数据管理系统

菜单

08:18:02

序号	标题 / 预览内容	原文长度	来源	发布时间入库时间	下载
3147552	有图 <p>MANILA, Philippines — Amid tensions over territorial waters, President Ferdinand Marcos Jr. declared that the Philippines will not stand for any disrespect of its sovereignty.</p><p>Speaking at the Philippine Navy’s 127th Anniversary in Subic, Zambales, Marcos praised the country’s naval forces for their resilience amid regional disputes.</p><p>“In every mission, the Navy proves that maritime strength is measured by the character, clarity of mission, and the commitment of those who serve," Marcos said in his speech Tuesday, May 20.</p><p>The president praised Navy personnel who have acted as peacekeepers in land and sea who are "upholding our nation’s maritime entitlements with dignity and with courage."</p><p>“We stand firm. We will never tolerate any act of disrespect against our sovereignty,” the president added.</p><p>Marcos affirmed that the Philippines will continue to safeguard its maritime zones and entitlements in accordance with international law.</p><p>He noted that the Philippines is utilizing every diplomatic means to uphold its sovereignty, citing joint defense and security efforts such as the Balikatan exercises, Sama Sama, Rim of the Pacific and the Multilateral Naval Exercise Kakadu.</p><p>“All of these are aligned with our broader efforts to foster cooperation and to maintain peace—both within our borders and across the region,” Marcos said.</p><p>The Philippines remains locked in a maritime dispute with China over the West Philippine Sea. China claims most of the South China Sea, despite a ruling by the Permanent Court of Arbitration affirming the Philippines’ ownership of waters within its exclusive economic zone. China has continued to encroach upon Philippine waters.</p><p>Ceremony. During the anniversary celebrations, Marcos led the commissioning of two new Navy vessels, the BRP Miguel Malvar and the BRP Albert Majini.</p><p>Several naval personnel were also honored. Corporal Jestoni Dalman and Private First Class Jaypee Navales received awards for rescuing a 10-year-old child from drowning at the Madlum River in Bulacan.</p><p>Marcos also gave special recognition to Intelligence Specialist Third Class Jeff Villanueva, named Enlisted Personnel of the Year, and Architect Sherwin Cornejo, who was proclaimed Civilian Human Resource of the Year.</p> <p>Related Stories</p><p> <img src="https://media.philstar.com/photos/2025/04/14/9_2025-04-14_22-16-34424_tiny.jpg" rel="noopener noreferrer"> Philippines raises concern anew on West Philippine Sea situation</p> Marcos: We will never tolerate any act of disrespect against our sovereignty \| Philstar.com	查看 2530	菲律宾星报	2025-05-20 00:00:00 2025-05-20 18:42:32	word
3147551	有图 <p>MANILA, Philippines — Palace press officer Claire Castro confirmed on Tuesday, May 20, that investigations into government officials allegedly involved in agricultural smuggling are ongoing.</p><p>She said President Ferdinand “Bongbong” Marcos Jr. ordered the probe as part of his commitment to curb corruption and smuggling.</p><p>“Marami pong paiimbestigahan ang pangulo. ‘Yan naman po ang pangako niya,” Castro said in an interview with DZBB 594.(The president will investigate many [officials]. That is his promise.)</p><p>This comes after Marcos, in his first podcast following the 2025 midterm elections, mentioned government officials who participated in the smuggling of rice.</p><p>According to Marcos, the Philippines’ difficulty in lowering prices stemsfrom “spoiled” officials in government who persistently resort to importing goods, both legally and illegally.</p><p>He recounted how, during warehouse raids, the government uncovered issues tied to imported rice, saying: “Hindi na [nila] iniintindi, basta puro ang import natin dahil nagi-ismuggle ang mga opsiyal din ng gobyerno. Kumikita sila. Bakit nila papalitan?”</p><p>(They don"t even care anymore, they just keep importing because government officials themselves are smuggling. They"re making money. Why would they change that?)</p><p>Persistent smuggling problem. Asked when the administration discovered the issue, Marcos said it was at the start of his term.</p><p>He went on to accuse the officials of lacking understanding of the production process, palay prices, rice pricing and farmers" earnings.</p><p>“May batas na kailangan palitan. May mga taong kailangan palitan. So ngayon lang namin nabuo ang lahat,” Marcos added.</p><p>(There are laws that need to be changed. There are people who need to be replaced. It’s only now that we’ve put everything together.)</p><p>Castro explained that any reports that reach the President will first be verified and investigated. If the Department of Justice (DOJ) finds sufficient evidence, public officials involved will face appropriate charges.</p><p>She clarified, however, that Marcos did not name any specific government official, nor did he say whether those involved were from the executive branch or other agencies.</p><p>New law. Congress passed Republic Act 12022, or the Anti-Agricultural Economic Sabotage Act, in September 2024 to enforce stricter measures and penalties to address smuggling, hoarding and profiteering in the agricultural sector.</p><p>Violators found guilty will face life imprisonment and fines up to five times the value of the smuggled or hoarded goods. Informants will also be granted monetary rewards and incentives up to P20 million.</p><p>Rice prices have remained a persistent problem in recent years, with special-grade rice reaching P60per kilogram.</p><p>In response, the Marcos Jr. administration has launched a pilot program to sell rice at P20 per kilogram to indigent communities, using stocks stored in National Food Authority (NFA) warehouses in the Visayas and parts of Quezon City.</p><p>The government seeks to sustain the P20-per-kilo rice program until 2028, though critics question its long-term viability.</p> <p>Related Stories</p><p> <img src="https://media.philstar.com/photos/2025/01/25/j-1-21_2025-01-25_21-50-47127_tiny.jpg" rel="noopener noreferrer"> Government urged to eliminate rice cartels, smugglers</p> Palace: Gov't officials found smuggling rice, other goods will face charges \| Philstar.com	查看 3401	菲律宾星报	2025-05-20 00:00:00 2025-05-20 18:42:32	word
3147550	无图 <p>MANILA, Philippines — A high-level ASEAN maritime security dialogue will open in Manila on Wednesday, May 21, that aims to produce "actionable recommendations" on a long-standing question: how can Southeast Asian nations protect their maritime interests without being caught between world powers?</p><p>The three-day event at Conrad Manila will gather representatives from all ten ASEAN member states, including coast guard officials from the Philippines, Indonesia, Malaysia, and Vietnam, alongside regional experts and marine scientists.</p><p>Notably absent will be representatives from China and the United States — a deliberate choice by organizers. </p><p>"What we want to highlight here is that this is a dialogue without great powers," said Jeffrey Ordaniel, president of the non-government organization We Protect our Seas (WPS), during a press conference with the Philippine Coast Guard on Tuesday, May 20.</p><p>"It"s just all 10 ASEAN member states coming together to discuss where we stand on issues without the influence of any great power and in pursuit of our strategic autonomy," Ordaniel added.</p><p>The event is what organizers call a track 1.5 dialogue, which includes both government officials and non-governmental experts. Many of the officials will be participating in their private capacities rather than as formal representatives of their governments.</p><p>"Our main goal is to generate actionable recommendations to promote cooperation between and among the members of ASEAN," Ordaniel said.</p><p>Ordaniel said participants are expected to discuss not only South China Sea issues but also other maritime security concerns, including fishery management, marine environmental protection and marine scientific research.</p>"Don"t make us choose"<p>The dialogue was organized following observations from last year"s Manila Dialogue on the South China Sea, where Ordaniel noted "the prevalence of the "do not make us choose" narrative" among Southeast Asian nations.</p><p>"We thought maybe we need to create a dialogue that would serve as a Sherpa to the Manila Dialogue that will sort of shape the agenda for the bigger dialogue in November," Ordaniel explained.</p><p>A key focus will be examining what exactly Southeast Asian nations mean by "strategic autonomy" and the "do not make us choose" position that many have adopted in navigating tensions between China and the United States.</p><p>"When we talk about the South China Sea, the Philippine government broadly is interested in advancing a rules-based maritime order. But for some reason, that may be interpreted as siding with one power over the other," Ordaniel said.</p>No unified ASEAN stance on maritime disputes<p>Despite the gathering of all ASEAN members, De La Salle University professor Renato de Castro cautioned against expecting a unified regional position to emerge.</p><p>"There"s actually no ASEAN position regarding the South China Sea. Of course it has something to do with interests, national interests," De Castro said during the same briefing.</p><p>"The continental Southeast Asian states like Myanmar, Laos, Cambodia couldn"t care less about the South China Sea issue. And of course even among the states that are littoral, Philippines, Indonesia, Malaysia, Brunei, although we have claims, we also have our own problems," he added.</p><p>Rather than seeking consensus, De Castro suggested the dialogue would provide ASEAN member states an opportunity to express their views on the issue.</p><p>De Castro noted that while the regional bloc may not have a shared stance on the South China Sea disputes, "one key perspective that all ASEAN member states agree on is the fact that the South China Sea issue should be out of the great power competition."</p><p>Ordaniel highlighted that transparency at sea is expected to be a major focus of the dialogue, citing current confusion surrounding the origins of marine environmental degradation and the collapse of fisheries and fish stocks.</p><p>"Transparency is not just exposing bad behavior at sea, but also exposing the true sources of threats, of tensions, of marine environmental destruction, of all of these things that we need cooperation to address," Ordaniel said.</p><p>The dialogue will be held from May 20 to May 23.</p><p>The full list of speakers and activities during the three-day event can be accessed on thewebsiteof the Dialogue onASEAN maritime security.</p> Manila to host ASEAN maritime security dialogue without US, China \| Philstar.com	查看 4434	菲律宾星报	2025-05-20 00:00:00 2025-05-20 18:42:32	word
3147549	无图 <p>MANILA, Philippines — The United States has donated three mobile solar power systems to Palawan aimed at providing electricity to remote areas across the province, the US embassy said on Tuesday, May 20.</p><p>The donation comes as part of the US Agency for International Development Energy Secure Philippines program and follows persistent energy challenges in the region in past years.</p><p>US Ambassador MaryKay Carlson formally turned over the equipment to Department of Energy Secretary Raphael Lotilla and National Power Corporation President Fernando Roxas during a ceremony in Puerto Princesa City on May 16.</p><p>The mobile energy systems are "essential tools of resilience and innovation that have been proven to provide power to some of the most remote locations in the country," Carlson said.</p><p>The mobile energy system is equipped with 9.18 kW of solar panels and can store up to 70 kilowatt-hours of electricity — enough to power ten Filipino households for an entire day, according to a statement by the US embassy.</p><p>On a single charge, the units can also support disaster response teams for up to a week and powersatellite communications, computers, phonesand essential equipment.</p><p>The National Power Corp.will integrate the systems into existing microgrids serving off-grid communities.</p><p>This marks the second batch of such units provided by the US government. Last year, similar systems were delivered to the DOE"s Emergency Operations Center in Manila and to two municipalities in Cagayan province.</p><p>Four additional units are scheduled for deployment later this year, according to USAID Philippines Mission Director Ryan Washburn, who attended the turnover ceremony.</p><p>Palawan has struggled with persistent power problems in recent years, including rotational blackouts and power interruptions.</p><p>In January 2024, House lawmakers filed a resolution seeking a congressional probe into issues plaguing the Palawan Electric Cooperative (Paleco). The resolution cited alarming increases in electricity rates across the province, with residential consumers seeing rates jump from P11.13 per kilowatt hour in October 2023 to P14.71 by December.</p> Remote Palawan areas receive mobile energy units from the US \| Philstar.com	查看 2198	菲律宾星报	2025-05-20 00:00:00 2025-05-20 18:42:32	word
3147548	无图 <p>From despair to joy: The healing power of a mother’s embrace and modern medicine</p><p>In the quiet corridors of a hospital, where anxiety and hope often walk hand in hand, miracles unfold every day—quiet, powerful, life-altering. One such miracle is unfolding in the life of 21-year-old Tulasi Darjee, a young mother whose journey with her premature daughter is nothing short of extraordinary.</p><p>Tulasi’s daughter was born far too soon—just seven months into pregnancy—and weighed a fragile 1.3 kilograms at birth. The tiny baby clung to life with the same fierce will that radiated from her mother’s eyes. For Tulasi, the early days were a whirlwind of fear and uncertainty.</p><p>“I was terrified,” Tulasi recalled, her voice soft but steady. “She was so small. I didn’t know if she would survive.”</p><p>But where fear once gripped her heart, knowledge and care began to sow hope. Doctors and nurses at Jigme Dorji Wangchuck National Referral Hospital (JDWNRH) introduced her to Kangaroo Mother Care (KMC)—a simple yet profoundly effective technique that involves holding the baby skin-to-skin on the mother’s chest for extended periods each day.</p><p>In the gentle warmth of her embrace and the steady rhythm of her heartbeat, Tulasi became more than just a mother—she became her daughter’s anchor to life. That simple act of skin-to-skin contact, known as Kangaroo Mother Care, transcended its medical purpose. It was not merely a technique; it was love turned into medicine, a mother’s body becoming the safest incubator for her premature child. In that closeness, her baby found warmth, security, and strength—a lifeline in its truest sense.</p><p>Now, three weeks into this deeply personal journey, the transformation is nothing short of extraordinary. The fragile baby who once entered the world weighing just 1.3 kilograms has grown stronger, now tipping the scales at nearly 1.9 kilograms. A gain measured not only in grams but in hope, resilience, and life.</p><p>“She’s so much stronger now,” Tulasi said, her eyes shimmering with quiet pride. “Every day, I see her changing, growing before my eyes. It fills my heart with hope.”</p><p>Her smile—soft, radiant, and unmistakably maternal—was the kind born not of ease, but of endurance. It was the smile of a mother who had cradled her child through fear, and now saw the first glimmers of triumph.</p><p>Tulasi practices KMC for nearly 12 hours a day, turning her own body into the safest haven her daughter could have. “Holding her close, I feel her heart beating with mine. It calms her. It calms me. It’s like we’re healing together,” she said.</p><p>Behind this transformation is not just a mother’s love, but a healthcare system that believes in the power of touch, warmth, and connection. Bhutan’s first KMC unit was established at JDWNRH’s neonatal ward on September 3, 2013, marking a new chapter in the nation’s commitment to maternal and child health.</p><p>Dr. Dinesh Pradhan, a neonatologist at Jigme Dorji Wangchuck National Referral Hospital (JDWNRH), underscored the profound impact of Kangaroo Mother Care (KMC), calling it a game-changer in neonatal care.</p><p>“KMC is far more than just a method for weight gain,” he explained. “It fosters a deep emotional bond between mother and child, helps stabilize the baby’s vital signs, and significantly increases the chances of survival—especially for premature and low birth weight infants.”