessen som Svalbard har fått.</p><p>– Spenningen i nord kjenner vi. Men den har ikke utspring i nord, men ifra et annet sted. Det fordi vi klarer å holde stabilitet, fred og samarbeid.</p><p> <dh-bildesveip-v1><dh-bildesveip><svg></svg><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/1Q9K7Dsdsfm8T8GIB_g1NgoBAPvLQVh7Ahzj75ft60fw><source srcset="https://gfx.nrk.no/1Q9K7Dsdsfm8T8GIB_g1NgKjHYcPAAQPSMqlh6-HrDmg><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Det norske flagget ble heist nøyaktig 100 år etter at det skjedde for første gang etter Svalbardloven ble undertegna.</p><small>Foto: Maria Philippa Rossi / NRK</small></p><p>Flaggheisinga ble symboltungt, med Kystvakten lå i havna i bakgrunn.</p><p>– Svalbard har en spesiell posisjon, her det ligger så langt mot nord. Svalbard er et sted som opptar oss som politikere. I den sikkerhetspolitiske situasjonen som er nå, har området blitt ennå viktigere, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Justis- og beredskapsminister Astri Aas Hansen.</p><small>Foto: Maria Philippa Rossi / NRK</small></p><p>Hun påpeker at Svalbard i dag er et levende familiesamfunn.</p><p>– Mennesker i alle aldre engasjerer seg i lokalsamfunnet sitt, og her er mye dugnadsånd og bidrag fra blant annet forskningsmiljøer og næringslivet. Alt dette medvirker til samfunnsutvikling i Longyearbyen, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen.</p>Les også: UNIS sier nei til kinesiske studenter.Ble møtt av gruveprotest<p>Hvordan samfunnsutviklinga skal fortsette er det flere som lurer på, spesielt etter at den siste kullgruva ble lagt ned i vår.</p><p>Gruve 7 hadde sin siste dag med produksjon i juni i år.</p><p>Statsministeren ble under jubileet møtt av gruvearbeidere som ønsker svar for framtida si.</p><p> <dh-bildesveip-v1><dh-bildesveip><svg></svg><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/7ERWScVG0oKyt3Wm-m-IFg4g24H5neFFw-UA6xOM0ZdA><source srcset="https://gfx.nrk.no/7ERWScVG0oKyt3Wm-m-IFgWi6SopJWCBYtay10zruRUA><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>Statsminister Jonas Gahr Støre la ned krans i Longyearbyen.Du trenger javascript for å se video.</p></noscript></p><p>Statsminister Jonas Gahr Støre la ned krans i Longyearbyen.</p><p><small>Les også</small>Russland anklager Norge for å ha militarisert Svalbard<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>– Ei makt i nord<p>Sysselmester Lars Fause er i likhet med statsministeren tydelig på at 100-årsjubileet er viktig å markere.</p><p>– Svalbard betyr mye for Norge. Dette jubileet markerer vi litt på samme vis som for 100 år siden. Samtidig skal vi markere det som har skjedd i løpet av de 100 år siden, sier han.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Sysselmester på Svalbard, Lars Fause.</p><small>Foto: Maria Philippa Rossi / NRK</small></p><p>Regjeringas øverste representant på øygruppa har flere eksempler for å vise hvilken betydning øygruppa 900 kilometer fra fastlandet:</p>Øygruppa som ble norsk for 100 år siden, er større enn hele Sør-Norge.Kystlinja gjorde at Norge fra 1950-årene hadde en kontinentalsokkel som i dag går utover 200 nautiske mil.<span data-content="<p>Fiskevernsonen ved&nbsp;Svalbard&nbsp;ble opprettet for &aring; regulere&nbsp;fisket&nbsp;og bevare ressursene i omr&aring;det.</p> <p>Fisket i sonen er regulert ved bestemmelser som ikke forskjellsbehandler norske og utenlandske fiskere. Adgangen til &aring; fiske i sonen er fastsatt p&aring; grunnlag av tradisjonelt fiske i omr&aring;det.</p> <p>Kilde: Store Norske Leksikon</p>>Fiskevernsonen rundt øygruppa har vart siden 1977Gruvesamfunnet har vært en sentral inntektskilde og arbeidsplass til siste gruve ble nedlagt i vår.Øygruppa har en strategisk viktig plassering i Arktis.<p>– Betydninga i Arktis er midt i smørøyet, og som andre stater bare kan misunne oss for. Jeg hørte lokalstyrelederen omtale oss som en Arktisk supermakt. Om vi er super vet jeg ikke, men vi er ei makt i nord som andre stater kan se langt etter.</p><p>– Det skal vi forvalte så godt vi kan også de neste 100 årene, sier Fause.</p><p><small>Les også</small>Svalbard globale frøhvelv: Slik satte Norge sitt omdømme på spill – og verdensarven i fare<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> 100 år siden Svalbard ble en del av Norge – NRK Troms og Finnmark	查看 6545	挪威广播公司	2025-08-14 17:15:45 2025-08-14 19:41:24	word
