数据管理系统

菜单

23:04:35

序号	标题 / 预览内容	原文长度	来源	发布时间入库时间	下载
3150527	有图 <p>Klagen er sendt til EU-kommisjonen og nettverket for forbrukerbeskyttelsesmyndigheter (CPC).</p><p>– Vårt klare utgangspunkt er at det å ta seg ekstra betalt for håndbagasje på fly er i strid med gjeldende europeisk regelverk, og dermed må slås ned på. </p><p>Det sier forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket til NRK.</p><p>De krever nå en EU-omfattende etterforskning av de kommersielle praksisene til de aktuelle flyselskapene.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Forbrukerdirektør Inger Lise Blyverket.</p><small>Foto: Eirik Pessl-Kleiven / NRK</small></p><p>Flyselskapene som klages inn er: </p>NorwegianEasyJetRyanairTransaviaVoloteaVuelingWizz Air<p>Blyverket forklarer at EU-domstolen avgjorde i 2014 at man har rett til å få ta med seg helt vanlig håndbagasje på flyet, så lenge håndbagasjen oppfyller rimelige krav til vekt, størrelse og sikkerhetsbestemmelser.</p><p>Håndbagasje av rimelig størrelse skal man forvente å få ta med seg uten noen form for ekstra betaling. Det regnes som inkludert i billettprisen din, mener Blyverket.</p><p><small>Les også</small>Staten blir deleigar i Norwegian<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Norwegian mener de er innenfor regelverket<p>– Norwegian er opptatt av å tilby trygge og rimelige reiser, og vår bagasjepolicy gjenspeiler dette. Vi mener den er i samsvar med EUs regelverk og at den er avgjørende for å kunne håndtere vekt og begrenset plass om bord, sikre passasjersikkerhet og opprettholde punktligheten.</p><p>Det sier Eline Hyggen Skari, pressesjef i Norwegian til NRK.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Eline Hyggen Skari er pressesjef i Norwegian.</p><small>Foto: Thomas Brun NTB / Kommunikasjon</small></p><p>– Kundene våre har vist at de setter pris på å ikke måtte betale for ekstra bagasje de gangene de ikke har behov for dette, sier Skari.</p><p>Hun forteller videre at kundene kan ta med seg en pose fra taxfreebutikken i tillegg til håndbagasjen om bord i flyet.</p><p>Ifølge Norwegian sine nettsider kan man med Lowfare billett ta seg en liten veske som får plass under setet foran.</p><p><small>Les også</small>Fryktar utflagging av Norwegian-fly<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Det betyr at vesken må være 30x20x38 cm og veie maks 10 kilo for at man ikke skal betale noe ekstra.</p>Vil undersøke hele bransjen<p>Blyverket forteller at denne praksisen ikke bare gjelder Norwegian og de seks andre flyselskapene.</p><p>– Vi ser også at andre flyselskaper har denne praksisen, sier hun.</p><p>– Derfor ber vi også tilsynsmyndighetene om å undersøke dette bredt i hele bransjen, slik at alle selskaper vet hva de har å forholde seg til, og følger lovverket.</p><p>For å redusere antall konflikter og klager, ønsker Forbrukerrådet nå at EU-kommisjonen definerer hva som regnes som rimelig størrelse og vekt for håndbagasje.</p><p>Organisasjonene bak klagen<p>Association for Consumer Rights (ACR) Malta – MaltaASUFIN – SpaniaCECU – SpaniaCLCV – FrankrikeConsumentenbond – NederlandCyprus Consumer Association – KyprosDECO – PortugaldTest – TsjekkiaEKPIZO – HellasFederacja Konsumentów – PolenKEPKA – HellasNorwegian Consumer Council (NCC) – NorgeOCU – SpaniaUFC Que Choisir – FrankrikeTest Achats / Test Aankoop – BelgiaVerbraucherzentrale Bundesverband (vzbv) – Tyskland</p><p>Klagen som nå sendes er skrevet av den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC, som Forbrukerrådet er en del av.</p><p>Tidligere har den spanske forbrukerorganisasjonen OCU levert en formell klage til det spanske departementet for sosiale rettigheter og forbruk.</p><p>Klagen dreiet seg om flyselskapers praksis med håndbagasje. Fem flyselskaper ble bøtelagt med 179 millioner euro.</p> Sju flyselskap anklages for ulovlige gebyrer på håndbagasje – Norwegian er blant dem – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet	查看 4129	挪威广播公司	2025-05-21 15:13:38 2025-05-22 13:02:41	word
3150526	有图 <p>Saken oppsummert<p>Påtalemyndigheten mener en mann som er tiltalt for dobbeltdrap må dømmes til 21 års forvaring.40-åringen er tiltalt for å ha satt fyr på Kine Einarsen og kvalt Stig Kyrre Nybråten. Han nekter straffskyldPåtalemyndigheten mener det er stor fare for at tiltalte vil begå alvorlige lovbrudd i fremtiden.Statsadvokatene mener det ikke foreligger noen formildende omstendigheter.<p>Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.</p></p><p>– Drap er den alvorligste voldshandlingen det er mulig å tenke seg, sier statsadvokat Helene Holtvedt i Telemark tingrett.</p><p>Rettssaken mot 40-åringen som er tiltalt for å ha drept to personer i Porsgrunn er snart over.</p><p>Onsdag la påtalemyndigheten ned påstand om at mannen dømmes til 21 års forvaring med en minstetid på 14 år.</p><p>Statsadvokatene mener det er stor fare for at tiltalte vil begå alvorlige lovbrudd i fremtiden.</p><p>Hva er forvaring?<p>Forvaring brukes ved spesielt alvorlige forbrytelser, hvor det er fare for gjentakelse når den straffedømte slippes ut.Det inkluderer blant annet forbrytelser som terror, drap og seksualforbrytelser.Det kan kun brukes dersom personen er strafferetslig tilregnelig. Dersom de ikke er det, benyttes heller tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg.Ved en forvaringsdom finnes det i motsetning til ordinære fengselsdommer ikke en øvre grense for lengden av dommen. Tidsrammen kan ikke være lengre enn 30 år, men denne kan forlenges. Det betyr at forvaringsdømte i teorien kan sone livet ut.Domfelte kan likevel løslates på prøve når minstetiden er omme. Dette avgjøres ved dom i retten.<p>Kilde: Kriminalomsorgen</p></p>Tiltalt for drap på kjæreste og kamerat<p>Påtalemyndigheten mener 40-åringen satte fyr på Kine Einarsen og kvalte Stig Kyrre Nybråten.</p><p>Einarsen døde av omfattende brannskader i september 2022. Nybråten, som var vitne til brannen, døde ti måneder senere.</p><p>Den tiltalte mannen har hele tiden nektet for å ha noe med dødsfallene å gjøre.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Begge dødsfallene ble først etterforsket som mistenkelige.</p><small>Foto: Solfrid Leirgul Øverbø / NRK</small></p><p>Statsadvokatene mener Einarsen ble drept under svært skjerpende omstendigheter. Holtvedt sier at 28-åringen ble utsatt for ekstreme smerter.</p><p>Begge dødsfallene har ført til brutale tap for de etterlatte, mener statsadvokatene.</p><p>Påtalemyndigheten mener det ikke foreligger noen formildende omstendigheter.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Statsadvokatene Ellisiv Bentdal og Helene Holtvedt er aktorer i saken.</p><small>Foto: Magnus Skatvedt Iversen / NRK</small></p>– Massivt bevisbilde<p>I tiden før han ble pågrepet, hadde 40-åringen kontakt med en person han ikke visste var en hemmelig politiagent.</p><p>I en samtale fortalte den dobbeltdrapstiltalte mannen om to ofre.</p><p>– Den ene brant opp. Den andre ble kvalt.</p><p><small>Les også</small> Dobbeltdrapstiltalt mener han ble manipulert av hemmelig agent </p><p><svgviewbox="0><p><rect></rect></p></svgviewbox="0></p><p>40-åringen har forklart at erkjennelsen var en løgn. Motivasjonen var å selge seg inn for det han trodde var et kriminelt nettverk.</p><p>– Sannheten er at det ikke stemmer. Jeg har aldri tatt livet av noen, sa mannen da opptak fra infiltrasjonen ble spilt av i retten.</p><p>Påtalemyndigheten mener forklaringen fremstår oppkonstruert og ber retten merke seg at den tiltalte i hovedsak snakket sant da han fortalte agenten om andre straffbare handlinger.</p><p>– Samtalene underbygger et ellers massivt bevisbilde, sier politiadvokat Tine Henriksen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Rettssaken mot 40-åringen er snart over.</p><small>Foto: Nils Fridtjof Skumsvoll / NRK</small></p><p>Tiltalen mot 40-åringen<p>Påtalemyndigheten mener mannen har drept Kine Einarsen (28) og Stig Kyrre Nybråten (54). Ifølge tiltalebeslutningen døde Einarsen av brannskader etter at hun ble dynket i bensin og påtent, mens Nybråten døde av kvelning.40-åringen er tiltalt for å ha vært voldelig mot Einarsen i månedene før hun døde, og for å ha fått to medinnsatte til å komme med trusler mot en mann som har status som vitne i drapssaken.Mannen er tiltalt for seksuell omgang med en tenåringsjente. Ifølge tiltalen har han i tillegg oppbevart bilder og filmer som seksualiserer jenta og sendt henne bilder og meldinger med seksualisert innhold. Påtalemyndigheten mener også at mannen har forsøkt å påvirke den fornærmede jenta gjennom en medinnsatt.40-åringen er også tiltalt for flere tilfeller av vold og trusler mot andre personer.</p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Ber om 21 års forvaring for dobbeltdrapstiltalt 40-åring – NRK Vestfold og Telemark – Lokale nyheter, TV og radio	查看 5240	挪威广播公司	2025-05-21 19:56:00 2025-05-22 13:02:41	word
3150525	有图 <p>EUs toppsjef for utvidelse, Marta Kos, står foran en enorm tavle på kontoret sitt. Her fører hun opp hvordan land ligger an for å bli medlem. </p><p>Montenegro og Albania har fått mange gule og grønne brikker, som sier at de er på god vei. </p><p>De kan bli medlem innen 2030.</p><p>– Personlig ville jeg vært veldig positiv hvis Norge søkte. Norge spiller en svært viktig rolle i vårt sikkerhetsfellesskap, og har vært medlem av <span data-content="<p>Europeisk &Oslash;konomisk samarbeidsomr&aring;de der Norge er med</p>>EØS i mer enn 30 år, sier EU-kommissær Marta Kos til NRK. </p><p><small>Les også</small>Solberg-smell på landsmøtet: Høyre åpner for raske EU-forhandlinger<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Ny debatt<p>Norge sa nei til EU i 1972 og 1994. Ja-siden har økt i det siste, men det er fortsatt neiflertall. Marta Kos sier det er Norges eget valg, men at medlemskap kan skje raskt.</p><p>– Det kommer an på hvor engasjert lederskapet deres er. Det handler mye om å tilpasse nasjonale lover til EUs lovverk. Norge har allerede gjort mye av dette gjennom EØS, så det kunne sannsynligvis gå ganske raskt.</p><p>– Er det mulig å få unntak, for eksempel på fiskeri og landbruk?</p><p>– Generelt må nye medlemsland godta alle regler. Men noen ganger er det mulig med overgangsordninger. Vi vet at land har særinteresser, og EU har vist at vi kan forhandle løsninger basert på tillit og likeverdighet.</p><p>Slik er EUs "innmeldingstavle"<p>Albaina og Montenegro ligger best an med mange gule eller grønne brikker. De kan bli medlem innen 2030</p><p>Ukraina og Moldova har foreløpig bare røde brikker, men rundt 1000 mennesker jobber kun med de to landene i EU-kommisjonen</p><p>For Tyrkia og Gerogia er prosessen frosset</p><p>Island har grønt og gult en rekke steder, men skal ha fokeavstemning innen 2027</p><p>EUs tavle har «fundamentals» som første kategori. Har man ikke gul eller grønn brikke der, går man ikke videre.</p><p>Landene på EUs tavle - i rekkefølge: Albania, Bosnia Hercegovina, Georgia, Island, Kosovo, Makedonia, Moldova, Montenegro, Serbia Ukraina, Tyrkia</p></p>Må betale inn mer til Brussel<p>Medlemslandene i EU betaler delvis etter evne.</p><p>– Ja, det kan være at Norge vil betale mer enn det dere får tilbake. Siden landet deres er høyt utviklet vil dere kunne bli en netto bidragsyter.</p><p>– Så vi vil betale mer enn vi får tilbake?</p><p>– Ja, men dere får også innflytelse.</p><p>Den norske forskeren Aslak Veierud Busch jobber i Brussel. Han tror Sverige er en god pekepinn på hva Norge må betale.</p><p>– Sverige har betalt inn 3,7 milliarder euro i år som bidrag til EU. De har fått tilbake 2 milliarder euro i investeringer, prosjekt og programmidler, sier Busch NRK.</p><p>Han er statsviter og foreleser ved Vrije Universiteit Brussel.</p><p>Hvis Norge må betale det samme, vil det utgjøre rundt 20 milliarder norske kroner mer til EU-systemet enn vi får tilbake hvert år.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>MÅ BETALE BRUSSEL: Forsker Aslak Veierud Busch tror Norge blir netto bidragsyter, men vil få mer innflytelse</p><small>Foto: Anders Børringbo / NRK</small></p>Må trolig gi opp krona<p>Stående regel i EU er at nye land må innføre euroen som valuta.</p><p>– Generelt skal alle medlemsland innføre euro, men vi har eksempler som Sverige og Danmark som ikke har den, sier Marta Kos.</p><p>Aslak Veierud Busch tror det blir vanskelig å beholde den norske krona.</p><p>– Det er ganske tydelig nå fra EU at det er et krav om å innføre euroen. Danmark har unntak formelt fra euroen så langt, men EU gir generelt færre unntak nå. Danmark har òg festa sin valuta til euroen.</p>– Sikkerhet er viktigste grunn for norsk EU-medlemskap<p>På tavlen til EU-kommissær Kos er prosessen frosset for Georgia og Tyrkia.</p><p>Island er på tavlen, har mange gule og grønne brikker som betyr framgang, men har ennå ikke søkt i denne omgang. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Albania og Montenegro kan bli EU-medlemmer innen 2030</p><small>Foto: Anders Børringbo / NRK</small></p><p>Montenegro og Albania er lengst fremme. De kan bli medlemmer innen 2030. Ukraina og Moldova har en spesiell dynamikk.</p><p>– Vi jobber to–tre ganger raskere enn før. Rundt 1000 personer i Brussel jobber bare med Ukraina og Moldova. Ukraina er det første landet vi forhandler med som er i krig, og de gjør det utrolig bra, sier Kos til NRK.</p><p>– Hva mener du er det viktigste argumentet for norsk EU-medlemskap?</p><p>– I dag mener jeg det er sikkerhetsspørsmålet, sier Kos.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Tavlen viser status for mulige søkerland</p><small>Foto: Anders Børringbo / NRK</small></p><p>Marta Kos snakker om mulige EU-medlemskap for Island og Norge i en nordisk perspektiv. </p><p>Forsker Aslak Veierud Busch tror ikke på noe <span data-content="<p>I EU-kampen i 1994 ble &quot;svenske-sug&quot; brukt av Nei-siden som en advarsel</p>>«Island-sug».</p><p>– Jeg tror ikke det vil ha en enorm betydning om Island blir medlem. Det er nok mer symbolvirkninger. </p><p>– Da er det ett land mindre i <span data-content="<p>EFTA&nbsp;best&aring;r i dag av Norge, Island og Liechtenstein</p>>EFTA, og vi sitter igjen med Norge og Liechtenstein og Sveits, som er litt på sida, sier han til NRK.</p><p>Marta Kos understreker:</p><p>– Selvsagt er det kun det norske folk og regjeringen som kan ta beslutningen om å søke eller ikke.</p> EU: Norge kan bli medlem «ganske raskt» – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer	查看 5823	挪威广播公司	2025-05-21 17:03:00 2025-05-22 13:02:41	word
