数据管理系统

菜单

22:44:04

序号	标题 / 预览内容	原文长度	来源	发布时间入库时间	下载
3220403	有图 <p>Politikk</p><p>Krisen i Midtøsten</p>Utenriksministeren avviser at tostatsløsningen er en illusjon<p>Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) holder fast ved at en tostatsløsning er eneste vei, selv om en palestinsk stat virker fjernere enn på lenge. </p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/d0c9b6f2-ebfa-4f81-b8db-5a3aaeb686fb?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=630010b4d8ebdd9e84350ee29cd9f091ea179fe3" rel="noopener noreferrer">Israel har siden oktober 2023 lagt store deler av Gazastripen i ruiner, og det er uklart hvilke fremtidige planer de har for området. Foto: AP / NTB<p><p>NTB-Nils-Inge Kruhaug</p></p><p><time>Publisert: 28.07.2025 07:53</time></p><p>I en kommentar i søndagens avis skrev Harald Stanghelle at han mener illusjonen om en palestinsk nasjonalstat for lengst er knust. Han kaller ideen om en tostatsløsning en «politisk livsløgn».</p><p>Stanghelle etterlyste ærlighet om dette fra utenriksministerens side, og han minnet om at Espen Barth Eide alt for elleve år siden reiste tvil om tostatsløsningen.</p><p><p>Du har nå lest dine gratis artikler denne uken. Bli abonnent for å lese videre.</p>Allerede abonnent? Logg inn</p> Utenriksministeren avviser at tostatsløsningen er en illusjon	查看 1176	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-28 13:53:28 2025-07-28 21:50:16	word
3220402	有图 <p>Norge</p>Innbrudd hos skyteklubb. Store mengder ammunisjon stjålet<p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/author/b5adf2d3-b527-400e-9fb9-0887d2661a20?fit=crop&format=auto&h=2048&w=2048&s=05a7259e921dcfd1b2dff299954e9a75e5ab906c" rel="noopener noreferrer"></p><p>Torgeir Strandberg<p>Journalist</p></p><p><time>Publisert: 28.07.2025 08:03</time></p><p>Det har vært innbrudd i en bunker tilhørende en skytebane på Durud i Enebakk, melde politiet.</p><p>Det er stjålet 3700 haglpatroner. Dette er ammunisjon tiltenkt leirdueskyting. Foreløpige opplysninger tilsier at det ikke er våpen på avveie, ifølge politiet.</p><p><p>Du har nå lest dine gratis artikler denne uken. Bli abonnent for å lese videre.</p>Allerede abonnent? Logg inn</p> Innbrudd hos skyteklubb. Store mengder ammunisjon stjålet	查看 762	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-28 14:03:50 2025-07-28 21:50:16	word
3220401	有图 <p>Verden</p><p>Trumps tollmur</p>Trump ser ut til å vinne tollkampen: – Trump har alltid en plan<p>BRUSSEL: Å true hele verden med høye tollsatser ble sett på som et sjansespill. Nå ser det ut til at USAs president Donald Trump lykkes med strategien sin.<svg><title>ap-feature-arrow</title><use></use></svg></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/e487359e-7827-4469-92c7-4dbad89a17d6?fit=crop&format=auto&h=1366&w=2048&s=2b9cf20c56563017e7fef17240b414289fdf27a7" rel="noopener noreferrer">USAs president Donald Trump og EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen møttes i Skottland søndag. Før møtet var det usikkert om en handelsavtale ville komme på plass. Foto: Evelyn Hockstein, Reuters / NTB<p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/author/260114aa-8715-4779-a9b7-f84b4f2ea8ce?fit=crop&format=auto&h=2048&w=2048&s=e01dd842db932dfd6f6dabbdff1d2fdc385b83bd" rel="noopener noreferrer"></p><p>Rakel Haugen Strand<p>Europa-korrespondent</p></p><p><time>Publisert: 28.07.2025 08:43 \|Oppdatert: 28.07.2025 10:46</time></p><p>– Gratulerer med en avtale, sa USAs president Donald Trump søndag og trykket hånden til EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen.</p><p>Trump beskriver handelsavtalen med EU som den største noensinne. Den kan ha forhindret en svært ødeleggende handelskrig.</p><p>Men det betyr også langt høyere toll på varer som produseres i EU og selges i USA.</p><p>Von der Leyen innrømmer at tollen vil bli utfordrende for enkelte europeiske selskaper. Likevel forsvarte hun avtalen.</p><p>– 15 prosent må ikke undervurderes, men det var det beste vi kunne få til, sa hun.</p><p>Nå tyder flere ting på at Trump kan vinne tollkrigen han startet.</p><p><p>Les hele saken med abonnement</p>Allerede abonnent? Logg inn</p> Er Donald Trump i ferd med å vinne tollkrigen?	查看 1777	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-28 14:43:03 2025-07-28 21:50:16	word
3220400	有图 <p>Verden</p><p>Thailand</p>Minst fire personer drept i masseskyting i Thailand<p>Minst fire personer er skutt og drept i en masseskyting i Bangkok, Thailands hovedstad, mandag. </p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/c1a67a56-cac9-4b37-ab51-3dffebb7eb15?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=8f03146d58b51e8083a89ac3f8d24b8a68720577" rel="noopener noreferrer">Skytingen skal ha skjedd inne på et marked. Foto: Nava Sangthong / AP / NTB<p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/author/02e51a43-3854-4cb8-a6ec-42235365fec1?fit=crop&format=auto&h=2048&w=2048&s=408893187d7fa9ca42de0fbad7dba01ac4dbe60d" rel="noopener noreferrer"></p><p>Preben Brækstad<p>Journalist</p></p><p><time>Publisert: 28.07.2025 08:46 \|Oppdatert: 28.07.2025 10:51</time></p><p>Fire av de drepte skal ha vært sikkerhetsvakter ved et lokalt marked. Det opplyser nyhetsbyrået Reuters, som siterer lokalt politi.</p><p>– Politiet etterforsker motivet bak skytingen, så langt er det en masseskyting, sier den assisterende politisjefen i Bangkoks Bang Sue-distrikt.</p><p><p>Du har nå lest dine gratis artikler denne uken. Bli abonnent for å lese videre.</p>Allerede abonnent? Logg inn</p> Minst fire personer drept i masseskyting i Thailand	查看 1200	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-28 14:46:47 2025-07-28 21:50:16	word
3220399	有图 <p>Debatt</p><p>Eldreomsorg</p>Nåde den som ikke behersker duppeditter (les apper)!<p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/author/9e0d8b24-291e-48f1-9b44-fc379ffd1a2d?fit=crop&format=auto&h=2048&w=2048&s=c5ab18b4d0a385ba99e048ecde1c43792c5ea7c9" rel="noopener noreferrer"></p><p>Arvid Eliseussen<p>Harstad</p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/0f7a3bcf-afd0-4d1a-ba28-69faf42b9583?fit=crop&format=auto&h=1366&w=2048&s=1592145bc275ae4f00feca337393f1b2f9d21421" rel="noopener noreferrer">Trenger du høreapparat, trenger du en app. Det ergrer innsenderen. Foto: Alan Youngblood, AP/NTB<p>Velferdsteknologi skaper nye problemer for eldre.</p><p><time>Publisert: 28.07.2025 09:00</time></p><p>Så kom tiden du ante ville komme, mer og mer trenger det seg på etter hvert som alderdommen gjør sitt inntog: Du må lære deg å ta medisinen via en dispenser, bruke alarmer, overvåkingskameraer, alarm på ytterdør, komfyrvakter med mer.</p><p>Høreapparatene må «samstemme» med en app. Telefonbruken forvirrer fremfor å være til hjelp. Hva om telefonen ringer? Hva da?</p><p><p>Du har nå lest dine gratis artikler denne uken. Bli abonnent for å lese videre.</p>Allerede abonnent? Logg inn</p> Velferdsteknologi skaper nye problemer for eldre	查看 1230	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-28 15:00:00 2025-07-28 21:50:16	word
3220398	有图 <p>Verden</p>Israel: 120 lastebillass med nødhjelp delt ut i Gaza<p>Israel sier at mer enn 120 lastebillass med nødhjelp er distribuert i Gaza.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/edd5596e-de34-419a-98db-45c1c375c3f0?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=45274dd19ea2eada427b41b85eac82f25fdd6a90" rel="noopener noreferrer">Palestinere henter sekker med mel fra en nødhjelpssending på Gazastripen søndag. Foto: Jehad Alshrafi / AP / NTB<p><p>NTB-AFP</p></p><p><time>Publisert: 28.07.2025 09:25 \|Oppdatert: 28.07.2025 10:30</time></p><p> – Over 120 lastebiler ble hentet og distribuert av FN og andre internasjonale organisasjoner i går, opplyser COGAT i en melding på X. </p><p>COGAT er avdelingen i det israelske militæret som har ansvar for å koordinere nødhjelpen på Gazastripen. </p><p><p>Du har nå lest dine gratis artikler denne uken. Bli abonnent for å lese videre.</p>Allerede abonnent? Logg inn</p> Israel: 120 lastebillass med nødhjelp delt ut i Gaza	查看 931	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-28 15:25:52 2025-07-28 21:50:16	word