</p><p>The science behind KMC is as compelling as it is compassionate. Studies and clinical observations consistently show that babies cared for through this method exhibit more stable heart rates, improved breathing patterns, and longer, more restful sleep. They tend to cry less—a sign of comfort—and are better protected against infections, thanks in part to the warmth and immune-boosting benefits of close maternal contact.</p><p>At JDWNRH, nurses have seen these effects firsthand. They report that infants receiving KMC gain weight at a faster rate and are better able to regulate their body temperature—an essential benefit for preterm babies, whose underdeveloped bodies lack the fat reserves needed to stay warm on their own. These subtle but vital improvements collectively enhance the child’s chances of thriving outside the womb.</p><p>In essence, KMC is a blend of instinct and innovation—a practice rooted in human connection that’s now recognized as a powerful tool in modern neonatal medicine.</p><p>But it’s not just the babies who thrive. “KMC empowers parents,” said a neonatal nurse. “It helps mothers produce more milk and reduces stress, while fathers, too, form stronger bonds with their newborns. It turns fear into connection and helplessness into strength.”</p><p>Bhutan’s adoption of Kangaroo Mother Care has proven to be a beacon of light for many families, especially those navigating the fragile early days of life with a premature infant. For Tulasi, it has been nothing short of a rebirth—for her baby, and for herself as a mother.</p><p>Today, Tulasi is no longer just a young woman scared for her child’s survival. She is a symbol of resilience, love, and the quiet power of a mother’s touch.</p><p>In the ever-evolving landscape of modern healthcare—where technological breakthroughs and sophisticated treatments define progress—it is stories like Tulasi’s that bring us back to a profound, timeless truth: sometimes, the most powerful form of healing begins not with machines, monitors, or medicine, but in the quiet, unwavering warmth of a mother’s embrace. This deeply human connection, when harmonized with compassionate medical care, becomes something far greater than either alone. It becomes a life-sustaining force—one that nurtures fragile beginnings, shields against the uncertainties of illness, and gives even the tiniest lives a fighting chance to thrive.</p><p>Sherab Dorji from Thimphu</p><p> Post Views: 129</p> Skin to Skin, Heart to Heart: The Quiet Miracle of Kangaroo Mother Care – Business Bhutan	查看 5890	不丹商业报	2025-05-19 00:00:00 2025-05-20 18:41:35	word
3147547	无图 <p>As the gateway to an extraordinary future opened with the recruitment drive for the Gelephu Mindfulness City (GMC), a wave of enthusiasm has swept across the nation, and beyond. Bhutanese from all walks of life, both within the country and abroad, are stepping forward with unwavering passion and purpose to be part of this historic undertaking.</p><p>According to the Gelephu Mindfulness City Authority (GMCA), more than 1,000 Bhutanese individuals have already submitted their applications, eager to contribute to the birth of a city envisioned as a beacon of spirituality, sustainability, and innovation.</p><p>Louise Monger, Chief Human Resources Officer of the Gelephu Mindfulness City Authority (GMCA), revealed that more than one hundred positions are currently open across a wide spectrum of technical, operational, and strategic domains. These roles would span across disciplines such as urban planning, engineering, sustainability, digital infrastructure, governance, cultural preservation, media and more, reflecting the multifaceted nature of building a city grounded in mindfulness and innovation.</p><p>When asked if the current recruitment is meant only for the international airport, she said “the current recruitment extends beyond the airport project.” “While the international airport is a major component, GMC also needs to recruit professionals to support the planning and actual development of other features of the city, as well as professionals to support GMCA in the administration of GMC.”</p><p>Meanwhile, the current recruitment drive is just the beginning. The human capital needs of the GMC will continue to evolve as the project progresses through its various phases. As the vision unfolds, so will the complexity and scope of the work, requiring dynamic talent from within Bhutan and across the globe, who are aligned with the City’s values and long-term mission.</p><p>On compensation packages Lousie said GMCA follows competitive remuneration models benchmarked against both public and private sector standards within the region.</p><p>She also explained that though the current drive is focused on technical and professional roles, GMC will need Bhutanese traditional artisans, wood craftsmen as GMC’s design master plan does incorporate traditional Bhutanese crafts work. “At an appropriate time, we intend to directly collaborate with the DTE, Ministry of Education and Skills Development to reach out to local artisans to ensure that the right skills are employed in the city’s development.”</p><p>Elaborating further on the recruitment and the opportunity opened for all Bhutanese, she mentioned that GMC offers a unique opportunity to contribute to a transformational project with international visibility that is a “once-in-a-generation” chance for all qualified Bhutanese to participate in. She also emphasized that it is also an opportunity for all Bhutanese to get exposure to an international team of leadership and management and world class consultants, to learn, deepen and develop professional competencies.</p><p>This is precisely the kind of opportunity that countless aspirants have been waiting for—a chance to be part of something truly transformative. For many, it is not just about the monetary compensation, but about becoming part of a greater purpose.</p><p>What sets the GMCA apart is its commitment to delivering a holistic and fulfilling employment experience. Beyond attractive salaries, prospective candidates are drawn by the promise of professional growth, intellectual stimulation, and deep personal fulfillment. GMCA offers a unique platform where individuals can engage in visionary work that blends innovation with Bhutan’s spiritual and cultural ethos.</p><p>For many, joining GMCA is not just a career move—it is a calling. It represents a chance to help build a city that will stand as a symbol of Bhutan’s values on the world stage, and to be part of a legacy that will shape the future for generations to come.</p><p>Moreover, GMCA is not merely looking to fill vacancies but is seeking visionaries and changemakers who are ready to help shape a new paradigm of urban living—one that blends tradition with modernity, and economic development with spiritual well-being.</p><p>While there are apprehensions of potential civil service attrition, Lousie explained that GMCA and the Royal Civil Service Commission (RCSC) have been in dialogue to ensure alignment on talent mobility. “We are jointly committed to minimizing disruption to the civil service whilst we open up opportunities to all our national talent to work on a high-impact national priority project. Additionally, we are not only targeting Bhutanese in Bhutan, but Bhutanese who are overseas as well.”</p><p>Meanwhile, the first phase of GMC’s development refers to the foundational planning and construction of core infrastructures that will support the long-term vision of the city. This includes the proposed Gelephu international airport, the Old Town rejuvenation, new Tech Parks, Royal Boulevard, a new golf course and resorts, hot spring resorts and new spiritual assets such as the Vajrayana Museum. It also includes the planning and establishment of the key institutions as well as the setting up of the administrative and regulatory frameworks necessary for the administration of the city.</p><p>Bhutanese citizens have until the end of this month to seize the opportunity to become the first wave of recruits for what is justifiably the most visionary and transformative undertakings in the nation’s history—the Gelephu Mindfulness City.</p><p>Ugyen Tenzin from Thimphu</p><p> Post Views: 156</p> A Surge of Hope: Over 1,000 Bhutanese Aspire to Join GMC – Business Bhutan	查看 5647	不丹商业报	2025-05-19 00:00:00 2025-05-20 18:41:35	word
3147546	无图 <p>DoT director says it is to make Bhutanese guides the finest in the world. </p><p>The Department of Tourism (DoT) has officially launched the mandatory competency test for all licensed tourist guides, with the first cohort successfully completing the assessment on the 14th of May, 2025, marking a new chapter in professional development for the guardians of our national story.</p><p>While a few dissenting voices have emerged, questioning the intent behind the initiative, Director of the DoT, Damchoe Rinzin, offered said the competency test is not a tool of punishment, but a gateway to growth. It is not designed to discredit, but to empower — to identify areas for improvement and offer Bhutanese guides a structured platform to refine their craft.</p><p>“This is about raising the bar,” Damchoe emphasized. “Our aim is to make Bhutanese guides among the finest in the world — individuals whose skill, knowledge, and passion will not only enhance every visitor’s experience but also become a magnet drawing more travelers to the Kingdom.”</p><p>According to the director, it is a journey towards growth and further development. Its purpose is not to diminish the efforts of guides, but to illuminate the path toward excellence. Through this assessment, the DoT seeks not to criticize, but to uncover the subtle gaps in skills — and more importantly, to provide the support needed to bridge them.</p><p>“Our guides are already doing well — they are the heartbeat of our service, the face of our mission. But we do not strive for adequacy; we aim for greatness. We envision a future where our guides are not just good, but among the finest in the world — professionals who exude confidence, master their craft, and deliver unforgettable experiences,” he said.</p><p>The director added that DoT wants the guides to stand tall, proud of their capabilities, aware of their value, and empowered to keep growing. “This journey of skill enhancement will not only uplift their confidence but will leave a lasting imprint on the quality of service they offer.”</p><p>“Given the pivotal role our guides play in shaping impressions and inspiring journeys, investing in their continuous development is not just important, it is essential,” he added.</p><p>Damchoe underlined that when Bhutan speaks of “High Value tourism,” it is not merely about the destinations showcased. “It is about the depth of experience we offer at every touchpoint. Every element, every interaction, every service must reflect that same standard of excellence. And at the very heart of this experience are our guides.”</p><p>“Our guides are not just facilitators; they are storytellers, and custodians of Bhutan’s soul. Tourists already sing praises of the warmth, knowledge, and professionalism our guides bring — they are often the most memorable part of a visitor’s journey,” he added.</p><p>Underlining that Bhutanese guides have the potential to become one of the greatest draws to Bhutan, the director called them as the “face of Bhutan’s tourism.” “In their hands lies the power to transform a visit into a lifelong memory. If we are to uphold the banner of High Value tourism, then our guides must not only meet that promise — they must embody it.”</p><p>In the inaugural round of the competency test, a total of 66 guides stepped forward to embrace this transformative initiative. Among them were 62 men and two women, representing a wide range of educational backgrounds and professional experiences. Of these, 36 guides held a Bachelor’s degree, 20 had completed their Higher Secondary education (Class XI–XII), and seven held the distinction of a Master’s degree.</p><p>Professionally, 56 of the participants were licensed cultural guides, while the remaining 10 specialized in trekking. Despite their active involvement in Bhutan’s tourism landscape, the majority of these guides had not attended a refresher course in the past three years. Only a handful had participated in such trainings between 2022 and 2024, highlighting a critical gap in ongoing professional development — a gap this new competency test seeks to address.</p><p>Speaking to Business Bhutan, Tshering Wangchuk, one of the guides who undertook the assessment, described the experience as deeply educational. “It was enlightening,” he said. “The test helped me recognize where I stand and where I can grow. It’s a powerful tool for anyone serious about their career.”</p><p>Echoing this sentiment, fellow guide Sangay Rinchen emphasized the collective benefit of the initiative. “This isn’t just about personal gain,” he said. “It is crucial that all guides go through such a process. It opens our eyes to the areas we need to improve, and in doing so, it allows us to serve our guests — and our country — with greater integrity and skill.”</p><p>These voices reflect a shared understanding: that the competency test is more than an evaluation — it is a call to elevate Bhutanese guiding to new heights, setting a benchmark for excellence in global tourism.</p><p>Meanwhile, the competency test also served as a valuable platform for guides to voice their perspectives and offer constructive feedback to the Department of Tourism (DoT). Many took the opportunity to share their insights, not only on the test itself but also on the broader challenges and aspirations within the guiding profession.</p><p>One of the most recurring suggestions was the need to institutionalize an annual guide conference — a dedicated forum where guides from across the country could come together to share experiences, exchange knowledge, and collectively shape the future of their profession. There was also a strong call for the introduction of comprehensive insurance schemes and welfare benefits, recognizing the physical demands and uncertainties that often accompany the life of a guide.</p><p>Guides also emphasized the importance of regular training programs and refresher courses, which they saw as essential to keeping their skills sharp and relevant in a rapidly evolving tourism landscape. Beyond technical training, however, many felt that there was a pressing need to enhance the public perception and professional status of guides — to elevate their role in society and underscore their importance as cultural ambassadors of Bhutan.</p><p>Other key recommendations included the creation of networking platforms to foster collaboration among guides, the need for greater industry recognition and job security, and a stronger voice in tourism policy and planning processes. Many also advocated for the introduction of performance-based incentives, which they believed would not only reward excellence but inspire a culture of continual improvement.</p><p>Nidup Lhamo from Thimphu</p><p> Post Views: 280</p> First batch of guides complete competency test – Business Bhutan	查看 6756	不丹商业报	2025-05-19 00:00:00 2025-05-20 18:41:35	word
3147545	无图 <p><p><p>Como parte de la diplomacia cultural y con motivo del Bicentenario del Congreso Anfictiónico, que celebraremos en el 2026, se proyecta la presentación en Panamá de una muestra del Museo «Oro del Perú y Armas del Mundo», que incluye objetos pertenecientes al Libertador, Simón Bolívar.</p><p>Entre los valiosos componentes, destacan un uniforme, espadas y su tablero de ajedrez. Sería la primera vez que esas piezas se exhibirán fuera del territorio peruano.</p><p>Para coordinar esa y otras actividades, se reunieron los equipos de diplomacia cultural de la Embajada del Perú en Panamá y el Ministerio de Relaciones Exteriores, liderados, respectivamente, por el embajador Mario López Chávarri y el viceministro de Asuntos Multilaterales y Cooperación, Carlos Guevara Mann, quien, a su vez, es presidente de la Sociedad Bolivariana de Panamá.</p><p>El Congreso Anfictiónico de Panamá fue convocado por Bolívar y se llevó a cabo en 1826, en la sala capitular del antiguo Convento de San Francisco y se constituyó en la primera reunión para las alianzas hemisféricas, con el objeto de buscar la unión o confederación de Hispanoamérica.</p></p></p> Proyectan exhibición en Panamá de piezas del Museo «Oro del Perú y Armas del Mundo – Ministerio de Relaciones Exteriores	查看 1154	巴拿马外交与经济事务部	2025-05-20 06:54:30 2025-05-20 18:30:42	word