3150524	有图 <p> <dh-klima-stripe-v0><p><svg><defs><filter><feTurbulence></feTurbulence></filter></defs><rect></rect></svg></p><p>CO₂ i atmosfæren</p><p><p><p><svg></svg></p></p><p>429,6 ppm</p></p><p>1,5-gradersmålet</p><p><p></p></p><p>+1,18 °C</p></p>Les mer om klima<p><svg></svg></p></dh-klima-stripe-v0> </p><p>Miljøorganisasjonene Greenpeace og Natur og Ungdom gikk rettens vei for å stanse de tre olje- og gassfeltene Yggdrasil, Tyvring og Breidablikk.</p><p>De mener staten ikke har vurdert godt nok hvilken skade olje fra feltene vil påføre det globale klimaet.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Kart over de tre feltene.</p><p>Siden har saken gått i flere rettsinstanser i Norge. Og nå får organisasjonene støtte fra <span data-content="<p>EFTA-domstolen&nbsp;i Luxembourg&nbsp;er en overnasjonal domstol.de kan blant annet gi r&aring;d om hvordan EU-lover og direktiver skal tolkes.&nbsp;</p>>Efta-domstolen på et sentralt punkt: Domstolen gir dem rett i at staten må gjøre en slik vurdering før de åpner nye oljefelt.</p><p>– Vi forventer at Staten ved regjeringen hører på Oslo tingrett, hører på Norges Høyesterett og hører på Efta-domstolen, den viktigste domstolen Norge skal forholde seg til som EØS-land. At de følger loven, rett og slett, sier Greenpeace-leder Frode Pleym.</p><p>(Forvirret? Klikk her for en forklaring på alle stegene i klimasøksmålet - eller les på slutten av denne saken)</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Her får klimaorganisasjonene og deres advokater beskjeden fra Efta-domstolen.</p><small>Foto: Jenny Marie Baksaas / Greenpeace</small></p>Uenige om hva det betyr<p>Efta-domstolen er en europeisk domstol i Luxembourg, som er et rådgivende organ. Deres avgjørelse vil brukes når klimasøksmålet kommer opp for lagmannsretten. </p><p>Greenpeace og Natur og Ungdom sier de har fått rett på alle punkter.</p><p>Deres tolkning er at domstolen slår fast at det er ulovlig å godkjenne nye olje- og gassfelt uten å vurdere klimaeffektene av utslippene som oppstår når oljen brennes.</p><p>– Greenpeace og Natur og Ungdom har vunnet en full seier mot staten i Efta-domstolen. Det er ekstremt viktig og helt fantastisk at domstolen klargjør at Staten plikter å stanse den ulovlige utbyggingen på disse oljefeltene, sier Frode Pleym, leder i Greenpeace.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Jenny Sandvig representeres organisasjonene og Omar Saleem Rathore representerer Energidepartementet.</p><small>Foto: Ole Berg-Rusten / NTB</small></p><p>Greenpeace og Natur og Ungdoms advokat Jenny Sandvig mener dommen betyr at feltene må stanse produksjonen.</p><p>– Konsekvensen av Efta-domstolens klare dom er at vedtakene må kjennes ugyldige, og de ulovlige virkningene av videre drift på feltene må opphøre, sier hun.</p><p>Det er imidlertid staten uenig i.</p><p>– Efta-domstolen sier ikke at tillatelsene i denne saken er ulovlige og etter dagens avgjørelse gjenstår flere spørsmål som lagmannsretten må ta stilling til når saken skal behandles i september, sier Omar Saleem Rathore hos Regjeringsadvokaten.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Illustrasjon av Breidablikk. </p><small>Foto: Equinor / Equinor</small></p>– Behov for avklaring<p>– Resultatet er ikke helt uventet, slik rettsutviklingen har vært på dette området de siste årene, sier Rathore, som fører saken for Energidepartementet.</p><p>– Det var behov for en rettslig avklaring av spørsmålet, derfor tok Energidepartementet initiativ til å be Efta-domstolen om råd. Departementet er også godt i gang med å tilpasse saksbehandlingen for slike utbyggingsprosjekter, sier han.</p>Klimasøksmålet steg for steg: <p> <dh-infosveip-v1><dh-infosveip><svg></svg><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/-a3OFATVjnrCl05Ui_2ZJQ2sWIHJIFJ1koloq5xCcnAQ><source srcset="https://gfx.nrk.no/-a3OFATVjnrCl05Ui_2ZJQSZ97JXtBrWimoZgMOOqe1Q><img></p><p> NRK </p><p>Dette er klimasøksmålet<p>For å forstå denne saken, må vi først tilbake til juni 2023. </p><p>Da saksøkte Greenpeace og Natur og Ungdom staten. </p><p>Miljøorganisasjonene mente at staten ikke fulgte reglene, da de godkjente en plan for utbygging og drift for tre petroleumsfelt.</p><p>Feltene heter Breidablikk, Yggdrasil og Tyrving, og alle ligger i Nordsjøen. </p></p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/XtCE4kefeDoT2iwb9SpaogcqnnxGj-EQ9N30Pvq3Ojxg><source srcset="https://gfx.nrk.no/XtCE4kefeDoT2iwb9Spaog668OjH3Vyk_ajJFODhyBxw><img></p><p> Emilie Holtet / NTB </p><p>Dommen i Oslo-tingrett<p>28. november 2023 startet behandlingen av søksmålet. </p><p>Rundt to måneder senere falt dommen: Miljøorganisasjonene vant. </p><p>Vedtakene staten hadde gjort for feltene var ugyldige. Staten hadde ikke vurdert og beskrevet forbrenningsutslipp og klimavirkninger godt nok.</p><p>Beslutningsgrunnlaget var for lite tilgjengelig for offentligheten. Motstemmer hadde ikke hatt anledning til å uttale seg. </p></p><p>Kjennelsen i Oslo tingrett<p>Dommen inneholdt også en kjennelse. </p><p>Der sto det at staten ikke fikk lov til å fatte nye vedtak i forbindelse med disse tre petroleumsfeltene, så lenge hele klimasøksmålet ikke var ferdigbehandlet i rettssystemet. </p><p>En slik avgjørelsen kalles midlertidig forføyning. </p><p>Den kan brukes når det eksisterer en tidsbegrensning og når det haster. </p></p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/nocc32XfNZXtMMzCxfcCiQkiRD0qZtkH18mi_X92qqfA><source srcset="https://gfx.nrk.no/nocc32XfNZXtMMzCxfcCiQGY1z91Hu-Bg5NWagodvpig><img></p><p> NRK </p><p>Staten uenig<p>Staten anket, både dommen og kjennelsen.</p><p>Staten mente at vedtakene ikke inneholdt feil og at det ikke fantes gyldige grunner til ikke å fortsette og gi godkjennelser til de tre feltene.</p></p><p>Umiddelbare konsekvenser<p>Petroleumsselskapene er helt avhengige av at staten fortløpende godkjenner søknader knyttet utbygging og produksjon. </p><p>Det er denne godkjenningen miljøorganisasjonene vil midlertidig stanse. </p><p>Staten viste til at milliarder av kroner sto på spill, mulige oppsigelser og konkurs hos underleverandører. </p><p>Miljøorganisasjonene argumenterte for at karbon som er tatt opp ikke kan puttes tilbake og vil få store klimakonsekvenser. </p></p><p>Borgarting lagmannsrett - om kjennelsen <p>Nå blir saken delt i to. En separat behandling av bare kjennelsen starter 3. september 2024. </p><p>Dette handlet kun om hva som skal skje med de tre petroleumsfeltene før hele klimasøksmålet er ferdig behandlet i retten. </p><p>Miljøorganisasjonene ønsker en midlertidig stans i utbygging og drift. Staten var helt uenig. </p><p>Dommen kom i oktober. Og da tapte organisasjonene.</p><p>Retten la vekt på at det i hovedsak er Stortinget og regjeringen som har ansvaret for å håndtere klimakrisen.</p><p>Miljøorganisasjonene anket. </p></p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/p-_4gmyGrkgCfCrjmTUEngifn1vF6vPfn5smlZ7OufGA><source srcset="https://gfx.nrk.no/p-_4gmyGrkgCfCrjmTUEngp6uUOB246Pqmz5K5HigE8A><img></p><p> Ole Berg-Rusten / NTB </p><p>Anke i Høyesterett - om kjennelsen<p>I Høyesterett 11. april 2025 fikk miljøorganisasjonene igjen en seier. </p><p>Høyesterett mente lagmannsretten har tolket loven feil, og sendte saken tilbake for ny behandling. </p><p>Nå må lagmannsretten på nytt vurdere om miljøorganisasjonene kan kreve midlertidig stans.</p><p>Men nå snakker vi om kjennelsen - altså bare én del av saken. Hva med resten av søksmålet? </p></p><p>Ventet på Efta<p>Resten av klimasøksmålet ventet på en rådgivende uttalelse fra Efta-domstolen i Luxemburg før det kunne gå videre i lagmannsretten. </p><p>Uttalelsen legger føringer, men er ikke bindende for lagmannsretten.</p><p>Denne uttalelsen kom i mai 2025, og gikk i organisasjonenes favør på et sentralt punkt: </p><p>Staten må utrede hvilken skade oljen og gassen vil påføre det globale klimaet, før de åpner et nytt felt, ifølge Efta-domstolen.</p></p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/GlgXkpfjwM5A0rB67aL2MQ8UnD-DX8Q33Neg_Go0OClw><source srcset="https://gfx.nrk.no/GlgXkpfjwM5A0rB67aL2MQs8SbV5ZasoGEggWTrZpn_Q><img></p><p> Aker BP </p><p>Hva nå?<p>Nå skal altså begge delene av klimasøksmålet behandles videre av lagmannsretten.</p></p><svg></svg></dh-infosveip></dh-infosveip-v1> </p> Efta-domstolen om klimasøksmål: Staten må vurdere klimakonsekvenser – NRK – Klima	查看 8597	挪威广播公司	2025-05-21 17:24:48 2025-05-22 13:02:41	word
3150523	有图 <p>Saka oppsummert<p>June Strand Bakkeid var 45 år då ho fekk brystkreft, før ho var inkludert i Mammografiprogrammet som er for kvinner mellom 50 og 69 år.Yngre kvinner med tett brystvev har høgare risiko for brystkreft, men får ikkje denne informasjonen under ei vanleg mammografiundersøking.Fleire ynskjer å utvide Mammografiprogrammet til å gjelde kvinner mellom 45 til 74 år for å oppdage brystkreft tidlegare.Nyare dokumentasjon frå EU og WHO viser at organisert «screening» kan vere fordelaktig for kvinner i alderen 45 til 49 år og 70 til 74 år.Helsedirektoratet vil komme med ei anbefaling om eventuell utviding av Mammografiprogrammet til Helse- og omsorgsdepartementet innan første halvdel av 2026.<p>Oppsummeringa er laga av ei KI-teneste frå OpenAI. Innhaldet er kvalitetssikra av NRK sine journalistar før publisering.</p></p><p>– Eg oppdaga at det var noko som ikkje var heilt sånn som det skulle. Ein blir jo veldig redd, seier June Strand Bakkeid, og trekkjer pusten djupt.</p><p>Ho var 45 år då kreftsvulsten i brystet vart oppdaga. Derfor hadde ho enno ikkje fått invitasjon til mammografi – som i Noreg er for kvinner mellom 50 og 69 år.</p><p>– Ein veit jo ikkje heilt kva ein går til, og kor alvorleg det er.</p><p>Brystkreft er den vanlegaste kreftforma blant norske kvinner. Det vart registrert 4215 nye brystkrefttilfelle i 2024.</p><p>Sidan 1995 har kvinner i Noreg blitt invitert til brystundersøking annakvart år frå det året dei fyller 50 år.</p><p>Fleire helseaktørar vil utvide mammografiprogrammet til å gjelde kvinner i aldersgruppa 45 til 74 år, slik at ein kan oppdage brystkreft tidlegare.</p><p>Mammografi<p>Mammografi er ei røntgenundersøking av brysta som kan oppdage brystkreft før sjukdommen gir symptom.</p><p>I Mammografiprogrammet i Noreg blir kvinner mellom 50 og 69 år invitert til å undersøke brysta annankvart år.</p><p>Kreftregisteret, som ligg under Folkehelseinstituttet, har ansvar for det norske Mammografiprogrammet.</p><p>Mammografiprogrammet har som mål å redusere dødelegheita av brystkreft og oppdage kreftsjukdommen tidleg.</p><p>Kjelde: Kreftforeningen</p></p>Oppdaga kul i brystet<p>June bur på Workinntoppen i Tromsø, og er nettopp komen heim frå <span data-content="<p>Funksjonell fitness og Crossfit er nemningar for liknande typar&nbsp;trening, der ein legg vekt p&aring; &aring; byggje ein kropp som er i stand til &aring; utf&oslash;re kvardagslege aktivitetar i naturlege stillingar.</p> <p>Treninga kan til d&oslash;mes g&aring; f&oslash;re seg ved &aring; l&oslash;fte vekter,&nbsp;springe, g&aring; p&aring; hendene eller&nbsp;hoppe tau. Det er intensive &oslash;vingar med element fr&aring; b&aring;de&nbsp;vektl&oslash;fting,&nbsp;sprint&nbsp;og&nbsp;turn&nbsp;i eit h&oslash;gt tempo.</p> <p>Funksjonell fitness er brukt som generell nemning p&aring; idretten, medan Crossfit er ein registrert merkevare, starta av amerikanaren Greg Glassman i 2000.</p> <p>Kjelde: Store Norske Leksikon</p>>Crossfit-trening – ein hobby ho har drive aktivt med sidan 2018.</p><p>Trening blei på mange måtar redninga for June. Det var under ein yogatime hausten 2022 at ho kjende ein kul i brystet.</p><p>– Treninga er så viktig for meg at det første eg tenkte på då eg vart sjuk, var «ånei, kor tid kjem eg tilbake til treninga igjen?»</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>June likar å halde seg aktiv. Ho kallar trening for ein fristad, der ho får tankane over på noko anna. Her er ho på treningssenteret Crossfit Nordaførr i Tromsø.</p><small>Foto: Marita Solheim / NRK</small></p>Yngre kvinner kan ha auka risiko<p>Då June hadde vore på fleire undersøkingar av brystet hennar, fekk ho beskjed om at ho har tett brystvev.</p><p>– Mammografisk tette bryst inneheld meir kjertelvev enn feittvev. Og det er i kjertelvevet ein utviklar brystkreft. Meir kjertelvev kan auke risikoen for å utvikle brystkreft, forklarar Solveig Hofvind.</p><p>Ho er leiar for mammografiprogrammet hos Kreftregisteret til <span data-content="<p>Folkehelseinstituttet</p>>FHI.</p><p>Tett brystvev kan altså auke risikoen for brystkreft, og unge kvinner har oftare tett brystvev. </p><p>Hofvind er også professor i radiologi ved UiT Noregs arktiske universitet. Ho forklarar det slik:</p><p>– Yngre kvinner har vanlegvis mykje tettare kjertelvev enn eldre kvinner. Tettleiken er avhengig av hormonnivået i kroppen. Når det kvinnelege hormonet vert redusert, blir det meir feitt i brystet og mindre kjertelvev.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Solveig Hofvind, leiar for mammografiprogrammet hos Kreftregisteret til FHI.</p><small>Foto: Roy Pettersen / NRK</small></p>Får ikkje vite om tett brystvev<p>Under ei vanleg mammografiundersøking, får ikkje norske kvinner beskjed om at dei har tett brystvev. Det skjer på eventuelle tilleggsundersøkingar, slik som det gjorde for June.</p><p>Amerikanske kvinner får vite dette på mammografi. Brystkreftforeningen meiner at også norske kvinner bør få informasjon om sin brysttettleik i samband med undersøkinga.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Type A: Hovudsakleg feittvev i brystet. Her gir ei mammografiundersøking god oversikt. Type B: Flekkvis litt tett kjertelvev. Her gir ei mammografiundersøking god oversikt. Type C: Større område med tett kjertelvev. Mammografi er framleis ei god undersøking, men sjukdomsteikn kan vere skjulte. Type D: Ekstremt tett kjertelvev. Mammografi vil framleis vise dei fleste sjukdomsteikn, men her er det større moglegheit for skjult sjukdom.