数据管理系统

菜单

06:38:20

序号	标题 / 预览内容	原文长度	来源	发布时间入库时间	下载
3113339	有图 <p>– Politiet er bekymret for omfanget av fiskerikriminalitet i Finnmark. Samarbeid mellom fartøy og mottak, kvotetriksing og kvantumsunndragelse fremstår som det mest utbredte.</p><p>Det sier politiinspektør Morten Daae.</p><p>Politiet har onsdag aksjonert mot flere fiskeribedrifter i Finnmark.</p><p>Båter som leverer til disse mottakene er også involvert i pågripelsene.</p><p>Ni personer er hittil pågrepet.</p><p>De arresterte er alle knyttet til firmaene det ble aksjonert mot onsdag, og disse er siktet for grove brudd på havressursloven og regnskapsovertredelser.</p><p>Ifølge politiet har en av de arresterte en mer sentral rolle enn de andre.</p><p><small>Les også</small>Politiet: Kongekrabbemafiaer fortsatt i drift<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Strafferamme på 12 års fengsel<p>Daae sier til NRK at det kan være snakk om strenge straffer, avhengig av hva de enkelte siktelsene fører til.</p><p>– Vi snakker om et grovt brudd på havressursloven, med en strafferamme på seks år. Så mener vi at dette er organisert kriminalitet. Da snakker vi om en strafferamme som er utvidet til tolv år.</p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>Politiet holdt pressekonferanse der de informerte om sin razzia mot fiskeribedrifter i FinnmarkDu trenger javascript for å se video.</p></noscript></p><p>Politiet holdt pressekonferanse der de informerte om sin razzia mot fiskeribedrifter i Finnmark</p><p>– Siktelsene kan bli endret i løpet av etterforskningen, sier politiinspektør Morten Daae.</p><p>I alt fem fiskerianlegg opplevde razzia i kommunene Lebesby, Gamvik, Tana, Porsanger og Hammerfest.</p><p>Ifølge politiet dreier dette seg om selskaper tilknyttet et og samme eierforhold.</p><p>NRK har forsøkt å nå flere av bedriftseierne som har opplevd razzia i dag, men mobilene til personene er avslått.</p><p>Ingen av de pågrepne har fått utnevnt noen forsvarer enda, ifølge politiet.</p>Over 30 tips<p>Politioverbetjent Torstein Pettersen sa på pressekonferansen onsdag ettermiddag at de har mottatt over 30 tips i saken.</p><p>Morte Daae sier til NRK at saken kan utløse tips om andre saker.</p><p>– Vi håper også at dette skal virke forebyggende ved at folk ser at vi tar disse sakene på høyeste alvor, sier han.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Morten Daae i Finnmark politidistrikt skriver i en pressemelding at åtte personer er pågrepet etter en storaksjon onsdag.</p><small>Foto: Hanne Bernhardsen Nordvåg / NRK</small></p>Hemmelig etterforskning<p>Også Fiskeridirektoratet, Kystvakten, Skatteetaten og Tolletaten var med i razziaen som startet tidlig onsdag morgen.</p><p>Personene og selskapene det ble aksjonert mot er siktet for grove brudd på havressursloven i forbindelse med ilandføring av fisk og kongekrabbe, brudd på straffeloven for grove regnskapsovertredelser og som et ledd i en organisert kriminell gruppe.</p><p>Politiet skriver også at de har etterforsket saken i all hemmelighet siden sommeren 2024.</p><p>– Vi henter nå inn mer informasjon gjennom ransaking på fiskemottak, fartøy og diverse kontorlokaler, samt gjennom avhør av personer. Målet er at vi skal få dannet oss et godt grunnlag for videre etterforskning, sier politiinspektør Morten Daae.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ni personer er pågrepet i en stor politirazzia mot fiskeribedrifter flere steder i Finnmark onsdag.</p><small>Foto: Gunnar Sætra / NRK</small></p>– Finner større mønstre<p>Fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen sier til NRK at han ikke vil kommentere den aktuelle saken. På generelt grunnlag fordømmer han denne formen for kriminalitet.</p><p>– Fiskerikriminalitet er en alvorlig form for kriminalitet og tyveri av fellesskapets ressurser, sier Bakke-Jensen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Direktør i Fiskeridirektoratet Frank Bakke-Jensen. </p><small>Foto: Mathias Sommerseth Kjellmo / NRK</small></p><p>Han sier at næringa stort sett er ren, men at det finnes unntak.</p><p>Gjennom godt samarbeid mellom Fiskeridirektoratet, Skattepolitiet, toll og andre offentlige etater, så forsøker myndighetene å intensivere jakten på dem som ikke vil følge loven.</p><p>Bakke-Jensen sier at dette samarbeidet fører til at de kan finne større mønstre, som ikke følger de lovlydige sporene.</p><p>– Hvis en aktør ikke har kontroll på hvor mye han skal betale i skatt, er det heller ikke sikkert han har kontroll på regler for å ha ansatte. Eller at han holder orden på reglene for kjøp og salg av fisk, sier fiskeridirektøren.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Politiet i Finnmark har onsdag pågrepet åtte personer i en storaksjon mot fiskerikriminalitet.</p><small>Foto: Lise Åserud / NTB</small></p><p>– Kan noe av det som foregår være ubevisst kriminalitet?</p><p>– Det er en del av begrunnelsen for vår seksjon som heter kriminalitetsforebygging. Av og til kan det dreie seg om et vanskelig regelverk, sier han.</p><p>Samtidig mener Bakke-Jensen at regelverket skal være forståelig, og at de aller fleste bør ha alle muligheter til å holde seg innenfor lovverket.</p><p>– Ja. Du forplikter deg også til å forholde deg til de lovene og de reglene som er vedtatt.</p> Flere personer pågrepet i aksjon mot fiskerikriminalitet i Finnmark – NRK Troms og Finnmark	查看 5710	挪威广播公司	2025-04-23 20:43:10 2025-04-24 20:34:32	word