3220397	有图 <p>Sport</p><p>Tour de France</p>Uno-X hentet inn nesten én million i premiepenger<p>Bare syv lag hentet inn mer i premiepenger i Tour de France enn norske Uno-X Mobility.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/7a1fa65e-1c01-44b2-a6b8-acd35c9362ca?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=7178247008f39f8ebbcdb06288f4e415afa1fc3e" rel="noopener noreferrer">Jonas Abrahamsen etter etappeseieren på den ellevte etappen. Foto: LOIC VENANCE / AFP / NTB<p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/author/8d697287-ea03-4d54-ab67-6d65b82629eb?fit=crop&format=auto&h=2048&w=2048&s=6175db97ac0c0116bdaada509a8e0b587f868390" rel="noopener noreferrer"></p><p>Andreas Hopen, VG</p></p><p><time>Publisert: 28.07.2025 09:58 \|Oppdatert: 28.07.2025 10:26</time></p><p>Øverst på inntjeningstoppen havnet selvsagt sammenlagtvinner Tadej Pogacars UAE Emirates. De hentet inn omtrent 8,5 millioner kroner i premiepenger underveis i Tour de France. Det er mer enn dobbelt så mye som neste lag på listen. Sammenlagtseieren gjør derimot ikke stort med Pogacars totale lønn - 26 åringen har en årslønn på 100 millioner kroner. </p><p>Det er også et stykke ned til Uno-X som hentet inn i 910.000 kroner i premiepenger. Vanligvis deles premiepengene på laget og støtteapparatet. Gitt at premiepengene deles på ni blir det 100.000 kroner til hver av syklistene, i tillegg til 100.000 til støtteapparatet.</p><p><p>Du har nå lest dine gratis artikler denne uken. Bli abonnent for å lese videre.</p>Allerede abonnent? Logg inn</p> Uno-X hentet inn nesten én million i premiepenger	查看 1541	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-28 15:58:47 2025-07-28 21:50:16	word
3220396	有图 <p>Norge</p><p>Vær</p>Syklonen herjer i Polen. Nå er den på vei til Norge.<p>Sverige er nestemann ut. Også der er det farevarsler for regn. Men hvordan vil været ramme Norge?</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/f346ce6d-1ac0-436c-ace5-11acd4f33d58?fit=crop&format=auto&h=1364&w=2048&s=f92554464aa9fc96e47e65a2a374a0459e9c9afe" rel="noopener noreferrer">I Polen har syklonen skapt kaos. Her kjører en bil gjennom en oversvømt gate etter kraftig regnvær i byen Szczecin. Foto: Marcin Bielecki / EPA<p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/author/8e15df0d-8824-44a5-aca2-f57505d5a201?fit=crop&format=auto&h=2048&w=2048&s=8623bf55c5f8368b898d11497bc9ac77e9941d23" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ninni Bjørlo Lærum<p>Journalist</p></p><p><time>Publisert: 28.07.2025 10:34 \|Oppdatert: 28.07.2025 11:24</time></p><p>Oversvømte gater, elver, kjellere og hjem. I Polen herjer syklonen Karl-Heinz. </p><p>Noen steder er det varslet så mye som 120 millimeter regn. Særlig hardt rammet er området Schlesien med rødt varsel, blant annet i storbyen Katowice.</p><p><p>Du har nå lest dine gratis artikler denne uken. Bli abonnent for å lese videre.</p>Allerede abonnent? Logg inn</p> Syklonen herjer i Polen. Nå er den på vei til Norge.	查看 1220	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-28 16:34:21 2025-07-28 21:50:16	word
3220395	有图 <p>Norge</p>Norway Cup-dommer slått i hodet og alvorlig skadet. Her pågriper politiet en spansk tilskuer. <p>Politi og ambulanse har rykket ut etter at en dommer i Norway Cup er blitt utsatt for vold fra en tilskuer eller en supporter tilknyttet et spansk lag.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/ca77eea1-9052-464c-b4f3-172db1fe1dde?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=a33f62e7d3977b167e7a81cb4e4c2545dd96a3c8" rel="noopener noreferrer">Hendelsen skjedde på Rustad-feltet, ikke langt fra Rustad skole. Foto: Olav Olsen<p><p>Torgeir Strandberg<p>Journalist</p><p>Ninni Bjørlo Lærum<p>Journalist</p><p>Preben Brækstad<p>Journalist</p><p>Kristin Knutsen<p>Journalist</p><p>Olav Olsen<p>Fotojournalist</p><p>Thea Eide<p>Journalist</p></p><p><time>Publisert: 28.07.2025 11:26 \|Oppdatert: 28.07.2025 14:50</time></p><p>Rundt klokken ett mandag ble en spansk tilskuer pågrepet av politiet etter at en dommer ble slått i hodet under en kamp på Norway cup. Skaden er beskrevet som alvorlig. </p><p>Innsatsleder Mikael Dellemyr forteller til Aftenposten at den pågrepne holdes i varetekt mens etterforskningen pågår, for å forhindre at han forlater landet.</p><p><p>Du har nå lest dine gratis artikler denne uken. Bli abonnent for å lese videre.</p>Allerede abonnent? Logg inn</p> Dommer alvorlig skadet etter å ha blitt slått i hodet på Norway Cup	查看 1298	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-28 17:26:43 2025-07-28 21:50:16	word
3220394	有图 <p>Verden</p>Enighet om våpenhvile mellom Thailand og Kambodsja<p>En våpenhvile mellom Thailand og Kambodsja trer i kraft ved midnatt lokal tid, iføge Malaysias statsminister Anwar Ibrahim.</p><p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/40dd324f-daa4-4e55-978d-65f9ad7df9c2?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=6d87c60a72518e443ef19c00f8a1066a06d0f624" rel="noopener noreferrer">Kambodsjas Hun Manet, Malaysias Anwar Ibrahim og Thailands Phumtham Wechayachai har blitt enige om våpenhvile. Foto: Mohd Rasfan / AP / NTB<p><p>NTB-Reuters</p></p><p><time>Publisert: 28.07.2025 11:54 \|Oppdatert: 28.07.2025 12:26</time></p><p>De to landene har kommet fram til en felles forståelse, sier statsministeren til pressen om konflikten i grenseområdene mellom de to landene.</p><p>Malaysia har vært mekler i våpenhvilesamtalene, som startet mandag morgen, og de kom raskt fram til en enighet.</p><p></p><p>Kambodsjas statsminister sier USAs president Donald Trump hadde en viktig rolle i veien mot våpenhvile.</p><p>– Jeg er dypt takknemlig for president Trumps avgjørende mekling, sier Hun Manet.</p><p>Han trakk også fram den kinesiske regjeringen og takket for deres deltakelse.</p><p>Den fungerende thailandske statsministeren Phumtham Wechayachai tror våpenhvilen kommer til å bli overholdt av begge parter.</p><p>Kampene mellom de to nabolandene blusset opp igjen torsdag forrige uke. Minst 34 personer er drept. Ifølge Ibrahim er over 300.000 mennesker evakuert på begge sider av grensen mellom landene.</p><p>– Dette er et viktig første skritt mot deeskalering og gjenoppretting av fred, sa malaysiske Ibrahim på pressemøtet hvor de tre lederne var samlet.</p> Enighet om våpenhvile mellom Thailand og Kambodsja	查看 1686	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-28 17:54:48 2025-07-28 21:50:16	word
3220393	有图 <p>Norge</p>Regjeringen legger én milliard på bordet til norske elever<p>Arbeiderparti-regjeringen vil bruke én milliard kroner ekstra på å løfte leseferdighetene til norske elever.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/5394e18d-37b1-4b41-ae90-ef7b90b56102?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=d1e4c3e206b67e49dd73c53b52570d0a0da0a82f" rel="noopener noreferrer">Selv om barna er mye mer på skolen enn på 1990-tallet, er læringen og motivasjonen dårligere. Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, statsminister Jonas Gahr Støre, og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun. Foto: Lise Åserud / NTB<p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/author/b5adf2d3-b527-400e-9fb9-0887d2661a20?fit=crop&format=auto&h=2048&w=2048&s=05a7259e921dcfd1b2dff299954e9a75e5ab906c" rel="noopener noreferrer"></p><p>Torgeir Strandberg<p>Journalist</p></p><p><time>Publisert: 28.07.2025 12:11 \|Oppdatert: 28.07.2025 12:37</time></p><p>Kortversjonen<p>Regjeringen vil bruke én milliard kroner for å forbedre norske elevers leseferdigheter. Nye tiltak inkluderer daglig lesetid, flere fysiske bøker, og en nasjonal lesestrategi. En femtrinnsplan skal gjøre norske barn til blant verdens beste lesere. Planen vektlegger mengdetrening og mindre skjermbruk.Mer praktisk og variert undervisning skal også øke motivasjonen. Regjeringen oppfordrer til mer fysisk, praktisk aktivitet i timene, og legger inn to ekstra timer kroppsøving for mellomtrinnet i uken. <p>Sammendraget er laget ved hjelp av kunstig intelligens (KI) og kvalitetssikret av Aftenpostens journalister.</p>Vis mer</p><p>Selv om elevene i dag har flere undervisningstimer, tilsvarende to år mer skole enn de som gikk ut av grunnskolen på 1990-tallet, viser en rekke undersøkelser de siste årene at læringsresultatene og motivasjonen har gått i feil retning.</p><p>Det forklarer statsminister Jonas Gahr Støre. Regjeringen lanserer nå derfor en plan for å forbedre dette.</p><p></p><p>– Før var norske barn blant verdens beste lesere. Men i dag går 15.000 elever ut av grunnskolen uten å kunne lese skikkelig. Det er alvorlig. Norske barn skal igjen bli blant verdens beste lesere, sier statsminister Jonas Gahr Støre.</p>Leseløft<p>Regjeringen legger derfor frem en femtrinnsplan for å gjøre norske barn til blant verdens beste lesere:</p>Elever på alle klassetrinn skal lese minst 15 minutter hver dag: Å bli god til å lese krever mengdetrening. Når barn og unge leser mindre i fritiden, må de lese mer på skolen.Flere bøker: Barn og unge skal få tilgang til flere fysiske skolebøker, skjønnlitteratur og faktabøker, både som klassesett og i skolebiblioteket.Mindre skjermbruk for de minste.Intensivopplæring i lesing: Elever på alle trinn som strever med lesing, skal få rask og tilpasset hjelp når de møter utfordringer.