</p><small>Foto: Evidia</small></p><p>I ei spørjeundersøking hos Brystkreftforeningen, svarte nesten 90 prosent at dei ynskjer å få vite om dei har tett brystvev. 878 kvinner har svart på undersøkinga. </p><p>Under halvparten av kvinnene som svarte på undersøkinga, var klar over at tett brystvev kan auke risikoen for brystkreft.</p><p>– Vi er opptekne av at alle kvinner skal få riktig og god oppfølging. Det kan bety at vi i framtida kanskje skal følgje opp kvinnene forskjellig. Dei med høg risiko for brystkreft kan få fleire undersøkingar enn dei som ikkje har auka risiko.</p><p>Det seier styreleiar i Brystkreftforeningen, Astrid Langeby Kolbekk. Sjølv visste ho ikkje at ho hadde tett brystvev, då ho fekk brystkreft i 2015.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Astrid Langeby Kolbekk, styreleiar i Brystkreftforeningen.</p><small>Foto: Gry Traaen</small></p>Vil utvide aldersgruppa – i tråd med EU sine anbefalingar<p>Dei fleste land inkluderer kvinner i alderen 50 til 69 år i mammografiprogrammet, medan nokre land inviterer kvinner i yngre og eldre aldersgrupper.</p><p>Nyare dokumentasjon i regi av EU og WHO har vist at organisert <span data-content="<p>Screening er ei unders&oslash;king av ei gruppe menneske for &aring; p&aring;vise tidleg teikn p&aring; ein&nbsp;sjukdom&nbsp;eller auka risiko for sjukdom. Eit d&oslash;me er&nbsp;screeningunders&oslash;king av bryst.</p> <p>Screening har ikkje som m&aring;l &aring; gi eit endeleg diagnostisk resultat, men skal fange opp dei personane som er aktuelle for n&aelig;rare unders&oslash;kingar.</p> <p>Kjelde: Store Norske Leksikon</p>>«screening» også kan vere fordelaktig for kvinner i alderen 45 til 49 år og 70 til 74 år.</p><p>– Det er no etablert eit kunnskapsgrunnlag som konkluderer med at fordelane ved å «screene» desse aldersgruppene, i tillegg til dagens gruppe, er større enn ulempene, seier Hofvind.</p><p>– Dersom fleire kvinner blir inkluderte i mammografiprogrammet, og kvinner med tett brystvev blir følgde opp betre, vil fleire brystkrefttilfelle bli oppdaga. Mange fleire liv vil bli redda, seier Kolbekk.</p><p></p>Svenske kvinner får tilbodet allereie frå dei er 40 år<p>I nabolandet Sverige, får kvinner heilt ned til 40 år invitasjon til mammografi.</p><p>– Svenskane starta å «screene» litt før oss. Dei har aldersgruppa 40 til 74 år. Svenskane, men også britane, har publisert studiar der dei viser gode effektar av å «screene» både kvinner under 50 år og over 70 år, opplyser Hofvind.</p><p>Men det er store kostnader, og ikkje minst ressurskrevjande, dersom ein skal utvide aldersgruppa.</p><p>– Det er mangel på brystradiologar i Noreg og i Europa, så her kan også kunstig intelligens kanskje vere nøkkelen til å få til å «screene» yngre og eldre kvinner, meiner Hofvind.</p><p><small>Les også</small>Kvinner over 69 år får ikke sjekke seg på mammografibussen<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Helsedirektoratet: – Eventuell utviding innan første halvdel av 2026<p>Helsedirektoratet har sidan 2019 hatt problemstillinga på bordet. Då føreslo Norsk forening for radiologisk brystdiagnostikk å invitere norske kvinner mellom 45 og 74 år til mammografi.</p><p><span data-content="<p>Oslo Economics utgreiar&nbsp;&oslash;konomiske problemstillingar og gir r&aring;d til bedrifter, myndigheiter og organisasjonar.&nbsp;</p> <p>Kjelde: OsloEconomics.no</p>>Oslo Economics har på oppdrag frå Helsedirektoratet utarbeida ein helseøkonomisk analyse, som vart ferdigstilt i mars i år.</p><p>– Helsedirektoratet vil på bakgrunn av dette komme med ei anbefaling om eventuell utviding av mammografiprogrammet til Helse- og omsorgsdepartementet innan første halvdel av 2026, skriv divisjonsdirektør Hilde Myhren i ein e-post til NRK.</p><p>– Det er viktig at politikarane forstår den samfunnsøkonomiske fordelen ved å utvide mammografiprogrammet, slik at fleire overlever brystkreft, og får kortare og meir skånsam behandling, seier Kolbekk.</p>– Viktig at det blir oppdaga tidleg<p>Tilbake i Tromsø er June glad for at ho slapp å fjerne brystet.</p><p>– Eg tok ein operasjon der dei fjerna kulen og ein lymfekjertel under armen, fortel ho.</p><p>Ho har også fått strålebehandling. I januar i år fekk ho eit tilbakefall, men fekk raskt behandling, og er no frisk igjen.</p><p>47-åringen er oppteken av at kvinner må få sjekka brysta sine:</p><p>– Det er jo viktig at det blir oppdaga tidleg at ein har kreft. Viss eg skulle gått med dette i fem år til... Eg veit ikkje korleis det hadde vore då.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>June Strand Bakkeid er glad for at ho slapp å fjerne brystet då ho fekk brystkreft, og at ho raskt fekk god hjelp frå helsevesenet.</p><small>Foto: Marita Solheim / NRK</small></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Tett brystvev aukar risikoen for brystkreft – vil utvide aldersgruppa i mammografiprogrammet – NRK Troms og Finnmark	查看 11263	挪威广播公司	2025-05-21 22:23:25 2025-05-22 13:02:41	word
3150522	有图 <p>– Det ser ut til at det går fint. Det ble gjort noen undersøkelser i ambulansen. Nå er han i garderoben i Spektrum. Han kommer ikke ut på banen, men det ser ut til å gå fint med Christian, sier daglig leder i Kolstad, Jostein Sivertsen til NRK.</p><p>Berge falt plutselig om i sluttspillkampen mot Elverum, hvor han ble trillet ut i rullestol og sendt til behandling utenfor stadion. Han forteller til TV 2 at han fikk hjerteflimmer, noe han har slitt med tidligere også.</p><p>– Han er preget, men det skal gå bra med ham, sier Sivertsen.</p><p>Kolstad har delt denne videoen på Instagram av Christian Berge i garderoben etter at han falt om i sluttspillfinalen:</p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>MØTTE SPILLERNE: Her feirer Christian Berge triumfen med spillerne. Du trenger javascript for å se video.</p></noscript></p><p>MØTTE SPILLERNE: Her feirer Christian Berge triumfen med spillerne. </p><p>Det har ikke lykkes NRK å få en kommentar fra Christian Berge.</p><p>– Jeg klarer ikke å være helt rasjonell og tenke klart nå. Det koker oppi hodet. Jeg håper bare det går bra med Christian, og at jeg ser ham så fort som mulig, sier en gråtende Stian Gomo, som trener Kolstad sammen med Berge, til NRK.</p>– Jeg er utrolig stolt<p>Det var Kolstad som stakk av med seieren i sluttspillfinalen. Resultatet ble 31–28.</p><p>– Jeg er utrolig stolt av gjengen. Da vi sto der sa jeg at vi skulle gjøre alt for Christian. Vi skulle gå ut og ta den hjem, og det gjorde vi. Det er en utrolig moral. Jeg er utrolig stolt av gjengen, sier Gomo.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>PREGET: Stian Gomo Nilsen.</p><small>Foto: Ole Martin Wold / NTB</small></p><p>Det var flere profiler som ble preget etter å ha sett sin sjef falle om.</p><p>– Jeg måtte jobbe hardt for å ikke felle en tåre. Det er ikke kult å se at det skjer med noen som har stått meg nær over så mange år, så god bedring til Christian. Jeg håper han blir bra igjen, sier Kolstad-målvakt Torbjørn Bergerud til TV 2 mens han kjemper mot tårene.</p>– Det var forferdelig<p>Gjestende Elverum ledet 22–21 da spillerne løp bort til sidelinja. Det ble helt stille i hallen mens førstehjelpere kom til og andre holdt opp tepper for å skjerme innsyn til det som tydelig var medisinsk førstehjelp.</p><p>– Det var helt sykt. Det var forferdelig å se ham gå ned. Det så ikke bra ut. Det er første gang det skjer for meg, at noen går ned her, sier Sigvaldi Björn Gudjonsson til NRK.</p><p>Han mener at dramatikken ga dem ekstra energi til å snu kampen og til slutt sikre tittelen.</p><p>– Vi fikk ekstra energi av Berge. Vi gjorde det for ham. Da vi startet kampen igjen, med den stemningen her ... jeg fikk gåsehud, sier Gudjonsson.</p><p>– Det som skjedde med Christian er ubehagelig. Mine tanker går til ham. Jeg hørte han er OK, og det er det viktigste, sier svenske Simon Jeppsson om dramaet.</p>– Dette er for Berge<p>Stillheten ble erstattet av applaus da Berge etter noen minutter ble hjulpet i en rullestol og trillet ut av hallen. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>VED BEVISSTHET: Christian Berge ble trillet ut av hallen, tilsynelatende ved bevissthet. Bildet er fra før Berge falt om. </p><small>Foto: Ole Martin Wold / NTB</small></p><p>– Aldri hyggelig bilder å se. Sport blir bare en parentes i en slik sammenheng, sa TV 2s håndballekspert Bent Svele.</p><p>Den tidligere landslagssjefen ble sendt i ambulansen utenfor arenaen for sjekk, men er altså allerede tilbake i garderoben.</p><p>Kolstad sikret til slutt sluttspillstittelen og trolig mesterligaplass.</p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Christian Berge falt om i sluttspillfinalen mellom Kolstad og Elverum – NRK Sport – Sportsnyheter, resultater og sendeplan	查看 4485	挪威广播公司	2025-05-22 01:39:06 2025-05-22 13:02:41	word
3150521	有图 <p>Fred og rettferd (FOR) er eit forholdsvis nytt, mykje omtalt og svært kontroversielt parti.</p><p>Dei har meiningar som går på tvers av anerkjende og utbreidde folkerettslege oppfatningar. Debatten-sendinga tysdag hadde som mål å la dei bli møtt med kritiske spørsmål, harde fakta og tøff debatt.</p><p>Det er ein viktig og riktig ambisjon for eit debattprogram som skal spegle breidda i den politiske diskusjonen i Noreg.</p><p>Påstanden om at vi har late Fred og rettferd (FOR) diktere Debatten, er feil. </p><p>Det var redaksjonen som tok alle val knytte til innhaldet i sendinga.</p><p>Men det er rett at FOR ikkje ønskte å avsløre namnet på pengegivaren før mot slutten, og bakgrunnen for det burde vi bora meir ifrå start.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Partileiar Marielle Leraand og stortingskandidat Glenn Diesen under tysdagens sending. </p><small>Foto: Eskil Wie Furunes / NRK</small></p>Brei mediedekning<p>Ei av dei aller viktigaste oppgåvene til pressa er å leggje til rette for eit inkluderande, faktabasert og ope ordskifte, der også røyster frå ytterfløyene i samfunnet får uttrykke seg.</p><p>FOR har fått stor merksemd den siste tida.</p><p>Dei har meldt inn vallister til alle 19 valdistrikt ved stortingsvalet i haust og har vore synlege i bybiletet i hovudstaden med ein omstridd reklamekampanje på T-banen.</p><p>Det for nyleg svarlause spørsmålet om kven som har finansiert kampanjen, har ført til brei mediedekning.</p><p>FOR står for eit syn som meir eller mindre fell saman med den aggressive krigspropagandaen og det usanne narrativet til Russland om bakgrunnen for den folkerettsstridige annekteringa av Krim i 2014 og den følgjande fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022.</p><p>FOR har fått ein plattform der dei når ut til folk, dei har kome inn i den norske offentlegheita, og dei står for ein kontroversiell politikk.</p>Forpliktar oss<p>Nettopp difor ønskte vi å rette søkelyset mot standpunkta deira og invitere dei inn i Debatten.</p><p>Når vi gjer eit slikt val, forpliktar det oss til å gjere grundig og god research, slik at vi kan møte påstandar som kjem, med fakta og oppfølgingsspørsmål.</p><p>Det forpliktar oss til å setje saman eit panel der motstemmene er godt representerte og kjem tydeleg til uttrykk.</p><p>I dette tilfellet var det Ine Eriksen (H), leiaren av Stortingets utanriks- og forsvarskomité, Aage Borchgrevink, spesialrådgjevar i Helsingforskomiteen, og Sven G. Holtsmark, professor ved Institutt for forsvarsstudium.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ine Marie Eriksen (H) under tysdagens «Debatten»-sending.</p><small>Foto: Eskil Wie Furunes / NRK</small></p><p>Vi skal ikkje bli eit talerøyr for aktørar som ønskjer å framføre ein bodskap utan kritisk kontekst. </p><p>Samstundes er det avgjerande at NRK også kastar lys over meiningar som går på tvers av den utbreidde oppfatninga, og som mange beskriv som farlege og antidemokratiske – ikkje minst når dei kjem frå eit parti som stiller til demokratisk val.</p><p><small>Les også</small>Nytt politisk parti nektar å oppgi kven som betalar for stor kampanje<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Uavhengig grunnlag<p>Desse kreftene finst, uavhengig av om vi løfter dei inn i flatene våre eller ikkje. Ved å løfte dei inn, tvingar vi dei til å forhalde seg til motargument og fakta.</p><p>Dei fleste som deltek i Debatten og andre debattprogram, har ein agenda. Difor jobbar vi aktivt med å finne dei rette motdebattantane til dei vi inviterer.</p><p>Ofte har debattantane ønske og tankar om korleis dei ønskjer å delta. Vi lyttar til dei og vurderer ulike omsyn, men tek alltid avgjerda om oppbygginga og utforminga av Debatten på eit sjølvstendig og uavhengig grunnlag.</p><p>Slik var det også i denne sendinga, og det var dette Fredrik Solvang prøvde å gjere greie for i utsegnene sine etter sending. </p><p>Vi ser at desse utsegnene kan misforståast.</p><p>I fleire dagar har FOR fått spørsmål frå ulike medium om kven som donerer pengar til partiet. Dei har ikkje ønskt å svare.</p><p>Då vi spurde om dei kunne dele denne heilt sentrale informasjonen i Debatten, var dei opne for det.</p><p>Undervegs i planlegginga var intensjonen vår heile vegen å eksponere FOR sine politiske standpunkt, og debattere dei.</p><p>Namnet på personen bak pengeoverføringane til partiet var ikkje eit hovudpoeng i seg sjølv, men ei heilt vesentleg opplysning som vi sjølvsagt, som dei fleste andre medium, har jobba med å få ut.</p><p>Kven vedkommande er og kva han står for, har høg journalistisk relevans, men det er ikkje slik at vi kjøpslo med FOR om at vi skulle få dette namnet mot at dei fekk snakke om politikken sin.</p><p><small>Les også</small>Atle Berge i e-post: – Det er totalt snakk om millionbeløp, og det kan bli meir<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Krevjande å navigere i<p>Desinformasjon og påverking er ei uoversiktleg gråsone som er krevjande å navigere i. Det er det som gjer henne både effektiv og skadeleg.</p><p>Når det er sådd ei uvisse rundt kva som er sant eller kven som eigentleg står bak ein bodskap, er skaden allereie skjedd.</p><p>Det må vi som redaktørstyrte medium vere klare over i alt vi gjer.</p><p>Utfordringa dette utgjer for oss, vart også adressert av programleiaren i innleiinga til Debatten.</p><p>Uavhengig av kven som har ei interesse av at FOR kjem til orde i nasjonale debattflater, ligg vårt oppdrag fast.</p><p>Det er ein viktig verdi i det norske samfunnet at det er rom for å kunne setje søkjelys på kontroversielle meiningar og møte desse med argument i den offentlege debatten.</p><p>Alternativet er at desse meiningane blir verande i understraumar på sosiale medium og utanfor redaktørstyrte medium.</p><p>Og lat det vera heilt klart: Debattens redaksjonelle val er aldri til sals.</p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>Tysdag var partiet FOR i Debatten. Her kan du sjå heile sendinga.Du trenger javascript for å se video.</p></noscript></p><p>Tysdag var partiet FOR i Debatten. Her kan du sjå heile sendinga.</p> Debatten er ikkje til sals – Ytring	查看 6570	挪威广播公司	2025-05-22 00:03:40 2025-05-22 13:02:41	word