3147544	无图 <p>De los 108 postulantes admitidos al concurso público de ingreso a la carrera diplomática y consular del 2025, 88 aspirantes se presentaron efectivamente a la etapa de pruebas, que inició con la aplicación de los exámenes de conocimientos durante la semana pasada.</p><p>En esa fase, los postulantes fueron evaluados en áreas claves para el ejercicio diplomático, tales como historia de Panamá, política exterior, integración regional y derechos humanos, así como aspectos estratégicos de la infraestructura interoceánica y la posición geopolítica del país.</p><p>La composición del grupo refleja una notable diversidad y preparación: El 66% son mujeres, más del 80% proviene de carreras en Relaciones Internacionales o Política Internacional, y una gran mayoría pertenece al rango etario de 25 a 35 años, representando una nueva generación con vocación por el servicio público internacional.</p><p>En línea con el compromiso de la Cancillería con la ética y la transparencia, durante esa fase se tomaron medidas disciplinarias frente a conductas irregulares detectadas en el desarrollo de las pruebas.</p><p>Esta semana se desarrollará la fase de pruebas psicométricas, orientadas a valorar el potencial de aprendizaje, razonamiento verbal y numérico, así como las competencias conductuales de los aspirantes.</p><p>Posteriormente, se llevará a cabo la etapa de entrevistas calificadas, última fase previa a la selección de quienes ingresarán al Programa de Formación Diplomática y Consular.</p><p>Finalizado el proceso de selección, los aspirantes admitidos iniciarán un programa intensivo de formación de cuatro meses a tiempo completo.</p><p>Solo quienes obtengan una calificación igual o superior a 81/100, al finalizar dicho programa, serán designados como Terceros Secretarios de Carrera Diplomática y Consular.</p><p>Con ese proceso, la Academia Diplomática y Consular Ernesto Castillero Pimentel reafirma su compromiso con la excelencia, la legalidad y la construcción de una diplomacia panameña ética, profesional y al servicio del país.</p> Concluye etapa de exámenes del concurso público de ingreso a la carrera diplomática y consular – Ministerio de Relaciones Exteriores	查看 2053	巴拿马外交与经济事务部	2025-05-20 08:16:55 2025-05-20 18:30:42	word
3147543	无图 <p>Concluyó con éxito la conferencia empresarial “Panama Week Texas 25”, una serie de foros de alto nivel, presentaciones y visitas técnicas diseñadas para fortalecer y expandir los lazos comerciales y de inversión entre Panamá y Estados Unidos, con especial enfoque en el estado de Texas.</p><p>El evento posicionó a Panamá como una puerta estratégica hacia Texas y abordó sectores claves con fuerte relación entre ambas regiones en los aspectos marítimos, de energía, conectividad aérea, marítima por el Canal y los puertos, infraestructura, logística, turismo y bienes raíces.</p><p>La conferencia contó con la participación de destacados líderes empresariales de Panamá y Texas, así como de altos representantes del Gobierno panameño y del sector privado estadunidense. Más de 100 empresarios texanos —principalmente de la ciudad de Houston— participaron en distintas actividades, entre ellas un recorrido por el Canal de Navegación de Houston y su complejo industrial, el mayor centro manufacturero de los Estados Unidos.</p><p>Para ese evento, la delegación panameña fue atendida por directivos del Puerto de Houston, liderados por su director ejecutivo, Charlie Jenkins.</p><p>«Fue un placer recibirlos y compartir las perspectivas de la Autoridad Portuaria de Houston, así como conocer las nuevas iniciativas que se están desarrollando en el Canal de Panamá. Como patrocinador local no federal del Canal de Navegación de Houston», dijo Jenkins.</p><p>Añadió que Texas posee «el complejo portuario con mayor volumen de carga y número de tránsitos de embarcaciones de Estados Unidos. Valoramos profundamente nuestra relación estratégica y de larga data con Panamá y con el Canal de Panamá», afirmó.</p><p>En nombre del presidente, José Raúl Mulino, el embajador, José Miguel Alemán, subrayó la histórica relación entre Panamá y Texas, anclada en la conexión estratégica entre el Canal de Panamá y el Puerto de Houston, y entre los aeropuertos de Tocumeny Bush Intercontinental,pilares fundamentales del “Hub de las Américas”.</p><p>El Puerto de Houston,uno de los que más carga mueven en los Estados Unidos, mantiene una relación directa y de mutuo beneficio con el Canal dePanamá.</p><p>Más del 75% de las exportaciones de ese puerto pasan por la vía interoceánica con destino a mercados de Asia y América Latina.</p><p>Esa conectividad ha sido clave para facilitar el comercio de productos energéticos, químicos, agrícolas e industriales, y ha convertido a Houston en una plataforma logística de primer nivel que depende en gran medida del Canal ampliado, especialmente para el tránsito de buques tipo Neopanamax.</p><p>En el evento participaron alrededor de 100 empresas, muchas de ellas con operaciones o representación en Panamá.</p><p>«Panama Week Texas 25», reafirmó la creciente importancia de la relación entre Panamá y Texas, y abrió nuevas oportunidades de cooperación en sectores estratégicos.</p><p>El evento fue organizado por el U.S.-Panama Business Council (USPA), liderado por Juan B. Sosa, en colaboración con el Gobierno de Panamá, representado por su embajador Alemán, y el cónsul general en Houston, Manuel Salerno.</p> Panama Week Texas 25” resalta la relación estratégica entre Panamá y Texas – Ministerio de Relaciones Exteriores	查看 3146	巴拿马外交与经济事务部	2025-05-20 08:25:12 2025-05-20 18:30:42	word
3147542	有图 <p> <p> <p> Kamerleden ontvangen petities op dinsdag 20 mei <time>19 mei 2025</time> <p>De commissies van de Tweede Kamer ontvangen op dinsdag 20 mei, zoals in iedere vergaderweek, een aantal petities. Burgers en organisaties die hun standpunt willen laten horen, komen naar het gebouw van de Tweede Kamer om dit in de vorm van een petitie-aanbieding te doen. Deze keer nemen de Kamerleden vier petities in ontvangst.</p> <img src="https://www.tweedekamer.nl/sites/default/files/styles/medium/public/2025-03/20250304-petitieaanbieding.jpg?itok=SnrW7fiU" rel="noopener noreferrer"> <p>De petitie-aanbieding gebeurt tussen 13.15 uur en 14.00 uur in de centrale hal van de Tweede Kamer, de Statenpassage. De burgers en organisaties bieden de petities aan verschillende commissies aan. Kamerleden uit die commissies komen naar de Statenpassage om de petities in ontvangst te nemen.</p>Petities op dinsdag 20 mei13.15 uur: petitie "Counselors/verloskundigen zijn kwaliteitseisen zat van CLBPS & SPS" aan de commissie voor Volksgezondheid, Welzijn en Sport;13.30 uur: petitie "Stop het transport van piepjonge dieren!" namens de Dierenbescherming aan de commissie voor Landbouw, Visserij, Voedselzekerheid en Natuur;13.35 uur: petitie over het starten van een onafhankelijke hulplijn voor alle vormen van huiselijk geweld namens Valente en Federatie Nabestaanden aan de commissie voor Volksgezondheid, Welzijn en Sport;13.45 uur: petitie over moeite hebben met de digitale overheid namens studenten van de Hogeschool van Amsterdam aan de commissie voor Digitale Zaken.Wat is een petitie?<p>Een petitie is een manier voor burgers en organisaties om hun stem te laten horen. De petitie kan bijvoorbeeld gaan over plannen van de regering waar de indieners het niet mee eens zijn, of over een onderwerp waar volgens hen te weinig aandacht voor is in de Kamer.</p>Lees meer<p>Naast stemmen bij de verkiezingen zijn er nog andere manieren om als burger invloed uit te oefenen op de politiek; de petitie is daar één van. Lees meer op Zo werkt de Kamer.</p> </p> <nav> Secundaire navigatie <p> <svg></svg> Kamernieuws <svg></svg> Persberichten </p></nav> </p> </p> Kamerleden ontvangen petities op dinsdag 20 mei \| Tweede Kamer der Staten-Generaal	查看 2832	荷兰国会	2025-05-19 22:34:00 2025-05-20 18:18:55	word
3147541	有图 <p> <p> <p> Het vragenuur van dinsdag 20 mei <time>20 mei 2025</time> <p>Het vragenuur van dinsdag 20 mei gaat over de volgende onderwerpen: Amerikaanse sancties tegen het Internationaal Strafhof, te lage bezetting bij de politie op Bonaire en verzwegen milieurisico"s van staalslakken van Tata Steel.</p> Dit zijn de vragen in het vragenuur <img src="https://www.tweedekamer.nl/sites/default/files/styles/medium/public/atoms/images/plenaire_zaal_th_230821034_interruptiemicrofoon.jpg?itok=2TEIsXPQ" rel="noopener noreferrer"> Sarah Dobbe (SP) aan de minister van Defensie, bij afwezigheid van de minister van Buitenlandse Zaken, over het bericht ‘Internationaal Strafhof hard geraakt door sancties VS: "Ik schrik hiervan"’ (Nos.nl, 15 mei 2025)Faith Bruyning (NSC) aan de staatssecretaris van Justitie en Veiligheid (Teun Struycken), bij afwezigheid van de minister, over het bericht ‘Politie op Bonaire kan 24/7-noodhulp niet meer garanderen’ (Bonaire.nu, 17 mei 2025)Marieke Koekkoek (Volt) aan de staatssecretaris van Infrastructuur en Waterstaat, over het bericht ‘Ministerie verzweeg milieurisico"s van staalslakken Tata Steel’ (Nos.nl, 16 mei 2025) Live volgen <p>Het vragenuur is elke dinsdag om 14.00 uur. Bekijk het vragenuur met de app Debat Direct. Of kijk via deze website, in video of audio. Het vragenuur wordt live uitgezonden op Nederland 1 en op NPO Politiek en live ondertiteld. Het vragenuur is ook te volgen via een livestream in Nederlandse Gebarentaal.</p>Samenvatting<p>Van elke vraag wordt een samenvatting gemaakt in een kort webverslag. Deze verschijnen kort na het vragenuur.</p>Verslag<p>Van het vragenuur wordt een woordelijk verslag gemaakt. Dit staat binnen vier uur na het uitspreken van de vragen op deze website.</p>Terugkijken<p>Terugkijken kan ook. Enkele uren na het vragenuur kunt u via Debat Gemist alle vragen nog eens terugkijken.</p> </p> <nav> Secundaire navigatie <p> <svg></svg> Kamernieuws <svg></svg> Persberichten </p></nav> </p> </p> Het vragenuur van dinsdag 20 mei \| Tweede Kamer der Staten-Generaal	查看 2688	荷兰国会	2025-05-20 17:26:00 2025-05-20 18:18:55	word
3147540	有图 <p>Saken oppsummert:<p>Løpeinteressen har økt kraftig i Norge, med mange løp som melder om rekordstor interesse.Oda Slettjord løper 200 kilometer i uka og har merket den økte interessen for løping.En studie viser at 1 av 3 hobbyløpere ender opp med løpsrelaterte skader.Slettjord begynte å løpe da hun var 13, og har gradvis økt mengden hun løper. Hun jobber som fysioterapeut og har et fleksibelt liv som tillater henne å løpe så mye.Slettjord har gjort seg opp mye erfaring for å unngå skader, og deler sine beste tips sammen med løpekompisen sin, Ole-Bernard Fuskevåg.<p>Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.</p></p><p>– Jeg kaller meg selv en suboptimal idrettsutøver, ler Oda Slettjord.</p><p>For proff er hun ikke, men hun skjønner at det er litt rart å kalle seg en alminnelig rekreasjonsløper.</p><p>25-åringen har to treningsøkter hver dag og løpet totalt 200 kilometer i uka.</p><p>– Jeg løper lengst på morgenen før jobb. Jeg er oppe kjempetidlig, og da blir det cirka to mil. Etter jobb er det intervalløkt, roligøkt eller styrketrening. Stort sett synes folk det er helt sjukt, forteller hun.</p><p>Ja, det er nok få som løper så ofte og så langt. Men at mange for tiden velger å snøre løpeskoene og legge på sprang, er helt sikkert.</p><p>Flere av de største løpene i Norge melder om rekordstor interesse akkurat nå. Ivrige løpere rev vekk hver eneste billett til Oslo maraton allerede et halvt år før start.</p><p>Hva skjer?</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Oda Slettjord løper gjerne sammen med løpekompisen sin, Ole-Bernard Fuskevåg.</p><small>Foto: Kirsti Kringstad / NRK</small></p>Løpebølge<p>– Jeg tror det er fordi verden er urolig. Folk trenger å føle mestring, og da vokser kanskje nettopp løping litt frem, sier Slettjord.</p><p>Også løpslederen for nevnte Oslo maraton har en teori:</p><p>– Det er ikke bare vår teori, men manges teori: Løping er veldig enkelt. Du kan gjøre det hvor som helst og trenger nesten ikke utstyr, sier Edwin Ingebrigtsen.</p><p>Men hvorfor nå?</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Det er fem-seks år sidenOslo maraton begynte å merke enmarkant økende interesse. Det har bare fortsatt å øke for hvert år, ifølge løpsleder Edwin Ingebrigtsen. Bildet er tatt i fjor.</p><small>Foto: Terje Bendiksby / NTB</small></p><p>Ingebrigtsen tror på en smitteeffekt. Etter rekordpåmeldingen har Oslo maraton for første gang åpnet en venteliste. På fem dager har nesten 1700 personer skrevet seg på.</p><p>Apropos venteliste: London maraton 2026 har godt over én millioner navn på ventelisten, ifølge BBC.</p><p>– Det sier litt. Hele Europa opplever et enormt løpsengasjement akkurat nå, fastslår Ingebrigtsen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>– Vi vil ikke at løping skal handle om å løpe raskest mulig eller å vinne. Vi jubler alltid når gjennomsnittstiden blir tregere. Det er en seier for oss, for da vet vi at vi har truffet bredere, sier Edwin Ingebrigtsen.</p><small>Foto: Oslo Maraton</small></p><p>Trondheim maraton, som arrangeres i september, surfer på samme bølge.</p><p>– Løpebølgen vi så at var på gang i fjor, bare fortsetter. Rett over 50 prosent flere har meldt seg på så langt i år. Hvis det fortsetter sånn, må vi sette et tak, sier prosjektleder Lars Anders Helgemo.</p><p>Holmenkollstafetten i Oslo tidligere i mai hadde deltakerrekord for andre år på rad.</p><p>To uker tidligere, i samme by, gikk startskuddet for Sentrumsløpet. Arrangøren økte med 4000 plasser i år. Likevel ble 10-kilometeren utsolgt en måned før start.</p><p>– Dette er veldig bra for folkehelsen, sier arrangementsansvarlig, Simen Wifstad, som tror pandemien startet det hele.</p><p>– Da var det ikke så mye annet å gjøre for å være i aktivitet, hvor løping var lettvint og mulig. Og så har bare ikke interessen falt.</p>1 av 3 hobbyløpere sliter med skader<p>Forskere fra Nederland har sett nærmere på skadeomfanget blant hobbyløpere. «Løping er en populær, men dessverre skadeutsatt, rekreasjonssport», står det i studien som er publisert i Scandinavian journal of medicine & science in sports.</p><p>Cirka 6500 hobbyløpere deltok i studien over fem måneder. Resultatet viste at 1 av 3 endte opp med løpsrelaterte skader.</p><p>De fleste fikk overbelastningsskader i ankler, akillessener eller knær.</p><p> <dh-bildekollasj-v1><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/AO9p_ksLrGdcXEXEqmsyswuFxCUE4mSpNem4Dldd00fw><source srcset="https://gfx.nrk.no/AO9p_ksLrGdcXEXEqmsyswdSGg75kheAg3omn8DwvYJg><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Lett å bli overivrig<p>Oda Slettjord sin løpekompis, Ole-Bernard Fuskevåg (25), har begynt å hevde seg i triatlon. Han løper rundt 80 kilometer i uka. I tillegg er han treningscoach. Det å holde seg skadefri er noe han er veldig opptatt av.</p><p>Lenger ned i artikkelen kommer løpevennene med fem tips til deg som vil forebygge løpeskader.</p><p>Sist han var skadet, skjedde i forbindelse med overgangen vinter-sommer.</p><p>– Etter å ha løpt mye på mølle og snø, er det plutselig over på asfalt. Det er en vanskelig switch.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>I 2023 gikk Ole-Bernard Fuskevåg fra å drive med idrett på hobbybasis til å satse profesjonelt på triatlon. Han har satt lærerstudiene på vent.</p><small>Foto: Kirsti Kringstad / NRK</small></p><p>Nå, som triatlon-utøver, har han merket effekten av å variere løping med svømming og sykling. Han anbefaler variasjon til alle, selv om det bare er løping du vil bli god på.</p><p>– Det er veldig lett å merke rask fremgang på løping. Og da er det også lett å bli overivrig.</p>Jann Post var en av dem. Han gikk på en skikkelig skadesmell under et løp. Hør hva han sa i Dagens på P1:<p><meta><meta><p></p><noscript><p>Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Dagens».</p></noscript></p>5 tips for å løpe mye og samtidig unngå løpeskader<p>Supermosjonsløper Oda Slettjord får folk til å måpe med sine 200 ukentlige kilometer.</p><p>Men hun vil understreke noe veldig viktig:</p><p>– Ingenting har skjedd over natta. Jeg begynte å løpe da jeg var 13, og løp da to-tre ganger i uka. Og så har det bare eskalert derfra.</p><p>I tillegg vil hun påpeke at hun har et veldig fritt liv. Hennes eneste forpliktelse er jobben som fysioterapeut.</p><p> <dh-bildesveip-v1><dh-bildesveip><svg></svg><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/1eWLDwy1FWAxxbgMe02OSAUHdOa9HIdwQTULgPzVkpNw><source srcset="https://gfx.nrk.no/1eWLDwy1FWAxxbgMe02OSAiEYKGkK_n4_VBvKgZ5pHqw><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>Slik trener du til eit maratonDu trenger javascript for å se video.</p></noscript></p></p><p><meta><meta><p></p><noscript><p>Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Spør for en venn».</p></noscript></p> 1 av 3 hobbyløpere sliter med skader. Her er 5 tips for å holde deg skadefri – NRK Trøndelag – Lokale nyheter, TV og radio	查看 7284	挪威广播公司	2025-05-19 02:13:41 2025-05-20 18:18:28	word