3113338	有图 <p> <dh-klima-stripe-v0><p><svg><defs><filter><feTurbulence></feTurbulence></filter></defs><rect></rect></svg></p><p>CO₂ i atmosfæren</p><p><p><p><svg></svg></p></p><p>428,2 ppm</p></p><p>1,5-gradersmålet</p><p><p></p></p><p>+1,18 °C</p></p>Les mer om klima<p><svg></svg></p></dh-klima-stripe-v0> </p><p>Det er International Coral Reef Initiative (ICRI), en sammenslutning med deltakelse fra over 100 regjeringer og ikke-statlige organisasjoner, som står bak registreringen.</p><p>ICRI fastslår at det er snakk om den fjerde verdensomfattende blekingen siden 1998, og at omfanget nå er verre enn det var i årene 2014–2017.</p><p>Den gangen ble rundt to tredeler av verdens rev rammet.</p><p>Siden 1950-tallet er mengden levende korallrev halvert, opplyser ICRI onsdag.</p><p> <levende-stillbilde-v2><dh-lvs-basis-levende-stillbilde><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/45f414a4-45c9-4152-b414-a445c9c1523d/20250423163111/45f414a4-45c9-4152-b414-a445c9c1523d_360.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/45f414a4-45c9-4152-b414-a445c9c1523d/20250423163111/45f414a4-45c9-4152-b414-a445c9c1523d_720.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p><img src="https://mediaorigin.nrk.no/movingstill/45f414a4-45c9-4152-b414-a445c9c1523d/20250423163111/45f414a4-45c9-4152-b414-a445c9c1523d_1080.jpg" rel="noopener noreferrer"></p><p>Grafikken viser bleking av verdens korallrev dag for dag så langt i 2025.</p><small>Grafikk: NOAA</small></dh-lvs-basis-levende-stillbilde></levende-stillbilde-v2> </p>Vil ikke ta slutt?<p>Det er høyst usikkert om den nåværende krisen, som begynte i 2023 og som skyldes oppvarming av havene, kommer til å ta slutt.</p><p>Korallekspert Mark Eakin mener at vi kanskje aldri vil oppleve at varmebelastningen som forårsaker korallbleking, faller under nivåer som utløser slike globale kriser man ser i dag.</p><p>– Vi er vitne til en endring som forvandler planetens ansikt og truer havets evne til å opprettholde liv og livsgrunnlag, sier Eakin.</p><p> <dh-bildesveip-v1><dh-bildesveip><svg></svg><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/elWB69QqHEfqi8WJrPpF0A2CcDQSLOR-Ht9mhi_5HeBA><source srcset="https://gfx.nrk.no/elWB69QqHEfqi8WJrPpF0AEUmHNP8ASnhRJSQ2lXg5kQ><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Kart fra NOAA som viser hvor korallrevene var mest utsatt i perioden 1. januar 2023–20. april 2025. Jo mørkere fiolett farge, jo mer fargestress er korallrevene utsatt for.</p><small>Foto: NOAA</small></p>Mange tiltak<p>Det pågår en rekke tiltak for å bevare og gjenopprette koraller.</p><p>Et nederlandsk laboratorium har arbeidet med korallfragmenter for å formere korallene i et beskyttet miljø.</p><p>Blant annet har de tatt fragmenter fra kysten av Seychellene slik at de kanskje en dag kan brukes til å gjenbefolke ville korallrev dersom det skulle bli nødvendig.</p><p>Andre prosjekter, inkludert ett utenfor Florida, har forsøkt å redde koraller truet av høy varme. Korallene får nødvendig stell før de settes tilbake i havet.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Barn i Hongkong stilte seg onsdag opp på stranden i anledning at det Barnas årlige havdag 23. april.</p><small>Foto: AFP</small></p>Må gå til roten<p>Forskere er imidlertid helt klare på at det avgjørende er å redusere klimagassutslippene som varmer opp planeten.</p><p>– Den beste måten å beskytte korallrevene på er å gjøre noe med årsakene til klimaendringene. Det betyr å redusere de menneskelige utslippene som stort sett kommer fra forbrenning av fossile brensler ... alt annet blir som å sette på plaster, mener Eakin.</p><p>– Jeg tror folk virkelig trenger å forstå hva som holder på å skje, sier korallforsker McField. Hun understreker at dersom man ikke gjør noe aktivt for å redusere klimautslippene, betyr det døden for korallrevene.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Jordomseilere i ti år: Fant øy som nå er helt under vann</p> Ny undersøkelse: Høye temperaturer i havet har bleket 84 prosent av verdens korallrev – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet	查看 4166	挪威广播公司	2025-04-23 22:33:49 2025-04-24 20:34:32	word
3113337	有图 <p>Saken oppsummert:<p>23. april er dagen flest har blitt født i Norge, med nesten 14.000 nordmenn som feirer bursdag i dag.Sykehuset Østfold opplever en høyere fødselsrate denne dagen, med mer enn det gjennomsnittlige antall fødsler på åtte per dag.April er måneden med flest fødsler i Norge, og 7. april ble det satt ny rekord på sykehuset med 22 fødsler på ett døgn.En teori for den høye fødselsraten i april er at det har noe med sensommeren å gjøre, som er en «gulltid» for å bli yr.26. desember er dagen med færrest fødsler i Norge, bortsett fra skuddårsdagen.<p>Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.</p></p><p>Aya El-Helou er født på den vanligste fødselsdagen i Norge. Nesten 14.000 nordmenn har bursdag i dag.</p><p>– Vi burde nesten arrangert en folkefest for alle 14.000, sier hun og ler.</p><p>El-Helou jobber som lærer, og dagen blir feiret med bursdagssang i klasserommet. Også to av elevene hennes feirer år i dag.</p><p>Et lite stykke unna, på Sykehuset Østfold, kommer det flere barn til verden som skal dele fødselsdato med dem.</p><p><small>Les også</small>Babyboom i Østfold: Høyeste antall fødsler på 14 år<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Hektisk på fødeavdelingen<p>– Det er hektisk her i dag, sier Marianne Linde. Hun er fødselslege og avdelingssjef på kvinneavdelingen på sykehuset.</p><p>Gjennomsnittlig fødes det åtte barn på avdelingen hvert døgn. Men klokken 12:00 har allerede ni barn kommet til verden her.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Bak disse dørene har ni barn kommet til verden i dag.