3150520	有图 <p>Saka oppsummert<p>Fleire ungdommar vel å bli døypte i samband med konfirmasjon.Kaja Uhlig Hauge (15) frå Tromsø er éin av 30 ungdommar i Tromsø som har hatt dåp før konfirmasjonen.På landsbasis vart 1530 ungdommar døypte i samband med konfirmasjon i 2024, opp frå 1261 i 2023.Trenden peikar på aukande interesse for tru og tilhøyr i ungdomsåra.Kaja synest det er fint å ha ei tru, og er glad for at foreldra lot henne velje sjølv.Kaja opplevde dåpsseremonien som veldig fin og trygg.<p>Oppsummeringa er laga av ei KI-teneste frå OpenAI. Innhaldet er kvalitetssikra av NRK sine journalistar før publisering.</p></p><p>– Først tenkte eg at det var litt spesielt, fordi dei fleste vart døypte då dei var små. Etter kvart som eg fekk høyre meir, synest eg det høyrdest veldig fint ut, seier Kaja Uhlig Hauge.</p><p>Tal frå Den norske kyrkje viser at stadig fleire ungdommar vel å bli døypte.</p><p>For å konfirmere seg i kyrkja, må ein vere døypt først. Kaja hadde dåp 18. mars, og konfirmasjon 27. april.</p><p>– Eg synest det er veldig fint å ha ei tru. Det betyr ganske mykje for meg. Det er fint å kunne vidareføre ei tru, seier Kaja.</p><p>På landsbasis vart heile 1530 ungdommar døypt i samband med konfirmasjon i 2024. Dei siste fem åra har talet auka jamt.</p><p>Så langt i 2025 har det vore 987 døypte 14- og 15-åringar, viser tal NRK har fått frå Den norske kyrkje.</p><p></p>– Større openheit for tru<p>Trenden peikar på ei aukande interesse for tru og tilhøyr i ungdomsåra, ofte i samband med konfirmasjon.</p><p>– Det er mykje som skjer no rundt omkring i verda, så eg trur folk føler tryggleik i å vere ein del av eit trussamfunn, seier Kaja.</p><p>I Nord-Hålogaland bispedømme var det totalt 57 døypte 14- og 15-åringar i 2024.</p><p>– Eg trur det er større openheit for tru, dei store spørsmåla og kyrkja, seier domprost i Tromsø, Stig Lægdene.</p><p>Han opplyser til NRK at 30 ungdommar i Tromsø no har døypt seg før konfirmasjonen sin. Dette er ei stor auke frå i fjor, og året før – då talet var 10.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Domprost i Tromsø, Stig Lægdene trur at ei haldningsendring blant foreldre kan vere ein av årsakene til at fleire ungdommar blir døypte.</p><small>Foto: Jørn Inge Johansen / NRK</small></p>– Søker mot tradisjonelle verdiar<p>Jill Sæterbø Kjølaas er <span data-content="<p>Kapellan er ein prest i ein&nbsp;kyrkjelyd&nbsp;(meinigheit), administrativt underlagt&nbsp;soknepresten.</p> <p>Kjelde: Store Norske Leksikon</p>>kapellan i Elverhøy kyrkjelyd. Ho var til stades då Kaja vart døypt saman med sju andre ungdommar i Tromsø gravlunds kapell i mars.</p><p>– I vår kyrkjelyd har vi tidlegare hatt eit gjennomsnitt på 2-4 personar, så det høge talet har blåst oss litt av banen. Det er rørande at så mange ungdommar vil døype seg.</p><p>Ho trur at éin grunn til auken er at det no er færre som blir døypte som barn, og derfor må bli døypte dersom dei vil konfirmere seg.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Jill Sæterbø Kjølaas er prest i Elverhøy kyrkjelyd. Ho trur at uro i verda fører til at ungdommar søker seg mot tradisjonelle verdiar.</p><small>Foto: Marita Solheim / NRK</small></p><p>– Det er eit stemningsskifte når det gjeld korleis ungdom stiller seg til tradisjonar, men også tru og religion. Større nysgjerrigheit, meiner Kjølaas.</p><p>– Verda har dei siste åra blitt ein meir utrygg stad. Då søker ein seg inn mot tradisjonelle verdiar. Det handlar kanskje om kjerneverdiar, legg ho til.</p><p>Lægdene peikar også på haldningar blant ungdommane sine foreldre som årsak til dei aukande tala:</p><p>– Dei var kanskje ikkje noko spesielt imot kristendommen, men tenkte at dette får barnet bestemme sjølv når vedkommande blir ungdom.</p><p><small>Les også</small>Amnesty: Farligere for skeive å reise på ferie enn før<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Ville la dottera ta valet sjølv<p>Kaja fortel at ho «til ein viss grad» har hatt ein kristen oppvekst med tradisjonar som jul og påske. 15-åringen er veldig glad for at foreldra gav henne moglegheita til å velje sjølv.</p><p>– Eg synest det er ein veldig fin tanke at eg fekk lov å velje sjølv. Eg skjønar kvifor dei gjorde det.</p><p>– Det er fint at ho kan ta valet sjølv. Det er jo ikkje noko ein utelukkar for resten av livet, dersom ein ikkje døyper seg, seier mor Stine Hauge.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>I Tromsø har i år 30 ungdommar døypt seg før konfirmasjonen sin.</p><small>Foto: Marita Solheim / NRK</small></p><p>Om det hadde vore opp til mor, hadde Kaja blitt døypt som barn. Men ho seier at det ikkje var ei så sterk sak for henne som for Kaja sin far.</p><p>– Eg er konfirmert og hadde trua mi inntil etter konfirmasjonen, men så skifta eg livssyn. I dag er eg <span data-content="<p>Ein ateist er ein person som er tilhengar av&nbsp;ateisme. Ein ateist antar at det ikkje finnst ein gud eller fleire gudar.</p> <p>Kjelde: Store Norske Leksikon</p>>ateist, altså ikkje-truande, fortel far Christian Uhlig.</p><p>Han opplevde at foreldra hans tok eit val for han.</p><p>– Derfor ville eg gjerne at Kaja skulle ta valet sjølv, og reflektere over det. Ikkje berre seie «ja» til ei tru som er lagt i fanget.</p><p>– Eg synest det er bra at du har døypt deg og konfirmert deg, seier han til Kaja og smiler.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Kaja Uhlig Hauge viser fram nordlandsbunaden som ho brukte i konfirmasjonen.</p><small>Foto: Marita Solheim / NRK</small></p>Slik føregår ein dåp for ungdommar<p>Kaja synest dåpsseremonien var veldig fin, og at det kjendest trygt å vere fleire ungdommar som skulle døypast.</p><p>– Eg var litt nervøs. Ein føler at det er så stort. Ein er så redd for å gjere noko feil. Det er ein dag eg veit eg kjem til å hugse. Då betyr det ganske mykje, seier ho.</p><p>Sjølv hadde ho ein namnefest då ho var lita. Ho var spent på korleis ein dåp som ungdom skulle føregå. Om ho skulle få vatn på hovudet eller bli «bada».</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Kaja blei døypt her i Tromsø gravlunds kapell. Prest Jill Sæterbø Kjølaas synest det er rørande at så mange ungdommar vil bli døypte.</p><small>Foto: Marita Solheim / NRK</small></p><p>Domprost Stig Lægdene forklarar korleis ein ungdomsdåp føregår:</p><p>– Her må jo ungdommen velje det sjølv. Ein blir jo heller ikkje boren fram, det blir litt tungt, seier han og ler.</p><p>– Ein går fram til døypefonten, og så spør presten «vil du bli døypt?», og så svarar ungdommen «ja». Og så har ein fadrar, som ved ein barnedåp.</p><p>Dette kan skje i ei vanleg gudsteneste, men det kan også skje i ei ettermiddagsgudsteneste, eller ei eiga dåpsgudsteneste for konfirmantar.</p><p>– Eg synest det er veldig fint at ein blir døypt som barn. Det er jo så koseleg, og dei er veldig søte i dåpskjolane. Men det er også veldig fint med ungdomsdåp, konkluderer Kaja.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>– Eg synest det er veldig fine historier i Bibelen. Det er mykje å lære derifrå, som ein kan ta med seg vidare inn i kvardagen, seier Kaja Uhlig Hauge.</p><small>Foto: Marita Solheim / NRK</small></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Stadig fleire ungdommar vel å døype seg – NRK Troms og Finnmark	查看 8065	挪威广播公司	2025-05-22 03:35:50 2025-05-22 13:02:41	word
3150519	无图 <p>Nyhetstips 03030<p>Har du bilder, video eller er på stedet?</p>Tips oss!</p> Jordskjelv utenfor kysten av Hellas og Kreta – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer	查看 79	挪威广播公司	2025-05-22 11:41:43 2025-05-22 13:02:41	word
3150518	有图 <p>Saken oppsummert<p>KJ Muldoon, 9,5 måneder gammel, er den første babyen i verden som har mottatt persontilpasset genterapi.Han ble diagnostisert med den sjeldne og potensielt dødelige sykdommen CPS-mangel rett etter fødselen.Etter vellykkede laboratorietester utviklet lege Rebecca Ahrens-Nicklas og hennes team en spesialisert terapi for KJs genetiske lidelse, og fikk godkjenning fra FDA.KJ har mottatt tre doser av behandlingen uten alvorlige bivirkninger og viser tegn til bedring, men vil måtte følges opp medisinsk resten av livet.Behandlingen, som bruker CRISPR-teknologi for å redigere DNA, har blitt hyllet som banebrytende av eksperter.Det er håp om at denne type behandling snart vil bli tilgjengelig for flere, men det er mange hindringer, inkludert etiske hensyn, ressurser og tekniske faktorer.<p>Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.</p></p><p>9,5 måneder gamle KJ Muldoon er nå historisk. Han er den første babyen som noen gang har fått persontilpasset genterapi.</p><p>Kun dager etter fødselen ble han diagnostisert med en svært sjelden sykdom kalt <span data-content="<p>Dette er en genetisk lidelse som for&aring;rsaker mangel p&aring;&nbsp;enzymet&nbsp;karbamylfosfatsyntetase i ureasyklusen. Vanlige symptomer hos nyf&oslash;dte inkluderer d&aring;rlig mating, oppkast, kraftl&oslash;shet, redusert kroppstemperatur og redusert muskeltonus. Mangelen f&oslash;rer til akkumulering av ammoniakk i blodet og kan lede til ammoniakkforgiftning med symptomer som&nbsp;anfall, pustevansker, mental svikt og koma.</p>>CPS-mangel. Sykdommen kan være dødelig.</p><p>Men takket være den foreløpige vellykkede behandlingen, lever den lille babyen i dag et godt liv. Hvordan framtiden vil se ut, kan ingen si sikkert. Men legene og forskerne bak er forsiktig optimistiske.</p><p>– Der er for tidlig å si noe definitivt om hvor godt dette har fungert. Men hintene vi får forteller at dette har vært bra for gutten.</p><p>Det sier lege Rebecca Ahrens-Nicklas. Hun jobber ved barnesykehuset i Philadelphia, og har hatt en ledende rolle i gjennombruddet, som er beskrevet i denne studien.</p><p><small>Les også</small>Født sånn, blitt sånn, eller redigert sånn?<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Håpet var egentlig en transplantasjon<p>Rett etter at KJ ble født ble han satt på venteliste for en levertransplantasjon. Dette var i grunnen guttens eneste håp.</p><p>Men samtidig jobbet Rebecca Ahrens-Nicklas og kolleger på spreng for å se om genterapi kunne være en mulighet. De hadde nemlig forsket på KJs sykdom i flere år før han ble født.</p><p>Etter måneder med vellykkede resultater i laboratoriet, utviklet de en spesialisert terapi for KJs genetiske lidelse. De fikk også godkjenning fra de amerikanske helsemyndighetene, FDA.</p><p>– Min største frykt i alt dette var å gi en familie falskt håp, sier Ahrens-Nicklas i en pressemelding.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Kiran Musunuru, KJ og Rebecca Ahrens-Nicklas på sykehuset i Philadelphia.</p><small>Foto: Children"s Hospital of Philadelphia / Children"s Hospital of Philadelphia</small></p>Valgte å stole på legene<p>KJ er barn nummer fire i Muldoon-familien. Mor Nicole forteller at de valgte å stole på legene.</p><p>– Da de kom til oss med denne ideen, satte vi vår lit til dem i håp om at de ikke bare kunne hjelpe KJ, men også andre familier i vår situasjon.</p><p>Siden april har den lille gutten mottatt tre doser av behandling uten alvorlige bivirkninger. Ifølge legene viser han gode tegn til bedring.</p><p>KJ må følges opp medisinsk resten av livet. Genterapien alene vil ikke være nok for å hindre at ammoniakk hoper seg opp i kroppen hans. Men måten han responderer på er lovende, forteller Ahrens-Nicklas.</p><p>Hun har tro på at denne type behandling snart vil bli tilgjengelig for flere.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Nicole Muldoon holder KJ i armene. KJ er hennes fjerde og yngste barn.</p><small>Foto: Children"s Hospital of Philadelphia / Children"s Hospital of Philadelphia</small></p>– Kjempespennende<p>Caroline Bianchi Strømme er molekylærbiolog og seniorrådgiver i Bioteknologirådets sekretariat. Hun sier det de amerikanske legene og forskerne har fått til er imponerende.</p><p>– Det er stort, og en kjempespennende studie. Og det at de har klart å gjennomføre dette så raskt, er kanskje det mest oppsiktsvekkende, sier hun til NRK.</p><p>I løpet av seks måneder har de klart noe som er svært utfordrende.</p><p>– De har stilt en diagnose, utviklet en behandling, som i seg selv er svært krevende, de har testet den på celler, mus og aper, samt fått godkjenning av <span data-content="<p>Det amerikanske mat- og legemiddelverket.</p>>FDA. Og nå i starten ser den også ut til å virke, sier Strømme.</p><p>Hun sier det likevel finnes en del usikkerhet rundt terapien, for man vet ikke om den kommer til å virke i framtiden.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Caroline Bianchi Strømme er molekylærbiolog og ansatt i Bioteknologirådets sekretariat. Hun er begeistret for den nye studien, men påpeker at det fremdeles er en del usikkerhetsmomenter man må ta høyde for.</p><small>Foto: Bioteknologirådet / Bioteknologirådet</small></p>Aller første gang<p>Behandlingen KJ Muldoon fikk ble gitt via en infusjon i blodet og videre til leveren.</p><p>Metoden de har benyttet kalles CRISPR, som består av flere komponenter: et leveringsverktøy, komponentet som brukes til å endre <span data-content="<p>DNA er&nbsp;arvestoffet&nbsp;som finnes i alle&nbsp;celler.</p>>DNA-et (Cas9) og en <span data-content="<p>RNA er&nbsp;molekyler&nbsp;(bestanddeler) i&nbsp;cellen&nbsp;som har viktige oppgaver i produksjonen av&nbsp;proteiner&nbsp;og regulering av hvilke&nbsp;gener&nbsp;som sl&aring;s av og p&aring; (genregulering). RNA likner arvestoffet&nbsp;DNA&nbsp;og fins i alle celler i alle&nbsp;organismer.