3245062	有图 <p> <p> <p> <details> <summary> <p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> Valg <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> <p> <p> Alt om valget <svg></svg> </p> </p> </summary> <p> Partiguiden <svg></svg> Valgomaten <svg></svg> Sametingsvalgomaten <svg></svg> Siste meningsmåling <svg></svg> Alle artikler <svg></svg> </p> </details> </p> </p> </p><p>Utspillet kommer etter at det ble kjent at Campus Ekeberg kan komme til å koste bykassa over 1,5 milliarder kroner.</p><p>Arbeiderpartiets gruppeleder Marthe Scharning Lund viser til at byrådet snakker på innpust og utpust om hvor dårlig råd Oslo kommune har.</p><p>Siste eksempel er NRKs sak om skolekutt torsdag.</p><p><small>Les også</small>Varsler skolekrise i Oslo: – Vi roper varsko med ganske store bokstaver<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>– Å bygge et gigantisk luksusprosjekt til 1,5 milliarder kroner betyr at vi må skrote mange viktige idrettsanlegg rundt omkring i hele byen, sier hun.</p>Enkel flerbrukshall<p>Idrettspolitisk talsperson Abdullah Alsabeehg utdyper:</p><p>– Vi sier at vi i stedet vil bruke pengene på å bygge idrettshaller på Holmlia, på Voldsløkka, på Grefsen, på Mortensrud.</p><p>– Og på Ekeberg, men en enkel flerbrukshall, sier Alsabeehg.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Arbeiderpartiets gruppeleder i Oslo bystyre, Marthe Scharning Lund, og idrettspolitisk talsperson Abdullah Alsabeehg.</p><small>Foto: Olav Juven / NRK</small></p>Nei til lånegaranti<p>Campus Ekeberg har vært en betent sak i Oslo-politikken i mange år.</p><p>Prosjektet ble i sin tid satt i gang av Oslo Idrettskrets og Bækkelaget Sportsklubb.</p><p>De ville bygge fire fulle flerbrukshaller og en rekke andre idrettsfasiliteter, ny videregående skole og administrasjon for kretsen, BSK og Norway Cup.</p><p>Drømmen brast i 2022. Da sa det rødgrønne flertallet nei til en kommunal lånegaranti på 1,8 milliarder kroner.</p><p>Den økonomiske risikoen er for høy, mente SVs idrettsbyråd Omar Samy Gamal.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Campus Ekeberg skal etter planen bygges ved Ekebergsletta, der Ekeberghallen ligger i dag.</p><small>Foto: Hallgeir Braastad / NRK</small></p>Kommunalt anlegg<p>Før kommunevalget året etter gjorde Oslo Høyre Campus Ekeberg til en av sine viktigste valgkampsaker.</p><p>I et intervju med Dagsavisen etter valgseieren var dette noe av det første byrådsleder Eirik Lae Solberg (H) skulle sette i gang med før han fikk hengt av seg jakka.</p><p>Det skulle vise seg lettere sagt enn gjort.</p><p><small>Les også</small>Ordkrig om Campus Ekeberg: – Byrådslederen bør beklage<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Ett år senere var de opprinnelige planene droppet. I stedet ville byrådet realisere idrettsdelen av Campus Ekeberg. I hvert fall det meste av den.</p><p>Og nå skulle kommunen selv bygge.</p>1,5 milliarder<p>I sommer kom kvalitetssikringen av prosjektet.</p><p>Prisen på 15.000 kvadratmeter idrettsanlegg, inkludert tre idrettshaller, skytehall og elleve aktivitetssaler kan komme til å bli på mer enn 1,5 milliarder kroner.</p><p>Utredningene peker også på at det ikke er denne delen av Oslo som har mest akutt behov for nye idrettsanlegg.</p><p>Arbeiderpartiet ber byrådet tenke nytt og ikke være gift med prestisjeprosjektet på Ekeberg.