«Hele Norge leser» – en ny lesestrategi: Regjeringen vil sette ned en lesekommisjon som skal lage en ny lesestrategi for Norge.Motivasjon<p>Regjeringen vil fortsette å satse på å gjøre skolehverdagen mer praktisk og variert. Målet er mer læring og økt motivasjon.</p><p>– Ungene våre lærer med både hode og hender. Vi har fortsatt en vei å gå for at skolen skal passe enda bedre for flere. Derfor må skolen bli mer praktisk og variert. Dagens elever skal etter hvert gå ut av skolen og inn i læretid eller høyere utdanning, sier Tonje Brenna.</p><p>Regjeringen ønsker også mer aktive skoledager.</p><p></p><p>– Forskning er tydelig på at fysisk aktivitet forbedrer læringen gjennom bedre hukommelse, konsentrasjon og motivasjon. Vi vet også at lærerstyrt aktivitet gir bedre utbytte og motivasjon for elevene. I tillegg oppfordrer vi og legger til rette for at skolene kan tilby mer fysisk aktivitet i de fleste undervisningstimer, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.</p><p>Et tiltak er at mellomtrinnet får to timer ekstra kroppsøving i uken. Regjeringen ber også skolene tilby mer fysisk aktivitet i de fleste undervisningstimer.</p>Valgkampen startet<p>Pressekonferansen ble holdt samme dag som Høyre sparket i gang sin valgkamp. Før sommeren lanserte partiet et læringsløft med tiltak for å bedre resultatene i skolen. De vil blant annet gjøre én SFO-time til skoletid hver dag for de yngste elevene.</p><p>I tillegg vil de innføre skjermfri lunsj og gi SMS-varsling når barn ikke møter opp. Målet er å redusere bråk og uro.</p> Regjeringen legger én milliard på bordet til norske elever	查看 4350	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-28 18:11:21 2025-07-28 21:50:16	word
3220392	有图 Støre bekrefter aktive USA-forhandlinger: – Må regne med toll på Norge <p>EU får 15 prosent USA-toll. Norge forhandler for et bedre resultat, sier statsministeren. </p><img src="https://akamai.vgc.no/v2/images/6ffd7386-d9ac-4177-bea7-aa1fe4cf4d00?fit=crop&format=auto&h=1267&w=1900&s=8d134f28e5adba9d41ec5d07a38e9f2f75e6d429" rel="noopener noreferrer">Statsminister Jonas Gahr Støre snakket på et arrangement i Oslo mandag. Foto: Lise Åserud / NTB<p>Jørgen Indrøy StrømsnesJonas HagmansenKristian Aaser</p><p>Publisert: <p><time>I dag 12:35</time></p><p><time>Oppdatert for mindre enn 3 timer siden</time></p><p><p>Kortversjonen</p><p><p>EU og USA har inngått en handelsavtale der USA innfører 15 prosent toll på EU-varer.Næringsminister Cecilie Myrseth mener det er for tidlig å si noe Norges handelssamtaler med USA.Myrseth understreker at det er bra at EU og USA har blitt enige.Avtalen har betydning norsk næringsliv.</p><p>Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister</p></p></p>Vis mer </p><p>Kopier lenkeKopier lenkeDel på FacebookDel på FacebookDel med e-postDel med e-post</p><p></p><p>EU og USA inngikk søndag handelsavtalen som Norge og resten av Europa har ventet lenge på.</p><p>Nyheten kom etter et møte mellom Trump og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i Skottland søndag kveld.</p><p>Avtalen innebærer blant annet at USA innfører 15 prosent toll på varer fra EU, samtidig som EU forplikter seg til å «åpne sine markeder» for handel.</p><p>– Påvirker dette samtalene Norge har med USA? </p><p>– Som finansminister Stoltenberg og jeg har sagt, må vi regne med at det kommer toll på Norge 1. august. Det er 15 prosent som nå står, men vi forhandler for et bedre resultat, sier statsminister Jonas Gahr Støre til E24.</p><p>– Så man er i aktive forhandlinger nå? </p><p>– Ja, svarer statsministeren.</p><p>Norge fikk en tollsats på 15 prosent på varer eksportert til USA i starten av april. I etterkant har har Trump innført en tollpause med en global minstetoll på 10 prosent, som Norge nå omfattes av. Pausen utløper 1. august. </p><p>Les på E24+</p><p>Ekspertenes aksjefavoritter for høsten</p>– Det viktigste<p>Videre sier Støre at regjeringen har ønsket å advare mot tollbarrierer mellom land.</p><p><noscript><p></p></noscript></p><p>– Vi tror det er en dårlig idé. Men når det først skjer, er det viktigste at usikkerheten blir avklart og lagt til side så raskt som mulig, sier han.</p><p>Støre håper avtalen mellom EU og USA vil bidra til å begrense usikkerheten. </p><p>– EU og USA er de to store økonomiene. Nå har det kommet avtale med Japan og EU. Da begynner usikkerheten å gå ned. Det har vært tøffe samtaler mellom forhandlere gjennom tre til fire måneder. Nå er det avklart på høyeste nivå, sier han. </p><p>– Får avtalen noen konskevenser for norsk økonomi?</p><p>– En viktig læresetning for norsk økonomi er at det er bra for for oss at det går bra med Europa som tar i mot 70 prosent av vår eksport, sier Støre. </p>Dette innebærer avtalen mellom EU og USA:<p>EU forpliktet seg til å kjøpe energi for 750 milliarder dollar fra USA.Handelsblokken skal investere 600 milliarder dollar i USA utover eksisterende investeringer, og kjøpe store mengder militært utstyr for "hundrevis av milliarder dollar".EU skal «åpne landene sine» for handel med null toll.Tollen på varer fra EU til USA skal være 15 prosent. Dette inkluderer blant annet biler, men ikke metaller.</p>Vis mer<img src="https://akamai.vgc.no/v2/images/39456c42-34ab-41c6-a1dd-586c17e1adaf?fit=crop&format=auto&h=1267&w=1900&s=89efe683d2cbb57410aba7df5e6383e14ef34803" rel="noopener noreferrer">Statsminister Jonas Gahr Støre og president Donald Trump i samtale i Det ovale kontor i april. Foto: Cornelius Poppe / NTBDramatisk bakteppe<p>I midten av juli sendte Trump brev til EUder han varslet om 30 prosent tollsats på importvarer fra unionen.</p><p><noscript><p></p></noscript></p><p>Tidligere i år ga Trump 90 dagers utsettelse på tollsatsene han hadde varslet mot en rekke land, inkludert Norge. Utsettelsen varte opprinnelig til onsdag 9. juli, men den siste fristen har vært 1. august.</p><p>Tidligere i uken kom nyheten om at Trumphar inngått en handelsavtale med Japan. Den handelsavtalen innebærer blant annet 15 prosent toll på import av japanske varer, under de 25 prosentene som innledningsvis var varslet.</p><p>Allerede i mai landetStorbritanniaog USA en handelsavtale, som blant annet innebærer generell toll på 10 prosent for britiske varer.</p>– For tidlig å si<p>Norge er ikke med i EU og heller ikke EUs tollunion. Før avtalen kom på plass,var det spekulert i om Norge ville bli rammetdersom EU svarte på eventuell toll fra USA.</p><p>Tidligere mandag skrev næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) i en e-post til E24 at det er bra at EU og USA har kommet til en avtale. Hun var samtidig ordknapp om hvilken betydning dette har for forhandlingene mellom Norge og USA.</p><p>– Norge fortsetter samtalene vi har med USA om handel og sterkere økonomisk samarbeid mellom våre to land, men det er for tidlig å si noe om resultatene av samtalene, sa næringsminister Myrseth.</p><p>– Dette har betydning for norsk næringsliv, som er tett integrert i europeiske verdikjeder. Regjeringen jobber for å ivareta norske interesser og beskytte norske arbeidsplasser fra handelskonflikt, fortsatte hun.</p> Støre bekrefter aktive USA-forhandlinger: – Må regne med toll på Norge – E24	查看 5389	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-28 18:35:08 2025-07-28 21:50:16	word
3220391	有图 Solberg legger seg på hjul. Ett spørsmål holder hun seg langt unna. <p>Erna Solberg (H) sparket i gang valgkampen i dag. Det er én ting hun ikke vil snakke om.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/9d92befc-a1b5-480e-bc4c-84eddfa10a16?fit=crop&format=auto&h=1366&w=2048&s=faf708d29030ecf08fe69823643b212ca8bd9b25" rel="noopener noreferrer">Det blir full rulle fra morgen til kveld for Erna Solberg når valgkampen er i gang. Erna har tatt plass forrest i bussen. Foto: Tomm W. Christiansen<p><p>Vilhelm O. Bjørgul<p>Journalist</p><p>Tomm Wilgaard S. Christiansen<p>Fotograf</p></p><p><time>Publisert: 28.07.2025 12:37</time></p><p>Høyre-leder Erna Solberg startet valgkampen med brask og bram mandag.</p><p>På 700 dager har Høyre gått fra 30 prosent på snittet av meningsmålingene til 15 prosent. Nå har Erna Solberg 42 dager på seg til å snu trenden før valgdagen 8. september. </p><p><p>Les hele saken med abonnement</p>Allerede abonnent? Logg inn</p> Erna Solberg har startet valgkampen	查看 976	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-28 18:37:22 2025-07-28 21:50:16	word