</p><small>Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK</small></p><p>– Så vi ligger godt over snittet i dag.</p><p>Barnegråt fyller gangene på sykehuset. Jordmor Ida Sofie Øvrum gjør klar epidural, lystgass og badekar til neste fødende.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Øvrum er fornøyd med dagens fødselstall.</p><small>Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK</small></p><p>Føderommet har bare stått tomt i en halvtime, men hun forventer at neste mamma snart kommer inn.</p><p>Hun tror det er en enkel grunn til at så mange barn blir født nå.</p><p>– Det har nok noe med sensommeren å gjøre. Det er vel gulltid, og da man blir yr, sier Øverum.</p><p><small>Les også</small>Meir jobb for sjukehusa når barnevernet blir endra: – Vi treng folk og pengar<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>«Baby-boom» hele måneden<p>Selv om 23. april er den mest populære bursdagen i året, har fødeavdelingen opplevd høy pågang hele måneden.</p><p>April dominerer helt klart listen over vanlige bursdager blant de født i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå.</p><p>– April har vært en hektisk måned med 200 fødsler. Vi forventer også et større innrykk på slutten av måneden, sier avdelingssjef Linde.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Linde forteller at det vanligvis fødes flest barn på sykehuset om sommeren, men at det nå har vært stor pågang i april.</p><small>Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK</small></p><p>7. april ble det satt ny rekord på sykehuset. Da ble 22 barn født på ett døgn.</p><p>Desember har lenge vært måneden med færrest fødte. Og tallene tall fra Statistisk sentralbyrå viser at bortsett fra skuddårsdagen, er 26. desember datoen da færrest i Norge har bursdag.</p>– Koselig å dele<p>Heldigvis har Aya El-Helou lite imot å dele dagen sin med nesten 14.000 andre.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>El-Helou syns det er fint å dele dagen med så mange andre.</p><small>Foto: Even Bjøringsøy Johnsen / NRK</small></p><p>– Det er bare koselig å dele den. Man er ikke alene, samtidig som at dagen er din, sier 26-åringen.</p><p>Etter jobb skal dagen feires videre med god mat og drikke.</p><p>– Jeg vet ikke hvorfor så mange har bursdag i dag, men det går jo tilbake til august. Det er da det skjer. Det er slutten på sommeren, og starten på noe nytt.</p><p><small>Les også</small>Får orden på livet att med trening og testing <svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p><small>Les også</small>Kommuner løser fastlegekrisen – men må kutte i andre tjenester<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> 23. april er den vanligste bursdagen i Norge – NRK Østfold – Lokale nyheter, TV og radio	查看 5390	挪威广播公司	2025-04-23 21:25:25 2025-04-24 20:34:32	word
3113336	有图 <p>Hva betyr det å være mor? </p><p>Hvordan bidrar historiske, politiske og sosiale forandringer til å omforme morsrollen? </p><p>Dette står sentralt i vårens store utstilling «Passing Motherhood» på Trondheim kunstmuseum. </p><p>Utstillingen inngår i den omfattende Hannah Ryggen-triennalen som gjennom sommeren går av stabelen i Trondheim for fjerde gang.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>VISUELT STERKT: «Jeg er gravid med min egen mor. Det er min tur til å bære deg i magen min ...» Med disse underlige setningene innleder Aline Motta sin film, som er et mektig flettverk av fragmenter fra hennes egne formødres liv og død. Vi fornemmer tydelig hvordan kunstneren forsøker å komme på sporet av fortiden, av opphavet.</p><small>Foto: Trondheim kunstmuseum / Lili Zaneta</small></p> <p>Det er en fin idé å skape en kunstfestival til Hannah Ryggens ære. </p><p>Hun har en helt unik posisjon i skandinavisk kunsthistorie, som den store tekstildronningen som forvandlet vevskunsten fra å være en ren dekorativ disiplin, til å bli en ekspressiv uttrykksform. </p><p><small>Les også</small>Samler inn ukjente skatter av Hannah Ryggen<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Det krigerske og det omsorgsfulle <p>Her vises et bredt spekter av eldre og samtidige kunstnere. </p><p>Fra den tyske ekspresjonisten Käthe Kollwitz og den franske surrealistiske skulptøren Louise Bourgeois, til hjemlige samtidskunstnere som Thora Dolven Balke og Elise Storsveen. </p><p>Det er virkelig en rik, spennende og allmenngyldig tematikk.</p><p>Ikke alle er vi mødre, men hver og en av oss « ... er født av en kvinne på jorden» som det heter i <span data-content="<p>en tekst i Det gamle testamentet&nbsp;som omhandler Job og hans pr&oslash;velser, tro og rettferdighet</p>>Jobs bok.</p><p> <dh-bildesveip-v1><dh-bildesveip><svg></svg><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/A_11aOX6-gmXKaujqIYfQQigod81o_P3ZEwJDVySZkog><source srcset="https://gfx.nrk.no/A_11aOX6-gmXKaujqIYfQQH66S28wGAIKGV3mMHMY5Uw><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Trondheim kunstmuseum / Lili Zaneta</small></p><p>Og det er ikke noen lanse eller noe sverd hun holder i hånden, tvert imot ser det ut som om hun har en bylt i armene sine. </p><p>Kanskje er det et lite barn. </p><p>Det får meg til å tenke på Nordahl Griegs «Til ungdommen» og setningen « ... Den som med høyre arm bærer en byrde, dyr og umistelig, kan ikke myrde ...».</p>Stemmer fra Kashmir<p>Det er på mange måter den samme tematikken vi finner i verket «Når våpenet heves, stopper dialogen». </p><p>Det er laget av Sheba Chhachhi og Sonia Jabbar, og fyller en hel utstillingssal. </p><p>Jeg blir stående en lang stund og se på den sanselige og symmetriske installasjonen.