3147539	有图 <p> <dh-klima-stripe-v0><p><svg><defs><filter><feTurbulence></feTurbulence></filter></defs><rect></rect></svg></p><p>CO₂ i atmosfæren</p><p><p><p><svg></svg></p></p><p>429,6 ppm</p></p><p>1,5-gradersmålet</p><p><p></p></p><p>+1,18 °C</p></p>Les mer om klima<p><svg></svg></p></dh-klima-stripe-v0> </p><p><span data-content="<p>Norad er det norske&nbsp;direktoratet&nbsp;for utviklingssamarbeid.</p> <p>Det er en fagetat underlagt&nbsp;Utenriksdepartementet og&nbsp;forvalter den st&oslash;rste delen av bistandsbudsjettet.</p> <p>I saker som gjelder Norges klima- og skogsatsing, er Norad underlagt&nbsp;Klima- og milj&oslash;departementet.</p>>Norad – den delen av staten som driver norsk u-hjelp – har for første gang regnet på hvor mye CO₂-utslipp som kuttes som et resultat av norsk klimabistand.</p><p>– Konservativt beregnet bidrar norsk klimabistand bidra med utslippskutt som er om lag like store som halvparten av norske utslipp. Det sier Norad-direktør Bård Vegar Solhjell.</p><p>Tallene som Norad offentliggjør mandag er oppsiktsvekkende.</p><p>I 2023 førte norsk klimabistand til reduserte utslipp på 22,4 millioner tonn CO₂.</p><p>Til sammenligning var de totale utslippene i Norge samme år 46,6 millioner tonn CO₂.</p><p></p>Regnskog størst<p>Norsk klimabistand består i hovedsak av tre elementer:</p>Regnskogsatsingen – offisielt kjent som Klima og skoginitiativet. Den står for kutt på 10 millioner tonn CO₂.Norfund – et statlig eid investeringsselskap som er en del av norsk u-hjelp. De står for 8,4 millioner tonn CO₂ i kutt.Norad – direktoratet som står for kutt på 4 millioner tonn CO₂.<p>Totalt blir dette 22,4 millioner tonn CO₂ i 2024.</p><p>Den norske regnskogsatsingen foregår i over ti land på tre kontinenter.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Fortsatt brennes regnskog i Amazonas, som her i september i fjor. Men ferske tall viser en kraftig nedgang i avskogingen i 2024, på hele 32,6 prosent.</p><small>Foto: AFP</small></p><p>Selv om det er Amazonas og Brasil som er mest kjent, er Indonesia den kanskje største suksesshistorien.</p><p>Pengene i satsingen betales ut på etterskudd – etter at landene har vist resultater.</p><p>– Indonesia har oppnådd store utslippskutt de siste årene. 300 millioner tonn med reduserte utslipp. Det er mange ganger norske utslipp, og det gir god effekt for de pengene vi bruker, sier klimaminister Andreas Bjelland Eriksen.</p><p><small>Les også</small>Norge betaler rekordstor regnskogs-milliard til Indonesia<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Vanskelig å regne<p>Å regne ut resultatene av bistanden er ikke enkelt. Det er fare for dobbeltrapportering, men det kan også være klimaeffekter som ikke er rapportert.</p><p>– Norad sier selv at det er veldig stor usikkerhet i de beregningene, og det er det. Det er veldig vanskelig metodisk å undersøke akkurat hvor mye utslippskutt en sum penger har ført til, det er ofte mange andre faktorer involvert. Det sier seniorforsker ved <span data-content="<p>Norsk tverrfaglig forskningsinstitutt.som driver med kllimaforskning.</p> <p>Cicero har rundt 100 ansatte og er internasjonalt anerkjent som ett av verdens fremste institutter for&nbsp;klimaforskning.</p> <p>Seks av instituttets forskere var med &aring; skrive FNs&nbsp;klimapanels&nbsp;sjette hovedrapport.</p>>Cicero, Solveig Aamodt.</p><p>Norad-direktøren sier at de har beregnet svært forsiktig, slik at de heller har oppgitt et for lite tall enn å blåse opp tallet.</p><p>– Vi har valgt veldig konservative beregninger. Men det er stor usikkerhet i tallgrunnlaget vi her har, sier Solhjell.</p><p>Tallene som Norad legger frem handler i stor grad om å unngå økte utslipp. For eksempel reduserer man ikke utslipp ved å redde regnskog, man forhindrer at det blir mer utslipp.</p><p>Solhjell sier likevel at tallene er sammenlignbare: – Det er i stor grad samme måter å beregne på, bare større usikkerhet i mye av det vi gjør enn det vi har i Norge. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>– Vi bør gjøre mye i utlandet. Det er effektivt, og det er bra for verdensklimaet., sier klima- og miljøminister, Andreas Bjelland Eriksen</p><small>Foto: Truls Skram Lerø / NRK</small></p>Mye klima for pengene<p>Tall fra Norads bistandsstatistikk  viser at Norges klimabistand i 2023 var på totalt 10,9 milliarder kroner.</p><p>Det viser tilsynelatende at man får større reduksjoner i utslipp ved hjelp av klimabistand enn ved å satse i Norge.</p><p>– Det viser at det å bruke bistandsmidler på en klok måte, for eksempel ved å investere i fornybar energi, kan gi kostnadseffektive klimakutt. Store klimakutt. Og det skal vi være glad for, sier Bjelland.</p><p>Ministeren vil likevel ikke være med på vi bør flytte penger fra å satse Norge.</p><p>– Vi skal huske på at det å redusere utslippene i Norge også er viktig for vår egen konkurransekraft, for å sørge for at vi har industri og arbeidsplasser i hele Norge. Så her må vi klare å ha to tanker i hodet på en gang, sier Bjelland Eriksen.</p>Har gode tiltak<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Bård Vegar Solhjell</p><small>Foto: Jon Petrusson / NRK</small></p><p> Klimaforsker Aamodt viser til de forpliktelsene Norge har.</p><p>– Vi er et av de landene som tjener aller mest penger i verden per person. Og da er vi forpliktet gjennom <span data-content="<p>Parisavtalen ble inng&aring;tt i 2015. Avtalen etablerer et m&aring;l om &aring; begrense temperaturstigningen p&aring; jorda til &laquo;godt under&raquo; 2 &deg;C, og helst til 1,5 &deg;C. Praktisk talt alle FNs medlemsland har sluttet seg til avtalen, men president Trump har trukket USA ut igjen.</p>>Parisavtalen til å bidra med klimafinansiering, sier hun.</p><p>Aamodt mener også at klimafinansiering er veldig viktig for en del andre verdier som ikke er så lett å telle:</p><p>– Det kan bidra til rettigheter for folk som bor i disse områdene, at de får bedre energitilgang eller mer kunnskap om klimaendringer rundt seg. Det kan bidra positivt til kapasitetsbygging og andre bærekraftsmål, som kvinners rettigheter og urfolks rettigheter.</p><p>Norad-sjef Solhjell sier at han hvis han får mer penger til klimabistand, vet han hvor han kan bruke dem.</p><p>– Min klare oppfatning er at hvis politikerne ønsker å prioritere det globale klimaet, bidra mer til utslippskutt, så har vi mange ulike tiltak der vi nå vet vi har god effekt, å kunne bruke mer penger på, sier Solhjell.</p><p><small>Les også</small>Norsk selskap planter trær i Afrika: Vil ikke vise klimaregnskapet sitt<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p> <dh-klima-dashboard-v0><p>Norges klimagassutslipp og klimamål målt i millioner tonn CO₂-ekvivalenter<p><p><p><svg><defs><p></p></defs></svg></p><p><p>0</p><p>20</p><p>40</p><p>60millioner tonn CO₂-ekvivalenter?Trykk for forklaring av CO₂-ekvivalenter. <core-toggle><p>En felles skala for å sammenligne ulike klimagasser. Utslipp av gasser som metan og nitrogenoksid regnes om til den mengden CO₂ som ville gitt samme klimaeffekt. </p></core-toggle></p></p><p>1990</p><p>2000</p><p>2010</p><p>2020</p><p>2030</p><p>Norges klimamål23,1 mill. tonn årlig </p><p></p></p></p><p>Kilde: SSB</p>Gå til NRKs Klimastatus <svg></svg><p>Hva er Norges klimamål?<p><p>Innen 2030 skal Norge kutte minst 55 prosent av klimagassutslippene i forhold til 1990-nivå. Målet skal nås i samarbeid med EU. Innen 2050 skal 90-95 prosent av norske utslipp kuttes.</p><p>Dette betyr at vi må kutte utslipp i rekordfart. De siste ti årene har vi klart å kutte rundt 5 millioner tonn, de neste ti skal vi kutte rundt 25 millioner tonn.</p></p></p><p>Hvordan skal Norge nå klimamålet?<p><p>Norge skal kutte utslipp på to måter, fordi utslippskildene kan deles i to:</p><p>Kvotepliktige utslipp: Dette er særlig utslipp fra industri og olje/gassplattformene. Utslippene er omfattet av EUs kvotesystem: For å slippe ut klimagasser må industrien kjøpe tillatelser (kvoter) i EU til den prisen kvotemarkedet bestemmer. Stadig høyere pris og færre kvoter skal tvinge frem utslippskutt der det er enklest å gjennomføre.</p><p>Ikke-kvotepliktige utslipp: Dette er klimagassutslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og oppvarming i bygg. Dette kalles ikke-kvotepliktig sektor fordi man ikke trenger kvoter for å slippe ut klimagasser. Hvordan Norge kan kutte utslippene i denne sektoren er beskrevet i fagrapporten «Klimakur 2030». Politikerne bestemmer hvilke av tiltakene fra rapporten som skal iverksettes. </p><p>Norge kan også kutte ikke-kvotepliktige utslipp ved å betale for utslippskutt i andre europeiske land. Regjeringen sier at de planlegger å klare målene uten å bruke denne muligheten, men den kan brukes hvis det blir «strengt nødvendig».</p><p>For Norge er utslippene i de to sektorene omtrent like store: I 2019 slapp de ut rundt 25 mill. tonn klimagasser hver.</p></p></p><p>Hva skjer om Norge ikke når klimamålet?<p><p>Det kan bli politisk pinlig. En sannsynlig løsning er at Norge velger å betale for utslippskutt i andre land. Norge kan også bli ilagt sanksjoner dersom vi ikke når målene vi har avtalt med EU. </p><p>Norge skal jevnlig rapportere kutt til FN, i tråd med målene satt i Parisavtalen. Her er det ikke fastsatt noen sanksjoner for dem som ikke oppfyller forpliktelsene sine.</p></p></p></p></dh-klima-dashboard-v0> </p><p><meta><meta><p></p><noscript><p>Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Urix».</p></noscript></p> Norad: Norsk klimabistand fører til utslippskutt på 22,4 millioner tonn CO₂ – NRK – Klima	查看 10123	挪威广播公司	2025-05-19 12:00:02 2025-05-20 18:18:28	word
3147538	有图 <p>I meldinga skriv dei vidare at Bidens kreft har spreidd seg til skjelettet, og han og familien vurderer no ulike behandlingsalternativ, heiter det i ei fråsegn frå kontoret hans sundag.</p><p>Førre veke vart president Joe Biden undersøkt for eit nytt funn av ein prostataknute etter å ha opplevd aukande problem med urinvegane.</p><p>– På fredag fekk han diagnosen prostatakreft, karakterisert med ein <span data-content="<p>Eit graderingssystem for prostatakreft som blir brukt av patologar til &aring; beskriva kor aggressive kreftcellene.</p> <p>Kjelde: Kreftforeningen</p>>Gleason-skår på 9 (gradsgruppe 5) med metastasar til beinet, heiter det i fråsegna.</p><p>Vidare skriv kontoret at sjølv om det er ein «aggressiv form» for sjukdomen, kan det tyde på at kreften reagerer på hormon, noko som gjer effektiv behandling mogleg.</p>– Joe er «ein kjempar»<p>USAs tidlegare visepresident Kamala Harris og ektemannen Doug, uttrykkjer støtte til Joe Biden etter kreftdiagnosen.</p><p>– Joe er «ein kjempar». Eg veit at han vil møte denne utfordringa med den same styrken, motstandskraft og optimismen som alltid har prega livet og leiarskapen hans. Håpar på ein full og rask betring, skriv Kamala Harris i eit innlegg på X.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Kamala Harris og Joe Biden då dei var visepresident og president for USA, desember 2024.</p><small>Foto: AFP / NTB</small></p><p>Også Barack Obama, som var president frå 2009 til 2017 med Joe Biden som visepresident, tenkjer på Biden og familien hans:</p><p>– Michelle og eg tenkjer på heile Biden-familien. Joe har vore ei leiande kraft i kampen mot kreft, og vi er trygge på at han vil møte denne utfordringa med si vanlege styrke og verdigheit. Vi håpar på ei god og rask betring, skriv han på X.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Joe Biden og Barack Obama desember 2024</p><small>Foto: AFP / NTB</small></p>Trump ønskjer god betring<p>USAs president Trump, som gjentekne gonger har skjelt ut Biden sidan han tilrådde i januar, uttrykte sundag sympati for Biden og kona hans, Jill.</p><p>– Melania og eg syntest det var leitt å høyra om Joe Bidens diagnose. Vi sender våre varmaste og beste ønskjer til Jill og familien, og ønskjer Joe ei rask og god betring, skriv president Trump på Truth Sosial søndag kveld.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>President Donald Trump, førstedame Melania Trump og ekspresident Joe Biden, 20. januar 2025.</p><small>Foto: AFP / NTB</small></p><p>Biden er 82 år gammal.</p><p>Han var USAs 46. president frå 20. januar 2021 til 20. januar 2025. Før det var han visepresident under Barack Obama frå 2009 til 2017.</p><p>Biden miste sonen Beau Biden i 2015 på grunn av kreft i hjernen.</p><p>I 2022 blåste han nytt liv i eit program frå Obama-perioden, kjent som Cancer Moonshot, med mål om å redusere dødsraten frå kreft med minst 50 prosent i løpet av dei neste 25 åra</p><p><small>Les også</small>Flere amerikanske presidenter har vært alvorlig syke<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p><meta><meta><p></p><noscript><p>Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Urix».</p></noscript></p> Biden har blitt diagnostisert med prostatakreft – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer	查看 3532	挪威广播公司	2025-05-19 04:16:07 2025-05-20 18:18:28	word
3147537	有图 <p>Saken oppsummert<p>• Bildelprodusenten Benteler på Raufoss har flere klimaprosjekter på gang, blant annet å øke andelen resirkulert aluminium fra 25% til 55% for å møte kundekrav.</p><p> • Bedriften etterlyser tydeligere klimakrav fra regjeringen, og mener det er usikkerhet knyttet til strømtilgang og CO2-avgifter etter 2030. </p><p> • Regjeringen har gått bort fra kravet om ett nasjonalt utslippsmål, noe som møter kritikk fra Benteler og mange andre store bedrifter. </p><p> • Klima- og miljøministeren mener det er bedre med en tydelig politikk for hver enkelt sektor og næring, og at regjeringen legger til rette for omstilling.</p><p>Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.</p></p><p>Ovnene i støperiet til bildelprodusenten Benteler på Raufoss gir fra seg en enorm varme når dørene blir åpnet noen få sekunder.</p><p>I dag er disse ovnene gassfyrte, og det er ikke akkurat bra for klimaet. Derfor trenger Benteler <span data-content="<p>Gr&oslash;nn eller fornybar energi er&nbsp;en type energi som genererer ingen eller sv&aelig;rt minimal negativ p&aring;virkning p&aring; milj&oslash;et. Denne fornybare energien kommer fra kilder som ikke er oppbrukt, i motsetning til andre m&aring;ter for energiproduksjon med begrensede ressurser, som fossilt brensel.</p>>grønn energi i framtida.</p><p>Men Benteler jobber allerede med flere andre klimaprosjekter. </p><p>Innen 2030 krever kundene i Europa at minst 55 prosent av aluminiumet Benteler bruker er resirkulert. I dag er de på 25 prosent. </p><p> <dh-bildekollasj-v1><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/9J796G4hCIvt3XS-qsD9Gw6aO6EH_Dvct3WemLTRBL3Q><source srcset="https://gfx.nrk.no/9J796G4hCIvt3XS-qsD9GwNJNtMXwRO_kxk2papLWHXw><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>BYGGER OM: Fra venstre: Prosjektleder Jostein Pålsrud og direktør i Benteler, Per Dale, foran området de byggen ny smelteovn for resirkulert aluminium.</p><small>Foto: NRK</small></p><p>Benteler-sjefen, Per Dale, sier det rett ut: Hvis de skal få solgt produktene sine i framtida, må de følge med i timen og levere det kundene krever – grønnere produkter, med mer resirkulering og ren energi.</p><p>Bilindustrien leder på mange måter an i det grønne skiftet, og Benteler må følge etter. </p><p>– Våre kunder er veldig fokuserte på resirkulert aluminium. Og ikke minst at det skal være grønn energi og grønt metall.</p><p> <dh-bildesveip-v1><dh-bildesveip><svg></svg><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/YCnA9AXjgJ2tuYKEw_M3EgSLNjWeLsVHMWY9MJQFxSCg><source srcset="https://gfx.nrk.no/YCnA9AXjgJ2tuYKEw_M3EgWrCYf0Vw1lc-n0viAFd35w><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Ønsker et tydelig mål fra regjeringen<p>En rekke store norske bedrifter, LO, NHO og Miljødirektoratet vil at Norge skal ha like tydelige klimamål for 2035.</p><p>Skift, en organisasjon for næringslivets klimaledere, har også et opprop om dette der over 50 norske bedrifter så langt har signert.