3220390	有图 <p>Kronikk</p><p>Sykelønnsordning</p>Er det noe galt med sykefraværet i Norge?<p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/author/c878073b-5ccf-4bdb-a892-b5bbaa69e02d?fit=crop&format=auto&h=2048&w=2048&s=320d2b324aa0351816be4522f876f25ac4f6dbaa" rel="noopener noreferrer"></p><p>Kristian Furuseth<p>Styremedlem i Ensomhetspartiet og pensjonert fastlege</p></p><p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/4ab38de4-89b6-4db4-bcd3-a50f0a496dcb?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=2c6a7fe539fd7e9b204378787a27f32034954c5a" rel="noopener noreferrer">La oss prøve å unngå polariserende utspill, og heller se på hva som kan gjøre en endring, skriver Kristian Furuseth. Foto: Ida Marie Odgaard, Ritzau Scanpix/NTB<p>Vi må tørre å tenke nytt. Strenge leger er ikke løsningen. </p><p><time>Publisert: 28.07.2025 13:44</time></p><p>Sommerens debatt om sykefravær har dessverre har ikke ført til så mye nyttig. Tvert imot opplever jeg at den har virket polariserende, uten å gi håp om noen som helst endring.</p><p>For å oppsummere: Utgangspunktet for sommerens diskusjon om sykmelding og sykepenger var et utspill fra Navs sjeflege Marit Hermansen. Hun uttrykte bekymring for at mange gravide blir sykmeldt. </p><p></p><p>Rundt 60 prosent av gravide arbeidstagere opplever å bli sykmeldt minst én gang i løpet av svangerskapet, mest sannsynlig i tredje trimester. Ikke uventet har utspillet utløst protester og blant annet et forslag om redusert arbeidstid for alle gravide.</p>Mange utspill<p>Fastlege Kåre Reiten mener å vite at terskelen for sykmelding er for lav, mens stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson (Rødt) avfeier Reitens utspill som synsing og føleri.</p><p>Nikolai Astrup fra Høyre uttaler til VG at «Folk må skjerpe seg». I et intervju med arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) i VG er overskriften: «Er du frisk nok, skal du på jobb.» I likhet med tidligere har det også kommet krav om at legene må stramme inn sin sykmeldingspraksis.</p><p>Aller først, litt om dagens situasjon: Norge har i utgangspunktet en god sykelønnsordning. Den sikrer full inntekt som kompensasjon for sykdom eller skade i opptil ett år og er en av de viktigste velferdsordningene vi har.</p><p>Sykefraværet i Norge har økt de siste årene og er høyt i forhold til andre land. I 2024 lå sykefraværet på 4,6 prosent, en økning på 1 prosentpoeng siden 2019. Økningen i utgifter er særlig knyttet til langtidsfraværet.</p><p>Statens utgifter til sykepenger økte med 9 prosent i 2024 til 67 milliarder kroner. Utgiftene til AAP (arbeidsavklaringspenger) økte med 16 prosent til 46 milliarder kroner (AAP er ytelsen som etterfølger sykepenger hvis man ikke går tilbake til arbeid).</p><p>Utgiftene til uføretrygd økte med 6 prosent til 123 milliarder kroner. Ved slutten av 2024 mottok 373.000 personer uføretrygd. Samtidig er det mange som opplever at de ikke får sine rettigheter innfridd, og det har over år blitt fremmet mye frustrasjon rundt Nav.</p>Hvor er tiltakene?<p>Det overordnede arbeidet med sykefraværet rammes inn av IA-avtalen (IA = inkluderende arbeidsliv). Denne fremforhandles under ledelse av arbeidsministeren og etter forhandlinger mellom arbeidstagerorganisasjonene og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).</p><p></p><p>Den første avtalen er fra 2001, den siste fra februar 2025 etter vanskelige forhandlinger. Den inneholder målsetting om redusert sykefravær, men lite tiltak som kan gi forventning om at veksten i sykefraværet skal bremses.</p><p>Etter å ha vært allmennlege gjennom fire tiår, har jeg mye erfaring og kunnskap om sykefravær. Etter mitt syn har debatten unnlatt å fokusere på noe av det aller viktigste: Nemlig hvordan sykefravær kan føre til varig utenforskap med ensomhet og psykisk uhelse. Dette har ikke kommet godt nok frem i sommerens innlegg. </p>Må tenke nytt<p>Sykepenger, Arbeidsavklaringspenger (AAP) og uføretrygd er viktige velferdsordninger, men for enkelte fører det til varig utelukkelse fra arbeidslivet uten at det kanskje var nødvendig. Man går da glipp av det sosiale fellesskapet i arbeidslivet og kanskje den erfaringen det er å være til nytte og bidra til fellesskapet. </p><p>Selvfølgelig kan man bidra utenom arbeidslivet, men de positive virkningene av en god tilknytning til en arbeidsplass er ofte undervurdert. Derfor må vi tenke nytt og satse ekstra på dem som er i ferd med å falle ut av arbeidslivet.</p><p>La oss prøve å unngå polariserende utspill, og heller se på hva som kan gjøre en endring.</p><p>Som styremedlem i Ensomhetspartiet har jeg noen kommentarer og forslag:</p><p>Det er viktig å jobbe med problembeskrivelsen. Vi bør kunne være enige om at en stadig økning i sykefraværet i verdens friskeste befolkning er et problem.</p><p></p><p>I tillegg må vi gjennomføre en forventningsavklaring. Hvis det er slik som fastlege Reiten opplever at enkelte åpenbart misbruker ordningen, må det stoppes. På dette feltet må vi også forvente at legene er «strenge» nok. Jeg tror ikke dette er hovedproblemet, men det kan ødelegge legitimiteten til og respekten for sykepengeordningen. Men uansett tror jeg ikke strenge leger vil løse problemet med høyt sykefravær.</p><p>Heldigvis har norske kvinner høy deltagelse i arbeidslivet. Dette medfører nødvendigvis en del fravær på grunn av plager som følger med graviditeten. Tilrettelegging er viktig, men likevel er det sannsynlig at fraværet vil være høyt for enkelte. Dette er sannsynligvis «prisen» vi må, og ønsker, å betale for kvinners høye deltagelse i arbeidslivet.</p><p>Vi må erkjenne at personer med komplekse psykososiale forhold, for eksempel ensomhet og «vanskelige liv», er mye mer utsatt enn andre for å falle ut av arbeidslivet. </p><p>Jeg tror ikke strenge leger vil løse problemet med høyt sykefravær.</p>Noen trenger mer<p>I praksis er det ikke så enkelt at det dreier seg om syk eller ikke syk i et juridisk og biomedisinsk perspektiv. Svak eller lite utdanning øker også faren for utenforskap. Dette er personer som trenger ekstra og langvarig oppfølging. Vi bør se på ordninger som gjør at enkelte kan få en ekstraordinær oppfølging over tid for å oppnå inkludering og aktivitet i arbeidslivet.</p><p>Ensomhetspartiet foreslår at arbeidsgiver skal ha plikt til å dekke deler av sykepengene ved fravær lengre enn tre måneder. Vi er sikre på at dette vil bidra sterkt til at arbeidsgiverne legger enda større vekt på tilrettelegging og inkludering slik at den sykmeldte kan komme tilbake i arbeid.</p><p>I tillegg til mindre skatt på lave inntekter, foreslår Ensomhetspartiet negativ skatt på lave arbeidsinntekter. Dette betyr at skatteetaten premierer økonomisk dem som begynner i jobb.</p><p></p><p>Tanken om en sykelønnskommisjon har vært fremmet. Ensomhetspartiet støtter en slik tanke. Alle parter kan ha nytte av å gå dypt inn og tenke om igjen rundt alle disse omfattende problemstillingene. En slik sykelønnskommisjon bør blant annet drøfte grundig hva sykdom er, og hvor grensene for rettigheter går. </p>Brede forlik<p>Noen slike eksempler kan være bruk av ofte langvarige sykmeldinger i rene konfliktsaker, langvarige sykmeldinger som følge av egen adferd (slik det ofte ses hos ulike myndighetspersoner) – og hvordan medvirkningsplikten best kan klargjøres og praktiseres, på både arbeidstager- og arbeidsgiversiden.</p><p>Vi trenger brede, politiske forlik på dette området. Hvis ikke det skjer, er jeg redd sykefraværet vil fortsette å øke. Vi må slutte med lettvinte, populistiske utspill. </p><p>I stedet må vi bli enige om en politikk som ivaretar en god sykeordning, og samtidig stopper en uhemmet utgiftsvekst. Dagens linje er ikke bærekraftig, og fører til varig utenforskap for mange. </p> Jeg har vært allmennlege i 40 år. Jeg ser en blindsone i debatten om sykefravær.	查看 7693	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-28 19:44:10 2025-07-28 21:50:16	word