</p><p> <dh-bildesveip-v1><dh-bildesveip><svg></svg><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/Ce2t2R4mVz3sWfEvJelQ4Qo9UbgB4Klikwn2Jjt01IHQ><source srcset="https://gfx.nrk.no/Ce2t2R4mVz3sWfEvJelQ4QwI8bPaWeA99ibIv4dUdF8A><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>«TOD, FRAU UND KIND» (1910): Ingen kan fremkalle den nakne skrekken slik som Käthe Kollwitz. Et fantastisk gripende og uhyggelig bilde av en død mor og et dødt barn. Her er det en svært dramatisk og litt merkelig komposisjon.</p><small>Foto: Trondheim kunstmuseum / Lili Zaneta</small></p>Setter sinnet i arbeid<p>Elise Storsveen skildrer en rå, personlig kroppslig erfaring. </p><p>I et monumentalt <span data-content="<p>som er laget ved &aring; sy eller feste forskjellige materialer, som stoff, garn eller andre tekstiler, p&aring; en bakgrunn</p>>applikasjonsverk undersøker hun det voldelige kaoset og den kroppslige oppløsningen som preger en fødsel. </p><p>Gjennom et kraftfullt gitter som tar mye av den visuelle oppmerksomheten i bildet, formidler hun en sterk opplevelse av å være fanget i smerte. </p><p> <dh-bildesveip-v1><dh-bildesveip><svg></svg><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/4rrePAegdngLgm0O-q2RagCe-RhWBasUbeLlbZQMsKpw><source srcset="https://gfx.nrk.no/4rrePAegdngLgm0O-q2Rag2DczJhqGgnZ33x-AHMWnUA><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Her får vi ro til å ta de ulike uttrykkene innover oss. Jeg liker montrene med tregjenstander som er laget av ukjente sovjetiske krigsfanger. Det sterke, rystende bildet til Kollwitz stilt sammen med den fargesterke, polemiske vevnaden til Ryggen. Dette er virkelig fint stemt sammen.</p><small>Foto: Trondheim kunstmuseum / Lili Zaneta</small></p> <p>Her er det mange spennende tankerekker å følge, og uttrykkssterke verk å gruble videre over. Hodet mitt formelig koker lenge etter at jeg har forlatt museet.</p><p>Dette er solid kuratorhåndverk. </p><p>Selv om utstillingen nærmer seg tematikken fra mange ulike vinkler, opplever jeg at den har et klart og tydelig fokus. </p><p>Om utstillingen<p>Tittel: «Passing Motherhood» – Hannah Ryggen Triennale</p><p>Kurator: Marianne Zamecznik</p><p>Tid: Fra 4. april til 31. august 2025</p><p>Sted: Trondheim Kunstmuseum</p><p>Estimert tidsbruk: 40-60 minutter</p></p><p>Se Mona Pahle Bjerke om utstillingen i «Nyhetsmorgen»:</p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>Nyhetsmorgen - TVDu trenger javascript for å se video.</p></noscript></p></p><p> <hei-boksen-v1><p>Hei!<p>Jeg er frilanser og skriver anmeldelser om arkitektur og kunst for NRK. Les hva jeg synes om Kunstsilo,Nasjonalmuseet,eller22. juli-minnestedet på Utøykaia.Les gjerne også anmeldelsene avVeneziabiennalen 2024, «Go Down with Me»av Vanessa Baird og«Sylkvasse sting» av Britta Marakatt-Labba.Her kan du også se hva jeg mener var de tolv sterkeste kunstopplevelsene i 2024.</p><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/tqTcIf9q2PAWuS8-xhv9qAfUE_NzygAUoj-bd036XnCw.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/tqTcIf9q2PAWuS8-xhv9qAXuc500jsGm4EzzIv040kEw.jpg><img></p><p>Mona Pahle Bjerke</p><p>Arkitektur- og kunstkritiker</p></p><svg><use></use></svg>Send meg en e-post</p></p></hei-boksen-v1> </p> Anmeldelse: «Passing Motherhood» ved Trondheim kunstmuseum – Anmeldelser og anbefalinger	查看 6453	挪威广播公司	2025-04-23 20:18:03 2025-04-24 20:34:32	word
3113335	有图 <p>– Det har blitt meir usikkerheit blant folk, seier Kjell William Riibe. </p><p>I over 40 år har han drive med kjøp og sal av gull, sølv og myntar i butikken sin i Trondheim.</p><p>Han har merka at interessa for dei edle metalla har auka.</p><p>– Det er tydeleg at det er ein del som har selt unna aksjar for å gå inn i gull og sølv.</p><p>Mens tollmurar og handelskrig skapar uro i aksjemarknader over heile verda, har gullprisen dei siste vekene vore rekordhøg.</p><p>Tysdag blei ei <span data-content="<p>Ein unse er den vanlegaste vekteininga&nbsp;&aring; oppgi gullprisen i og tilsvarar 31,1 gram.</p>>unse gull for første gong prisa til over 3500 dollar.</p><p>Det gir ein pris på om lag 1160 kroner grammet.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Prisen for ei unse gull var tysdag på over 3500 dollar før han sokk litt igjen. Gullprisen har likevel stige over 45 prosent på eit år.</p><small>Foto: TradingEconomics.com</small></p><p><small>Les også</small>Trump annonserer 90 dagers tollpause – men øker Kina-tollen til 125 prosent<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>– Det er alle slags folk<p>– Normalt ville eg ha sagt at det er menn på 45 år og eldre som kjem for å kjøpe gull, fortel Riibe.</p><p>Men slik er det ikkje lenger, fortel han.</p><p>– No er det kvinner og ungdommar også.</p><p>– Dei har kanskje litt pengar til overs som dei ikkje vil sette i banken, for da får dei ingenting tilbake.</p><p>Ein av dei som er interessert i å eige gull er Trygve. Når NRK treff han i butikken er han innom for å selje ein gullmynt.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Gullmynten Trygve ønsker å selje er kinesisk. Når ein kjøper og sel gull i form av myntar treng ein ikkje betale meirverdiavgift.</p><small>Foto: Henning Levold / NRK</small></p><p>– Eg har akkurat gifta meg og hadde ein del utgifter på starten av året, så no var det greitt å selje unna.</p><p>Men eigentleg hadde han tenkt å eige gullet lenger, fortel Trygve.</p><p>– For min del er det ei forsikring mot prisstigning og inflasjon.</p><p>Med uro i aksjemarknaden er det tryggare å eige gull, tenker han.