</p><p>Det vil si et nasjonalt klimamål. </p><p>I dag foreslår regjeringen et mer fleksibelt mål, der man kan kutte litt her hjemme, samarbeide med EU, eller kjøpe klimakvoter.</p><p>Begrunnelsen er enkel: Europa skjerper kravene, og skal norsk industri henge med, må det være klare mål også her hjemme.</p><p>– Skal vi ta beslutninger i industrien, må vi vite hva som skjer om fem år og ti år. Og det vet vi ikke per i dag, sier Per Dale i Benteler. </p><p>Han vet ikke hva som skjer med tilgangen på strøm fremover. Og hva som skjer med CO2-avgiftene etter 2030.</p><p>– Det er usikkerhet.</p><p> <dh-sporsmal-og-svar-v1><p>Norges klimamål<u-details><u-summary>Hva innebærer et nasjonalt klimamål?<svg></svg></u-summary><p>Det vil si at Norge forplikter seg til å kutte en viss andel av klimagassene nasjonalt. Miljødirektoratet anbefaler utslippskutt på 80 prosent innen 2035. (Sett i forhold til utslippsmengden i 1990).</p><p>De mener minst tre firedeler bør kuttes nasjonalt for å sikre omstilling. </p></u-details><u-details><u-summary>Hva vil regjeringen?<svg></svg></u-summary><p>Regjeringen ønsker et kutt på minst 70 til 75 prosent. De vil nå dette gjennom en kombinasjon av nasjonale utslippskutt, samarbeid med EU og kjøp av utslippskvoter utenfor EU/EØS. De vil ikke tallfeste andelen nasjonale kutt, men sier de i hovedsak vil nå målet gjennom nasjonale utslippskutt og samarbeid med EU.</p></u-details></p></dh-sporsmal-og-svar-v1> </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>VIL IKKE HA ET MÅL: Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) vil ikke lytte til industrien som ønsker et nasjonal klimamål. </p><small>Foto: Gunnar Bratthammer / NRK</small></p>– Mål er ikke noe mål i seg selv<p>Men regjeringen har gått bort fra kravet om ett nasjonalt utslippsmål når de nå skal melde inn nytt klimamål for 2035 til FN.</p><p>Saken skal behandles i Stortinget før sommeren</p><p>Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) avviser at signalene fra regjeringen er uklare. </p><p>– Et nasjonalt mål i tillegg til alle de andre målene vi har i klimapolitikken, tror jeg bidrar mer til å forvirre enn å tydeliggjøre, sier Bjelland Eriksen. </p><p>Han mener det er bedre å ha en tydelig politikk for hver enkelt sektor og hver enkelt næring i årene framover. </p><p>Dette har regjeringen varslet at de skal utvikle i klimameldingen. </p><p> <nrk-explainer> <p> <p> <p> <p> NRK forklarer <p> Hva er kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp? </p> </p> </p> <p> <p> <p> Hva er kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp? </p> <p> Hva er hva? </p> <p> Norges utslipp av klimagasser deles gjerne i to: kvotepliktige og ikke-kvotepliktige. I 2022 var litt over halvpartenikke-kvotepliktig (25,26 millioner tonnCO₂). Resten (23,66 millioner tonn CO₂) var kvotepliktig,</p> </p> </p> <p> <p> <p> Hva er kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp? </p> <p> Kvotepliktige utslipp </p> <p> Mesteparten av utslippene fraolje- og gassutvinning,industrienog luftfarten er kvotepliktige, det vil si at de omfattes av EUs kvotesystem (EU ETS). En klimakvote er en tillatelse til å slippe ut en viss mengde klimagasser. Over tid reduseres antall kvoter, slik at utslippene av klimagasser totalt sett blir mindre. Norge har deltatt i EUs kvotesystem siden 2008. Det gjør at norske bedrifter kan være i handelen på klimakvoter.</p> </p> </p> <p> <p> <p> Hva er kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp? </p> <p> Ikke-kvotepliktige utslipp </p> <p> De ikke-kvotepliktige utslippene er i hovedsak fratransportogjordbruk. Oppvarming av bygg,HFK-gasser fra kuldeanleggogmetan fra avfallsfyllingerer også helt utenfor kvotesystemet. I tillegg er deler av utslippene fra industri, olje- og gassutvinning og energiforsyning ikke-kvotepliktige.</p> </p> </p> <p> <p> <p> Hva er kvotepliktige og ikke-kvotepliktige utslipp? </p> <p> Hvor mye skal vi kutte? </p> <p> Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å kutte utslippene med minst 55 prosent innen 2030 (sammenlignet med 1990-nivå). Disse kuttene skal fordeles slik: EU (sammen med Norge og Island) har forpliktet seg kutt på 62 prosent i kvotepliktig sektor. Norge har satt opp 50 prosent som et sannsynlig mål for ikke-kvotepliktig sektor.</p> </p> </p> </p> <svg></svg> Forrige kort <p> <p> </p> </p> <svg></svg> Neste kort </p> </nrk-explainer> </p><p>– Hvorfor hører dere ikke på det næringslivet krever?</p><p>– Jeg mener at vi hører på det næringslivet krever, for næringslivet krever at vi legger til rette for omstilling. Mål er ikke noe mål i seg selv. Målet er at vi skal kutte utslipp. </p><p>Direktør Per Dale i Benteler er ikke imponert. </p><p>– Er regjeringens miljøkrav for slappe? </p><p>– De er i hvert fall ikke for strenge. De er ikke klare nok og tydelige nok på sikt, sier han.</p><p> <dh-klima-dashboard-v0><p>Norges utslippskilder 1990–2023<p><label> Historisk </label><label> Per år </label></p><p><label>Velg år </label><select><option>1990</option><option>1991</option><option>1992</option><option>1993</option><option>1994</option><option>1995</option><option>1996</option><option>1997</option><option>1998</option><option>1999</option><option>2000</option><option>2001</option><option>2002</option><option>2003</option><option>2004</option><option>2005</option><option>2006</option><option>2007</option><option>2008</option><option>2009</option><option>2010</option><option>2011</option><option>2012</option><option>2013</option><option>2014</option><option>2015</option><option>2016</option><option>2017</option><option>2018</option><option>2019</option><option>2020</option><option>2021</option><option>2022</option><option>2023</option></select></p><p>Millioner tonn CO₂-ekvivalenter?Trykk for forklaring av CO₂-ekvivalenter<core-toggle><p>En felles skala for å sammenligne ulike klimagasser. Utslipp av gasser som metan og nitrogenoksid regnes om til den mengden CO₂ som ville gitt samme klimaeffekt. </p></core-toggle></p><p><p><p>Utvinning av olje og gass</p><p>11,6 </p></p><p><p>Industri</p><p>10,8 </p></p><p><p>Veitrafikk</p><p>8 </p></p><p><p>Annen transport</p><p>7,6 </p></p><p><p>Jordbruk</p><p>4,5 </p></p><p><p>Annet</p><p>4,1 </p></p></p><p>Kilde: SSB</p>Gå til NRKs Klimastatus <svg></svg></p></dh-klima-dashboard-v0> </p><p><small>Les også</small>Regjeringens egne beregninger: Kommer bare halvveis til klimamålene<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p> Industrien ønsker klarere klimamål enn regjeringen – NRK Innlandet – Lokale nyheter, TV og radio	查看 10836	挪威广播公司	2025-05-19 16:07:06 2025-05-20 18:18:28	word
3147536	有图 <p>Kva for nokre vegprosjekt og vegutbyggingar skal prioriterast dei neste åra?</p><p>I dag la Statens vegvesen fram ei «ønskeliste» over 29 store prosjekt i prioritert rekkefølge.</p><p>Men dette er planar som også må få støtte politisk. Det betyr mellom anna at mange av prosjekta ikkje har pengar til finansiering enno. Sjølv om Stortinget i fjor prioriterte dei i Nasjonal transportplan (NTP) for perioden 2025-2036.</p><p>– Øvst på lista er prosjekt som er ferdig planlagde med kvalitetssikra kostnader, seier vegdirektør Ingrid Dahl Hovland.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Gjennom verdsarv-landskapet i Nærøyfjorden prioriterer Vegvesenet å erstatte denne og ein annan tunnel med ein lenger og meir rassikker tunnel.</p><small>Foto: Lars Olve Hesjedal/Statens vegvesen</small></p>Dette er dei høgast prioriterte prosjekta:E16 Hylland-Slæn: 6,3 kilometer lang tunnel mellom Aurland og Voss som erstattar to eldre tunnelar i Stalheimskleivi. Vegen blir korta ned med to kilometer.Ny rv. 94 Saragammen-Rypefjord: Det blir planlagt tunnel og ny veg i dagen for å gjere innfarten til Hammerfest, sjukehuset og Melkøya meir trafikksikker og framkommeleg.E39 Smiene-Harestad: Vil binde saman E39 Rogfast og Eiganestunnelen mot Stavanger sentrum. Vegen blir planlagd med fire felt med midtrekkverk og tre planskilde kryss som vil gi betre trafikkflyt i Stavanger.<p> <dh-forklaringsscroll-v1><p><dh-forklaringsscroll><dh-fs-basis-kart></dh-fs-basis-kart><p></p><p><p>E16 Hylland-Slæn i Vestland.</p></p><p></p><p><p>Ny rv. 94 Saragammen-Rypefjord i Finnmark.</p></p><p></p><p><p>E39 Smiene-Harestad i Rogaland.</p></p></dh-forklaringsscroll><small>Visualisering: Anders Nøkling</small></p></dh-forklaringsscroll-v1> </p><p>Her er heile lista<p>E16 Hylland- SlænRv. 94 Saragammen-RypefjordE39 Smiene- HarestadE39 Figgjo-ÅlgårdE39 Storhaugen-FørdeRv7. Ørgenvika-KittilsvikRv22 GlommakryssingE10 Nappstraumen-ÅE39 Bjerkeset-ÅstadE6 Olderdalen-LangslettRV 15 StrynefjellE6 Sommerset-MørsvikbotnRv. 291 HolmenbruaE6 Sørelva- BorkamoE134 Dagslett-E18 VikerE134 Saggrenda -ElgsjøE16 Nymoen-EggemoenE39 Vågsbotn-KlauvanesetE6 UtvågskaretE6 Nordkjosbotn-HattengE6 Høybukta- Hesseng, inkl. Langfjordstrømmen bruE39 Volda-FureneE39 Klagegg-ByrkjeloRv5 Erdal-NaustdalE8 Flyplasstunnelen Tromsø inkl. F2-lenkaE134 Bakka-MoRv. 4 - Grua-RoaE18 Retvet-VinterbroRv19. Moss</p><p>For omtale av kvart prosjekt: sjå lenge nede.</p>Negativ nytte<p>Vegvesenets portefølje består av vegprosjekt som er under planlegging. Dei mest «modne» og samfunnsnyttige prosjekta blir rangert høgt.</p><p>– Målet er å forbetre norsk infrastruktur og styrke miljøvennlege løysingar for transportsektoren, skriv Vegvesenet.</p><p>Men som vanleg i norsk samferdselsutbygging er nesten ingen prosjekt «samfunnsøkonomisk lønsame». Spørsmålet er heller kva prosjekt som er «minst ulønsame».</p><p>Ingen av dei 29 prosjekta på lista får positiv nytteverdi i dei samfunnsøkonomiske nytteanalysane. For alle er både «netto nytte» og «netto nytte per budsjettkrone» negativ.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Den rasfarlege riksveg 94 i Finnmark er prioritert på andre plass i Statens vegvesen si liste. Biletet er frå Leirvika.</p><small>Foto: Allan Klo</small></p><p>Samfunnsnytten av dei prioriterte prosjekta<p>Nytten av eit prosjekt blir analysert og anslått med to ulike verdiar: «netto nytte» og «netto nytte per budsjettkrone (NNB)».</p><p>Mest lønsame prosjekt (med minst negativ netto nytte):</p>E39 Smiene-Harestad (3)E10 Nappstraumen-Å (8)E134 Saggrenda-Elgsjø (15)<p>Minst lønsame prosjekt (med størst negativ netto nytte):</p>E18 Retvet-Vinterbro (28)Rv. 15 Strynefjell (11)E39 Vågsbotn-Klauvaneset (17)E6 Sommerset-Mørsvikbotn (12)<p>Prosjekt som gir «mest ut av kvar krone (NBB)»:</p>E39 Smiene-Harestad (3)E10 Nappstraumen-Å (8)E134 Dagslett-E18 (14)<p>Prosjekt som gir «minst ut av kvar krone» (NBB):</p>Rv. 7 Ørgenvika-Kittilsvik (6)Rv. 19 Moss (29)Rv. 94 Saragammen-Rypefjord (2)E18 Retvet-Vinterbro (28)<p>Tal i parentes er prioriteringsnummer blant dei 29 prosjekta.</p><p> Utheva prosjekt er blant dei tre prosjekta vegvesenet har prioritert på topp.</p><p>Det høgast prioriterte prosjektet – E16 Hylland-Slæn – har netto nytte og NNB «midt på treet».</p><p>Kjelde: Statens vegvesen</p></p>Prioriterte prosjekt blir realisert<p>Kostnadsoverslaget på heile porteføljen er om lag 100 milliardar kroner. Samanlikna med prioriteringa i 2023, er seks av dei sju øvst prosjekta starta opp, eller har bindande tilsegn om finansiering.</p><p>Tunnel og rassikring er høgast prioritert.</p><p>Dei 11 øvste prosjekta er dei prosjekta som er prioriterte i første seksårsperiode av Nasjonal transportplan. Prosjekt nummer 12-29 er rangerte etter netto nytte.</p><p>Ambisjonen er at prosjekta blir realiserte i løpet av 12-årsperioden, men det er avhengig av rammene i dei årlege budsjetta.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Den planlagde strekninga Smiene-Harestad på E39 som skal binde saman Rogfast og Eiganestunnelen.</p><small>Foto: Statens vegvesen/Norconsult</small></p>Mykje billigare utan Hordfast<p>Statens vegvesen har lenge understreka at Hordfast – med store motorvegbruer sør for Bergen – er det mest samfunnsnyttige prosjektet. Det er også det dyraste og kanskje mest omstridde.</p><p>Men Stortinget tok i fjor både Hordfast og Møreaksen ut av den prioriterte lista i Nasjonal transportplan (NTP).</p><p>Desse og andre prosjekt som blei flytta til utviklingsporteføljen i NTP er derfor ikkje med på lista.</p><p>Når to svært dyre prosjekt no ikkje er med blant dei 29 prioriterte på Vegvesenet si ønskeliste, går den samla kostnaden kraftig ned.</p><p>I den førre porteføljen var gjennomsnittskostnaden per prosjekt 7,7 milliardar kroner. I porteføljen Vegvesenet presenterte i dag, er talet meir enn halvert – til 3,2 milliardar kroner.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Heile oversikta av Vegvesenets prioriterte portefølje. Fargekodane viser kor «modent» prosjektet er (frå grønt til raudt).</p><small>Foto: Statens vegvesen</small></p><p>Vegvesenets portefølje med 29 prioriterte prosjekt<p>Kort omtale av alle prosjekt i porteføljen Statens vegvesen offentleggjorde 19. mai 2025.</p><p>1. E16 Hylland–Slæn i Vestland</p><p>Prosjektet er ein del av hovudvegen E16 Oslo-Bergen som er ein del av det transeuropeiske vegnettet (TERN). E16 utgjer eit sentralt aust-vestsamband på riksvegnettet. Planområdet ligg lengst vest i Aurland kommune, og går over til Voss kommune. På strekninga i Aurland er det stor skredfare, og det ligg to dårlege tunnelar på strekninga i Voss som ikkje oppfyller tunnelsikkerheitsdirektivet. Formålet er å sikre delar av E16 i Nærøydalen mot skred og å erstatte eksisterande tunnelar i Stalheimskleivi. Prosjektet vil, når det er opna for trafikk, gi betra trafikksikkerheit og framkomme.</p><p>2. Rv. 94 Saragammen–Rypefjord i Finnmark</p><p>Strekningen er den einaste innfartsvegen til Hammerfest by, og riksvegen er eit viktig samband mellom Kvalsund og Hammerfest. Sjukehuset i Hammerfest betener også store delar av befolkninga i Vest-Finnmark. Strekninga er svært skredutsett, med hyppige vegstengingar, spesielt om vinteren. Tilkomst til flyplassen i Hammerfest og Melkøya er også viktig. Det ligg vedtatt reguleringsplan føre for prosjektet. Prosjektet omfattar bygging av tunnel og ny veg i Rypefjord. Prosjektet vil bidra til vesentleg betra føreseielegheit for trafikantane, og vil gi redusert reisetid.</p><p>3. E39 Smiene-Harestad i Rogaland</p><p>Strekningen frå Eiganestunnelen i Stavanger kommune og Rogfasttunnelen i Randaberg kommune er ein tofelts veg som er ulykkesutsett og har låg standard og fart. Prosjektet er føresett delvis bompengefinansiert, og inngår i forslaget til utviding av Nord-Jærenpakken, jf. Prop. 92 S (2024-2025). Målet med prosjektet er å etablere samanhengande vegstandard mellom Eiganestunnelen i sør og Rogfasttunnelen i nord. Det ligg vedtatt reguleringsplan føre for strekninga, og det går føre seg arbeid med førebuingar til gjennomføring av ekstern kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag (KS2). Prosjektet vil redusert reisetid på strekninga.</p><p>4. E39 Figgjo-Ålgård i Rogaland</p><p>Strekningen på E39 i Gjesdal og Sandnes kommune har låg standard i forhold til trafikkmengda og er ulykkesutsett. Det er behov for å vareta gjennomgangs- og lokaltrafikken og betre trafikksikkerheita. Prosjektet er føresett delvis bompengefinansiert og inngår i forslaget til utviding av Nord-Jærenpakken, jf. Prop. 92 S (2024-2025). Det ligg vedtatt reguleringsplan føre for strekninga, og det går føre seg arbeid med førebuingar til gjennomføring av ekstern kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag (KS2). Prosjektet vil gi redusert reisetid på strekninga.</p><p>5. E39 Storehaugen-Førde i Vestland</p><p>Dagens E39 i Sunnfjord kommune går i dag sørvest for Førde sentrum. Dagens veg har dårleg utforming med stigning og fleire hårnålsvingar som er særleg utfordrande for tungtrafikken. Prosjektet omfattar bygging av tunnel forbi Førde sentrum og Hallbrendsli. Prosjektet er føresett delvis bompengefinansiert. Det ligg vedtatt reguleringsplan føre for prosjektet. Prosjektet vil gi vesentleg redusert reisetid på strekninga.</p><p>6. Rv. 7 Ørgenvika-Kittilsvik i Buskerud</p><p>Strekningen i Hallingdal er svingete og ligg tett på både Krøderen og Bergensbanen i eit sidebratt terreng. Prosjektet omfattar utviding av vegen vidare frå Ørgenvika, og dessutan tiltak for å betre trafikksikkerheita og framkomma på strekninga. Det er ligg føre vedtatt reguleringsplan. Prosjektet er føresett delvis bompengefinansiert. Prosjektet vil, når det er opna for trafikk, gi betra trafikksikkerheit og framkomme.