</p>>RNA-tråd som fører Cas9 til riktig sted i arvematerialet.</p><p>CRISPR<p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Illustrasjon: Natali_Mis / Getty Images/iStockphoto</small><p>CRISPR er en genredigeringsteknologi.Vi kunne redigere gener før CRISPR også, men denne teknologien er mer nøyaktig, mer effektiv, og veldig mye billigere enn de tidligere teknologiene.CRISPR er en forkortelse for Clustered Regularly Interspaced Short Palindromic Repeats, og var i utgangspunktet en beskrivelse av et mønster i arvematerialet til E.coli-bakterier.Teknologien er nemlig, som så mange andre revolusjonerende teknologier, basert på noe vi har observert i naturen, og deretter klart å etterape. I dette tilfellet en forsvarsmekanisme bakterier bruker i kampen mot virus.Litt forenkla kan vi si at du trenger to hjelpemidler for å redigere gener - ei saks og et kart.Saksa er et protein som heter Cas9. Den kan klippe DNA der den får beskjed om å klippe.Kartet er såkalt guide-RNA. RNA er en slags arbeidskopi av DNA, som hjelper organismer med å nyttiggjøre seg av infoen i DNAet. I denne sammenhengen kan det brukes til å vise Cas9-proteinet nøyaktig hvor det skal klippe DNA-et.Når det klippes i DNA vil cella automatisk prøve å reparere såret. Det kan vi utnytte ved å fôre cella med nytt DNA, enten en sekvens vi har laga sjøl, eller en annen, allerede eksisterende DNA-sekvens. Gjerne fra en helt annen organisme eller art.På denne måten kan vi både slå av gener, reparere gener, og sette inn helt nye gener.</p><p>Kiran Musunuru er en av legene bak studien. Han forklarer det slik:</p><p>– CRISPR er en genredigerer som går inn i kjernen av cellen. I dette tilfellet programmerte vi den til å gå til det stedet hvor den genetiske varianten som forårsaket sykdommen hos KJ var.</p><p>Selv om de to legene selv er forsiktig optimistiske, har andre eksperter uttalt seg med større ord om gjennombruddet.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Baby KJ.</p><small>Foto: Muldoon family / Muldoon family</small></p>Jubel og vegen videre<p>– Dette er veldig godt arbeid, sier Erik Sontheimer til avisa STAT. Han forsker på genredigering ved UMass Chan Medical School i USA.</p><p>En annen som lar seg begeistre er Julien Baruteau. Han utvikler behandlinger for slike sykdommer ved University College of London. Han kaller den nye behandlingen banebrytende.</p><p>Det er liten tvil om at legene og forskerne bak den nye studien ønsker å utvikle metoden videre. Håpet er at det de har fått til, også kan overføres til andre sykdommer. Men hindringene er mange.</p><p>Både penger, ressurser og tekniske faktorer spiller en rolle. Det er også etikk man skal ta hensyn til.</p>– En utfordring<p>Caroline Bianchi Strømme i Bioteknologirådet, sier litt av problemet med en slik type behandling er kostnadene.</p><p>– Persontilpasset behandling på et slikt nivå, med flere leger og forskere som jobber med én pasient, er svært ressurskrevende. Som medisinsk behandling er det ikke noe alle land vil ha mulighet til å tilby. Det store spørsmålet nå er om forskerne klarer å lage et system for å lage liknende genredigeringsterapier som er tilpasset andre pasienter, uten at de må gjøre hele prosessen på nytt.</p><p>– Hadde dette vært mulig i Norge?</p><p>– Det blir spekulering fra min side. Vi har kompetanse, men om vi hadde fått godkjenning så raskt som de fikk i USA er jeg usikker på. Jeg er også usikker på finansieringen.</p><p>USA har uansett kommet lenger på dette området, konstaterer molekylærbiologen.</p><p>Dette er DNA<p>Forkortet fra deoxyribonucleic acid, deoksyribonukleinsyre.Arvestoff. Kontrollerer prosessene i alle levende organismers celler.Alle DNA-molekyler er bygd opp av fire forskjellige grunnenheter.Rekkefølgen og parsammensetningen av disse fire enhetene bestemmer arvestoffets budskap, den genetiske kode.I blod, spytt, hudrester og annet som mennesker kan legge fra seg, kan det være DNA.<p>Kilde: Store Norske Leksikon</p></p> CRISPR for første gang brukt til å endre sykt barns DNA – NRK Trøndelag – Lokale nyheter, TV og radio	查看 10530	挪威广播公司	2025-05-22 00:17:34 2025-05-22 13:02:41	word
3150517	有图 <p>Litt i skyggen av det som har foregått i tingretten i Sandnes de siste mange ukene, er det en annen meget spesiell idrettsrelatert rettssak som er inne i sin runde to, denne gang i lagmannsretten. </p><p>En president for et internasjonalt forbund i en olympisk idrett står på tiltalebenken. I tillegg er han norsk.</p><p>Snart 80 år gamle Anders Besseberg fra Vestfossen i Buskerud ble i fjor dømt til 3 år og en måneds fengsel for grov korrupsjon i tingretten. I tillegg kom inndragning av verdier for over 1,4 millioner kroner. </p><p>Han anket på stedet. </p><p>Nå behandles saken hans på nytt. Og skal lede til en ny dom over Besseberg – og samtidig over hans mer enn 25 år lange regime som president i det internasjonale skiskytterforbundet, IBU.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>NY RUNDE: Saken til Anders Besseberg behandles på nytt.</p><small>Foto: Ane Hem / Ane Hem / NTB</small></p><p>Én ting partene faktisk kan enes om, er den tiltaltes betydning for idretten han styrte med påstått jernhånd over flere tiår. </p><p>Det er bred anerkjennelse av at Besseberg er den moderne skiskytingens far. </p><p>Inkludert innføringen av den øvelsen som ble det virkelige tidsskillet for hele sporten, nemlig jaktstarten.</p><p><small>Les også</small>Besseberg innrømmer å ha bestilt prostituert – nekter for russisk innblanding<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Fremtiden på en serviett<p>Det var en sen kveldstime en gang tidlig på 1990-tallet det skal ha skjedd. </p><p>Til stede var tre mektige nordmenn: DnBs sponsorsjef Jacob Lund, NRKs kommentator Kjell Kristian Rike og den internasjonale skiskytterpresident, Anders Besseberg.</p><p>Over det faste bordet på Hotel Ruhpoldinger Hof i skiskyttersportens eget sentrum, Ruhpolding sør i Tyskland, skal jaktstart-øvelsen ha blitt oppfunnet og tegnet ned på en serviett.</p><p>Dette ble på mange måter starten på den moderne skiskytingen, som i dag også inkluderer fellesstarter, blandet-stafetter og parstafetter. </p><p>Den gang foregikk alt som enkeltstarter, med standplasser for skyting langt fra eventuelle publikummere.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>JAKTSTART: Øvelsen skal ha blitt oppfunnet i tyske Ruhpolding.</p><small>Foto: Heiko Junge / NTB</small></p><p>Denne kvelden i Ruhpolding ble det første steget i retning en mye mer TV-vennlig og salgbar vinteridrett tatt. All spenning skulle foregå der alle kunne se den, ikke minst kameraene.</p><p>Av de tre aktørene er det bare Besseberg som fortsatt er i live. </p><p>I disse dager kjemper han altså en ny kamp for sin noe falmede ære, når ankesaken hans fortsetter i Borgarting lagmannsrett midt i Oslo sentrum.</p>Samme filmen om igjen<p>Ankesaker er jo i sin natur veldig ofte en gjentagelse. Det er den samme filmen som avspilles for nye seere. I Borgarting denne gang er det to fagdommere og fem meddommere. Som skal få sin mulighet til å komme med en anmeldelse i form av en ny dom. </p><p>For Besseberg har dette samtidig elementer av en slags jaktstart i seg.</p><p>Der fire store utfordringer blir avgjørende for resultatet. </p><p>Klokkegaver, jaktturer, leasingbil og russiske prostituerte. </p><p>I tillegg har Besseberg mye å ta igjen fra start. </p><p>For selv om enhver ny vurdering av retten skal bli tatt med et helt ferskt og uplettet blikk, er dette – om man ville det eller ei – aldri helt reelt i så medieprofilerte saker som dette.</p><p><p><p>Det sitter på Besseberg som flekker som ikke vil bort.</p></p><small>Fredrik Berg</small><small>forsvarer for Anders Besseberg</small></p><p>Uten at det nødvendigvis er avgjørende. Men likevel.</p><p>Tingrettssaken i Hokksund fikk en veldig medieoppmerksomhet. Den ganske så knusende dommen det samme. Besseberg ble dømt på ni av ti tiltalepunkter.</p><p>Disse danner også grunnlaget denne gang.</p><p>To høyt respekterte forsvarere fra tingretten er byttet ut med to nye høyt respekterte forsvarere i lagmannsretten. Denne gang er det Fredrik Berg og Ruth Haile Tesfazion som forsvarer Besseberg.</p><p>Aktoratet er det samme. </p><p>Berg, som er kåret til Norges beste advokat innen økonomiske straffesaker, skal forklare Bessebergs handlinger som et naturlig resultat av tiden det skjedde i, en tid hvor det var vanlig å gjøre ting man kanskje ikke hadde gjort i dag.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>I LAGMANNSRETTEN: Anders Besseberg sine forsvarere, Fredrik Berg og Ruth Haile Tesfazion.</p><small>Foto: Gorm Kallestad / NTB</small></p><p>Men også som et naturlig resultat av den posisjon og ikke minst de vennskap Besseberg hadde knyttet opp gjennom årene.</p><p>Alt koblet sammen rundt en sport som Berg begynte ankesaken med å kalle «tross alt en frivillig lek». </p><p>Og antydet med det en endring i strategi. </p><p>Her ble Besseberg også satt i en sammenheng hvor høytstående politikere, inkludert dagens statsminister og finansminister, også har tatt imot dyre gaver, og hvor profilerte norske forretningsfolk også har reist på kostbare jaktturer sammen med det de kaller venner. </p><p><p><p>«Christen Sveaas var en mester til å lage saus, og lage indrefilet var jeg ikke dårlig på, så det ble en vellykka middag»</p></p><small>Anders Besseberg </small><small>om en jakttur i Spania med norske forretningsfolk, som ikke har noe med tiltalen å gjøre</small></p><p>Men den meget omfattende vitnelisten, som i store deler er den samme, har lagt klare føringer på sakens fremdrift videre.</p><p>Og konklusjonene til påtalemyndighetens vitner har så langt stort sett vært likelydende med hva de var forrige gang.</p><p><small>Les også</small>Besseberg viste fram brev frå mektig president: – Ei hemmelegheit eg har hatt<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Scener fra en skyggesak<p>En ting som likevel har vært mye, mye mindre, med unntak av de aller første dagene av ankesaken, har vært medieoppmerksomheten. </p><p>Scenene fra den tomme rettssalen er nesten oppsiktsvekkende.</p><p>Det måtte et nytt avhør denne uka av sakens mest spektakulære vitne, den russiske avhopper og varsler Grigorij Rodtsjenkov,til for at det igjen skulle bli mer enn minimal interesse. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>VITNEMÅL: Varsler Grigorij Rodtsjenkov.</p><small>Foto: NRK</small></p><p>Beskyldningene mot Besseberg om å ha skjult resultatene av positive russiske dopingprøver var en del av den opprinnelige etterforskningen ved IBUs hovedkvarter i Østerrike. Men er ikke en del av tiltalen her i Norge.</p><p>Forsvarerne mener derfor at Rodtsjenkovs vitnemål i det store og hele er irrelevant og kun egnet til å skape publisitet.</p><p>«Vi synes dette både er uheldig og utidig», sier Bessebergs forsvarer, Fredrik Berg til NRK.</p><p>Les hele svaret fra Bessebergs forsvarer<p>– Denne saken startet med uriktige anklager om bistand til å skjule doping. Dette er ikke en del av tiltalen. Anklagene om dette er også henlagt i Østerrike. Til tross for dette føres Rodtsjenkov som vitne for å fortelle en historie utenfor vår sak og gjenta usanne rykter. Vi forstår at påtalemyndigheten tenker at dette er spennende. For oss som forsvarere er det et av flere eksempler i saken på å lage en skyggesak utenfor tiltalen. Vi synes dette både er uheldig og utidig, sier Bessebergs forsvarer, Fredrik Berg.</p></p><p>«Vi kommer tilbake til betydningen av Rodtsjenkovs forklaring i prosedyren», er aktor Marianne Djupesland lakoniske respons.</p>På lag med russerne?<p>Det er fortsatt litt overraskende at ingen som var aktive skiskyttere fra den tiden tiltalen omhandler som er innkalt for å vitne. </p><p>Men med tingrettens konklusjon som bakgrunn er det samtidig lett å tro på at aktoratet føler man ikke trenger det for å belyse de relevante sider av tiltalen tilstrekkelig.</p><p>Mot dem står et forsvar som skal fortsette frem til 28. mai med å danne et bilde av Besseberg som en som gjorde det som var forventet av ham som president i et forbund som nærmest ble til mens man gikk. Og skjøt. Med stadig lettere kaliber. Og større presisjon. Alt ble mer publikumsvennlig. </p><p>En revolusjon på mange måter. Men historien har vist at slike koster. </p><p>Skulle Anders Besseberg holde de mektige russerne unna å ta over kontrollen og samtidig få dem med som en del av fellesskapet videre, var han nødt til å spille med. </p><p>Og respektere deres skikker, deres ønsker og strategi. Innenfor visse grenser. </p><p><p><p>Vi følte han ble veldig skjev i forhold til vårt syn på Russland</p></p><small>Erlend Slokvik</small><small>tidligere norsk skiskytterpresident</small></p><p>Spørsmålet retten må svare på er om disse ble grensene ble tegnet opp på tilstrekkelig avstand eller om Anders Besseberg beveget seg så langt inn på fiendens territorium at han lot seg fange, frivillig eller ei. </p><p>Og dette har igjen brakt opp temaet kvinner. </p>Da han gikk ut på jakt<p>Akkurat der blåser det mer på standplass enn når det gjelder noen av de andre tiltalepunktene. </p><p>Rett og slett fordi det er så sensitivt og sårbart. </p><p>I den grad at en ellers imponerende energisk og offensiv Besseberg blir mer bisk, mer lukket. </p><p>Og nærmest tyr til noe toneingebrigtsensk, for å holde det til nyere norsk rettshistorie, når han sier han egentlig ikke vil si mer med mediene til stede. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>I RETTEN: Anders Besseberg.</p><small>Illustrasjon: Ane Hem / Ane Hem</small></p><p>Også tidligere norske skiskytterhelter dukker opp i rettssalen, ikke fysisk, men på fan-selfier med de samme kvinnene etter renn i Russland.</p><p>De ante åpenbart ikke hvem de snakket med. </p><p>Spørsmålet lagmannsretten skal svare på var om Besseberg til de grader visste hvem disse kvinnene var og ikke minst hvorfor de var der. </p><p>Og om hvorfor han ble bedt med på 21 eksklusive jaktturer med representanter for selskaper som ville gjøre avtaler med IBU eller ha hjelp av Besseberg i andre sammenhenger. </p><p>Eller om de mange dyre klokkene Besseberg fikk i gave av russere, og som han påstår han ikke kjente den egentlige verdien av.</p><p>Eller leasingbilen han personlig fikk til disposisjon av et medieselskap.</p>Tidenes jaktstart<p>Alt dette skal til sammen avgjøre resultatet for den tidligere internasjonale skiskytterpresident. </p><p>Blir han frikjent, har Besseberg gjennomført en jaktstart av de helt sjeldne. </p><p>Når jeg spør skiskytterkommentator Ole Kristian Stoltenberg om hva som er tidenes mest imponerende jaktstart i skiskyting, konkluderer han til slutt med Tarjei Bøs oppvisning i Holmenkollen i 2011. </p><p>Da gikk Bø seg opp fra 44. til 2. plass – og sikret med dét sammenlagtseieren i verdenscupen, fem små poeng foran Emil Hegle Svendsen.</p><p>Som er en slags påminnelse om at det er ære å hente i jaktstarter, også om med et tilsynelatende umulig utgangspunkt. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>VANT JAKTSTARTEN: Tarjei Bø jubler etter seier på både jaktstarten og sammenlagt i verdenscupen etter rennet i Holmenkollen i 2011.</p><small>Foto: Erlend Aas / NTB</small></p> Besseberg-saken: Alle jaktstarters far – NRK Sport – Sportsnyheter, resultater og sendeplan	查看 11774	挪威广播公司	2025-05-22 04:24:33 2025-05-22 13:02:41	word