</p><p>– Historisk sett har det vore meir stabilt. Aksjemarknaden går opp og ned, men gull og metall held seg ganske jamt mot inflasjonen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Etter å ha kjøpslått litt fram og tilbake blir dei einige om ein pris på 31.000 kroner for den 31,1 gram tunge mynten.</p><small>Foto: Henning Levold / NRK</small></p>– Ei trygg hamn<p>Are Oust er professor i finansiell økonomi ved NTNU. Han seier gullprisen pleier å stige når det er urolege tider i aksjemarknaden.</p><p>– Gull blir gjerne sett på som ei trygg hamn, seier Oust.</p><p>– Gullprisen fell ikkje saman med resten av marknaden. Sjølv om aksjar fell, så fell ikkje gull. Det er tanken.</p><p><small>Les også</small>Næringsministeren om toll-pause: – Situasjonen er fortsatt uforutsigbar<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Handelskrig, tollmurar og usikkerheit knytt til rente- og inflasjonsnivå har gjort at investorar dei siste vekene har vore stressa, fortel Oust.</p><p>– Når det ikkje er trygt å vere i aksjemarknaden eller i obligasjonsmarknaden så går gjerne pengane til gullet.</p><p>At gullprisen er meir stabil enn aksjemarknaden kjem først og fremst av gullet sin historie, seier Oust.</p><p>– Det er det at vi menneske har gitt gull den verdien over tusenvis av år.</p><p> <dh-bildesveip-v1><dh-bildesveip><svg></svg><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/fCJNJ2NcQvIU6qCvGCnuXw8dqbD7bYF_vzJD5C2YiSPA.webp><source srcset="https://gfx.nrk.no/fCJNJ2NcQvIU6qCvGCnuXwNTAZ-Pfe_Ly6TAqM_Opdsw.jpg><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>– Kvifor ikkje ha pengane i banken om ein ikkje vil ha risiko?</p><p>Han peiker også på at når gullprisen har stige mykje den siste tida kan det vere for seint å gjere gode investeringar.</p><p>– Når NRK ringer, da veit du at du er for seint ute, seier Oust.</p><p> <p> <p> Har du kjøpt gull? </p> <p> <p> Ja, eg har trua på gull 🥇 Nei, gull er tull 💸 Har ikkje kjøpt, men eg skal kjøpe 👑 </p> Vis resultat </p> </p> </p>Fleire måtar å kjøpe gull på<p>Spareøkonom i Nordnet, Else Sundfør, fortel at dei den siste tida har sett ein femdobling av kundar som kjøper gullrelaterte produkt.</p><p>To av dei mest kjøpte fonda hos Nordnet så langt i april er gullfond, fortel Sundfør.</p><p>Ho fortel at det finst fleire måtar å gjere det på dersom ein ønsker å investere i gull.</p><p>– Du kan enten kjøpe fysisk gull i form av myntar, gullbarrar eller den slags.</p><p>Dette krev at ein må oppbevare gullet ein trygg stad, men gjer til gjengjeld at ein eig det og veit kor ein har det, seier Sundfør.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Gullmyntar er vanleg for å kjøpe og selje gull.</p><small>Foto: Henning Levold / NRK</small></p><p>– Eller du kan kjøpe aksjar, fond eller <span data-content="<p>Exchange traded fund. Verdifpapirfond som omsettes direkte p&aring; en&nbsp;b&oslash;rs&nbsp;i motsetning til vanlige verdipapirfond som omsettes gjennom et forvaltningsselskap eller en distribut&oslash;r.</p>>ETF-er med selskap som utvinn gull.</p><p>Slik kjøper ein ikkje gull direkte, men verdien på selskapa vil bevege seg med gullprisen.</p><p>– Du kan også kjøpe «trackere» som følgjer gullprisen og som er «backa» av fysiske gullbarrar, seier Sundfør.</p><p>Dette er kompliserte produkt, fortel ho, som dei ikkje lar kundar kjøpe utan at dei har bestått ein evnetest som viser at dei veit kva dei gjer.</p><p><small>Les også</small>Bør Norge ha euro? Eksperter rykende uenige<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p><small>Les også</small>Vatnet i den gamle gruva kan gi grøn energi: – Ei evig kjelde til varme<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Handelskrig og toll gjer aksjemarknadar urolege, men gullprisen er rekordhøg – NRK Trøndelag – Lokale nyheter, TV og radio	查看 7168	挪威广播公司	2025-04-24 11:22:00 2025-04-24 20:34:32	word
3113334	有图 <p>Saka samanfatta<p>Meteorolog Charalampos Sarchosidis varslar nesten 20 grader fleire stader i Sør-Noreg i 1. mai-veka.Austlandet har best sjansar for høge temperaturar, men varmen går innover heile Sør-Noreg.Onsdagen før 1. mai blir ein flott dag sør for Bodø, med varmt vêr i dalane og fjordane.Dei heldigaste på 1. mai er områda Arendal, Innlandet og Kongsvinger mot svenskegrensa.I Nord-Noreg vil snøbyer bli erstatta med regn etter helga, men minusgradene vil forsvinne fleire stader.Nordland er den store varme-vinnaren i Nord, med temperaturar opp mot 7-10 gradar.<p>Samanfatninga er laga av ei KI-teneste frå OpenAI. Innhaldet er lese av NRKs journalistar før publisering.</p></p><p>Det er vår i lufta fleire stader i Noreg.</p><p>Neste veke bikkar det nesten 20 grader fleire stader, kan statsmeteorolog Charalampos Sarchosidis forsikre.</p><p>– Det er nok Austlandet som har best sjansar, men varmen går innover heile Sør-Noreg.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Meteorolog Charalampos Sarchosidis.</p><small>Foto: Privat</small></p><p>Tar du ferie éin dag før 1. mai er derimot vêr-sjansane enda betre. Da er nemleg både Sør-, Midt- og Vest-Noreg temperatur-vinnarar.</p><p>– Onsdagen blir ein flott dag sør for Bodø. Det er eit stort område som høgtrykket sørger for, seier han.</p><p>Den varme onsdagen kjem av sønnavinden, som vil gi varmt vêr i dalane og i fjordane.</p><p>– Det blir ei veldig fin og vårleg veke som vil gi oss ein smak av sommar.</p><p>Sjå bilde av vårvêret rundt om i Noreg i bildegalleriet under.</p><p> <dh-bildesveip-v1><dh-bildesveip><svg></svg><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/XWKjVnWokobPJCcHevChsg2d_CGQlSoGtxu0ZI3qPosg><source srcset="https://gfx.nrk.no/XWKjVnWokobPJCcHevChsgsqP3irMlKg5qcJq136jpEg><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Sarchosidis åtvarar og seier at det i Nord-Noreg kan bli sterk vind frå sørvest, og særleg vindfullt på kysten. Så det er greitt å vere obs på.</p><p>Finnmark er best skåna for regnet, men det er Nordland som er den store varme-vinnaren i Nord.</p><p>Det kan gradestokken komme opp i 7 -10 grader.</p><p>– Men minusgradene forsvinn fleire stader i Nord-Noreg. Så vi kan samanfatte med at det går frå vinter til haust i Nord-Noreg, seier Charalampos Sarchosidis.</p><p><small>Les også</small>Ny studie: – Mye flåttsmitte blant hester<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Melder varmt ver 1. mai-veka: – Blir ein smak av sommar – NRK Vestfold og Telemark – Lokale nyheter, TV og radio	查看 3016	挪威广播公司	2025-04-24 02:00:58 2025-04-24 20:34:32	word