</p><p>7. Rv. 22 Glommakryssing i Akershus</p><p>Prosjektet vil betre framkomma for kollektivtrafikk, næringstrafikk, gåande og syklande og vil gi auka trafikksikkerheit på strekninga frå Garderveien i vest til Kringenkrysset i aust i Lillestrøm kommune. Eksisterande bru vil bli riven når den nye brua kan takast i bruk. Det går føre seg arbeid med reguleringsplan på strekninga. Prosjektet vil bidra til vesentleg betra føreseielegheit for trafikantane, og vil gi redusert reisetid.</p><p>8. E10 Nappstraumen-Å i Nordland</p><p>Strekningen mellom kommunane Å, Flakstad og Moskenes har låg standard på store delar av strekninga og manglar gul midtlinje. Vegen har mange flaskehalsar og er utsett for skred, vind og høge bølger. Det er behov for å auke regulariteten og forbetre trafikksikkerheita. Det går føre seg arbeid med reguleringsplan på strekninga. Prosjektet vil, når det er opna for trafikk, gi betre trafikksikkerheit og vesentlege reisetidsinnsparingar.</p><p>9. E39 Bjerkeset-Astad i Møre og Romsdal</p><p>E39 i Gjemnes kommune går i dag gjennom Batnfjordsøra sentrum. Vegen er bygd som miljøgate i sentrum med fartsgrense 40 km/t. Vegen er hovudveg for innbyggarane på Nordmøre mot nytt felles sjukehus for Nordmøre og Romsdal i Molde kommune. Formålet med prosjektet er å legge ny E39 utanom Batnfjordsøra sentrum, og sikre at strekninga får jamn standard og gjennomgåande fartsgrense. På grunn av føringar frå Samferdselsdepartementet om å legge særleg vekt på jordvern er tunnelalternativet valt i det igangverande arbeidet med reguleringsplan. Det har medført ein kostnadsauke. Prosjektet vil gi redusert reisetid på strekninga.</p><p>10. E6 Olderdalen-Langslett i Troms</p><p>Prosjektet som ligg i Kåfjord og Nordreisa kommune blei foreslått overført frå Nye vegars portefølje til Statens vegvesen i NTP 2025-2036. Vegen på strekninga er smal og manglar gul midtlinje, og har ein del randbusetnad med nedsett fartsgrense og parti med dårleg framkomme for tungtrafikk, spesielt om vinteren. Det ligg ikkje vedtatt reguleringsplan føre for strekninga. Statens vegvesen førebur oppstart av arbeidet med reguleringsplan i 2025. Prosjektet vil gi redusert reisetid på strekninga.</p><p>11. Rv. 15 Strynefjell i Møre og Romsdal, Vestland og Innlandet</p><p>Prosjektet som ligg i Stryn, Skjåk og Stranda kommunar er ein del av tilknytinga mellom Nordfjord og hovudvegar mellom Oslo og Trondheim. Strekninga har høg tungbildel og er viktig for næringslivet på Nord-Vestlandet, og er i tillegg ein viktig turistveg. Strekninga er skredutsett, og tunnelane har dårleg standard og tilfredsstiller ikkje krava i tunnelsikkerheitsforskrifta. Det er behov for å betre regularitet for person- og godstransporten og tilfredsstille tunnelsikkerheitsforskrifta. Statens vegvesen førebur for oppstart av arbeidet med kommunedelplan for massedeponi og reguleringsplan for prosjektet elles i 2025. Prosjektet vil, når det er opna for trafikk, gi betre trafikksikkerheit og vesentlege reisetidsinnsparingar.</p><p>12. E6 Sommerset-Mørsvikbotn i Nordland</p><p>Prosjektet i Sørfold kommune inngår i ei heilskapleg utbygging av strekninga Megården-mørsvikbotn. Prosjektet inneber ei vidareføring av utbygginga av Megården-Sommerset, der anleggsarbeida er venta starta opp i løpet av 2025. Dagens veg har fleire tunnelar som ikkje tilfredsstiller krava i tunnelsikkerheitsforskrifta når det gjeld sikkerheitsutrusting, vegbreidde, høgde, lys, stigning og kurvatur. Strekninga er ulykkesbelasta og må ofte stengast vinterstid for bilberging. Omkøyring via Sverige tar minst 11 timar, noko som er ei utfordring med omsyn til samfunnssikkerheita. Det ligg vedtatt reguleringsplan føre for strekninga. Prosjektet vil bidra til vesentleg betra føreseielegheit for trafikantane, og vil gi betre trafikksikkerheit på strekninga.</p><p>13. Rv. 291 Holmenbrua i Buskerud</p><p>Dagens bru mellom Holmen og Bragernes i Drammen kommune har høge vedlikehaldskostnader og er nedklassifiserte til lågare belastning på grunn av høg alder og dårleg tilstand. På grunn av tilstanden på brua, er det vurdert som nødvendig å erstatte brua med ei ny bruløysing. Prosjektet inneber bygging av ein moderne 4-felts bru, som m.a. vil vareta omsynet til gåande og syklande på ein vesentleg betre måte enn dagens bru. Det ligg vedtatt reguleringsplan føre på strekninga. Prosjektet vil bidra til betre framkomme på strekninga, spesielt for næringstransporten.</p><p>14. E6 Sørelva-Borkamo i Nordland</p><p>Prosjektet omfattar utbetring og bygging av ny veg på E6 frå Sørelva nord på Saltfjellet ned til Borkamo i Saltdal kommune. Prosjektet blei overført frå Nye vegar AS porteføljen sin i Nasjonal transportplan 2025-2036. Dagens veg er smal og uoversiktleg, med bratte stigningar og mange svingar. Vinterstid skaper dette dårleg framkomme. Det ligg vedtatt reguleringsplan føre for strekninga. Prosjektet vil, når det er opna for trafikk, gi betre trafikksikkerheit og reisetidsinnsparingar på strekninga.</p><p>15. E134 Dagslett - E18 i Akershus og Buskerud</p><p>Dagens E134 på strekninga Dagslett og til påkoplinga med E18 i Lier og Asker kommune tilfredsstiller ikkje gjeldande krav til riksveg når det gjeld vegbreidde, kurvatur, avkøyringar, kryssløysingar eller fartsgrense. Lokal- og gjennomgangstrafikk skaper miljø- og trafikksikkerheitsproblem for dei som bur langs strekninga. Det er behov for å binde saman hovudvegsystemet frå Dagslett til E18 med god trafikksikkerheit og kapasitet som varetar god trafikkavvikling og føreseieleg framkomme. Det går føre seg arbeid med reguleringsplan på strekninga. Prosjektet vil, når det er opna for trafikk, gi betre trafikksikkerheit og reisetidsinnsparingar på strekninga.</p><p>16. E134 Saggrenda-Elgsjø i Buskerud</p><p>Strekningen i Kongsberg og Notodden kommune er ein del av ein viktig nasjonal hovudveg mellom aust og vest. Dagens veg har dårleg kapasitet, er bratt og har krappe kurver og få forbikøyringsmoglegheiter. Strekninga over Meheia er ein flaskehals, særleg for tungtransport vinterstid, og vegen er ulykkesbelasta. Det er behov for å betre framkomma og trafikksikkerheita og utvide bu- og arbeidsmarknadsregionen KongsbergNotodden. Det ligg vedtatt reguleringsplan føre. Prosjektet vil, når det er opna for trafikk, gi betre trafikksikkerheit og reisetidsinnsparingar på strekninga.</p><p>17. E16 Nymoen-Eggemoen i Buskerud</p><p>Dagens veg på strekninga Nymoen og Eggemoen i Ringerike kommune har varierande standard og låg fart. Eggemobakken er svært bratt og gir utfordringar særleg på vinterstid. Strekninga er ei vidareføring av utbygginga av E16 på strekninga Eggemoen–Olum, som opna i 2022. Prosjektet vil gi kortare reisetid, avlaste Hønefoss og inngå i ein Ring 4 nord for Oslo. Statens vegvesen legg opp til å starte arbeidet med reguleringsplan i løpet av 2025. Det er gjennomført optimaliseringar av prosjektet, m.a. ved at ombygging av tilgrensande veg med gangog sykkeltiltak er tatte ut av prosjektet. Prosjektet vil, når det er opna for trafikk, gi betre trafikksikkerheit og reisetidsinnsparingar på strekninga.</p><p>18. E39 Vågsbotn-Klauvaneset i Vestland</p><p>Strekningen på E39 mellom Vågsbotn og Klauvaneset i Bergen kommune er ein del av ein framtidig Ringvei aust som skal knyte Bergen og Nordhordland saman. Dagens veg har høg trafikk og låg standard, mangelfullt tilbod for gåande og syklande og dårleg trafikksikkerheit. Det er behov for å betre framkomma og trafikksikkerheita på strekninga. Det går føre seg arbeid med reguleringsplan på strekninga. Det ligg an til kostnadsaukar i prosjektet, som i hovudsak kjem av at kostnadene med, og omfanget av, veg og konstruksjonar (planskilt kryss), har vore undervurdert. I tillegg viser tiltaka for gåande og syklande å vere langt meir kostnadskrevjande enn tidlegare anslått. Prosjektet vil, når det er opna for trafikk, gi betre trafikksikkerheit og vesentlege reisetidsinnsparingar på strekninga.</p><p>19. E6 Ulvsvågskaret i Nordland</p><p>Strekningen over Ulvsvågskaret på E6 i Hamarøy kommune er i dag ein lang og bratt flaskehals for tungtransporten. Ny E6 skal leggast i tunnel for å gi føreseieleg framkomme og redusere risiko for uventa hendingar som medfører stengd veg, særleg på vinterstid. Det ligg vedtatt reguleringsplan føre for strekninga. Prosjektet vil, når det er opna for trafikk, gi betre trafikksikkerheit, betre føreseielegheit og reisetidsinnsparingar på strekninga.</p><p>20. E6 Nordkjosbotn-Hatteng i Troms</p><p>Strekningen mellom Nordkjosbotn og Hatteng på E6 i Balsfjord og Storfjord kommunar er smale og har fleire direkte avkøyringar til eigedommar langs vegen. Strekninga tilfredsstiller ikkje dagens krav til standard og trafikksikkerheit. Prosjektet blei overført frå Nye vegars portefølje i NTP 2025- 2036. Det ligg vedtatt reguleringsplan føre for strekninga. Prosjektet vil, når det er opna for trafikk, gi reisetidsinnsparingar på strekninga.</p><p>21. E6 Høybukta-Hesseng i Finnmark, inkl. Langfjordstrømmen bru</p><p>Strekningen i Sør-Varanger kommune er einaste innfartsvegen til Kirkenes og einaste tilkomst mellom Kirkenes by og Kirkenes lufthamn. Det er forsvarsaktivitet i området. På strekninga ligg Langfjordstrømmen bru som er ein flaskehals og har trafikksikkerheitsutfordringar. Det skal byggast ny veg langs eksisterande E6 og sikker kryssing av fjorden. Det går føre seg arbeid med reguleringsplan. Prosjektet vil, når det er opna for trafikk, gi betre trafikksikkerheit og framkomme på strekninga.</p><p>22. E39 Volda-Furene i Møre og Romsdal</p><p>Strekningen mellom Volda og Furene på E39 i Volda kommune er smal med krappe kurver og redusert framkomme, blant anna for buss. Trafikken gjennom Volda sentrum medfører miljøulemper og ulemper for gåande og syklande. Det er behov for å redusere reisetida, betre føreseielegheita, særleg for langdistansetransport, betre trafikksikkerheita og redusere miljøulempene. Reguleringsplanen for strekninga er vedtatt. Prosjektet vil, når det er opna for trafikk, gi betre trafikksikkerheit og framkomme på strekninga.</p><p>23. E39 Klakegg-Byrkjelo i Vestland</p><p>Strekningen i Gloppen og Sunnfjord kommune har utfordringar med snø- og sørpeskred, spesielt på strekninga gjennom Våtedalen. Prosjektet inneber bygging av ny tunnel og veg i dagen for å sikre dagens E39 mellom Nordfjord og Sunnfjord/Sogn for skred. Det må utarbeidast reguleringsplan for strekninga. Statens vegvesen legg opp til å starte arbeidet med reguleringsplan i løpet av 2025. Prosjektet vil, når det er opna for trafikk, gi betre trafikksikkerheit og føreseielegheit på strekninga.</p><p>24. Rv. 5 Erdal-Naustdal i Vestland</p><p>Strekningen i Sunnfjord kommune er svært skredutsette. Det er behov for å redusere skredfaren og betre framkomma og trafikksikkerheita. Det må utarbeidast reguleringsplan for strekninga. Statens vegvesen legg opp til å starte arbeidet med reguleringsplan i løpet av 2025. Prosjektet vil, når det er opna for trafikk, gi betre trafikksikkerheit og redusert reisetid på strekninga.</p><p>25. E8 Flyplasstunnelen Tromsø i Troms</p><p>Dagens rv. 862 Tverrsambandet har dårleg framkomme, særleg for bussar og vogntog vinterstid, på grunn av sterk stigning. Dårleg kapasitet i kryssa skaper køar. Vegen går gjennom tettgrend og skaper miljøproblem. Det er behov for effektiv transport til Tromsø lufthamn, redusert køyretid, betre trafikksikkerheit og betre robustheit med omsyn til beredskap. Prosjektet inneber bygging av ein ny tunnel mellom Breivika og Langnes i Tromsø kommune, og inkluderer ein ny veg til flyplassen i Tromsø (F2-lenka). Prosjektet inngår i Tenk Tromsø og det går føre seg arbeid med reguleringsplan på strekninga. Prosjektet vil, når det er opna for trafikk, gi betre framkomme og føreseielegheit for trafikantane.</p><p>26. E134 Bakka-Mo i Vestland</p><p>Strekningen i Etne kommune er smal og svingete, ulykkesutsett og manglar tilfredsstillande tilbod til gåande og syklande. Delar av strekninga manglar gul midtstripe. Trafikken skaper miljø- og trafikksikkerheitsproblem for busetnad langs strekninga. Statens vegvesen legg foreløpig opp til å starte arbeidet med reguleringsplan i 2026. Prosjektet vil, når det er opna for trafikk, gi betre trafikksikkerheit og redusert reisetid på strekninga.</p><p>27. Rv. 4 Grua-Roa i Akershus</p><p>Dagens tofeltsveg på strekningai Lunner kommune har ikkje tilfredsstillande standard, og det er utfordringar med trafikkavvikling på strekninga. Prosjektet omfattar utviding av dagens veg til firefelts veg, noko som vil gi betra trafikksikkerheit og redusert reisetid. Statens vegvesen legg opp til å starte arbeidet med reguleringsplan i 2025.</p><p>28. E18 Retvet-Vinterbro i Akershus</p><p>Strekningen i Nordre Follo og Ås kommune er del av E18 mellom Oslo og Stockholm, og er også hovudvegsambandet mellom Oslo og Østfold. Det er mange møteulykker på strekninga, og mykje kø i rushtida. Tung- og gjennomgangstrafikken skaper miljøproblem og konfliktar med lokaltrafikk. Det er behov for å auke trafikksikkerheita, redusere reisetida for personar og gods mellom Østfold og Oslo og redusere miljøulempene i Kråkstad. Reguleringsplanen for strekninga er vedtatt. Det er gjennomført optimaliseringar av prosjektet, gjennom m.a. ved ei mindre omfattande ombygging i Vinterbrokrysset, og ved at det blir lagt opp til same standard som strekninga i sør og nord basert på redusert fartsgrense frå 110 til 100 km/t. Prosjektet vil, når det er opna for trafikk, gi betre trafikksikkerheit og redusert reisetid på strekninga.</p><p>29. Rv. 19 Moss i Østfold</p><p>Ferjesambandet Moss-Horten bind områda på vestsida av Oslofjorden saman med utlandet, Østfold og Follo. Trafikken har aukande avviklingsproblem mellom hamna og tilknytingane til E6, både i nord og sør. Målet med ny riksveg gjennom Moss er å betre framkomma for riksvegtrafikken mellom ferjeleiet og E6. Næringstrafikken og kollektivtrafikken skal få betre framkomme og føreseieleg reisetid, og trafikken i og gjennom byen skal ikkje lenger vere til hinder for utviklinga av eit godt bymiljø. Det går føre seg arbeid med kommunedelplan.</p><p>Kjelde: Statens vegvesen</p></p><p>Lista involverer heller ikkje prosjekt som involverer Bane Nor, som fellesprosjektet med å bygge ut ny E16 og jernbanen på strekninga Arna-Stanghelle. Dette skal behandlast av Stortinget i 2025.</p><p>Også prosjekt som framleis er i tidleg planleggings- eller godkjenningsfase, eller som møter reguleringsutfordringar, kan bli utsette eller ikkje inkluderte i handlingsprogrammet.</p> Statens vegvesen sin porteføljeoversikt: 29 nye prosjekt som skal prioriterast dei neste åra – NRK Vestland	查看 24566	挪威广播公司	2025-05-19 15:11:55 2025-05-20 18:18:28	word