3150516	无图 <p>– To israelske ambassadeansatte ble drept i kveld ved Det jødiske museet i Washington D.C., skriver sjefen for USAs sikkerhetsdepartement, Kristi Noem, på X.</p><p>Ofrene var en mann og en kvinne. De to var et par og skulle snart gifte seg. De to ble skutt på kloss hold, ifølge Tal Naim Cohen, talsperson for Israels ambassade i Washington.</p><p>Politiet har pågrepet én mistenkt, en 30 år gammel mann, opplyste politisjef Pamela Smith på en pressekonferanse.</p><p></p> To skutt og drept ved jødisk museum i Washington D.C. – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer	查看 476	挪威广播公司	2025-05-22 11:27:45 2025-05-22 13:02:41	word
3150515	有图 <p></p><p>Tottenham endte en <span data-content="<p>Forrige gang Tottenham vant et trof&eacute; var i 2008. Da vant klubben ligacupen.&nbsp;</p>>17 år lang titteltørke etter et nervedrama mot Manchester United i Europaliga-finalen.</p><p>– De har brutt alle forbannelser i Bilbao, kommenterte Viaplays Kasper Wikestad etter kampen.</p><p>Det var Brennan Johnson som ble den store helten for Nord-London-laget og nå har de sikret mesterligaspill for neste sesong.</p><p>Langt verre gikk det for den kritiserte United-manageren Ruben Amorim.</p><p>For 15. gang denne sesongen, eller for 11. gang på de siste 33 kampene, eller tredje kamp på rad – valget er ditt – klarte ikke laget hans å finne veien til nettmaskene.</p><p>Manageren startet pressekonferansen med å si at han ikke ønsket å snakke om sin fremtid i klubben, men kun minutter senere gjorde han akkurat det.</p><p>– Jeg er alltid åpen: Dersom styret og supporterne ikke mener jeg er den rette mannen, da vil jeg gå på dagen uten noen samtaler om kompensasjon.</p><p>Det sier Amorim på en pressekonferanse onsdag kveld etter finaletapet.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>FORTUMLET: En slukøret United-tropp, med Ruben Amorim i front, måtte se årets siste mulighet for et trofé glippe.</p><small>Foto: AP</small></p><p>Samtidig var han tydelig på én ting.</p><p>– Men jeg vil ikke slutte. Jeg er veldig trygg på jobben min. Som du ser vil jeg ikke endre noe på måten jeg gjør ting på, sier han.</p>United-kapteinen kan også være på vei ut døren<p>Amorim er ikke den eneste som er åpen om at fremtiden i klubben er usikker.</p><p>Siden klubben nå går glipp av spill i Mesterligaen neste sesong, glipper også flere millioner i inntekter. Det kan føre til salg av kaptein Bruno Fernandes - og Saudi-Arabiske Al Hilal har allerede vist interesse, ifølge Manchester Evening News.</p><p>– Hvis klubben synes det er på tide å skille lag fordi de ønsker å tjene penger, så er det slik det er. Noen ganger er fotballen bare slik, sier Fernandes ifølge avisen:</p><p>– Jeg har alltid vært ærlig. Jeg har alltid sagt at jeg vil være her til klubben sier til meg at det er på tide å gå, sier han.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>KNUST: Bruno Fernandes var én av mange United-spillere som måtte gå forbi Europa League-troféet etter onsdagens finaletap. </p><small>Foto: AP</small></p>United-profil: – Jeg er knust<p>En som også var svært skuffet etter Uniteds finaletap, var Luke Shaw. Han var tydelig misfornøyd med kampen og lagets sesong.</p><p>– Jeg er knust. Jeg mener utfallet er som sesongen våres har vært ellers – ikke i nærheten av god nok. Vi må ta ansvar for dette, og dette er ikke i nærheten for en klubb som United. Vi må spørre oss selv om vi spillerne er gode nok for denne klubben, sa Shaw i intervju vist hos Viaplay.</p><p>– Vi har unnskyldt oss mye denne sesongen. Mye har ikke vært bra nok. Jeg vil takke fansen, som sannsynligvis har vært gjennom den verste sesongen noensinne, fortsatte den engelske backen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>SKUFFELSE: Slik så United-spillerne ut da de så Tottenham løfte Europaliga-trofeet. </p><small>Foto: JOSEP LAGO / AFP / NTB</small></p><p>For Manchester Uniteds del avslutter de sesongen uten trofeer og en 16. plass i Premier League.</p><p>– De er et dårlig fotballag. Da driter jeg i hva de heter, sier NRKs fotballekspert Bengt Eriksen.</p><p>– Sesongen til Manchester United har vært fæl, fortsetter han.</p><p>United-manager Ruben Amorim mener de var det beste laget. Nå ser han fremover.</p><p>– Det neste er utvikle klubben. Vi skal lindre smerten i kveld, men vi har en kamp igjen (i Premier League) og så skal vi tenke på fremtiden, sier portugiseren i intervju vist hos Viaplay.</p>«Klønete» scoring<p>En som får hyllest etter en tung sesong er Tottenham-manager Ange Postecoglou. Han holdt nemlig det han lovet i september. Han hevdet at han alltid vinner et trofé i sin andre sesong.</p><p>Uttalelsen har Liverpools superstjerne Mohamed Salah lagt merke til:</p><p>– Han sa han kom til å vinne i sin andre sesong. Gratulerer! skriver Salah på X.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>VILLE SCENER: Tottenhams spillere og fans tok helt av etter at seieren var et faktum.</p><small>Foto: ANDER GILLENEA / AFP / NTB</small></p><p>Forrige gang Spurs sikret et europeisk trofé var Uefa-cupen i 1984.</p><p>Kampen starter relativt jevnt, hvor ingen av lagene hadde de største sjansene.</p><p>Amad Diallo var nærmest da han banket til fra skrått hold. Ballen snek seg imidlertid utenfor stolpen til Tottenham-buret.</p><p>Det var Spurs som skulle få første stikk i skjebnefinalen. Brennan Johnson kranglet ballen i nettet og Andre Onana var akkurat ikke lang nok til å redde waliserens forsøk, som gikk via Luke Shaw.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>MATCHVINNER: Brennan Johnson avgjorde finalen i Europaligaen. </p><small>Foto: Jose Breton / AP / NTB</small></p><p>Dermed kunne den hardt pressede Postecoglou juble for en viktig ledelse før hvilen.</p><p>For det var ingen tvil om at det var en ekstra nerve i kampen, hvor det stod om mesterligaplass og en premiepott som er på minst en milliard norske kroner, ifølge BBC.</p><p>– Begge lag har vært under middels. Det ser ut som lagene er redde for å tape, mente Rio Ferdinand på TNTs sending.</p><p><small>Les også</small>Finalen som bør skremme fotball-Europa<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>– Som en gjeng med barn<p>Også en annen tidligere United-spiller reagerte sterkt på nivået i kampen.</p><p>– Jeg kan ikke tro hvor dårlig nivået på denne kampen er. Ingen av lagene klarer å slå tre pasninger på rad, skrev Michael Owen på X.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>REFSES: Tottenham- og Manchester United-spillere refses for klønete spill i finalen. </p><small>Foto: Andrew Couldridge / Reuters / NTB</small></p><p>– Dette er som å se en gjeng med barn i lunsjen på skolen som løper rundt etter en tennisball, kommenterte tidligere Spurs-keeper Paul Robinson.</p><p>NRKs ekspert skjønner hva de mener, men han mener det er billige poenger og ikke viktig etter en europeisk finale.</p><p>– Hvor mye har Robinson vunnet? spør Eriksen retorisk, før han fortsetter:</p><p>– Vi fikk enormt mye vilje. Hva forventer han når to lag som stort sett har tapt møtes?</p><p>Nivået på forsvarsspillet til nederlandske Micky van de Veen var det ikke noe å si på. Manchester United så ut til å gå opp i ledelsen da Rasmus Højlund headet ballen mot et tomt mål. Men van de Veen viste ekstrem akrobatikk og reddet ballen mesterlig på streken.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>FORSVARSHELT: Her redder nederlandske Micky van de Veen ballen på streken på sensasjonelt vis. </p><small>Foto: Reuters</small></p><p>United presset og hadde mye ball på tampen, men de klarte ikke å få hull på byllen. Etter seks minutter på overtid leverte Spurs-keeper Vicario en fantastisk redning som sørget for at hvittrøyene holdt ledelsen helt inn.</p><p>Begge lag har slitt voldsomt i Premier League, hvor Manchester United er nummer 16, mens Tottenham er på 17. plass.</p><p>Det betød altså at kun ett av disse to lagene kunne sikre mesterligaspill for neste sesong, mens det andre laget ville gå tomhendt ut av en fiaskosesong.</p><p>Nå kan Spurs feire å ha sikret mesterligaspill neste sesong, hvor de vil slå følge med fem andre Premier League lag, blant andre Liverpool og Arsenal.</p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Manchester Uniteds Europa-drøm knust – Tottenham vant skjebnefinalen – NRK Sport – Sportsnyheter, resultater og sendeplan	查看 8815	挪威广播公司	2025-05-22 04:58:11 2025-05-22 13:02:41	word
3150514	有图 <p>Det er ikke meldt om noen personskader eller oljesøl.</p><p>16 personer skal være om bord i fartøyet.</p><p>Bare meter unna der skipet traff land lå Johan Helbeg og sov.</p><p>– Hadde det truffet fem meter lenger til høyre så hadde de kommet til å sklidd opp svaberget og da ville nok huset mitt sett ganske annerledes ut, forteller Helberg.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Ole Jørgen Finnes / NRK</small></p><p>Han forteller at han ikke våknet av at skipet traff land noen meter unna huset.</p><p>– Men vi våknet av at naboen ringte voldsomt på døra.</p><p></p> Båt på grunn i Trondheimsfjorden – NRK Trøndelag – Lokale nyheter, TV og radio	查看 672	挪威广播公司	2025-05-22 12:39:40 2025-05-22 13:02:41	word
3150513	有图 <p><img src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/750x422/682d85641e21aad48e69fd98.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><i>HABER MERKEZİ</i></p><p>Oluşturulma Tarihi: Mayıs 21, 2025 10:49</p>Dışişleri Bakanı Hakan Fidan, Türk Devletleri Teşkilatı’nın (TDT) Gayriresmi Dışişleri Bakanları Konseyi Toplantısı’nda, gündeme ve bölgesel gelişmelere ilişkin kritik açıklamalar yaptı.</p><p>Haberin Devamı<i></i></p><p>Dışişleri Bakanı Hakan Fidan,Macaristan’da düzenlenen Türk Devletleri Teşkilatı (TDT) Dışişleri Bakanları Konseyi Toplantısı’nda açıklamalarda bulundu.</p><p>Dışişleri Bakanlığı kaynaklarının aktardığı bilgiye göre, Bakan Fidan, toplantıda şöyle konuştu:</p><p>"Aile Meclisimiz Türk Devletleri Teşkilatı’nın (TDT) Gayriresmi Budapeşte Zirvesi vesilesiyle sizlerle bir araya gelmekten memnuniyet duyuyorum. Zirvemizin ilk kez bir Gözlemci Üye’nin ev sahipliğinde gerçekleştirilmesinden memnuniyet duyuyoruz. Uluslararası sistemin barış, istikrar ve adalet üretemediği bir dönemde, Türk Dünyası olarak iş birliğimizi bölgesel sahiplenme anlayışıyla her geçen gün geliştiriyoruz.Bu yönde adımlar atarken, büyük Türk Dünyası’nın birer parçası olduğumuzu daima hatırda tutmamız ve bu bilinçle hareket etmemiz gerekiyor. Bu yaklaşım doğrultusunda, Kıbrıs Türkü kardeşlerimizin onlarca yıldır maruz bırakıldıkları haksız ve insanlık dışı izolasyonlar karşısında, kendileriyle dayanışma içinde hareket etmemizin ortak sorumluluğumuz olduğuna inanıyoruz. Semerkant Zirvemizde (TDT 9. Zirvesi; 11 Kasım 2022) Teşkilatımıza gözlemci üye olarak kabul edilen KKTC, Aile Meclisimizin ayrılmaz bir parçasıdır. Karabağ konusunda, diğer TDT ülkeleriyle birlikte, her zaman olduğu gibi en güçlü şekilde Can Azerbaycan’ın yanında durmaya devam edeceğiz. Önemle takip ettiğimiz bir diğer konu olan Filistin’de, sivil halka karşı açlığın silah olarak kullanılması ve Filistinlilerin tehcirle tehdit edilmesi kabul edilemez. Bölgesel barış ve güvenliğin tesisi için uluslararası toplumun İsrail’e karşı etkili ve kararlı adımlar atması önem taşımaktadır. Suriye yönetiminin bölgesel ve uluslararası aktörlerle angajmanı ve yaptırımların kaldırılması yolunda ülkemizin de yoğun diplomatik girişimleri sonucunda somut neticeler elde ettik. Bu dönemde Suriye’nin TDT üye ülkelerince desteklenmesi ayrı bir önem taşımaktadır.Rusya-Ukrayna savaşında diplomatik çözüm yolunda bir dönüm noktasındayız. İstanbul’da gerçekleştirilen görüşmelerin, kapsamlı ateşkesin ve akabinde adil ve kalıcı barışın zeminini hazırlamasını ümit ediyoruz. Türk Dünyası’nı ilelebet payidar kılacak güçlü irade, bu masanın etrafındaki tüm dostlarımızda ziyadesiyle mevcuttur. Konsey Toplantımızın ve Zirvemizin sonuçlarının Türk Dünyası’nın bütünleşme süreci bakımından hayırlara vesile olmasını diliyorum."</p><p>Haberle ilgili daha fazlası:<p>#Dışişleri Bakanı#Hakan Fidan#Macaristan</p><p></p> Dışişleri Bakanı Hakan Fidan'dan kritik açıklamalar - Hürriyet En Son Haberler	查看 2862	自由报	2025-05-21 15:49:01 2025-05-22 13:01:44	word