3113333	有图 <p>Spørsmålet har i en årrekke vært blant de mest brennbare i norsk arbeidsliv. Hvem skal ha muligheten til å gå av med <span data-content="<p>Ordninger som gj&oslash;r det mulig &aring; g&aring; av med pensjon f&oslash;r ordin&aelig;r pensjonsalder, som avtalefestet pensjon (AFP).</p>>tidligpensjon, og hvilke krav må innfris?</p><p>Noe av problemet er nemlig at dagens <span data-content="<p>AFP st&aring;r for&nbsp;avtalefestet pensjon&nbsp;og er en pensjonsordning som er nedfelt i en tariffavtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Retten til AFP forutsetter derfor at du jobber i en bedrift som har en tariffavtale der AFP inng&aring;r.</p>>AFP-ordning bare omfatter noen av landets arbeidstakere.</p><p>LO-leder Peggy Hessen Følsvik frykter ordningen ikke vil være der for dagens unge, hvis den ikke endres. </p><p>Fellesforbundets Jørn Eggum er urolig for det samme:</p><p>– Mange av våre medlemmer i bedrifter som nesten bare sysselsetter ungdom, for eksempel i serveringsnæringen, har vanskelig for å se verdien i dagens AFP-ordning.</p><p>Nå seiler AFP-saken på nytt opp som stridssak foran den viktige LO-kongressen i mai. Her skal LOs mektigste organ vedta et nytt handlingsprogram for de neste fire årene.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>AFP: Forskningsleder Kaja Reegård og Fellesforbundets leder Jørn Eggum på et Fafo-seminar onsdag.</p><small>Foto: Kristian Skårdalsmo / NRK</small></p><p>Dette er AFP<p>Avtalefestet pensjon (AFP) så dagens lys i tariffoppgjøret i 1988. I utgangspunktet var det en ren tidligpensjonsordning. Formålet var å gi slitne arbeidstakere muligheten til å trappe ned fram til pensjonsalderen på 67 år.I tråd med pensjonsreformen ble AFP-ordningen lagt om fra 2011, fra å være en tidligpensjonsordning til å gi livsvarig påslag til alderspensjonen fra folketrygden – uten avkorting ved inntektsbringende arbeid.For å få AFP må en være ansatt i en bedrift som er tilsluttet ordningen i minst sju av de ni siste årene før fylte 62 år, være ansatt i minst 20 prosent stilling og ansatt i en AFP-bedrift de siste tre årene før uttak.Det finnes AFP også i offentlig sektor. Der er det enten tidligpensjon fra 62 til 67 år, eller en livsvarig utbetaling du kan ta ut sammen med alderspensjon. Hvilken AFP du har avhenger av når du er født.<p>(Kilde: NTB, NRK, Statens pensjonskasse)</p></p>Tusener faller ned i «hull»<p>Og allerede i dagens ordning er det «hull» som gjør at mange som har bidratt inn i ordningen, likevel ikke får nyte godt av den.</p><p>I dag la Forskningsstiftelsen Fafo fram nye tall om AFP, som i praksis er en tilleggspensjon for arbeidstakere som avslutter yrkeskarrieren i en bedrift med tariffavtale:</p>Av vel 17 500 personer i 1961-årskullet som var i ordningen det året de fylte 53, 54 eller 55 år, var drøyt 11 600 personer kvalifisert for AFP.<p>Det innebærer samtidig at vel 5900 personer ikke får noen AFP, selv om mange av disse har jobbet mange år i en AFP-bedrift.</p><p>Tallene er opprinnelig fra Fellesordningen for AFP, men er analysert i et ferskt Fafo-notat.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>UTREDNING: Forskningskoordinator Kristine Nergaard ved Fafo har sett på frafall i AFP-ordningen. </p><small>Foto: Per-Ivar Kvalsvik / NRK</small></p><p>Forsker Kristine Nergaard ved Fafo forklarer at folk kan falle ut av ordningen fordi de slutter i bedriften, mister jobben, blir uføre eller ikke oppfyller kravene.</p><p>– De taper penger over hele pensjonsalderen, for det er jo en livsvarig pensjon, sier hun til NRK.</p><p>– Arbeidsfolk som mister jobben rett før de fyller 62, mister retten til AFP og kan gå glipp av godt over en million i pensjon, slår Fellesforbundet fast i en pressemelding.</p>Vil endre<p>Tunge krefter i LO har over tid ønsket å endre AFP-ordningen for å sikre at flere får tilbud om tidligpensjon. Men andre miljøer i LO frykter at en slik reform vil svekke AFP-ordningen for arbeidstakerne som har den i dag.</p><p>Skepsisen til full AFP-reform er størst i industrien, blant medlemmene til Fellesforbundet, Nærings- og nytelsesmiddelarbeiderforbundet og El & IT-forbundet i privat sektor.</p><p>På motsatt side står forbund i offentlig sektor, ikke minst LOs aller største, nemlig Fagforbundet. Der er det et bredt ønske om at flere enn i dag skal få ta del i ordningen.</p><p>Også utenfor LO har dette synet støtte. Ikke minst fra hovedorganisasjonen Unio, som blant annet organiserer sykepleiere og lærere.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>STRID: Pensjonsdiskusjonen mellom Fagforbundets Mette Nord (t.v.) og Fellesforbundets Jørn Eggum kommer til å gå høyt under LO-kongressen i mai.</p><small>Foto: William Jobling / NRK</small></p>Havarerte<p>Allerede i 2022 ble det på LO-kongressen enighet om å få på plass en ny, reformert AFP-ordning og «tette hull» i ordningen.