3147535	有图 <p> <p> <p> <p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> Valg <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> <p> Siste meningsmåling <svg></svg> </p> </p> </p> </p><p>Saman med partikollega Geir Pollestad kalla Vedum inn til pressekonferanse på ein daglegvarebutikk rett ved den gamle arbeidsplassen sin Finansdepartementet måndag morgon.</p><p>Der slo dei fast at hovudprioriteringa i budsjettforhandlingane er å kutte matmomsen frå 15 til 10 prosent.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Sp-leiar Trygve Slagsvold Vedum og forhandlingsleiar Geir Pollestad legg i føremiddag fram partiet sine prioriteringar før budsjettforhandlingane med regjeringa.</p><small>Foto: Lise Åserud / NTB</small></p><p>– Dette vil redusere matprisane for folk. Ein familie med to barn vil spare 7500 kroner i året i lågare avgift, sa Vedum.</p><p>Momskuttet vil gjelde alle daglegvarer, med unntak av alkohol.</p>Momskrangel<p>I førre veke la Arbeidarparti-regjeringa fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett.</p><p>Senterpartiet og SV er sentrale for at regjeringa skal få fleirtal for budsjettet, når det no ligg til behandling i finanskomiteen på Stortinget.</p><p><small>Les også</small>Vedums budsjettkrav: Blankt nei til økt skatt<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>– Dette er ei prioritering Sp skal ha gjennom, seier ein tydeleg Vedum, med adressat Arbeidarpartiet og SV.</p><p>For første gang på over 20 år skal Sp forhandle om ein budsjettavtale i opposisjon.</p><p>Men på ein pressekonferanse om nye tiltak for auka konkurranse i daglegvarebransjen, sa statsminister Jonas Gahr Støre i dag at momskutt på mat tidlegare har vorte vurdert av regjeringa.</p><p>– Men Finansdepartementet og finansministeren kom til at det ikkje var eit godt tiltak. Det eine årsaka er at erfaring viser at ein slik reduksjon blir spist opp andre stader enn for dei med handlekorga, seier Støre.</p><p>– Då er det ikkje målretta eller verdt å bruke pengar på den måten. Det andre er at det tek frå ansvaret frå daglegvarekjedene.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Truls Skram Lerø / NRK</small></p><p>Men Trygve Slagsvold Vedum, som inntil i vinter var finansminister i Støre si regjering, reagerer på historieforteljinga:</p><p>– Dette er enkel retorikk frå statsministeren. Senterpartiet tok opp lågare matmoms fleire gonger i regjeringa, men Arbeidarpartiet sin leiar sa nei og vi fann andre avgifter å kutte, seier Vedum til NRK.</p><p>– Det er viktig å ha respekt for at det er ulike syn, men det var altså Ap sin leiar som sa nei til lågare matmoms, seier Vedum igjen.</p><p>SV vil ikkje no svare på om dette er eit momskutt dei vil gå med på.</p><p> <dh-infosveip-v1><dh-infosveip><svg></svg><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/RA9BjdihM4l-Q-rtY5GoLAcxo7uZ9xn3hGylw9GQ-JPQ><source srcset="https://gfx.nrk.no/RA9BjdihM4l-Q-rtY5GoLAzKA6irT1qZDIc_wrnQDpWA><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>– I ei topartiregjering svarer du alltid på vegner av to parti. Senterpartiet har alltid vore eit parti for lågare matmoms, seier Vedum i dag.</p><p>Han meiner at råvareprisane no har stabilisert seg i større grad, og at det vil vere lettare å følgje med på at momskuttet no går rett til forbrukarane.</p><p>– Vi kjem også til å setje av ekstra pengar til Statistisk sentralbyrå (SSB) for å følgje med, seier Vedum.</p><p>Han viser til førre gong matmomsen vart kutta, i 2002, kor SSB hadde same oppgåve.</p>Kvikkfiks<p>Om Arbeidarparti-regjeringa seier nei til momskutt, i det minste før forhandlingane på Stortinget tek til, varslar Støre at han vil «forvirrande» tilbod til livs.</p><p>– Dette er ikkje ein kvikkfiks, sa Støre.</p><p>Han kom med fire moglege tiltak:</p><p>– No gir vi Forbrukartilsynet eit oppdrag om å vurdere og innføre tiltak for å hindre ein praksis som forvirrar og nesten målretta feilinformerer, seier Støre.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Næringsminister Cecilie Myrseth og statsminister Jonas Gahr Støre la i dag fram tiltak for å betre konkurransen i daglegvaremarknaden.</p><small>Foto: Lise Åserud / NTB</small></p><p>Dei over tid svært høge matvareprisane har skapt hovudbry for regjeringa. Dei har varsla grep, og måndag er det klart.</p><p>I tillegg til å gjere noko med dei «forvirrande» tilboda, vil regjeringa gjere følgjande:</p>Vurdere tiltak mot konkurransevridande bruk av eksklusive leigeavtalar, og på den måten gjere det lettare for konkurrentar å etablere seg nærare kvarandreEndre lova om god handelsskikk, som blant anna regulerer forhandlingane mellom daglegvarekjedene og leverandøraneUndersøke om krav til rekneskapsmessig og funksjonsmessig skilje mellom ledda i daglegvarebransjen kan gi auka openheit og meir effektivt tilsyn<p>Samstundes utelukkar ikkje Støre enda fleire tiltak. Men Senterpartiet sin leiar er ikkje imponert:</p><p>– Ingen av forslaga vil ha noko betydning for matvareprisane i overskodeleg framtid. Då er det betre å kutte matmomsen frå 1. august, seier han.</p>Europeiske land kutta matmoms i 2023<p>Vanlegvis er det partia sine fremste finanspolitikarar som leier budsjettforhandlingane, men Sp-finanstopp Emilie Enger Mehl har i sjølv valt å gi ansvaret til partikollega Geir Pollestad.</p><p>– Vi ser at grensehandelen aukar, og vi vil gjere det meir lønsamt å handle i Noreg. Kuttar vi matmomsen til 10 prosent, vil vi ha eit fortrinn mot Sverige, som har matmoms på 12 prosent, seier Pollestad.</p><p>Etter at prisane verkeleg starta å stige i heile Europa i 2022, var det fleire land som valte å kutte momsen på mat.</p><p>Blant anna Spania, Polen og Portugal. Men i fleire land var dette midlertidige tiltak, som no er i ferd med å bli fasa ut.</p> Senterpartiet vil kutte matmomsen til 10 prosent – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet	查看 7033	挪威广播公司	2025-05-19 16:18:03 2025-05-20 18:18:28	word
3147534	有图 <p>Skilpadden «Otto» skapte store overskrifter forrige uke da han ble funnet på T-banen i Oslo av en tilfeldig reisende.</p><p>Les saken her: </p><p><small>Les også</small>Fant skilpadde på T-banen<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Mandag opplyser Dyrebeskyttelsen Norge at den lille krabaten er avlivet.</p><p>– Otto har levd med fryktelige smerter, og basert på det veterinæren fant, kan vi anta at han har lidd under disse forholdene i flere år, sier Sabina Huanca i Dyrebeskyttelsen i Oslo og Akershus.</p><p>Skadene ble avdekket under en veterinærundersøkelse onsdag forrige uke. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ifølge Dyrebeskyttelsen har Otto trolig levd med skadene i flere år.</p><small>Foto: Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus / Dyrebeskyttelsen Oslo og Akershus</small></p>Organer ble presset ut mot sidene<p>– Funnene er grusomme.</p><p>Det melder Madeleine Østli, styremedlem og koordinator i smådyrteamet som tok inn skilpadden.</p><p>«Otto» hadde omfattende deformiteter i skallet som følge av manglende UVB-lys og for lite kalsium.</p><p>– Dette har ført til at skallet har buet innover og presset dyrets organer ut mot sidene, opplyser Østli.</p><p>Det ble derfor bestemt at skilpadden, som anslås å ha vært rundt 3 år gammel, måtte avlives.</p><p><small>Les også</small>Fant katt i skorsteinen på fiskebåt i Barentshavet<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>– En hjerteskjærende situasjon<p>Men saken er ikke unik, understreker kommunikasjonsrådgiver i Dyrebeskyttelsen, Sabina Huanca.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Sabina Huanca i Dyrebeskyttelsen sier at skilpadden må ha hatt sterke smerter over flere år. </p><small>Foto: Privat</small></p><p>– Dette er et eksotisk dyr som trenger selskap fra andre av samme art, og et nøye tilpasset terrarium med UVB-lys, riktig temperatur og svømmemuligheter.</p><p>«Otto» hadde også brudd i den ene foten.</p><p>Dyrevernsorganisasjonen mener at dette kan være grunnen til at skilpadden ble dumpet på T-banen.</p><p>– Dette er en hjerteskjærende situasjon som kunne vært unngått med kunnskap og omsorg, sier Østli.</p><p><small>Les også</small>Satte fire babyer til verden – i en alder av rundt 100<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Alvorlig dyremishandling avdekket etter skilpaddefunn på T-banen – Stor-Oslo	查看 3166	挪威广播公司	2025-05-19 21:05:10 2025-05-20 18:18:28	word
3147533	有图 <p>Det er ni år siden britene stemte for å gå ut av EU. Det er over fem år siden de faktisk gjorde det.</p><p>Nå er den giftige debatten om brexit tilbake i britisk politikk. EU-tilhengeren Keir Starmer er statsminister i Storbritannia. Han har ønsket å restarte forholdet med EU uten å gå tilbake inn i unionen.</p><p>I dag inngikk han et nytt «strategisk partnerskap» med EU på det første toppmøtet mellom partene siden britene forlot den europeiske unionen.</p><p>Dette er de enige om:</p>HandelFiskeOpphold for ungeØvrige innreisereglerForsvar og sikkerhetHandel<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Enklere handel: Lange køer av vogntog med ferskvarer ved britiske havner. En ny avtale med EU skal gjøre det enklere med import og eksport av mat og drikke.</p><small>Foto: GLYN KIRK / AFP / NTB</small></p><p>Eksport og import av mat og drikke skal bli enklere. Kontroller og papirarbeid som kreves i dag, skal bort.</p><p>Lanke køer av lastebiler med ferskvarer ved fergeleier skal bli kortere. Det skal bli slutt på råtten mat. Det skal bli lavere priser i britiske supermarkeder.</p><p>Varehandelen skal flyte fritt igjen, inkludert mellom Nord-Irland og resten av den britiske unionen, hevder den britiske regjeringen. Dette har vært ett av de vanskeligste punktene i den opprinnelige brexit-avtalen.</p><p>Britiske pølser skal tilbake i EUs butikkhyller.</p><p>Men det innebærer at britene må tilpasse sine krav til mat og drikke til EUs regler. Det er ikke populært blant EU-motstanderne.</p><p>– Veldig bekymringsfullt. Vi er i ferd med å bli underlagt EU-regler nok en gang, sier lederen for Det konservative partiet Kemi Badenoch.</p><p>Det er bred enighet om at den britiske økonomien er svekket på grunn av EU-utmeldingen. Men det er usikkert hvor mye.</p><p>Økonomisk vekst er prioritet nummer én for den britiske regjeringen. EU er britenes største handelspartner.</p><p>Dagens avtale vil styrke den britiske økonomien med nesten 9 milliarder pund, som tilsvarer 126 milliarder norske kroner, innen 2040, hevder den britiske regjeringen.</p><p>Enklere eksport til og import fra EU vil gjøre det enklere og mer lønnsomt for mange britiske bedrifter.</p>Fiskerettigheter<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Fiske i britisk farvann: EU-fiskere sikres tilgang til britisk farvann i ytterligere 12 år, til britiske fiskeres store fortvilelse.</p><small>Foto: NRK</small></p><p>Den nåværende avtalen går ut neste sommer. Nå skal EU-fiskere fortsatt få tilgang til britiske farvann i 12 år etter det.</p><p>Britiske fiskere får også tilgang til EUs farvann, men dette regnes som en stor seier for EU. </p><p>Og reaksjonene i Storbritannia har ikke latt vente på seg. Fiskerettigheter er viktig for mange små britiske kystsamfunn. Mange av disse stedene stemte overveldende for å gå ut av EU, nettopp for å få kontroll over egne farvann. </p><p>Nå føler de seg sviktet. Britene måtte gi noe for å få noe, og disse samfunnene føler at de ble ofret - igjen.</p><p>– Slutten for britisk fiskeindustri, hevder Reform-leder Nigel Farage.</p><p>Dette er samfunn som lenge har følt seg oversett av den politiske elite. Som føler at ingen forstår dem.</p><p>Fisk representerer en marginal del av den britiske økonomien. Men det er politisk og symbolsk viktig. Dagens avtale kan medføre store politiske problemer for Labour-regjeringen.</p>Oppholdstillatelse for unge voksne<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ufaglært arbeid i en pub: Mange unge ønsker å lære språk og få opplevelser ved å bo og jobbe i utlandet. Nå skal det igjen bli enklere for EU-ungdom å komme til Storbritannia, og for britisk ungdom å bo i EU-land. </p><small>Foto: TOBY MELVILLE / Reuters / NTB</small></p><p>Partene er enige om å gå videre i samtalene om et program som skal gi oppholdstillatelse for unge voksne.</p><p>Da britene gikk ut av EU, ble det innført strenge visumkrav. De gjorde det vanskelig for europeere uten en arbeidsavtale med høy inntekt å kunne bo i Storbritannia. Det samme gjelder briter som vil bo i EU-land.</p><p>EU har ivret for at unge voksne mellom 18 og 30 år skal få tillatelse til å jobbe og oppholde seg i hverandres land i inntil fire år uten slike krav.</p><p>Dette har vært en utfordring for britene. Regjeringen har lovet en betydelig nedgang i innvandringen til Storbritannia Den har eksplodert etter brexit.</p><p>Erfaringsmessig kommer det flere europeere til Storbritannia enn motsatt.</p><p>Når de nå åpner for at europeisk unge voksne enklere kan komme til Storbritannia igjen, bidrar det til å øke innvandringstallene.</p><p>Det er derfor antatt at britene vil forsøke å forhandle ned varigheten for slike opphold. Det kan også komme et tak på antall.</p><p>Avtalen omfatter ikke norsk ungdom. En bilaterale avtale mellom Norge og Storbritannia om enklere opphold for unge voksne er under arbeid. NRK erfarer at det er enighet om denne, men den er ennå ikke er signert. Det er dermed mulig at avtalen med EU kan påvirke den med Norge.</p><p>Blant mange briter er den frykt for at unge voksne fra EU-land skal ta jobber fra britiske unge.</p><p>Her har ordbruken i avtalen vært viktig. Dette har tradisjonelt blitt kalt ungdomsmobilitet. Nå heter det ungdomserfaring, for å gjøre det mer spiselig for britisk opposisjon.</p><p>Det å begrense fri flyt av arbeidskraft fra EU var en svært viktig motivasjon for neisiden i EU-debatten for ni år siden.</p>Øvrige innreiseregler<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Enklere innreise: Britene ønsker tilgang til elektronisk passkontroll ved innreise til Europa. </p><small>Foto: Kin Cheung / AP / NTB</small></p><p>Britene er lei av å stå i den lange passkøen ved europeiske flyplasser og fergeleier. Nå får de lov til å bruke de elektroniske passkontrollene for raskere innreise til EU-land.</p><p>Det innføres også egne pass for kjæledyr, slik at de unngår å måtte ha egne helsesertifikater for hver enkelt reise.</p><p>Partene skal også jobbe videre med å inkludere Storbritannia i Erasmus-programmet igjen.</p><p>Det er et utvekslingsprogram for studenter i EU-området og EØS-området.</p><p>Det er også enighet om å støtte artister som turnerer i hverandres land. Det har blitt mye vanskeligere for britiske musikere og teaterkompanier og opptre i EU-land, og motsatt.</p>Forsvar og sikkerhet<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Forsvarspakt mellom EU og Storbritannia: Britisk forsvarsindustri skal få tilgang til et EU-fond til forsvaret av Europa og Ukraina. </p><small>Foto: RICHARD POHLE / AFP / NTB</small></p><p>Britene skal inkluderes i EUs nyopprettede forsvarsfond verdt 150 milliarder Euro, eller 1650 milliarder kroner. Britisk forsvarsindustri får dermed tilgang til EU-midler.</p><p>Dette skal sikre tusenvis av britiske arbeidsplasser og bidra til økonomisk vekst.</p><p>Avtalen er en formalisering av det britisk-europeiske forsvarssamarbeidet, og skal sikre forsvaret av Europa, skriver den britiske regjeringen i en pressemelding.</p><p>Det er punktene om forsvar og handel som ansees å være de mest fordelaktige for britene. Fiske og ungdomsmobilitet er der de har måttet gi i forhandlingene med EU.</p><p>Fortsatt er det mye som gjenstår. Dagens toppmøte var bare det første av det som skal bli en rekke slike møter.</p><p><meta><meta><p></p><noscript><p>Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Urix».</p></noscript></p> EU og Storbritannia inngår ny, kontroversiell avtale. – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer	查看 7761	挪威广播公司	2025-05-19 19:12:21 2025-05-20 18:18:28	word
3147532	无图 <p>Mai 2025. I stua vår sitter en 17‑åring med den bærbare PC-en åpen og AirPods i ørene. Han er i slutten av 2. klasse på videregående og ber en <span data-content="<p>Et spr&aring;kmodell er et dataprogram som er trent til &aring; forst&aring;, produsere og bearbeide spr&aring;k &ndash; som for eksempel tekst og tale. Den kan svare p&aring; sp&oslash;rsm&aring;l, oppsummere innhold, oversette, skrive tekster og hente frem fakta ved hjelp av kunstig intelligens.</p>>språkmodell hjelpe han med å lære økonomistyring til eksamen om få dager. </p><p>Han ber verktøyet kommentere det budsjetterte driftsresultatet for neste år sammenliknet med årets resultat. </p><p>Ingen har vist ham hvordan. Han bare gjør det, ChatGPT svarer villig vekk og går gjerne ytterligere i dybden. </p><p><p><p>«Kunstig intelligens er ikke bare juks, men et læremiddel som virker»</p></p></p><p>På campus møter jeg daglig studenter som tester splitter nye KI‑verktøy mellom forelesningene. «Har du prøvd den som koder hjemmesider?» spør de, lenge før jeg selv har rukket å registrere at tjenesten finnes. </p><p>Samtidig hører jeg lærerkollegaer diskutere hvordan vi kan stoppe bruk av kunstig intelligens. </p><p>Kontrasten er absurd: Mens skolen finjusterer regler, lærer elevene maskinene å skrive, regne, oversette, programmere og analysere data – raskere enn vi rekker å fylle ut et skjema.</p><p>En fersk metastudie i Humanities & Social Sciences Communications viser en tydelig læringseffekt: Bruk av ChatGPT gir stor positiv innvirkning på resultater og moderat løft i <span data-content="<p>Evnen til &aring; analysere, vurdere og skape nye ideer, ikke bare gjengi kunnskap.</p>>høyere ordens tenkning. </p><p>Kunstig intelligens (KI) er altså ikke bare juks, men et læremiddel som virker.</p><p>Studenter og skoleelever har skjønt dette. Jeg kan garantere at en veldig stor prosentandel studenter har en språkmodell fremme på PC-en sin samtidig som de jobber med fag. </p><p>De stiller spørsmål, de sjekker svar, de lager egne oppgaver de kan teste seg med og de får hjelp til å skrive tekster. </p><p><p><p>«Hver gang vi trekker pusten, oppdateres tjenestene»</p></p></p> <p>«Teksten blir jo flat», innvender noen. Ja, modeller hallusinerer fortsatt og kan virke pompøse. Men svakhetene forsvinner fort. </p><p>GPT‑5, Gemini 2 og Mistral‑Mix gjør færre faktafeil enn sine forgjengere og skriver mer presist enn gjennomsnittet av oss som rettleder dem. Hver gang vi trekker pusten, oppdateres tjenestene.</p><p>Dermed er spørsmålet ikke hvordan vi kan stenge KI ute, men hva elevene faktisk bør lære når alt standardiserbart kan automatiseres. </p><p>Trenger alle tre fremmedspråk den dagen øreplugger oversetter i sanntid? Er notatskriving en kjernekompetanse når verktøyet oppsummerer dobbelt så raskt? </p><p>Kanskje bør noen fag flyttes tilbake til blyant og papir for å dyrke dybdeforståelse, mens andre kan frigjøre tid til kreativ problemløsning i samspill med algoritmene. </p><p><p><p>«Å styre med vinden kan få norsk skole tilbake i tet»</p></p></p><p>Universiteter og skoler svarer foreløpig med nye retningslinjer: «Du kan lime inn inntil 4000 tegn, men ikke personopplysninger», «KI‑assistanse må deklareres i forsiden av oppgaven». </p><p>Regelverkene eldes før publisering. For hvordan regulerer man et verktøy som lever i nettleseren, på mobilen og snart i brikkene som driver Word, Excel og nettlesersøk? Ingen sensurkode kan konkurrere med ungdom med motivasjon og mobildekning.</p><p>Sannheten er brutal og enkel: Studentene vil bruke KI, de vil bruke det bedre enn oss, og de vil bruke det mer for hver uke som går. </p><p>Jo før vi inviterer teknologien inn i undervisningen, jo raskere kan vi lære dem kritisk kildebruk, godt prompt-design – altså evnen til å stille presise og målrettede spørsmål til KI – og etisk refleksjon.</p><p>Pedagogiske miljøer må formulere nye læringsmål nå – ikke når neste modell lanseres. Å slåss mot vindmøller skaper bare mer luftmotstand. Å styre med vinden kan få norsk skole tilbake i tet. </p><p>Det handler om modig ledelse, etterutdanning av lærere – og en erkjennelse av at verktøyene elevene allerede mestrer, også hører hjemme på pulter og forelesningssalens lerret. </p><p>Send oss din ytring<p>Lyst til å skrive? Kontakt gjerne oss i NRK Ytring med ditt innlegg. Retningslinjene finner du her.</p></p> I krabbegir mot framtida – Ytring	查看 4397	挪威广播公司	2025-05-19 20:54:18 2025-05-20 18:18:28	word