3220389	有图 <p>Verden</p><p>Aeroflot</p>Flytrøbbel i Russland – hackere skal ha tatt på seg ansvaret<p>Hackergruppen Silent Crow tar i en uttalelse på seg ansvaret for et cyberangrep mot det russiske flyselskapet Aeroflot. – Bekymrende, sier Kreml.</p><p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/6d618458-f4c1-4e4f-84c2-bfcd3bd15637?fit=crop&format=auto&h=1129&w=2048&s=3abd16f0d7acaa1aed68772f50f9a6ea2ed79372" rel="noopener noreferrer">Et Aeroflot-fly i Moskva i 2013. Foto: Sergei Grits / AP / NTB<p><p>NTB-Reuters</p></p><p><time>Publisert: 28.07.2025 13:51</time></p><p>Nyhetsbyrået Reuters har forsøkt å verifisere om uttalelsen, som ble lagt ut på internett mandag, faktisk kommer fra den proukrainske hackergruppen, men har ikke lykkes.</p><p>I uttalelsen heter det at også belarusiske hackere fra gruppen Cyberpartisans BY var involvert i angrepet mot flyselskapets informasjonssystemer. </p><p></p><p>Silent Crow hevder at cyberangrepet er et resultat av en operasjon som har vart i ett år, og at de har kommet dypt inn i Aeroflots nettverk og ødelagt 7000 servere. Gruppen har ikke kommet med noe bevis for dette. </p><p>Silent Crow har tidligere tatt på seg ansvaret for angrep mot flere russiske selskaper, der noen resulterte i store datalekkasjer.</p><p>Det russiske flyselskapet Aeroflot har mandag måttet kansellere mer enn 40 flyginger på grunn av angrepet. Etterforskere har bekreftet at problemene var resultat av et hackerangrep. </p><p>Kreml sier at opplysningene om et mulig hackerangrep er «bekymringsfullt» og «alarmerende». </p><p>– Trusselen fra hackere gjelder fortsatt for alle store selskaper som leverer tjenester til offentligheten, sier talsperson Dmitrij Peskov.</p><p>Han opplyser at de jobber med å få klarhet i opplysningene. </p><p>Aeroflot er ett av verdens 20 største flyselskaper i passasjertall, på tross av at de er sterkt begrenset av vestlige sanksjoner. I fjor fraktet flyselskapet 55,3 millioner passasjerer. </p> Hackergruppen Silent Crow tar på seg ansvaret for cyberangrep mot Aeroflot	查看 1977	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-28 19:51:45 2025-07-28 21:50:16	word
3220388	有图 <p>Verden</p><p>Krisen i Midtøsten</p>Israelske menneskerettsorganisasjoner kaller situasjonen i Gaza for folkemord<p>B"Tselem og Physicians for Human Rights kaller krigen i Gaza et folkemord på den palestinske befolkningen.</p><p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/221c605c-9559-4926-818e-9868a060f000?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=963e4fa1d8371e223747e66d1abfd5168a35c504" rel="noopener noreferrer">Slektninger fortviler over å ha mistet 11 år gamle, som ble drept i et luftangrep på en skole i Gaza. Foto: Abdel Kareem Hana / AP / NTB<p><p>NTB-AFP</p></p><p><time>Publisert: 28.07.2025 14:00 \|Oppdatert: 28.07.2025 14:11</time></p><p>Organisasjonene mener «folkemordregimet i Israel» jobber for å ødelegge samfunnet i Gaza.</p><p>– Ingenting forbereder deg på erkjennelsen av at du er en del av et samfunn som begår folkemord. Dette er et dypt smertefullt øyeblikk for oss, sier B"Tselems daglige leder Yuli Novak.</p><p></p><p>I en pressemelding uttaler organisasjonen at regjeringsmedlemmer og militære ledere helt fra starten av hadde som hensikt «å jevne Gaza med jorden».</p><p>– Folkemord er ødeleggelsen av menneskeheten. Det er ikke bare massedrap, men snarere total ødeleggelse: utslettelse av hele byer, tvangsforflytning av mennesker, utsulting – alt dette har Israel gjort, skriver de.</p><p>B"Tselem mener Israel utnytter frykten fra Hamas" angrep 7. oktober.</p><p>– Disse følelsene blir utnyttet av den israelske regjeringen for å fremme en agenda om jødisk overherredømme, ødeleggelse og fordrivelse.</p><p>Den norskstøttede israelske menneskerettsorganisasjonen la i august frem en rapport som anklager Israel for systematisk tortur av palestinske fanger.</p><p>Det israelske fengselsvesenet og militæret avviste anklagene.</p> B'Tselem: – Israel gjennomfører et folkemord på palestinerne	查看 1789	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-28 20:00:59 2025-07-28 21:50:16	word
3220387	有图 <p>Verden</p><p>Kina</p>Kina innfører barnetrygd for å øke fødselstall<p>Regjeringen i Kina innfører barnetrygd for å hamle opp med synkende folketall. Landets omstridte ettbarnspolitikk ble offisielt opphevet først i 2015. </p><p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/5975689f-815f-4c3e-bc60-5c41b48e06b0?fit=crop&format=auto&h=1366&w=2048&s=ed4fe0762f847d4d14a4f93a0918357a372d19f3" rel="noopener noreferrer">Regjeringen i Kina vil at folk skal få flere barn. Foto: Andy Wong / AP / NTB<p><p>NTB-AFP</p></p><p><time>Publisert: 28.07.2025 14:26</time></p><p>Den kinesiske regjeringen vil nå tilby småbarnsforeldre rundt 5000 kroner hvert år pr. barn under tre år, ifølge statlige medier. </p><p>Kina var lenge regnet som verdens mest folkerike land, men ble passert av India i 2023. I 2024 falt folketallet for tredje år på rad, etter 60 år med vekst. </p><p></p><p>Landet står dermed overfor en demografisk krise, med en befolkning som blir stadig eldre og en kommende mangel på arbeidskraft. Ifølge anslag fra FN kan dagens folketall på 1,4 milliarder falle til 800 millioner innen år 2100.</p><p>Kina innførte i 1979 en svært streng ettbarnspolitikk for å kontrollere den raske befolkningsveksten. Myndighetene fryktet at en fortsatt økning ville føre til overbelastning av ressurser som mat, vann og energi, samt økonomiske og sosiale problemer. Ettbarnspolitikken ble sterkt kritisert med anklager om bruk av ekstreme metoder som tvangssterilisering og tvangsaborter. </p><p>Ettbarnspolitikken ble opphevet i 2015, da det ble tillatt for familier å få to barn. Fra 2021 har familier kunnet få tre barn.</p> Kina innfører barnetrygd som tiltak mot synkende folketall	查看 1644	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-28 20:26:57 2025-07-28 21:50:16	word
3220386	有图 Ingen slagord. Bare tomhet.<p>Det er et slit å tenke nytt.</p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/2b64e4ec-035e-4551-8683-fe1decfcaad3?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=f3a0506c06b0c4c8d8903c534fb7b7f032a1693a" rel="noopener noreferrer">Ikke-slagordene ble vist frem på Høyres landsmøte i mars. Nå blir det spennende å se om de bærer. Foto: Olav Olsen<p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/author/14c85b8d-ffce-4016-b8ae-7ac45bdd913e?fit=crop&format=auto&h=2048&w=2048&s=5b477708226314300e093f44b154e589a503f55c" rel="noopener noreferrer"></p><p>Halvor Hegtun<p>Kommentator i Aftenposten</p></p><p><time>Publisert: 28.07.2025 14:33</time></p><p>Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens meninger. Les mer her.</p><p>«Tenk nytt om skolen. Alle barn skal lære å lese, skrive og regne.» Teksten hang oppunder taket på T-banen her en dag, utstyrt med et stort og flott bilde av Venstres stortingsrepresentant Abid Raja.</p><p>Jeg begynte straks å grunne på hvem som kunne ha skrevet dette. Raja selv? Partileder Guri Melby? En leken medarbeider i et reklamebyrå?</p><p><p>Les hele saken med abonnement</p>Allerede abonnent? Logg inn</p> Ingen slagord er et helt umulig slagord	查看 1205	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-28 20:33:33 2025-07-28 21:50:16	word
3220385	有图 <p>Fotball</p><p>Englands kvinnelandslag fotball</p>EM-helten var nær å ta en pause: – Takk til alle som avskrev meg<p>For syv måneder siden vurderte hun å ta en pause fra fotballen. </p><p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/89378e05-8cba-44fc-9c6c-f2fc7e014628?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=8b775cf475b7ccb04cf989f065a2b95a3101f7a4" rel="noopener noreferrer">Chloe Kelly kunne juble etter EM-finalen, men det var ikke gitt at det var slik det skulle bli. Foto: GEORGIOS KEFALAS / EPA / NTB<p><p>Eline Rustad Østmoe, VG</p></p><p><time>Publisert: 28.07.2025 15:04</time></p><p>Chloe Kelly (27) ble nok en gang Englands store helt da hun scoret det avgjørende straffesparket i straffekonkurransen i EM-finalen mot Spania søndag kveld.</p><p>– Takk til alle som avskrev meg, jeg er takknemlig, sa Kelly på pressekonferansen etter kampen, ifølge BBC.</p><p></p><p>I 2022 ble London-kvinnen historisk da hun pirket inn målet i EM-finalen. Det sikret Englands første store trofé 56 år og en dag etter at herrelandslaget slo Vest-Tyskland i VM-finalen i 1966. </p><p>Øyeblikket ble ikonisk da hun tok av seg drakten og feiret foran engelske fans på Wembley. </p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/d002290e-e080-4221-8164-a540463580ac?fit=crop&format=auto&h=1366&w=2048&s=d444380c02330d81d408592d3c0f56508b2fccf1" rel="noopener noreferrer"> Foto: Alessandra Tarantino / AP / NTB<p>Men det var ikke gitt at historien skulle gjenta seg, og at det var nettopp Kelly som skulle avgjøre enda en EM-finale.</p><p>I januar var Kelly nemlig i konflikt med Manchester City og trener Gareth Taylor. Hun hadde bare startet én kamp i ligaen og var desperat etter å komme seg vekk.</p><p>– Hvis det er en historie å fortelle til noen som opplever det samme, så er det at tøffe tider varer ikke evig, sa Kelly.</p><p>På overgangsvinduets siste dag i januar fikk hun endelig gjennomslag for et utlån til Arsenal.</p><p>Som Frida Maanums lagvenninne snudde skuten for 27-åringen. Kelly avsluttet sesongen med å starte Champions League-finalen der Arsenal sensasjonelt slo storfavorittene Barcelona.</p><p><noscript></noscript></p><p>Ifølge The Telegraph var Kelly klar til å ta en pause fra fotballen hvis overgangen ikke gikk gjennom.</p><p></p><p>– Hun ga meg håp når jeg sannsynligvis ikke hadde noe. Hun ga meg en mulighet til å representere landet mitt igjen, sa Kelly om landslagssjef Sarina Wiegman.</p><p>Kelly fungerte som en klassisk «supersub» gjennom hele EM for Wiegman. I semifinalen mot Italia scoret hun vinnermålet på overtid i ekstraomgangene. </p><p>I finalen slo hun også innlegget til Alessia Russos utligning før hun avgjorde straffesparkkonkurransen.</p><p><noscript></noscript></p> EM-helten var nær å ta en pause: – Takk til alle som avskrev meg	查看 2748	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-28 21:04:35 2025-07-28 21:50:16	word