</p><p>Men enigheten gikk på et skjær da Fellesforbundets landsmøte året etter stemte mot sin egen ledelse og AFP-reform.</p><p>Fellesforbundets frykt er at ordningen blir mindre gunstig for de som får den, hvis flere kommer inn i den. I tiden etter har derfor Fellesforbundet arbeidet internt med nye forslag.</p><p>Forbundet foreslo i fjor vår at alle som har jobbet sju år i AFP-bedrift etter fylte 50, som samtidig har 18 år i en AFP-bedrift gjennom yrkeslivet, skal sikres AFP.</p><p>– Vi ønsker en ekstra sikkerhetsventil for ansatte som har jobbet lenge i AFP-bedrifter, sa forbundsleder Jørn Eggum den gang.</p><p>Han er i dag storfavoritt til å bli ny LO-leder på kongressen i mai.</p><p><small>Les også</small>Pensjon: Belager seg på over 50 år som elektriker<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>«Urettferdig»<p>Fafo-rapporten som kom onsdag, bekrefter at Fellesforbundets forslag vil gi flere rett til avtalefestet pensjon - uten at det endrer rettighetene til de som er i ordningen i dag.</p><p>Men endringene vil gjøre ordningen dyrere enn i dag.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>OVERTAR: Fellesforbundets leder Jørn Eggum er storfavoritt til å bli ny LO-leder.</p><small>Foto: NRK</small></p><p>Eggum innrømmer at dagens ordning er urettferdig, fordi mange faller ut.</p><p>– Mister du jobben rett før du blir 62 år, mister du også AFP og et livsvarig tillegg til folketrygden, sier Eggum.</p><p>Men han advarer samtidig sterkt mot å gjøre om AFP til en ren opptjeningsordning, hvor du får pensjon ut fra det du har tjent opp gjennom yrkeskarrieren.</p><p>– Hvis du skal ha en opptjeningsordning, så blir kostnadene ved ordningen ekstreme, sier han.</p><p>Omkring halvparten av arbeidstakerne i privat sektor har i dag AFP.</p>Advarte<p>Under landsmøtet til NNN, et LO-forbund som organiserer nærmere 30.000 ansatte i næringsmiddelindustrien, tok LO-leder Peggy Hessen Følsvik selv opp AFP-floken i talen sin.</p><p>– Det er få saker jeg har jobbet så mye med som AFP, sa Følsvik ifølge Altinget.</p><p>Hun mener dagens ordning rett og slett kommer for få til gode. For å kvalifisere til AFP, må du nemlig ha jobbet minst sju av de siste ni årene før du fyller 62 i en AFP-bedrift.</p><p>– Disse kravene innebærer en risiko for å falle utenfor ordningen, som den enkelte arbeidstaker vanskelig kan kontrollere, sa LO-lederen ifølge nettavisen Altinget.</p><p>– For å sette det litt på spissen, så er AFP så bra, fordi mange er med å betale, mens bare et fåtall får benytte seg av ordningen, sa hun. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>AVTROPPENDE: Peggy Hessen Følsvik gir seg som LO-leder på kongressen i mai.</p><small>Foto: Lise Åserud / NTB</small></p><p>– Da blir spørsmålet – hvor lenge kan en slik pensjonsordning vare? Og et like viktig spørsmål er om vi ønsker å beholde en ordning der noen får alt, mens altfor mange får ingenting.</p><p>– Jeg er redd for at de som er unge i dag, i fremtiden kan oppleve at de har vært med på å betale for denne ordningen, men at ordningen faktisk ikke er der lenger når de trenger den, sa hun.</p><p>Svaret på om LO klarer å enes om en felles front i AFP-spørsmålet får vi under LO-kongressen andre uken i mai.</p> Vårens pensjonsbombe: Én av fire mister tidligpensjon – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet	查看 8614	挪威广播公司	2025-04-24 03:23:25 2025-04-24 20:34:32	word
3113332	有图 <p>– Da jeg så denne her, var det bare sånn: Denne leiligheten vil jeg ha, den vil jeg slå til på.</p><p>Helen Wesnes sitter ved spisebordet i sin nye toetasjes leilighet på Grünerløkka i Oslo.</p><p>Leiligheten er både sentral og skjermet. Den huket av på alle punktene på ønskelisten hennes.</p><p>Men det tok ikke lang tid før ting begynte å skurre.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Wesnes og nymfeparakitten Phoebe flyttet inn i leiligheten i desember i fjor. </p><small>Foto: NRK</small></p><p>Rett etter overtakelse, ble fellesutgiftene skrudd kraftig opp, fra 2739 kroner i måneden, som var opplyst i kjøpekontrakten, til 4640 kroner.</p><p>Wesnes kontaktet Huseierne og fikk advokat.</p><p>– Vi beklager på det sterkeste at det oppstod en feil i salgsoppgaven vedrørende felleskostnadene, og vi forstår at dette kan ha forårsaket forvirring og frustrasjon for Helen, skriver Kristian Fredrik Mehus i Heimstaden til Wesnes" advokat.</p><p>Tvisten om fellesutgiftene ble løst ved at hun fikk over 300.000 kroner.</p><p>Wesnes forteller at hun satte seg ned og leste kjøpekontrakten med lupe:</p><p>– Og jeg begynte å skjønne at det var ikke alt i denne kontrakten jeg forstod.</p><p>Hvorfor var det så store omkostninger? Hva var det egentlig hun hadde kjøpt?</p><p>Hvem bodde i borettslaget? Og hvem satt med makten?</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Etter å ha lest kontrakten nøyere, satt Wesnes igjen med flere spørsmål enn svar. </p><small>Foto: Gunnar Bratthammer / NRK</small></p>Heimstadens massesalg<p>Helen Wesnes kjøpte leiligheten av boliggiganten Heimstaden, som kontrolleres av Norges største boliginvestor, Ivar Tollefsen.</p><p>NRK har tidligere fortalt hvordan dette selskapet slipper å betale millioner i gevinstskatt på verdiøkningen på boligene.</p><p>Veldig forenklet går metoden ut på at bygårder gjøres om til borettslag før salg. Dette gjør at det ikke utløses noen gevinstskatt – og selgeren kan ta alt i egen lomme.