3147531	有图 <p>– Jeg undersøker alltid med høyre hånd. Det er jeg vant med.</p><p>Jordmorstudent Kari Semundseth Holthe gjør seg klar for en vaginal undersøkelse.</p><p>For å bli skikkelig god – og gi pasientene best mulig hjelp – trenger hun mye øving.</p><p>Tidligere har studentene kun fått øve på ekte gravide kvinner.</p><p>Men nå har to oppfinnere fra Nordlandssykehuset lansert det som kan gjøre mengdetrening mulig, lenge før studenter som Kari møter en gravid pasient. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Kari får god veiledning av Marianne når hun trener seg på vaginal undersøkelse av en gravid simulator. </p><small>Foto: Sondre Skjelvik / NRK</small></p>Viktig for flere<p>Jordmor Hege Hansen holder opp «Runa».</p><p>– Vi trenger noe å trene på som er realistisk, sier hun til NRK. </p><p>Ved siden av henne står overlege Stine Andreasen. Hun holder «Ayla».</p><p>De to oppfinnerne kan endelig vise frem de to helt nye simulatorene:</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Til venstre står Ayla, som ikke er gravid. Runa derimot, hun nærmer seg fødsel. </p><small>Foto: Sondre Skjelvik / NRK</small></p><p>Men hva er de egentlig? </p><p>Runa, den gravide simulatoren, gjør det mulig å øve på en fødsel.</p><p>Det betyr at jordmorstudenter som Kari kan få erfaring med å kjenne hvor stor åpningen er, om vannet er gått eller hvordan hodet til babyen står plassert.</p><p>Ayla kan gjøre det mulig å øve på gynekologiske inngrep som innsetting av spiral.</p><p>– Det er viktig å trene, både for våre jordmorstudenter og medisinstudenter, men også for oss som har holdt på med dette noen år, sier jordmor og oppfinner Hege Hansen. </p><p> <p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/4FDiBwKjwrsjagPkobzOvgGLwlK2BUzkWoT7asTz__ew.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/4FDiBwKjwrsjagPkobzOvg5_IktjoP6fmB7Un3fKErbw.jpg><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Realistisk<p>Jordmorstudenten Kari Semundseth Holthe har akkurat brukt Runa til å øve.</p><p>– Jeg synes egentlig det var veldig realistisk, sier studenten.</p><p>Hun legger til:</p><p>– Et veldig fint hjelpemiddel. Det er jo mengdetrening som skal til.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Jordmor Marianne Valle Wotila (t.h) er enig med Kari, simulatoren er et godt hjelpemiddel. </p><small>Foto: Sondre Skjelvik / NRK</small></p><p>Jordmor Marianne Valle Wotila gir studenten støtte.</p><p>– Det er helt fantastisk at vi kan tilby dette til studenter. Det er så viktig å få prøvd undersøkelse før man skal gjøre det på en dame. Både for egen trygghet og for den dama som skal undersøkes.</p><p>Tidligere har det vært vanlig at en jordmor undersøker kvinnen først, og hvis det er greit for kvinnen får studenten undersøke.</p><p>– Nå kan vi gjøre dette med en simulator, og vi kan sjekke etterpå om studenten har gjort rett. </p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>Åpner simulatorenDu trenger javascript for å se video.</p></noscript></p></p>Stor mangel<p>Hanne Charlotte Schjelderup, leder av Jordmorforbundet NSF, sier til NRK at det er veldig positivt at det utvikles nye innovasjoner til kvinnehelse. </p><p>– Det er veldig viktig. Det gir økt kvalitet på feltet og styrker utdannelsen av jordmødre og fødselsleger. Dette kan spare kvinner for det som av og til er vonde undersøkelser da det heller kan øves på en realistisk simulator.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Hanne Charlotte Schjelderup er glad for at det utvikles redskaper som kan gjøre behandlingen bedre. </p><small>Foto: Jordmorforbundet</small></p><p>– Har det vært mangel på gode redskaper? </p><p>– Vi har en del dukker og bekken vi kan øve på, men de er ikke så realistiske som dette produktet er. Dagens øvelsesutstyr kan ikke sammenlignes med en ekte dame. </p><p>I tillegg er det utstyret som er tilgjengelig tungt og lite håndterbart. </p><p>– Det har vært stor mangel på innovasjon og utvikling innenfor kvinnehelsefeltet, så det er viktig og bra at det utvikles nye gode produkter, sier Schjelderup og legger til at bare en brøkdel av forskningsrådets forskningsmidler går til kvinnehelse. </p><p>Derfor er hun imponert over de som tar ansvar og er pådrivere for videre utvikling av gode kvinnehelseprodukter. </p><p>– Det er nok mye idealisme her. Vi trenger slike ildsjeler. </p>Flere ideer<p>Oppfinnerne Hege og Stine er glade produktet allerede gir bedre kompetanse i sykehuset.</p><p>Det var nettopp derfor de startet selskapet Induvita, slik at behandlingen av kvinner kan bli bedre.</p><p>– Vi så et veldig behov. Her må vi gjøre hverdagen bedre både for pasienter og behandlere, forteller Stine. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Stine Andreassen var først litt skeptisk, men angrer ikke et sekund på at hun og Hege startet selskap sammen. </p><small>Foto: Sondre Skjelvik / NRK</small></p><p>De to har fått innovasjonsmidler fra Helse Nord tre ganger og mottatt deres innovasjonspris.</p><p>Nå jobber de med å selge produktet til kunder både i Norge og i utlandet.</p><p>Til tross for at simulatorene er populære blant tidlige brukere, er det så langt lite penger å tjene.</p><p>– Det er ingenting som tyder på at vi skal bli multimillionærer, sier Stine før Hege fortsetter:</p><p>– Det er vel ikke motivasjonen heller.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Den gravide simulatoren kan også simulere at vannet ikke har gått. </p><small>Foto: Sondre Skjelvik / NRK</small></p><p>Hege jobber nå 100 prosent i firmaet og 25 prosent som jordmor ved sykehuset. Stine har motsatt ordning, 100 prosent ved sykehuset og en liten stilling i selskapet.</p><p>– Hvordan klarer dere å sjonglere de to jobbene? </p><p>– Stine har etablert noen flere timer i døgnet som jeg drar nytte av, svarer Hege før hun ler.</p><p>– Har dere enda flere ideer? </p><p>– Hege har flere ideer. Så prøver jeg for en gangs skyld å sette på bremsen, avslutter Stine.</p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Gynekologi og fødselshjelp: Hege Hansen og Stine Andreasen har funnet opp simulator – NRK Nordland	查看 6861	挪威广播公司	2025-05-19 22:08:50 2025-05-20 18:18:28	word
3147530	无图 <p>30–40 minuttar er ventetida i sikkerheitskontrollen, måndag ettermiddag.</p><p>Ved 20-tida har køane forsvunne, men Avinor varslar at problema kan fortsette de neste dagane.</p><p>Nyhetstips 03030<p>Har du bilder, video eller er på stedet?</p>Tips oss!</p> Lange køar på Oslo lufthamn – Stor-Oslo	查看 259	挪威广播公司	2025-05-19 23:40:09 2025-05-20 18:18:28	word
3147529	有图 <p>– Det er så respektlaust. For ein homofob person, skriv Marine Tondelier på X.</p><p>Ho er leiar av det franske partiet Les Écologistes, det grøne partiet i fransk politikk og kritiserer bildet fotballprofilen Nemanja Matic har lagt ut på same sosiale medium.</p><p>På bildet held Matic rundt lagkamerat Alexandre Lacazette etter den siste kampen til sistnemnde for Lyon. På armen ser ein tydeleg at Matic har teipa over eit symbol som spelarane i den franske ligaen hadde på drakta til siste serierunde.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>SYMBOL: Dette symbolet blei brukt på alle laga i den siste serierunden i fransk fotball. Her er det Leonardo Balerdi på Marseille som bruker det.</p><small>Foto: AFP</small></p>Risikerer kampstraff<p>Den franske ligaen har køyrt den same kampanjen til siste runde sidan 2021. Målet med kampanjen er å førebygge homofobi.</p><p>Alle spelarane hadde to symbol på trøya si: Ligue 1-logoen med regnbogefargar og teksten «homofobi» kryssa over med ordet «fotball» skriven.</p><p>Fleire spelarar valde i år å ta aktive grep mot kampanjen ved å ta ein kvit teip over Ligue 1-logoen med regnbogefargane.</p><p>– Eit nytt nivå av vondskap å teipe over eit symbol som rett og slett er mot diskriminering, skriv journalist for anerkjente The Athletic, Adam Crafton, på X.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>TAKKA AV: Matic takka lagkameraten etter Lacazettes siste kamp for Lyon, men det er noko heilt anna som har fått fokus i ettertid av bildet.</p><small>Foto: Skjermdump fra X / Nemanja Matic</small></p><p>Men det er ikkje første gong liknande protestar har skjedd.</p><p>Seinast for eitt år sidan blei Mohamed Camara utestengd i fire kampar for å ha nekta å delta i kampanjen.</p><p>NRK har prøvd å komme i kontakt med agentselskapet til Matic, men har foreløpig ikkje fått svar. Heller ikkje klubben har svart på NRK sine spørsmål.</p>– Håpar det får ein reaksjon<p>Gjert Moldestad er tidlegare talsperson i Norsk Supporterallianse (NSA). Han er sjølv homofil fotballsupporter og har blant anna vunne Gi rasisme raudt kort-prisen for arbeidet sitt med å gjere idretten meir open og inkluderande.</p><p>Han er lite imponert.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>SAMFUNNSDEBATTANT: Gjert Moldestad.</p><small>Foto: Privat</small></p><p>– Han tar jo eit veldig tydeleg standpunkt om at han er mot ein kampanje som har som mål om å få vekk homohets. Det hadde vore interessant å spørje han om han synest homohets er greitt, for det er i prinsippet det han seier, meiner Moldestad.</p><p>Moldestad synest han ser ei rørsle i samfunnet der fleire og fleire tar til orde mot bodskapar som denne kampanjen.</p><p>– Når han vel å gjere dette, så er det mange som tenker at eg kan gjere det same. Da er det plutseleg greitt med homofobi. Nå har dei fått eit høve til å seie at dette er det lov å vere ueinig i. Det er veldig leitt, eg håpar det får ein reaksjon, seier Moldestad.</p>Forklarte seg i sosiale medium<p>Også spiss i Nantes, Mostafa Mohamed, nekta å ta del i kampanjen. Ifølge svenske Expressen gjekk Mohamed ut på Instagram og forklarte kvifor allereie før runden i helga.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>PROTEST: Mostafa Mohamed teipa også over symbolet til siste runde i ligaen. Her frå ein kamp i april.</p><small>Foto: AFP</small></p><p>– Eg er ikkje komfortabel med å snakke om dette i offentlegheita, men i dag kjenner eg behovet for å forklare meg, skreiv Mohamed.</p><p>– Djupt forankra verdiar, knytt til opphavet mitt og trua mi, gjer det vanskeleg for meg å vere ein del av eit slikt initiativ. Eg trur på gjensidig respekt – respekten vi skuldar kvarandre, men også respekten vi skuldar oss sjølve og trua vår, skreiv Mohamed vidare.</p><p>Den egyptiske spissen gjorde det same for to år sidan, også da nekta han å vere ein del av kampanjen. Den gongen blei han bøtelagd av klubben før klubben donerte pengane til ein organisasjon mot homofobi.</p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Nemanja Matic teipa over regnbogesymbol – risikerer straff frå Ligue 1 – NRK Sport – Sportsnyheter, resultater og sendeplan	查看 4938	挪威广播公司	2025-05-20 00:23:36 2025-05-20 18:18:28	word
3147528	有图 <p>Saken oppsummert:<p>En fiskemåke har lagt to egg på et anleggsområde i Moss, til Bane Nors overraskelse.Bane Nor og entreprenør Keller Geoteknikk har sikret reiret med sperrebånd og kjegler, og alle ansatte har fått beskjed om å utvise aktsomhet.Måkeekspert Morten Helberg roser tiltaket, men uttrykker også bekymring for at måken har valgt å legge reiret på en byggeplass i stedet for på stranden.<p>Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.</p></p><p>Midt på et anleggsområde i Moss har en fiskemåke etablert reir mellom rør, utstyr og materialer, til Bane Nor sin forbauselse.</p><p>Det tok ikke lange tiden før Bane Nor og entreprenør Keller Geoteknikk tok affære, og sikret reiret med oransje sperrebånd og kjegler.</p><p>– Jeg blir veldig glad av å se dette, det er kjempebra, sier måkeekspert Morten Helberg.</p><p>– Måker er rødlistet, og den skal jo tilbake til skjærgården på et tidspunkt. Underveis må vi ta hensyn.</p><p> <dh-bildesveip-v1><dh-bildesveip><svg></svg><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/xivJ-D25BuLCj9E9nuWW1w_dIt12cBgTM87uYrh13HbQ><source srcset="https://gfx.nrk.no/xivJ-D25BuLCj9E9nuWW1wWj4d0YJIDOPYKqCgvjp7ug><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>– Ulovlig å forstyrre<p>Det var en ingeniør i Bane Nor som oppdaget de to eggene.</p><p>– Alle som jobber på riggområdet har fått beskjed om å utvise stor aktsomhet, og unngå å nærme seg så langt det lar seg gjøre, skriver pressevakt i Bane Nor, Øystein Stavdal Paulsen, i et facebook-innlegg mandag.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Birdlife heier på denne type tiltak. Flott man tar hensyn, sier måkeekspert Morten Helberg.</p><small>Foto: Martin Skjæraasen</small></p><p>Morten Helberg forsker på måker, og er fagekspert i naturvernorganisasjonen Birdlife.</p><p>Han poengterer at det er ulovlig å forstyrre et måkereir unødvendig, selv om det etableres midt på en byggeplass.</p><p>– Men vi ser jo at mange sniker seg unna denne regelen, og at måkereir og måkeegg forsvinner. Derfor må jeg si at jeg hyller dette tiltaket, det er viktig å vise hensyn, sier Helberg.</p><p>Han blir likevel også trist av å se bilde av måka, midt ute på en grusete anleggsplass i Moss.</p><p>– Den burde jo ha vært på stranda, men arealplanleggingen i dag tar ikke stort nok hensyn til dyreliv. Fiskemåken vil nok ligge på strand, men der er det nok mange folk nå, sier han.</p><p><small>Les også</small>Nysgjerrig elgkalv overraska Tine: – Kjære vene!<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Tåler støy<p>Ifølge måkeekspert Helberg, trenger derimot ikke Bane Nor å være bekymret for at plassen skal være avsperret lenge.</p><p>– De ruger rundt 26 dager. Etter dette kan de ta i bruk arealet igjen.</p><p>Han er tydelig på hva som er konsekvensene av å prøve og flytte reiret.</p><p>– Ikke bare er det straffbart, men du vil også få mye mer skrik og skrål fra måka enn om du bare lar den være i fred.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Alle anleggsarbeiderne har fått beskjed om å være varsomme rundt reiret.</p><small>Foto: Bane NOR</small></p><p>Det neste døgnet vil det være mye sol i Østfoldbyen. Ifølge Helberg vil dette gjøre at måkemor og måkefar vil befinne seg mye på byggeplassen.</p><p>– Det blir altfor varmt for de stakkars eggene, så de må kjøles ned. Da er det jo fint om de rundt tar litt hensyn, selv om jeg tror måkeforeldrene tåler litt støy.</p><p><small>Les også</small>Fanget uvanlig fisk – nå hylles kompisene<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p><small>Les også</small>Mons (5) dukket opp etter tre år: – Ender ofte med avliving<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p><small>Les også</small>Hedda angrepet av to hunder: – Jeg så blodet sprute<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Måke skaper hodebry på byggeplass – NRK Østfold – Lokale nyheter, TV og radio	查看 4947	挪威广播公司	2025-05-20 11:25:18 2025-05-20 18:18:28	word

9952 «Previous 1 351 399 Next»