3220384	有图 <p>Økonomi</p><p>Temu</p>EU anklager Temu for å selge ulovlige produkter<p>EU anklager Temu for å bryte unionens lovgivning ved at de ikke gjør nok for å hanskes med salget av ulovlige produkter på plattformen. </p><p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/938a094a-8b12-4aa6-a452-c7b903efc3b4?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=04abba410e1ff206e68d8bf9bb196cbdf77b448f" rel="noopener noreferrer">Temu gjør ikke nok for å beskytte EU-forbrukere, mener EU. Foto: Richard Drew, file / AP / NTB<p><p>NTB-DPA-AFP</p></p><p><time>Publisert: 28.07.2025 15:28</time></p><p>– Bevis har vist at det er en høy risiko for at forbrukere i EU kommer over ulovlige produkter på plattformen, heter det i en uttalelse. </p><p>EU sier at foreløpige funn tyder på at Temu ikke gjør nok for å beskytte europeiske forbrukere fra farlige produkter og at de muligens ikke gjør nok for å dempe risikoen for brukerne. </p><p></p><p>EU peker særlig på at en analyse av såkalt «Mystery shopping» har avdekket at det er høy sannsynlighet for at forbrukere finner produkter som ikke overholder EU-regler, som babyleker og småelektronikk. </p><p>EU mener også at Temus egen risikovurdering fra oktober i fjor var «unøyaktig» og at den baserte seg på generell informasjon fra industrien, heller enn spesifikke detaljer om sin egen plattform. </p><p>EU etterforsker Temu under loven «Digital Services Act» som pålegger tek-selskaper å gjøre mer for å beskytte europeiske forbrukere. Dersom EU konkluderer med at Temu bryter med lovgivningen kan de bli bøtelagt med så mye som seks prosent av selskapets totale årlige omsetning. </p><p>Temu får nå muligheten til å svare på EUs funn og imøtegå dem, før EU konkluderer i saken. Det er ikke kjent hvor lenge etterforskningen vil pågå.</p><p>– Vi vil fortsette å samarbeide fullt ut med kommisjonen, sier Temu i en kommentar til NTB. </p> EU anklager Temu for å selge ulovlige produkter	查看 1886	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-28 21:28:40 2025-07-28 21:50:16	word
3220383	有图 <p>Akkurat nå</p>Ber alle i Oslo om å spare på vannet<p>Det varme, tørre været har gitt lavere vannstand i Maridalsvannet. – En presset situasjon, skriver Oslo kommune. </p><p><time>46 minutter siden</time></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/daae50f1-3f93-4f41-8a8a-a55d6cbe272c?fit=crop&format=auto&h=1235&w=2048&s=e63d0dca012762ce3971a762e691d38388513072" rel="noopener noreferrer">Maridalsvannet står for 90 prosent av vannforsyningen i Oslo. Bildet er fra 2022. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB<p><p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/author/7a311819-3d06-4763-8ef1-21c6c468866c?fit=crop&format=auto&h=2048&w=2048&s=0f9bbf3290ea92eb5c882318b3f73bc759759a7f" rel="noopener noreferrer"></p><p>Thea Eide<p>Journalist</p></p><p>For å sikre nok vann til byen, reduserer Oslo kommune vannføringen i Akerselva, importerer vann fra nabokommuner og ber alle om å spare på vannet, skriver Oslo Kommune i en pressemelding mandag. </p><p>«Varmt vær og lite nedbør de siste ukene har ført til at Oslo nå er i en presset situasjon for å ha nok vann til de viktigste tingene i våre liv - som til drikke, i matlaging, personlig hygiene, toalettspyling og renhold», skriver de. </p><p></p>Sårbar ressurs<p>Pr. nå er det ikke innført noen vanningsrestriksjoner i Oslo. Likevel er det flere grunner til å ikke bruke mer enn nødvendig av det dyrebare drikkevannet vårt, ifølge kommunen. </p><p>Som følge av lave vannmagasiner har Vann – og avløpsetaten iverksatt flere tiltak for å spare vann:</p>Oslo kommune reduserer vannføringen i Akerselva fra 1500 l/s til 1000 l/s.Kommunen importerer vann fra nabokommunene i henhold til våre reservevannsavtalerKommunen reduserer også vannforbruket sitt i tiden fremover.Ny vannforsyning<p>Maridalsvannet står for 90 prosent av forsyningen til Oslos innbyggere. </p><p>Derfor bygges det nå ny vannforsyning til Oslo, som skal være ferdig i 2028. </p> Ber alle i Oslo om å spare på vannet	查看 1923	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-28 21:35:18 2025-07-28 21:50:16	word
3220382	有图 Trump sier han vil redusere Russland-frist<p>Tidligere i juli har presidenten varslet at Russland hadde 50 dager på seg til å få til en fredsavtale med Ukraina.</p><img src="https://akamai.vgc.no/v2/images/6e30548a-5a4a-447e-8981-a49993997bc1?fit=crop&format=auto&h=1266&w=1900&s=aba382d65d242d5359ad8d360c94bdc2aaff7d78" rel="noopener noreferrer"> Foto: Jacquelyn Martin / AP / NTB<p>Oscar Strøm Korsnes</p><p>Publisert: <p><time>For mindre enn 20 minutter siden</time></p><p><time>Oppdatert for mindre enn 10 minutter siden</time></p><p>Kopier lenkeKopier lenkeDel på FacebookDel på FacebookDel med e-postDel med e-post</p><p></p><p>Det er cirka to uker siden presidenten kunngjorde 100 prosent toll mot Russland og sanksjoner mot land som kjøper olje fra Russland hvis Moskva ikke sørget for fred i Ukraina innen 50 dager.</p><p>– Det kommer til å bli for ille hvis vi ikke har noen avtale på plass ved utgangen av de 50 dagene, sa Trump tidligere i måneden.</p><p>Ifølge Reuters sier han nå at han vil endre fristen til 10 eller 12 dager fra i dag. Han sier han vil bekrefte den nye fristen mandag kveld eller tirsdag.</p><p>– Vi ser ingen fremgang, sier han ifølge nyhetsbyrået.</p><p>Presidenten gjentar at de vil innføre sanksjoner om de ikke får på plass en avtale.</p><p>– Jeg er ikke så interessert i å snakke med Putin lenger, sier han videre.</p><p>Uttalelsene kommer under et møte med Storbritannias statsminister KeirStarmer.</p><p>Allerede i midten av måneden uttalte han at Putin ikke hadde levd opp til påstanden om at han ønsker fred.</p><p><noscript><p></p></noscript></p><p>– Jeg er veldig skuffet over Putin, sa han tidligere mandag.</p><p>Han benyttet samtidig anledningen til å snakke om situasjonen på Gaza.</p><p>– Det er ekte sult, du kan ikke forfalske det.</p><p>Trump sa også at han mener de kan «redde mange mennesker» og at Israel har mye ansvar for flyten av nødhjelp.</p><p>Lørdag uttalte Israel at de at hadde sluppet nødhjelp over Gazastripen. Landet hadde i forkant vært under stort internasjonalt press for å heve nødhjelpsblokaden.</p><p>Trump uttalte seg også om Gaza tidligere samme dag:</p><p><p><noscript><p></p></noscript></p></p> Trump sier han vil redusere Russland-frist – E24	查看 2189	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-28 21:35:31 2025-07-28 21:50:16	word