3150512	有图 <p></p><p><i>HABER MERKEZİ/AA</i></p><p>Oluşturulma Tarihi: Mayıs 21, 2025 10:50</p>Rusya Devlet Başkanı Vladimir Putin, Ukrayna Silahlı Kuvvetleri"nden geri alınan Kursk Oblastı"nı ziyaret etti. Bölgede yerel yöneticiler ve gönüllülerle görüşen Putin, Kurçatov kentinde inşaatı devam eden nükleer santralde incelemeler yaptı. Putin, 9 ay önce bölgeye üzerinde askeri üniforma ile ziyarette bulunarak gündeme oturmuştu.</p><p>Haberin Devamı<i></i></p><p>Kremlin"den yapılan yazılı açıklamada, Putin"in bölgedeki gönüllü kuruluşların faaliyetlerini yerinde incelediği belirtildi. Ziyaret kapsamında Putin, Kursk Bölgesi Vali Vekili Aleksandr Hinşteyn ile bölgenin mevcut durumu ve ihtiyaçları hakkında görüştü.</p><p>14 Mart"taki Kursk ziyaretinde askeri üniforma giyen Putin, bu kez sivil kıyafetle kameralar karşısına çıktı.</p><p>Kurçatov şehrinde Kursk bölgesindeki şehirlerin belediye başkanlarıyla toplantı da yapan Putin, inşası süren Kursk Nükleer Güç Santrali-2"yi de gezdi.</p><p><img data-src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/770x0/682d85357e1ff1196f6cd521.jpg"></p><p>UKRAYNA"NIN KURSK TAARRUZU VE BÖLGENİN KURTARILMASI</p><p>Ukrayna ordusu, Rusya"nın güneyindeki Kursk bölgesine 6 Ağustos 2024"te girerek savaşta yeni bir cephe açmıştı. Ukrayna ordusu, Rus ordusuyla şiddetli çatışmaların yaşandığı bölgede hızla ilerleyerek 1268 kilometrekarelik alanı kısa sürede kontrolü altına almıştı.</p><p>Haberin Devamı<i></i></p><p>Rusya Genelkurmay Başkanı Valeriy Gerasimov, 26 Nisan"da Putin"e Kursk bölgesinin Ukrayna ordusundan tamamen kurtarıldığını ve Ukrayna ordusunun bölgede mağlup edildiğini bildirmişti. Rusya Savunma Bakanlığı, Kursk bölgesindeki çatışmalarda Ukrayna tarafının ağır kayıplar verdiğini iddia etmişti. Putin, askeri üniforma giyerek Gerasimov"u ziyaret etmiş ve Kursk"un kurtarılmasından dolayı Rus generali kutlamıştı.</p><p><p></p></p><p><img data-src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/770x0/682d83dd7e1ff1196f6cd51d.jpg"></p><p>Putin ve Gerasimov, 9ay önce Kursk operasyonunun ardından bir araya gelmişti. Putin askeri üniformalı ziyareti sırasında yaptığı açıklamada, "askeri operasyonun" hedeflerine ulaşıncaya kadar süreceğini kaydetmişti.</p><p>Gözden Kaçmasın<img data-src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/231x140/67d1e3b43b16a0e28ddba993.jpg">Putin"den Rus ordusuna: Kursk bölgesi tamamen kurtarılmalıHaberi görüntüle</p><p>RUS HALKINA DAYANIŞMA MESAJI</p><p>Ziyaret sırasında basına demeç veren Putin, Ukrayna birliklerinin sınır bölgesindeki 2. Dünya Savaşı anıtlarını tahrip ettiğini belirtti. Rus lider, "Bu eylemler, Ukraynalı militanların ideolojik yönelimlerini açıkça ortaya koymaktadır" diyerek, "tarihsel hafızaya yönelik saldırıları" kınadı.</p><p>Haberin Devamı<i></i></p><p>Gönüllülerin çabalarına dikkat çeken Putin, "Halkımızın dayanışması tüm hedeflerimize ulaşmamızı sağlayacaktır" ifadesini kullandı. Din adamlarının cephedeki faaliyetlerine de değinen Rus lider, kayıpların olduğunu ancak mücadelenin sürdüğünü söyledi.</p><p>Rusya merkezli haber ajansı Ria Novosti, bölgedeki kiliselerin Ukrayna birliklerince askeri amaçlarla kullanıldığını ve ciddi hasar gördüğünü duyurdu. Rusya Savunma Bakanlığı, Ukrayna birliklerinin sınır hattında hareketliliğini sürdürdüğünü açıkladı.</p><p><img data-src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/770x0/682d855c7e1ff1196f6cd523.jpg"></p><p>PUTİN BÖLGEYE YARDIM SÖZÜ VERDİ</p><p>Vali Hinşteyn ve Putin arasındaki görüşmede bölgenin yeniden yapılandırılmasına ilişkin planlar masaya yatırıldı. Putin, bölge sakinlerine destek ödemelerinin devam etmesi talimatını verirken, orduya mayın temizleme çalışmalarının hızlandırılması emrini verdi.</p><p>Haberin Devamı<i></i></p><p>Rus lider ayrıca konut onarımları için ek bütçe ayrılacağını da belirtti. Rusya, uzun süre Ukrayna işgali altında kalan Kursk"ta sivillerin maddi zorluklar yaşamasını engellemek ve hasar gören yerleşim yerlerini yeniden inşa edebilmek için "özel ekonomik bölge" oluşturmayı planlıyor. Bu kapsamda, Putin"in bölgeye çeşitli ekonomik imtiyazlar tanıması bekleniyor.</p><p>Gözden Kaçmasın<img data-src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/231x140/682c5fd77e1ff1196f6ccf6a.jpg">Rusya"dan Trump-Putin diyaloğu değerlendirmesi: Avrupa"da histeri krizi yaratıyorHaberi görüntüle</p><p>Gözden Kaçmasın<img data-src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/231x140/682c46fb1e21aad48e69f81e.jpg">Putin, Ukrayna konusunda zamana oynuyorHaberi görüntüle</p><p>Gözden Kaçmasın<img data-src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/231x140/682b90187e6a57f4c453c6c8.jpg">Trump ile Putin görüştü... İstanbul müzakereleri sonrası ilk temasHaberi görüntüle</p></p><p>Haberle ilgili daha fazlası:<p>#Putin#Ukrayna#Kursk</p><p></p> Putin 9 ayın ardından Ukrayna işgalinden kurtarılan Kursk'u ziyaret etti - Hürriyet Son Dakika Haberler	查看 4706	自由报	2025-05-21 14:41:42 2025-05-22 13:01:44	word
3150511	有图 <p><img src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/750x422/682d8c4f7e1ff1196f6cd573.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><i>AA</i></p><p>Oluşturulma Tarihi: Mayıs 21, 2025 11:18</p>2023 yılında Azerbaycan"ın Tahran Büyükelçiliğine silahlı saldırı düzenleyen şahıs İran"da idam edildi. İran Yargı Erki, saldırganın sabah saatlerinde idam edildiğini bildirdi.</p><p>Haberin Devamı<i></i></p><p>Yargı Erki Sözcüsü Asgar Cihangir, 22 Ocak 2025"te zanlıya verilen idam cezasının Yargıtay tarafından onandığını açıklamıştı.</p><p>Azerbaycan"ın Tahran Büyükelçiliğine 27 Ocak 2023 tarihinde düzenlenen silahlı saldırıda Büyükelçiliğin güvenlik amiri hayatını kaybetmiş ve iki güvenlik görevlisi yaralanmıştı.</p><p>Zanlı ilk ifadesinde, eşiyle ilgili yaşadığı kişisel sorunlar nedeniyle büyükelçiliğe saldırdığını iddia etmişti.</p><p>Azerbaycan Cumhurbaşkanı İlham Aliyev, saldırıyı terör eylemi olarak nitelendirmişti.</p><p>Saldırının ardından, 29 Ocak 2023"te Azerbaycan, Tahran Büyükelçiliği"nin faaliyetlerini durdurmuş ve tüm personeli Azerbaycan"ın başkenti Bakü"ye geri çağırmıştı. Temmuz 2024"te ise Azerbaycan"ın Tahran Büyükelçiliği yeniden faaliyete başlamıştı.</p><p>Gözden Kaçmasın<img data-src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/231x140/682c658e7e1ff1196f6ccfd1.jpg">İran"dan ABD""ye nükleer hatırlatması: Müzakerelerin parçası değilHaberi görüntüle</p></p><p>Haberle ilgili daha fazlası:<p>#İran#Azerbaycan#Büyükelçilik</p><p></p> İran, Azerbaycan büyükelçiliğine saldıran şahsı idam etti - Hürriyet Son Dakika Güncel Haberler	查看 1447	自由报	2025-05-21 16:18:27 2025-05-22 13:01:44	word
3150510	有图 <p><img src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/750x422/682d914f7e1ff1196f6cd5b1.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><i>AA</i></p><p>Oluşturulma Tarihi: Mayıs 21, 2025 11:42</p>Oxford Economics tarafından hazırlanan Küresel Şehirler Endeksi"nde dünya genelindeki kentler 5 ana kategoride değerlendirildi. 163 ülkeden bin şehrin incelendiği çalışmada, küresel finans, iş dünyası ve eğitim merkezleri bakımından New York, Londra ve Paris"in öne çıktı. Endekste İstanbul, Ankara, İzmit, Bursa ve Antalya da yer aldı.</p><p>Haberin Devamı<i></i></p><p>Ekonomik faaliyetler ve nitelikli işgücü potansiyeli açısından lider konumda bulunan bu New York, Londra ve Paris, uluslararası finans ve eğitim alanında lider konumlarını korudu. Yaşam standartları kategorisinde ise Amerika"nın batı kıyısındaki San Jose ve Seattle gibi kentlerParis"i geride bırakmayı başardı.</p><p>Endeksteki ilk 8 şehir bu yıl değişkenlik göstermedi ancak Sydney hayat kalitesindeki iyileşme ve Boston ekonomideki büyümeyle bu yıl ilk 10 arasına girdi.</p><p>Endekste, 163 ülkedeki dünyanın en büyük bin şehri 5 ana kategoride 27 gösterge üzerinden analiz edildi. Ana kategoriler, ekonomi, beşeri sermaye, yaşam kalitesi, çevre ve yönetişim olarak sıralandı.</p><p>Söz konusu bin şehir, küresel GSYH"nin yüzde 60"ını oluştururken, dünya nüfusunun üçte birine ev sahipliği yapıyor.</p><p>Haberin Devamı<i></i></p><p>Buna göre, 2,5 trilyon dolarlık ekonomisi ve 20,7 milyonluk nüfusuyla New York listenin zirvesinde yer aldı. Söz konusu kategorilerde genel puanı 100 olan New York"u, bir trilyon dolarlık ekonomisiyle Londra takip etti. Böylece, New York ve Londra, üst üste ikinci kez listenin zirvesine yerleşti.</p><p>Bu üç şehir ekonomi kategorisinde yüksek puanlara sahip, beşeri sermaye alanında ise New York ve Londra"dan biraz daha düşük puanda bulunuyor. Ancak Paris, San Jose ve Seattle, yaşam kalitesi açısından New York ve Londra"yı geride bırakıyor.</p><p><img data-src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/770x0/682d919d7e1ff1196f6cd5b7.jpg"></p><p>SAN JOSE VE SEATTLE İLK BEŞTE YER ALDI</p><p>Paris dünya çapındaki ünlü kültürel varlıkları ve yüksek yaşam beklentisiyle öne çıkarken, San Jose ve Seattle dünyanın en büyük gelir seviyesine sahip şehirleri arasında yer alıyor.</p><p>Her iki şehir de özellikle ekonomi ve beşeri sermaye kategorilerinde en yüksek puanları alarak, küresel finans, iş dünyası ve eğitim merkezleri olarak rollerini pekiştirdi. New York, dünyanın en büyük metropol ekonomisine sahipken, Londra bu alanda dördüncü sırada yer alıyor. Benzer şekilde her iki şehirde üniversite ve kurumlar merkez ofis sayısı oldukça yüksek.</p><p>Haberin Devamı<i></i></p><p><img data-src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/770x0/682d91bb7e1ff1196f6cd5ba.jpg"></p><p>TÜRKİYE"DEKİ ŞEHİRLER DE LİSTEDE</p><p>Endekse Türkiye"den giren şehirler arasında İstanbul 106, Ankara 277, Antalya 374, İzmit 383 ve Bursa 405"inci sırada yer aldı. İstanbul, beşeri sermaye açısından bin şehir arasında 15"inci sırada yer aldı.</p><p>Listedeki ilk 5 şehri, sırasıyla Avustralya"nın Melborn ve Sydney, ABD"nin Boston, Japonya"nın Tokyo ve yine ABD"nin San Francisco şehri izliyor. Tokyo, 1,3 trilyon dolarlık ekonomik büyüklüğüyle ilk 10 şehir arasında New York"a en yakın şehir oldu.</p><p>Los Angeles ve Zürih ise, beşeri sermayedeki hafif zayıflama nedeniyle bu yıl endekste ilk 10"un dışında kalan şehirler oldu.</p><p>Haberin Devamı<i></i></p><p>Endekse Türkiye"den giren şehirler arasında İstanbul 106, Ankara 277, Antalya 374, İzmit 383 ve Bursa 405"inci sırada yer aldı. İstanbul, beşeri sermaye açısından bin şehir arasında 15"inci sırada yer aldı.</p><p>Gözden Kaçmasın<img data-src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/231x140/681caa90f9612a0a8525a8e3.jpg">Dünyanın en mutlu şehirleri belli olduHaberi görüntüle</p><p>ŞEHİRLERİN GELECEĞİ YENİ TEKNOLOJİLERLE ŞEKİLLENİYOR</p><p>Oxford Economics, şehirlerin kalkınma yollarını analiz etmek amacıyla benzer özellikler taşıyan şehirleri belirli şehir türlerine ayırdı. Bu kapsamda, küresel ve bölgesel liderler, kültürel başkentler, sürdürülebilir şehirler, sanayi merkezleri, miras şehirler, gelişen megakentler ve yükselen parlayanlar kategorileri belirlendi.</p><p>Küresel liderler kategorisinde New York, Londra ve Tokyo gibi küresel ekonomiyi finans ve iş merkezleriyle yönlendiren şehirler öne çıkarken, Buenos Aires, Kuala Lumpur ve Vancouver kendi ülkelerinde ortalamanın üzerinde ekonomik performans sergileyen şehirler oldu.</p><p>Haberin Devamı<i></i></p><p>Kültürel başkentler kategorisinde Prag, Edinburg ve Floransa ilk sırada yer alırken, Lagos ve Dakka gibi şehirler gelişen megakentler olarak öne çıkıyor.</p><p>ENDEKS ÖNEMLİ BİLGİLER SUNDU</p><p>Oxford Economics Kentsel Hizmetler Kıdemli Ekonomisti ve raporun başyazarı Anthony Bernard-Sasges, bu yılki endeksin, politika yapıcılar ve iş dünyası liderleri için önemli içgörüler sunduğunu, pazar ve yatırım stratejileri konusunda karar almalarına yardımcı olacağını belirterek, her şehir türünün kendine özgü fırsat ve zorlukları olduğunu dile getirdi.</p><p>Üretken yapay zeka, iklim değişikliği ve demografik dönüşüm gibi eğilimlerin şehirlerin geleceğini şekillendirdiğini kaydeden Bernard-Sasges, "Örneğin, küresel liderler üretken yapay zekadan en çok fayda sağlayabilecek konumda, ancak artan eşitsizlik sorununu da çözmek zorundalar. Öte yandan, gelişen megakentler önemli bir beşeri sermaye potansiyeline sahip ama hızlı kentleşmenin getirdiği zorlukların üstesinden gelmeleri gerekiyor." değerlendirmesinde bulundu.</p><p>Haberin Devamı<i></i></p><p>ŞEHİR EKONOMİLERİNİN KÖKLÜ DEĞİŞİMİ</p><p>Oxford Economics endeksine göre, New York, Londra ve Tokyo hala dünya ekonomisi üzerinde büyük etki yaratmaya devam ediyor ancak küresel kentlerin ekonomileri köklü bir değişim geçiriyor.</p><p>ABD şehirleri geçen yıl küresel GSYH büyümesinin yaklaşık yüzde 18"ini, Çin şehirleri ise yüzde 15"ini oluşturdu ancak gelecek 25 yılda küresel ekonomik büyümenin dağılımının değişmesi bekleniyor. Bu kapsamda, Hindistan ve gelişmekte olan diğer ülkelerde şehirlerin küresel ekonomiye katkılarının artacağı öngörülüyor.</p><p>Küresel ekonomiyi yakından etkileyen ticaret gerilimleri ve askeri çatışmalara bağlı kısa vadeli ekonomik belirsizliklerin yanı sıra, yavaşlayan nüfus artışı ve yaşlanan demografi özellikle Batı Avrupa ve Doğu Asya"daki birçok şehrin uzun vadeli görünümünü tehdit ediyor.</p><p>Haberle ilgili daha fazlası:<p>#Küresel Şehirler Endeksi#New York#Londra</p><p></p> Küresel Şehirler Endeksi yayımlandı: Türkiye'den 5 şehir de listede - Hürriyet Son Dakika Haberler	查看 6496	自由报	2025-05-21 16:42:23 2025-05-22 13:01:44	word
3150509	有图 <p><img src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/750x422/682d9de91e21aad48e69fe45.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><i>HABER MERKEZİ</i></p><p>Oluşturulma Tarihi: Mayıs 21, 2025 12:39</p>Eski İsrail Başbakanı Ehud Olmert, Netanyahu"nun Gazze"ye yönelik politikalarını sert bir dille eleştirdi. Olmert, İsrail ordusunun Gazze"deki sivilleri hedef aldığını belirtti ve İsrail"in "Savaş suçunun eşiğinde" olduğunu söyledi.</p><p>Haberin Devamı<i></i></p><p>İsrail eski Başbakanı Ehud Olmert, Netanyahu yönetiminin Gazze"de yaptıklarını "Savaş suçunun eşiğindeyiz" diye nitelendirdi.</p><p>İngiliz kamu yayıncısı BBC"ye bir röportaj veren eski Başbakan Olmert, Binyamin Netanyahu hükümetinin, "Amacı ve Gazze"deki rehineleri kurtarma şansı olmayan bir savaşı" sürdürdüğünü belirtti.</p><p>2006-2009 yılları arasında İsrail başbakanı olarak görev yapan Olmert, Gazze harekatının "bariz görünümünün çok sayıda Filistinliyi öldürmek” olduğunu vurguladı ve bunun "her açıdan iğrenç ve şoke edici" bir tutum olduğunun altını çizdi.</p><p><img data-src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/770x0/682d9f061e21aad48e69fe4f.jpg"></p><p>Olmert, İsrail yönetiminin doğrudan Hamas"la savaştığı mesajını daha net ortaya koyması gerektiğini de sözlerine ekledi.</p><p>Haberin Devamı<i></i></p><p>BM: İSRAİL HALA YARDIMLARI ENGELLİYOR</p><p>Öte yandan Birleşmiş Milletler İnsani Yardım Ofisi (OCHA) Sözcüsü Jens Laerke, Cenevre"de düzenlediği basın toplantısında, salı günü öğleden sonra itibarıyla Gazze"ye sadece beş tır yardım ulaştığını ve İsrail"in bu sembolik sevkiyatların dağıtılmasına bile izin vermediğini söyledi.</p><p><img data-src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/770x0/682d9f191e21aad48e69fe51.jpg"></p></p><p>The Guardian"ın aktardığına göre, Laerke, İsrailli yetkililerin yaklaşık 100 yardım TIR"ının Gazze"ye girişini onayladığını, ancak henüz geçiş izni vermediğini vurguladı.<p>Haberde, "100 TIR"ın geçmesi bile, 11 haftadır süren İsrail kuşatmasının neden olduğu gıda krizini bitiremeyecek. Bu sevkiyat, İsrail saldırıları başlamadan önce Gazze"ye ulaşan gıda miktarının yalnızca beşte biri" ifadeleri yer aldı.</p><p><img data-src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/770x0/682d9f361e21aad48e69fe53.jpg"></p><p>Yardımların dağıtımından sorumlu İsrailli yetkililer, dün 93 kamyonun Gazze"ye girdiğini açıkladı ancak bu yardımların dağıtılmasına izin verilip verilmediğine dair soruları yanıtsız bıraktı.</p><p>Haberin Devamı<i></i></p><p>İsrail Başbakanı Netanyahu pazar gecesi yaptığı açıklamada, Gazze"ye yönelik kuşatmayı sona erdireceğini çünkü bir “açlık krizinin” ülkesinin küresel itibarına zarar vereceğini söylemişti.</p><p>Gözden Kaçmasın<img data-src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/231x140/682c96bb1e21aad48e69fa70.jpg">Son dakika... İngiltere"den İsrail"e yaptırım kararıHaberi görüntüle</p></p><p>Haberle ilgili daha fazlası:<p>#İsrail#Gazze#Ehud Olmert</p><p></p> Eski İsrail Başbakanı Olmert'ten Netanyahu'yu kızdıracak sözler: Savaş suçunun eşiğindeyiz - Hürriyet Son Dakika Güncel Haberler	查看 2908	自由报	2025-05-21 17:39:35 2025-05-22 13:01:44	word