</p><p>– Barn og unge i denne byen trenger idrettsanlegg der de bor. Da kan vi ikke legge pengene alle pengene i én kurv. Det er uansvarlig og kommer ikke til å få flere barn og unge til å delta i idretten, sier Marthe Scharning Lund.</p>Vil ikke skrote<p>Byrådet og idrettsbyråd Anita Leirvik North (H) har ingen planer om å skrote Campus Ekeberg.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Anita Leirvik North er byråd for kultur og næring i Oslo, inkludert idrett.</p><small>Foto: Hallgeir Braastad / NRK</small></p><p>– Absolutt ikke. Jeg forstår at Arbeiderpartiet er frustrert over at dette byrådet får til noe de brukte mange år på og feilet.</p><p>Hun sier at Oslo trenger flere idrettsanlegg og at på Ekeberg har de en ferdig regulert tomt. </p><p>– Å ikke benytte seg av den vil være uansvarlig, sier hun.</p><p>– Men har kommunen virkelig råd til å bruke halvannen milliard kroner på idrettsanlegg ett sted i dagens økonomiske situasjon?</p><p>– Jeg er veldig opptatt av at kommunen må spare. Men samtidig har byrådet også vært veldig tydelig på at er det noen som skal skånes i denne situasjonen, så er det barna våre. Vi har ikke råd til å la være å satse på barn og unge.</p><p><small>Les også</small>Krever 243 millioner i erstatning i Campus Ekeberg-saken<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Jobber med andre prosjekter<p>– Kan du da garantere at Campus Ekeberg ikke vil gå utover andre planlagte idrettsanlegg.</p><p>– Vi følger idrettsbehovsplanen. Vi jobber med dette prosjektet, og så jobber vi med ganske mange andre prosjekter i byen vår, sier Anita Leirvik North.</p><p>Hun presiserer at Campus Ekeberg skal være et anlegg for hele byen.</p><p>– Det hjelper ikke barn og unge som bor kanskje tre kvarter unna, sier Marthe Scharning Lund.</p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Oslo Ap vil skrote Campus Ekeberg: – Et gigantisk luksusprosjekt – Stor-Oslo	查看 7207	挪威广播公司	2025-08-14 18:44:50 2025-08-14 19:41:24	word
3245061	有图 <p>– Det er forferdelig ille.</p><p>Det sier NRKs skiskytterekspert Ola Lunde etter å ha hørt om ulykken som skal ha skjedd i september i fjor høst.</p><p>For en av Finlands mest talentfulle skiskyttere, Arttu Heikkinen (21), er tiltalt for å ha alvorlig skadet kameraten på fuglejakt. Han nekter selv for straffskyld.</p><p>Saken er omtalt i flere finske medier, blant annet rikskringkasteren YLE.</p><p>Jaktkameraten skal ha overlevd, men mistet synet på det ene øyet etter å ha blitt truffet av hagl. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>I VM: Arttu Heikkinen under verdensmesterskapet i sveitsiske Lenzerheide tidligere i år.</p><small>Foto: Gian Ehrenzeller / AP / NTB</small></p><p>De siste årene har det vært flere saker om våpensikkerhet i skiskyttermiljøet. Sturla Holm Lægreid avfyrte vådeskudd, Ingrid Landmark Tandrevold kom inn på standplass med våpenet i armen og Thierry Langer blåste inn i våpenet på standplass.</p><p>Nå har det kommet en ny våpenrelatert hendelse. Denne gangen utenfor idrettsbanen, for Arttu Heikkinen som ble juniorverdensmester på normaldistanse i 2022.</p>Ulykke<p>Den skadde personen er Heikkinens fadder.</p><p>– Livet er uforutsigbart. Under en lovlig jaktaktivitet i fjor høst skjedde det en ulykke der min gudfar ble alvorlig skadet. Det siste året har vært ekstremt tungt mentalt for meg og mine nærmeste, skrev utøveren på Instagram onsdag og fortsatte:</p><p>– Spesielt har det vært bekymring for min gudfars tilstand. Anklagene ble lest opp og behandlet i dag ved Kainuu tingrett. Dom i rettssaken vil bli avsagt om to uker.</p><p>Heikkinen har ikke besvart NRKs henvendelse. </p><p><small>Les også</small>Straffet etter vådeskuddet - Lægreid har fått tips av moren<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Skuddet skal ha kommet med hagle under fuglejakt, på en avstand på mellom 30 og 60 meter. Heikkinen skal ha forklart at jaktkameraten hadde beskrevet at han skulle være i et annet område, samt at det var så tett skog at han ikke hadde sjanse til se han.