3220381	有图 <p>Sport</p><p>Gjert Ingebrigtsen</p>Gjert Ingebrigtsen har fått NM-akkreditering – dette sier friidrettsforbundet<p>Gjert Ingebrigtsen er tildelt trenerakkreditering til kommende helgs NM i friidrett. Der skal Narve Gilje Nordås ut i duell mot Henrik og Filip Ingebrigtsen. </p><p><p></p></p><img src="https://premium.vgc.no/v2/images/f6d6202b-cc8f-4b9a-a5b0-e9dce800a058?fit=crop&format=auto&h=1365&w=2048&s=4ab33615afb54c70563066c4e5f4a44855676114" rel="noopener noreferrer">Gjert Ingebrigtsen har fått akkreditering til NM. Foto: Paul S. Amundsen / NTB<p><p>NTB-Stian Grythaugen og Henrik Ekaas Berge</p></p><p><time>Publisert: 28.07.2025 16:23</time></p><p> Det er Askøy24 som har fått bekreftet at trenerprofilen er klar for mesterskapet som starter fredag.</p><p>– Han har fått akkreditering, på linje med andre trenere, sier Åge Lavik i Ask Friidrett til avisen.</p><p></p><p>Norges Friidrettsforbund har de siste årene avslått Gjert Ingebrigtsens ønske om akkreditering til flere mesterskap og stevner. Han fikk blant annet ikke trenertilgang under fjorårets sommer-OL i Paris.</p><p>Det gjorde han heller ikke til VM i Budapest i 2023 eller VM innendørs i Glasgow i fjor. EM utendørs i Roma i fjor sommer gikk også uten trenerprofilen.</p><p>Kommende helg får han imidlertid innpass på Ravnanger stadion på Askøy med trenerakkreditering. </p>Sønnene påmeldt<p>– Det friidrettsforbundet har besluttet er at Gjert Ingebrigtsen ikke får akkreditering til internasjonale seniormesterskap, mens det er opp til de enkelte arrangørene om han får akkreditering eller ikke, sier generalsekretær Kjetil Hildeskor i friidrettsforbundet til NTB.</p><p>– Har du noen tanker rundt at han får akkreditering til NM?</p><p>– Det er opp til den enkelte arrangør, så forholder vi oss til at vår beslutning gjelder internasjonale seniormesterskap. Jeg har ikke noen synspunkter rundt andre konkurranser, svarer Hildeskor.</p><p>Under det kommende norgesmesterskapet er trenerprofilens mest profilerte elev Narve Gilje Nordås påmeldt både 1500 og 5000 meter. Der ligger det an til at han skal løpe mot to av Gjert Ingebrigtsens sønn.</p><p></p><p>Henrik Børkja Ingebrigtsen er påmeldt 5000 meter, mens Filip Mangen Ingebrigtsen skal løpe 1500 meter.</p><p>Jakob Asserson Ingebrigtsen står ikke på påmeldingslistene til NM. Han har vært skadd i lengre tid. Fristen for å melde seg på er utløpt, hvilket betyr at det er svært lite sannsynlig at den yngste av løperbrødrene Ingebrigtsen stiller. </p>Elever i form<p>Gjert Ingebrigtsen fikk for en tid tilbake dommen i rettssaken der han var tiltalt for mishandling av sønnen Jakob og hans søster.</p><p>Trenerprofilen ble dømt til 15 dagers betinget fengsel for kroppskrenkelse av datteren, men ble frikjent for tiltalepunktene som gjaldt vold i nære relasjoner.</p><p>Ved siden av Narve Gilje Nordås og Per Svela har Gjert Ingebrigtsen også hatt portugisiske José Carlos Pinto på treningslisten en lengre periode. Han har hatt store framganger den siste tiden.</p><p>Tidligere denne uken løp Pinto inn til tiden 3.34,78 på 1500 meter under et stevne i Göteborg. Narve Gilje Nordås kommer på sin side til NM med en fersk personlig rekord på én engelsk mil på 3.47,68. Den ble satt under et kontinentaltourstevne i tyske Berlin søndag.</p> Gjert Ingebrigtsen har fått NM-akkreditering – dette sier friidrettsforbundet	查看 3290	《阿夫滕堡邮报》	2025-07-28 22:23:34 2025-07-28 21:50:16	word
3220380	有图 <p> <p> <p> <source srcset="https://www.nupi.no/var/nupi/storage/images/_aliases/scale993_511/8/1/3/6/1216318-1-eng-GB/2236e2682549-samuele-vigano-Wd5EdOLBRw8-unsplash.jpg 1x"> <source srcset="https://www.nupi.no/var/nupi/storage/images/_aliases/scale727_407/8/1/3/6/1216318-1-eng-GB/2236e2682549-samuele-vigano-Wd5EdOLBRw8-unsplash.jpg 1x"> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> Photo: Samuele Vigano </p> </p> <p> Når land får karakter </p> <p> <p> <p>Landprestasjonsindikatorer kan gi inntrykk av at politikk baseres på fakta. Hvordan påvirker dette samfunnet og hva kan vi gjøre med det?</p></p> </p> <p> Forfatter <p> <p> <source srcset="https://www.nupi.no/var/nupi/storage/images/_aliases/scalewidth_100/3/1/5/7/1087513-1-eng-GB/a68baf9c4f9b-paul_beaumont_11.jpg 1x"> <source srcset="https://www.nupi.no/var/nupi/storage/images/_aliases/scalewidth_100/3/1/5/7/1087513-1-eng-GB/a68baf9c4f9b-paul_beaumont_11.jpg 1x"> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> <p> Paul Beaumont <p> Seniorforsker </p> </p> </p> <p> Redaktør <p> <p> <source srcset="https://www.nupi.no/var/nupi/storage/images/_aliases/scalewidth_100/5/3/6/3/1203635-1-nor-NO/f56c02137bfc-SiljeTunheim_cropped.jpg 1x"> <source srcset="https://www.nupi.no/var/nupi/storage/images/_aliases/scalewidth_100/5/3/6/3/1203635-1-nor-NO/f56c02137bfc-SiljeTunheim_cropped.jpg 1x"> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> <p> Silje Tunheim <p> Konsulent </p> </p> </p> Hva er indikatorer? Hvordan bruker man CPI-er? Hvorfor er indikatorer problematiske? Hvordan kan man bruke CPI-er på en god måte? <p>Publisert: <time>5. juni 2025</time></p> <p>Har du noen gang lurt på hvilken befolkning som er lykkeligst, hvor det er mest korrupsjon eller hvilket lands skoleelever som er flinkest? Svaret finner du nok fort – men er det til å stole på?</p><p>Om du har søkt opp spørsmål som disse, har du mest sannsynlig støtt på såkalte country performance indicators (CPI), eller landprestasjonsindikatorer på norsk.</p><p>CPI-er måler hvor godt eller dårlig land gjør det på forskjellige områder som økonomi, utdanning, miljø eller hvor mye korrupsjon eller graden av demokrati det har. Siden 1990-tallet har det kommet flere og flere slike målinger, eller indikatorer, og i dag finnes det hundrevis av dem. De brukes til å vurdere og rangere land, og resultatene blir ofte brukt av myndigheter og medier.</p><p>Når resultatene deles med beslutningstakere kan CPI-er ha direkte påvirkning på politikken i et land. Det er lett å tenke at flere indikatorer betyr mer kunnskap og bedre beslutninger, men det stemmer bare delvis. Forskning viser at bruken av indikatorer også kan ha ulemper. Derfor er det viktig at både myndigheter og borgere er kildekritiske og lærer seg å bruke indikatorer med varsomhet.</p> Hva er indikatorer? <p>For å lage en indikator må man forenkle store mengder informasjon om komplekse sosiale fenomener, som for eksempel utdanning eller styresett. Disse forenklingene gjøres om til tall som kan sammenlignes, over tid og/eller mellom ulike land. Samlingen av tall kan deretter vises som en vurdering av hvor bra (eller dårlig) et land gjør det, eller forventes å gjøre det framover.</p><p>Selv om indikatorer i teorien kan lages for å måle nesten hva som helst, er det indikatorer som sammenligner land – landprestasjonsindikatorerer – som står sentralt i global styring. Noen kjente eksempler er:</p>PISA-testene fra OECD, som måler og rangerer hvor flinke 15-åringer i ulike land er på skolenKredittvurderingsbyråer, som bruker indikatorer som gir stater en karakter på en skala fra AAA (best) til CC (svakest)Freedom House, som vurderer hvor fritt borgerne i et land opplever at de har det, og deler dem inn i kategoriene «frie», «delvis frie» og «ikke frie»<p>CPI-er kan generelt deles inn i tre typer: rene tall (antall), forholdstall og sammensatte indikatorer. Den enkleste typen er antall – for eksempel hvor mange barn som blir født i et land i løpet av et år. Det er som regel lite uenighet om hva en fødsel er, eller hvordan den skal telles. Men slike tall kan lett misforstås hvis vi ikke ser dem i sammenheng. Japan har mange flere fødsler enn Kenya på grunn av innbyggertallene, men fødselsraten i Japan er likevel blant de laveste i verden. Derfor bruker man forholdstall for å gjøre tallene mer sammenlignbare. For eksempel måles fødselsraten som antall fødsler per 1000 innbyggere, istedenfor det rene antallet.</p> <p> <p><source srcset="https://www.nupi.no/var/nupi/storage/images/5/7/7/5/1215775-2-nor-NO/d5aeb407d459-Screenshot-2025-06-10-at-12.40.18.png 1x"><img src="" rel="noopener noreferrer"></p> Figur 1: UNDP</p><p>De mest kjente CPI-ene er sammensatte indikatorer. Disse kombinerer flere mål (antall eller forholdstall) for å si noe om et større tema. Et eksempel er FNs Human Development Index (HDI), som måler både inntekt, utdanning og helse for å gi et samlet bilde av utviklingen i et land.</p><p>Når tallene er på plass, kan statistikken visualiseres med fargekodede kart som viser ulike lands prestasjoner. Slike framstillinger har en tendens til å ligne på hverandre, noe som har gitt opphav til denne memen:</p> <p> <p><source srcset="https://www.nupi.no/var/nupi/storage/images/1/8/7/5/1215781-1-nor-NO/3bf31cd357e2-meme.png 1x"><img src="" rel="noopener noreferrer"></p> Figur 2: @terriblemaps på Threads</p> Hvordan bruker man CPI-er? <p>CPI-er gjør kompliserte spørsmål lettere å forstå, og gir folk og politikere et tydelig bilde av hvordan stater presterer. Derfor kan CPI-er både brukes av beslutningstakere for å rettferdiggjøre politikk og av folk for å holde myndighetene ansvarlige.</p><p>CPI-er kan påvirke politikken på flere måter.</p>For det første kan resultatene føre til endringer i nasjonal politikk. Når en CPI viser at noe ikke fungerer, kan det bli lettere for politikere, opposisjonen eller aktivister å få gjennomslag for reformer.For det andre kan CPI-er påvirke økonomien. Mange indikatorer brukes av investorer, banker og internasjonale organisasjoner til å bestemme hvem som får lån eller støtte. Når kredittvurderingsbyråene vurderer et land, påvirker det hvor dyrt det vil være for landet å låne penger. Da blir det ekstra viktig for myndighetene å følge «riktig» økonomisk politikk – altså den som disse byråene anbefaler.For det tredje påvirker CPI-er et lands status. En lav score kan svekke et lands rykte internasjonalt, mens en god plassering gir prestisje, legitimitet og nasjonal stolthet.