3150508	有图 <p><img src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/750x422/682da3b77e1ff1196f6cd661.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><i>AA</i></p><p>Oluşturulma Tarihi: Mayıs 21, 2025 12:58</p>8 Mayıs"taki konklavda Katolik Kilisesi"nin yeni lideri seçilen Papa 14. Leo, görevinin başından bu yana ilk kez genel kabul oturumu düzenledi. Papa, bu önemli konuşmasında özellikle çatışma bölgelerindeki sivillerin korunması gerektiğinin altını çizdi. 14. Leo, Gazze"de yaşanan insani dramın derinleştiğini belirtti.</p><p>Haberin Devamı<i></i></p><p>Bölgeye acil insani yardım ulaştırılması için tüm engellerin kaldırılması çağrısı yapan Papa, uluslararası camiayı sorumluluk almaya davet etti. Papa, konuşmasında özellikle çocuklar, yaşlılar ve hastalar gibi savunmasız grupların korunması gerektiğine işaret etti.</p><p>Papa 14. Leo"nun sözleri, papalık makamına seçilmesinden sonraki ilk resmi açıklamaları arasında yer aldı. Vatikan gözlemcileri, yeni Papa"nın barış ve diyalog vurgusu yaparak geleneksel çizgiyi sürdürdüğüne dikkat çekti. Oturumda ayrıca küresel çaptaki diğer çatışma bölgelerine de değinildiği kaydedildi.</p><p>Papaların çarşamba günleri genellikle Aziz Petrus Meydanı"nda yaptığı oturumda konuşan Papa 14. Leo, "Gazze Şeridi"ndeki durum giderek daha endişe ve acı verici hal alıyor" diye konuştu.</p><p>Haberin Devamı<i></i></p><p>Gazze"de yaşanan acılara dikkati çeken Papa, "Çocukların, yaşlıların, hasta insanların ödediği bu yürek parçalayıcı bedelin sona ermesi için insani yardımların onurlu şekilde girişine izin verilmesi ve düşmanlıklara son verilmesi çağrımı bir kez daha yürekten yineliyorum" dedi.</p><p>Papa, inananlardan da her gün barış için dua etmelerini istedi, yürekleri silahsızlandırmaları gerektiğini söyledi.</p><p>Gözden Kaçmasın<img data-src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/231x140/6829c6bc9e1c606b5fea220a.jpg">Yeni Papa"nın tarihi yemin töreni! Siyasetçiler Vatikan"a akın etti... 14. Leo yüzüğü taktı, görevine resmen başladıHaberi görüntüle</p><p>İSRAİL GAZZE"Yİ İŞGAL ETMEK İSTİYOR</p><p>İsrail ordusu, Gazze Şeridi"nde 19 Ocak"ta yürürlüğe giren ateşkesin ardından 18 Mart sabahı şiddetli saldırılarına yeniden başladı. Saldırıların yeniden başlatılmasıyla çoğunluğu yaşlı, kadın ve çocuk olmak üzere 3 bin 427 Filistinli hayatını kaybetti, 9 bin 647 kişi yaralandı.</p><p>İsrail"in Gazze Şeridi"ne 7 Ekim 2023"ten bu yana düzenlediği saldırılarda ise yaşamını yitiren Filistinlilerin sayısı 53 bin 573"e, yaralıların sayısı da 121 bin 688"e yükseldi. İsrail ordusu, Gazze Şeridi"nde işgali genişletecek ve kalıcı hale getirecek saldırı planını uygulamaya başladı. Başbakan Binyamin Netanyahu, Gazze Şeridi’nin tamamını işgal edeceklerini duyurdu.</p><p>Plana göre, İsrail ordusu Gazze Şeridi"ni kalıcı olarak işgal edecek, Filistinliler Gazze"nin güneyindeki "toplama kamplarına" sürülecek. İsrail burada toplama kamplarında Filistinlilere, "hayatta kalacakları" kadar insani yardım verecek.</p><p>Haberin Devamı<i></i></p><p>İsrailli bakanlar, Gazze Şeridi"nde sağlam kalan her şeyi yıkacaklarını ve Filistinlileri önce güneye, oradan da başka ülkelere sürmeyi planladıklarını açıkladı.</p><p>Haberle ilgili daha fazlası:<p>#Papa 14. Leo#Gazze#İsrail</p><p></p> Papa'dan Gazze mesajı: 'Durum giderek endişe verici bir hal alıyor' - Hürriyet Dünyadan Haberler	查看 3213	自由报	2025-05-21 17:58:29 2025-05-22 13:01:44	word
3150507	有图 <p><img src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/750x422/682da5547e1ff1196f6cd670.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><i>AA</i></p><p>Oluşturulma Tarihi: Mayıs 21, 2025 13:05</p>Almanya Federal İstatistik Ofisi (Destatis) tarafından yayınlanan son veriler, ülkede yabancı uyrukluların konut kiralarında Alman vatandaşlarına göre belirgin bir fark ödediğini ortaya koydu. 2022 nüfus sayımı verilerine dayanan araştırmada, Alman pasaportu taşımayan kişilerin metrekare başına ortalama 7,75 avro kira öderken, bu miktarın vatandaşlar için 7,08 avro seviyesinde kaldığı tespit edildi.</p><p>Haberin Devamı<i></i></p><p>Rakamlar, yabancıların konut kiralarında yerel halka kıyasla yaklaşık %9,5 oranında daha fazla ödeme yaptığını gösteriyor.</p><p>Buna göre, ülkede Almanya pasaportu olmayanlar için ortalama net kira metrekare başına 7,75 avro iken, ülke vatandaşları için bu rakam metrekare başına 7,08 avro oldu. Böylece, ülke vatandaşı olmayanlar Almanlardan yüzde 9,5 daha fazla kira ödemek zorunda kaldı.</p><p>Araştırmada, kira farkı ile ikamet edilen yerin büyüklüğü arasında da bir korelasyon tespit edildi. Nüfusu 50 bin ila 100 bin arasında olan orta büyüklükteki şehirlerde bu fark yüzde 6,6 ile en düşük düzeydeyken, nüfusu 10 binden az olan küçük yerlerde yaşayan yabancılar yüzde 10,6 daha yüksek kira ödemek zorunda kaldı.</p><p>Destatis, söz konusu kira farkının bir sebebinin Almanya vatandaşı kiracıların ortalama olarak daha büyük dairelerde yaşaması ve bu dairelerin metrekare başına daha ucuza kiralanması olduğunu belirtti.</p><p>Haberin Devamı<i></i></p><p>Ortalama olarak, yabancılar 85,7 metrekarelik dairelerde yaşarken, Alman vatandaşları 109,6 metrekare yaşam alanına sahip dairelerde yaşıyor.</p><p>Bunun yanında, Alman vatandaşlarının yüzde 54"ü kendi sahip oldukları evlerde yaşarken, yabancıların yüzde 22’si kendi evlerinde yaşıyor.</p><p>Gözden Kaçmasın<img data-src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/231x140/682d89ae1e21aad48e69fdba.jpg">Almanya’da yapamadığını Adana’da yaptı! 27 bin 944 TL ceza yediHaberi görüntüle</p></p><p>Haberle ilgili daha fazlası:<p>#Almanya#Kira#Konut</p><p></p> Almanya'da Alman pasaportuna sahip olmayanlar yüzde 10 daha fazla kira ödüyor - Hürriyet Haberler	查看 2132	自由报	2025-05-21 18:05:13 2025-05-22 13:01:44	word
3150506	有图 <p><img src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/750x422/682db9ce1e21aad48e69fee5.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><i>İHA</i></p><p>Oluşturulma Tarihi: Mayıs 21, 2025 14:32</p>Rusya Savunma Bakanlığı, Ukrayna"nın Sumy bölgesindeki askeri eğitim merkezine düzenlenen saldırıda 70 Ukrayna askerinin hayatını kaybettiğini açıkladı.</p><p>Haberin Devamı<i></i></p><p>Rusya Savunma Bakanlığı tarafından yapılan açıklamada, Ukrayna"nın Sumy bölgesindeki Şostka civarında keşif yapan Rus ordusunun, Ukrayna Silahlı Kuvvetleri 1. Özel Kuvvetler Tugayı"na ait eğitim merkezini tespit ettiği ifade edildi.</p><p>Askeri eğitim kampının kısa menzilli "İskender" balistik füzeleriyle vurulduğu, saldırı sonucu 20 eğitmen dahil 70 Ukrayna askerinin hayatını kaybettiği, bir mühimmat deposu ile 10 askeri teçhizatın imha edildiği belirtildi.</p><p>UKRAYNALI KOMUTAN GÖREVDEN ALINDI </p><p>Ukrayna Ulusal Muhafızları tarafından yapılan açıklamada ise Rusya"nın füze saldırısında 6 askerin öldüğü, 10"dan fazla asker yaralandığı ifade edildi. Birlikte sorumlu komutanın görevden alındığı, olayla ilgili soruşturma başlatıldığı kaydedildi.</p><p>Haberin Devamı<i></i></p><p>Rusya"nın Ukrayna"nın Sumy bölgesinde "güvenlik bölgesi" kurmaya çalıştığı belirtiliyor.</p><p>Haberle ilgili daha fazlası:<p>#Rusya#Ukrayna#Askeri Eğitim Merkezi</p><p></p> Ukrayna'da askeri eğitim merkezi vuruldu - Hürriyet Dünyadan Haberler	查看 1337	自由报	2025-05-21 19:32:41 2025-05-22 13:01:44	word
3150505	有图 <p><img src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/750x422/682dba207e1ff1196f6cd730.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><i>DHA</i></p><p>Oluşturulma Tarihi: Mayıs 21, 2025 14:34</p>Budapeşte"de gerçekleştirilen Türk Devletleri Teşkilatı Gayriresmi Zirvesi"nde Kırgızistan Cumhurbaşkanı Sadır Caparov, Nobel Kimya Ödülü sahibi bilim insanı Prof. Dr. Aziz Sancar"a "Ali Şir Nevai Uluslararası Ödülü"nü takdim etti.</p><p>Haberin Devamı<i></i></p><p>Cumhurbaşkanı Recep Tayyip Erdoğan ile Macaristan Başbakanı Victor Orban, Türk dünyasında bilimsel çalışmalara üstün katkıları nedeniyle ödül alan Sancar"ı tebrik etti. Daha sonra Prof. Dr. Sancar, teşekkür konuşması yaptı.</p><p><img data-src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/770x0/682dba287e1ff1196f6cd732.jpg"></p><p>Varkert Bazar"da yapılan tören, zirve kapsamında düzenlenen liderler toplantısının ardından gerçekleşti. Törende, Türk dünyasının bilim ve kültür alanındaki en seçkin isimlerinden biri olan Sancar"ın çalışmalarının uluslararası arenada Türk kültürünü temsil etmesi nedeniyle bu ödüle layık görüldüğü ifade edildi.</p><p><img data-src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/770x0/682dba347e1ff1196f6cd734.jpg"></p><p>Haberin Devamı<i></i></p><p>Törende, Kırgızistan Cumhurbaşkanı Sadır Caparov tarafından Prof. Dr. Aziz Sancar"a "Ali Şir Nevai Uluslararası Ödülü" takdim edildi.</p><p>Gözden Kaçmasın<img data-src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/231x140/682d85641e21aad48e69fd98.jpg">Dışişleri Bakanı Hakan Fidan"dan kritik açıklamalarHaberi görüntüle</p></p><p>Haberle ilgili daha fazlası:<p>#Aziz Sancar#Türk Devletleri Teşkilatı#Ali Şir Nevai Ödülü</p><p></p> Aziz Sancar, Türk Devletleri Teşkilatı'nca 'Ali Şir Nevai Uluslararası Ödülü'ne layık görüldü - Hürriyet En Son Haberler	查看 1647	自由报	2025-05-21 19:34:39 2025-05-22 13:01:44	word
3150504	有图 <p><img src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/750x422/682dbb247e1ff1196f6cd752.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><i>DHA</i></p><p>Oluşturulma Tarihi: Mayıs 21, 2025 14:38</p>Endonezya"nın Kuzey Maluku eyaletindeki Dukono Yanardağı"nda patlama meydana geldiği kaydedildi.</p><p>Haberin Devamı<i></i></p><p>Yanardağ Gözlem Postası (PGA), Endonezya"nın Kuzey Maluku eyaletinde yer alan Dukono Yanardağı"nda patlama yaşandığını duyurdu.</p><p>PGA, patlamanın sabah saatlerinde meydana geldiğini belirtti. Açıklamada, yanardağın deniz seviyesinden 1087 metre yüksekliğinde olduğu bildirildi.</p><p>PGA yanardağın, patlamanın ardından 1600 metre yüksekliğe kül püskürttüğü bilgisini verdi.</p><p>Gözden Kaçmasın<img data-src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/231x140/6821b3707f24b016864eaf0a.jpg">Endonezya"da felaket! Turist teknesi battı: 7 ölü, 34 yaralıHaberi görüntüle</p></p><p>Haberle ilgili daha fazlası:<p>#Endonezya#Yanardağ Patlaması#Dukono Yanardağı</p><p></p> Endonezya'da yanardağ patlaması: Bin 600 metre yüksekliğe kül püskürttü - Hürriyet En Son Haberler	查看 982	自由报	2025-05-21 19:38:48 2025-05-22 13:01:44	word
3150503	有图 <p><img src="https://image.hurimg.com/i/hurriyet/75/750x422/682dbfcf1e21aad48e69fefd.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><i>İHA</i></p><p>Oluşturulma Tarihi: Mayıs 21, 2025 14:58</p>Almanya"da aşırı sağcı terör örgütüne yönelik 4 eyalette gerçekleştirilen eş zamanlı operasyonlarda yaşları 14-18 arasında değişen 5 şüpheli gözaltına alındı.</p><p>Haberin Devamı<i></i></p><p>Almanya"da Federal Başsavcılık tarafından yapılan açıklamada, Mecklenburg-Vorpommern, Brandenburg, Hessen ve Thüringen eyaletinde 13 farklı meskende eş zamanlı operasyon gerçekleştirildiği, aşır sağcı terör örgütü olduğundan şüphelenilen bir hücrenin çökertildiği ifade edildi.</p><p>Operasyonlarda yaşları 14 ila 18 arasında değişen Benjamin H, Ben-Maxim H, Jerome M, Lenny M. ve Jason R. adlı 5 şüphelinin gözaltına alındığı aktarıldı. Şüphelilerin "Son Savunma Dalgası" adlı aşırı sağcı terör örgütüne üye oldukları belirtildi. Şüphelilere Nisan 2024"te kurulan örgüte yardım-yataklık yapma, kundaklama ve cinayete teşebbüs suçlamaları yöneltildi.</p><p>Şüphelilerin "Alman ulusunun korunması ve savunmasında kurdukları örgütü son çare" olarak gördükleri, bu kapsamda fikir ve eylem birliği içinde oldukları kaydedildi. Şüphelilerin Almanya’da başta göçmenlere, yabancılara ve siyasilere karşı saldırı planladıkları, mülteci yurtlarını hedef aldıkları, şiddet eylemleri yoluyla Almanya"da demokratik sistemi de çökertmeyi planladıkları kaydedildi.</p><p>Haberin Devamı<i></i></p><p>Brandenburg eyaletinde gözaltına alınan 15 yaşındaki iki lise öğrencisinin Ekim 2024"te bir kültür merkezini ateşe verdiği, diğer 2 şüphelinin ise bir mülteci kampına saldırı düzenlediği belirtildi.</p><p>"AŞIRI SAĞCI TERÖRİZM YAŞ TANIMIYOR" </p><p>Almanya Adalet Bakanı Stefanie Hubig, gözaltına alınan şüphelilerin yaşlarına dikkat çekerek, "Şok edici olan gözaltına alınanların tamamının, terör örgütü kurulduğunda reşit olmadıklarıdır. Bu endişe verici bir işarettir. Aşırı sağcı terörizmin yaş tanımadığını göstermektedir" dedi.</p><p>Hubig yazılı açıklamasında, şüphelilerin mültecilere ve siyasi muhaliflere yönelik kundaklama ve bombalı saldırılar planladıklarını vurguladı.</p><p>Haberle ilgili daha fazlası:<p>#Almanya#Terörle Mücadele#Operasyon</p><p></p> Almanya'da terör operasyonu: 5 gözaltı - Hürriyet Son Dakika Haberler	查看 2228	自由报	2025-05-21 19:58:09 2025-05-22 13:01:44	word

9952 «Previous 1 232 399 Next»