</p><p>– Det er jo faktisk den som da forårsaker skuddet, som da er ansvarlig for dette. Så dette er rett og slett ille, sier Lunde.</p><p>– Det er et brudd på den viktigste jaktregelen, fortsetter han.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>EKSPERT: Ola Lunde har vært NRKs skiskytingsekspert i en årrekke. </p><small>Foto: NTB</small></p><p>Saken behandles nå i den finske tingretten.</p><p>Dømmes Heikkinen i tingretten for grovt uaktsomhet vil våpenlisensen hans inndras, ifølge politiets informasjon.</p><p>TV 2 omtalte saken først i Norge.</p>Risikerer å ikke kunne konkurrere<p>Om Heikkinen mister våpenlisensen kan det by på problemer i idretten hans, skiskyting. Mister han våpenlisensen i Finland, mister han også sin internasjonale lisens.</p><p>Det finske forbundet skal ikke ta stilling til saken før en dom foreligger, skriver Yle. Etter styremøte på tirsdag har han fått beholde lisensen inntil videre.</p><p>– Men slik det er nå, så er det vel bare haglgeværet som er inndratt. Så han har da et par skiskyttervåpen, sier Lunde.</p><p><small>Les også</small>Ler av kometens Klæbo-melding: – Må være veldig selvsikker<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Det internasjonale skiskytterfobundet, IBU, har ikke kommentert saken offentlig.</p><p>For å delta i internasjonale konkurranser må utøvere i utgangspunktet ha en internasjonal våpentillatelse.</p><p>– Hvis en person mister våpentillatelsen sin, har de i utgangspunktet ikke lov til å eie, transportere eller håndtere et slikt våpen. Det har en betydelig innvirkning på trening og konkurranser i en sport som skiskyting, sier YLEs skiskytingsekspert Ville Kotikumpu.</p><p>Eksperten uttalte seg på et generelt nivå til YLE. Likevel mener han at det kanskje kan finnes en bakvei for Heikkinen, slik 15-åringer for lov til å håndtere våpen.</p><p>– Dette krever at innehaveren av våpentillatelsen, mest sannsynlig en forelder, trener eller annen instruktør, alltid fører tilsyn med skyteøvelsene og håndterer transport og oppbevaring av våpenet i samsvar med sikkerhetsforskrifter og tillatelsesplikter, sier Kotikumpu.</p><p> <nrkno-playlist> <p> <p> <p>null</p> </p> <nrkno-player src="nrk:91a837de-17dd-4f7e-8d7b-f47a3fe0e547"> </nrkno-player> <p> <p>Spiller nå</p> </p> <p> Her skårar keeperen frå 80 meter: – Har du sett for ei skåring!? 00:39 </p> <p>Neste </p> <img src="https://gfx.nrk.no/S3tOdMi8Li72C4kJlJDASA_Ngx0C6ZUQTaZT5y8JbkLQ" rel="noopener noreferrer"> Her tar følelsene overhånd 00:52 <img src="https://gfx.nrk.no/VnQOF7wcjFcGmly-_geFWwvpKFvfij_RmcEXt7_Zxlyw" rel="noopener noreferrer"> Jørgen (16) fikk «straff» etter VM-gull: – Det gjør dritvondt 01:00 <img src="https://gfx.nrk.no/p8xWix1ZTZHgxE_wv7bSDAw34SNXtD9RUgXQZzM17mRg" rel="noopener noreferrer"> Er det greit å jogge i baris? 01:18 <p> Vis flere </p> </p> </nrkno-playlist></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Skiskyttertalent skal ha skadet jaktkameraten – risikerer konkurransenekt – NRK Sport – Sportsnyheter, resultater og sendeplan	查看 6223	挪威广播公司	2025-08-14 19:35:19 2025-08-14 19:41:24	word
3245060	有图 <p>Vi er Leger Uten Grenser, men vi har faktisk en grense, og den er nådd for lengst: Det skal være trygt å gi livreddende helsehjelp i krig. Nå er det blitt livsfarlig altfor mange steder hvor vi jobber. </p><p>Sykehus bombes. Pasienter drepes. Helsearbeidere angripes. </p><p>Vi er daglig vitne til en krigføring helt uten respekt for sivile liv og for dem som jobber for å lindre nød. </p><p>2024 var det dødeligste året for hjelpearbeidere som noen gang er registrert. 2025 er på vei til å bli like dødelig – om ikke verre.</p><p>Selv om sykehus, ambulanser og helsepersonell har en særskilt beskyttelse under krigens folkerett, ble mer enn 900 helsearbeidere drept i fjor i 27 ulike land og områder. Det er fullstendig uakseptabelt.