<p>Forskning har påvist denne påvirkningskraften i flere tilfeller. For eksempel setter gjerne land som havner nederst på Human Trafficking Index i gang tiltak mot menneskehandel. Også i Norge har slike målinger fått konsekvenser: Da de første PISA-resultatene kom i 2000 og Norge havnet midt på treet, sa utdanningsministeren at det føltes som åkomme hjem fra vinter-OL uten en eneste norsk gullmedalje. Det førte til ti år med skolepolitiske reformer, og blant annet innføringen av nasjonale prøver.</p> Utfordringene med indikatorer <p>Når beslutningstakere baserer avgjørelser på CPI-er kan dette gi inntrykk av at politikken baseres på rene fakta – såkalt evidensbasert politikk. Dette er problematisk fordi CPI-er er bygget på valg og tolkninger, selv om de kan se objektive ut. Det å lage en indikator handler om å bestemme hva som teller som «bra» eller «dårlig» – og det er sjelden alle er enige om det.</p><p>Alle CPI-er, spesielt de sammensatte, må forenkle virkeligheten for å fungere. I den prosessen risikerer man å overse viktige forskjeller mellom land og kulturer. Resultatet kan bli et slags politisk tunnelsyn, der bare det som måles blir viktig og alt annet blir ignorert. PISA-testene, for eksempel, måler elever i matematikk, lesing og naturfag, men ikke ferdigheter som kritisk tenkning eller kunnskap om menneskerettigheter.</p><p>Det er også vanskelig å endre en CPI når den først er laget. Mange har derfor kritisert indikatorer for å svekke demokratiet. I stedet for å legge til rette for en åpen debatt om hva slags samfunn vi vil ha, gir CPI-er gjerne inntrykk av at det bare finnes ett «riktig» svar. Denne kritikken er også poenget i memen «every statistic ever» (se over), som gjør narr av hvordan vestlige mål brukes til å vurdere hele verden. Mange mener dette tvinger fram vestlige standarder i land som ikke har makt til å si imot. </p>Les også: Hvordan står det til med demokratiet?<p>Et annet problem med CPI-er er at de ofte bygger på det som er lett og billig å måle – ikke nødvendigvis det som er viktigst. Noen fenomener, som korrupsjon, er vanskelige å måle direkte. Da bruker man ofte såkalte proxy-mål – altså erstatninger. Transparency International, for eksempel, måler hvordan folk opplever korrupsjon, ikke korrupsjon i seg selv. Slike proxy-mål kan skape en falsk trygghet ved å se presise ut, men likevel gi et feil bilde av virkeligheten.</p><p>I tillegg åpner CPI-er for «juks». Hvis det lønner seg å få en god score, kan land prøve å pynte på tallene i stedet for å løse de faktiske problemene. Et kjent eksempel er Verdensbankens Ease of Doing Business Index (EDB), som var en sammensatt indikator bestående av mange proxy-mål. EDB ble så viktig at det vokste fram et helt marked av konsulenter som hjalp land med å klatre på lista – uten å skape relle forbedringer. Georgia steg for eksempel rekordraskt på rangeringen, men viste få tegn til endringer i landet. Slike feil i tallene og politisk press førte etter hvert til en etterforskning av indikatoren, og i 2021 ble EDB avviklet.</p>Les også: Georgia og Moldova – mellom barken og veden<p>PISA-testen har også vært utsatt for aktivitet som kan ligne på juks. Noen land har bevisst latt være å teste svake elever for å få bedre gjennomsnitt. Selv når det ikke jukses, kan CPI-er føre til at myndighetene blir mer opptatt av å gjøre det bra på målingene, enn å faktisk løse problemer for folk.</p> Hvordan kan man bruke CPI-er på en god måte? <p>En optimistisk tolkning av utviklingen er at CPI-er har bidratt til mange viktige og kunnskapsbaserte endringer. Likevel er ingen indikatorer perfekte og de vil alltid gi et begrenset bilde av virkeligheten.</p><p>Med dette i bakhodet, bør vi huske på noen viktige spørsmål når vi bruker eller hører om indikatorer:</p>Hva er det indikatoren ikke måler, men som kanskje burde vært med?Hvem har noe å tjene på at akkurat dette blir målt på denne måten?Finnes det andre indikatorer på samme tema – og viser de noe annet?Har noen kommet med offentlig kritikk av indikatoren? Hva sier de?Har noen land prøvd å «jukse» for å få bedre resultater – og påvirker det troverdigheten til indikatoren?Stemmer det som måles overens med hva folk i landet faktisk har bestemt at er viktig?Er det egentlig forsvarlig – både moralsk og faglig – å bruke denne indikatoren som grunnlag for politikk?<p>Å vurdere en CPI riktig krever både tid og kunnskap. Derfor bør myndigheter og medier ta ansvar for å sjekke hva indikatorene egentlig måler – før de tas i bruk. En åpen og tydelig prosess er en enkel, men viktig måte å unngå å bli lurt i indikatorenes tidsalder.</p> <p> <p> <p> Arbeidsoppgaver </p> <p> <p> <p> <p> Spørsmål til artikkelen <p>Hva er en beslutningstaker?Hva er en landprestasjonsindikator (CPI)?Hva er forskjellen på rene tall, forholdstall og sammensatte indikatorer?Forklar med egne ord hvordan Japan har mange flere fødsler enn Kenya, men fødselsraten i Japan likevel er blant de laveste i verden.Hva kan du fortelle om CPI-er ut ifra memen «Every single statistic ever»? Hvorfor er det slik tror du?Forklar begrepet evidensbasert politikk med egne ord.Hvordan kan CPI-er føre til politisk tunnelsyn? Hvorfor er dette problematisk?Hvorfor er korrupsjon vanskelig å måle?Hvordan kan land «jukse» på CPI-er?Hva burde man passe på når man bruker CPI-er?Kan du finne et eksempel i norske medier hvor CPI-er blir brukt av en beslutningstaker for å legitimere politikk?Kan du finne et eksempel i norske medier hvor CPI-er blir brukt for å kritisere myndighetene?</p> </p> </p> </p> </p> <p> <p><svg></svg> </p> </p> </p> Når land får karakter \| NUPI	查看 14921	挪威国际事务研究所	2025-06-05 08:00:00 2025-07-28 21:48:27	word
3220379	有图 <p> <p> kapittel </p> <p> Publisert: <time>8. april 2025</time></p> </p> <p> Malian women"s experiences with violent extremism. What is known and how is it known? </p> <p> Skrevet av <p> <p> <source srcset="https://www.nupi.no/var/nupi/storage/images/_aliases/scalewidth_100/7/1/3/1/1161317-1-nor-NO/038940ff9397-Jenny_1-1.jpg 1x"> <source srcset="https://www.nupi.no/var/nupi/storage/images/_aliases/scalewidth_100/7/1/3/1/1161317-1-nor-NO/038940ff9397-Jenny_1-1.jpg 1x"> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> <p> Jenny Lorentzen <p> Seniorforsker </p> </p> Red. </p> <p> <p> <p> <source srcset="https://www.nupi.no/var/nupi/storage/images/_aliases/scalewidth_295/6/5/5/9/1209556-1-eng-GB/f0a56da4c1ca-Screenshot-2025-04-09-at-09.53.40.png 1x"> <source srcset="https://www.nupi.no/var/nupi/storage/images/_aliases/scalewidth_295/6/5/5/9/1209556-1-eng-GB/f0a56da4c1ca-Screenshot-2025-04-09-at-09.53.40.png 1x"> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> <p> Sammendrag: <p>I dette kapittelet analyserer forfatteren kunnskapsproduksjon om maliske kvinners erfaringer sett i lys av den globale agendaen for å forebygge og motvirke voldelig ekstremisme (P/CVE). </p><p>Forskning hevder i økende grad at den globale diskursen om kvinners roller i å forebygge voldelig ekstremisme har en tendens til å representere kvinner på svært kjønnsstereotypiske og begrensede måter, og at kvinners egne erfaringer med voldelig ekstremisme ofte mangler i disse beretningene. I kapittelet argumenterer forfatteren for at disse begrensningene er knyttet til hvem sine stemmer som blir hørt, og hvordan kunnskap produseres og sirkulerer. </p><p>Med utgangspunkt i en forståelse av utelatelsene og taushetene omkring bredden i kvinners faktiske roller i den globale P/CVE-agendaen som former for epistemisk vold, diskuterer kapittelet hvordan andre typer kunnskap om maliske kvinners erfaringer utfordrer, utvider og/eller passer inn i P/CVE-agendaens globale diskurs (eller ikke). </p><p>Analysen er basert på en kombinasjon av kilder, inkludert rapporter og publiserte beretninger, rapporter fra internasjonale og maliske menneskerettighetsorganisasjoner, og uttalelser fra maliske kvinneaktivister til FNs sikkerhetsråd.</p> Publiseringsår: 2025 DOI: https://doi.org/10.4324/9781003530411-7</p> Utgiver: Routledge Språk: Engelsk Sider: 101 - 121 <p> Les Last ned </p> </p> </p> Malian women's experiences with violent extremism. What is known and how is it known? \| NUPI	查看 5167	挪威国际事务研究所	2025-01-01 00:00:00 2025-07-28 21:48:27	word

8441 1 338 Next»