</p><p>Stortingsvalget nærmer seg med stormskritt. Vi vil uavhengig av hvem som skal styre landet etter valget, kreve at de bruker sin politiske handlekraft til å styrke beskyttelsen av krigens folkerett og fordømme alle alvorlige angrep på helsehjelp. </p><p>Norges neste regjering må også jobbe for at de som står bak blir etterforsket og holdt ansvarlige. </p><p><p><p>«I Gaza er Leger Uten Grenser vitne til at alle tenkelige regler brytes.»</p></p></p><p>Brudd etter brudd undergraver krigens regler. Slik kveles tilgangen til livreddende hjelp for menneskene som er hardest rammet av krig og konflikt. </p><p>Målet med krigens folkerett er å hindre unødvendige lidelser og beskytte dem som ikke deltar aktivt i krigen, som sivile og krigsfanger. Derfor må beskyttelse av folkeretten stå øverst på agendaen for verdens ledere. </p><p>I Gaza er Leger Uten Grenser vitne til at alle tenkelige regler brytes. Så langt har 12 av våre ansatte blitt drept. En nylig dødelighetsundersøkelse blant våre ansatte og familien deres viser at over to prosent av dem har mistet livet siden krigen brøt ut. Hele tre firedeler av dødsfallene skyldes krigsskader.</p><p>Blant de mest groteske angrepene på helsehjelp i Gaza, er drapene på åtte ambulansearbeidere fra Palestinsk Røde Halvmåne og syv hjelpearbeidere fra sivilforsvaret og FN. Videoer viser at ambulansene, som ble forsøkt begravet sammen med likene i en massegrav, var tydelig merket. </p><p>I Sudan er vi vitne til en nådeløs vold mot sivile. I februar ble det så farlig å jobbe i Zamzam-leiren at vi måtte innstille arbeidet vårt, noe som gjorde at tusenvis av alvorlig underernærte barn mistet tilgangen til livreddende helsehjelp. </p><p><p><p>«Beskyttelse av folkeretten må stå øverst på agendaen for verdens ledere.»</p></p></p> <p>I et omfattende angrep i den samme leiren i april, drepte Rapid Support Forces (RSF) 11 hjelpearbeidere fra Relief International. De var den siste organisasjonen igjen i leiren for å yte medisinsk og humanitær hjelp.</p><p>I Ukraina har omtrent 2000 helseinstitusjoner blitt skadet eller ødelagt siden krigen eskalerte i 2022. </p><p>De siste månedene har sykehus over hele landet vært utsatt for flere masseskadehendelser, og har til og med blitt angrepsmål. Særlig i områder nær frontlinjen, hvor helsevesenet allerede er under enormt press.</p><p>Det er ikke noe nytt at helsehjelp angripes. Det som er nytt er at angrep mot sykehus og helsepersonell skjer oftere og oftere, og at det normaliseres uten at noen stilles til ansvar. Dette gjør arbeidet vårt vanskeligere, farligere og mye mindre effektivt. </p><p>Leger kan ikke stanse bomber, men det kan verdens ledere. </p><p>Det krever vi for våre kollegaer som skal kunne yte helsehjelp trygt, uten å frykte for eget og pasientenes liv. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Tavlen på Al Awda-sykehuset i Nord-Gaza.</p><small>Foto: MSF</small></p><p>Det er det minste vi kan be om for alle som er uskyldig fanget i kryssilden i konfliktområder verden over. </p><p>«Whoever stays until the end will tell the story. We did what we could. Remember us». </p><p>Dette er de fortvilte ordene vår kollega Dr. Mahmoud Abu Nujaila skrev på en tavle ment for pasienters operasjonsoversikt på Al Awda-sykehuset i Nord-Gaza. </p><p>Han ble drept på jobb 21. november 2023. </p><p>Dr. Mahmoud gjorde alt han kunne. Vil våre neste folkevalgte gjøre det samme? </p><p><small>Les også</small>Leger uten grenser om matkø-skytinger: – Tyder sterkt på målrettede angrep<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Send oss din ytring<p>Lyst til å skrive? Kontakt gjerne oss i NRK Ytring med ditt innlegg. Retningslinjene finner du her.</p></p> Grensen er nådd – Ytring	查看 4644	挪威广播公司	2025-08-14 19:42:02 2025-08-14 19:41:24	word

10538 1 422 Next»