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ivar Tollefsen er Norges største eiendomsinvestor og står bak selskapet Heimstaden. </p><small>Foto: Heimstaden</small></p><p>Til sammen gjorde Heimstaden i løpet av 2023 over 2000 leiligheter om til borettslagsandeler.</p><p>Det sparer dem for skatt når leilighetene selges, men gir folk på boligjakt flere momenter å forholde seg til:</p>Det må betales dokumentavgift ved kjøp av borettsandel.Eierskapet er organisert på en uvanlig måte.Eiendomsselskapet driver med langtidsutleie i borettslag.Kjøper må i mange tilfeller betale festeavgift.Eiendomsselskapet kan ha mye makt i bygården.<p>Heimstaden er ikke det eneste selskapet som tar disse grepene. Men Heimstaden er selskapet som eier og selger desidert flest leiligheter i Norge.</p>– Tar med begge hendene<p>Når Heimstaden omgjør leiligheter til borettslag før salg, må det betales dokumentavgift.</p><p>For borettsandelen på Grünerløkka betalte Helen Wesnes 183.319 kroner i dokumentavgift.</p><p>Den som har kjøpt leilighet før, reagerer kanskje på dette. En av de store fordelene ved å kjøpe en borettsandel, er nemlig at man slipper å betale dokumentavgift.</p><p>– Her har kjøperen betalt for den avgiften som Heimstaden hadde i forbindelse med å få flyttet eiendommen over i borettslaget.</p><p>Det sier Øistein Olsen Krokmoen. Han er advokat i Huseierne, som bistår boligkjøpere.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Øistein Olsen Krokmoen sier Huseierne har mottatt henvendelser fra andre som har betalt dokumentavgift for borettsandel. </p><small>Foto: Siri Kvehaugen Saugstad / NRK</small></p><p>Krokmoen sier at mange leter etter andelsleiligheter nettopp for å slippe å betale dokumentavgift. </p><p>– Så jeg syns det er en uryddig måte å gjøre det på. Her kunne man for eksempel bakt denne kostnaden inn i kjøpesummen. </p><p>Helen Wesnes synes ikke det er riktig at omkostningen som utløses av Heimstadens skattegrep veltes over på boligkjøper.</p><p>– Det er litt å ta med begge hendene. Vi betaler for at de skal spare penger.</p><p>«Heimstaden understreker at omkostninger ved kjøpet er dokumentert og synliggjort, og at det ikke er uvanlig at dokumentavgiften for etableringen av borettslaget fordeles på kjøperne», skriver Heimstaden i en e-post.</p><p>NRK har spurt Heimstaden hvor mange av leilighetene som selges med dokumentavgift. Vi har også spurt hvordan de mener at dokumentavgiften påvirker totalprisen på leilighetene. De har ikke svart på spørsmålene.</p><p>– Kartverket, som er innkrever av dokumentavgiften, er ikke kjent med at det er vanlig at førstegangskjøperen i nyopprettede borettslag må betale denne kostnaden ved overtakelse. </p><p>Det skriver kommunikasjonsrådgiver Sissel Kanstad.</p><p>NRK har gjennomgått rundt 300 andelsleiligheter i Oslo på Finn.no. På det aktuelle tidspunktet ble under én av ti leiligheter solgt med dokumentavgift. Rundt halvparten av dem var eid av Heimstaden.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Nedre gate 8 er en av bygårdene Heimstaden har solgt leiligheter i den siste tiden. For borettsandelene måtte kjøper betale dokumentavgift. </p><small>Foto: Hallgeir Aunan / NRK</small></p>Svaret forvirrer<p>Kort tid etter overtakelsen, søkte Helen Wesnes på leiligheten hun hadde kjøpt på Kartverkets nettsider. Da kom det opp at hun bodde i et sameie.</p><p>Hun tok kontakt med Heimstaden og spurte hva som var riktig: Var det et sameie eller et borettslag?</p><p>«Du har kjøpt en borettsandel [ ...] Formelt sett er eiendommen et eierseksjonssameie, men borettslaget er den eneste sameieren.»</p><p>Det var svaret hun fikk fra Heimstaden.</p><p>Krokmoen i Huseierne stusser over organiseringen:</p><p>– Det er jo en spesiell måte å gjøre det på. Det er med på å forvirre og å gjøre eierskapet mer komplisert.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Krokmoen har ikke sett borettslag som er organisert på samme måte som Wesnes" før. </p><small>Foto: Siri Kvehaugen Saugstad / NRK</small></p>Utleiegigantens unntak<p>Noe annet som gjør det annerledes å kjøpe i et borettslag enn i et sameie, er at det i utgangspunktet er kjøperen av leiligheten som skal bo der. Det er strenge regler for utleie.</p><p>Målet er å etablere et godt bomiljø og unngå hyppige utskiftninger av beboere.</p><p>Men da Helen Wesnes kjøpte leiligheten på Grünerløkka, var de fleste andre som bodde der leietakere. Det er uvanlig i borettslag.</p><p>– Det handler ikke om hva som er gunstig for oss som kjøpere, det handler om penger. Det er derfor det skal være borettslag, ikke fordi de tenker at det er en fin løsning på ting, sier Wesnes.</p><p>Heimstaden viser til at det er de som har stiftet borettslaget, og at de derfor står fritt:</p><p>«Generelle begrensninger for utleie av borettslagsandeler gjelder ikke for andelene som eies og leies ut av oss som stifter av borettslaget.»</p><p>Samtidig er Wesnes bundet av begrensningene for utleie. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Wesnes var en av de første kjøperne i borettslaget. </p><small>Foto: NRK</small></p>Kjøper må betale leie<p>Flere av leilighetene Heimstaden selger kommer med en ekstra kostnad for kjøperen: festeavtaler.</p><p>Det innebærer at Heimstaden selger leiligheten, men ikke tomten. De nye leilighetseierne må da betale for leie av tomten. </p><p>– Som leietaker av en tomt, skal man betale en årlig leie, som vi kaller festeavgift, til grunneieren. Denne kan reguleres så ofte som hvert år, da i henhold til konsumprisindeksen, sier Krokmoen i Huseierne.</p><p>Det er ikke uvanlig at hus, hytter eller leiligheter har festeavtaler, forteller Krokmoen.</p><p>– Det som kanskje er mer uvanlig, er at selgeren i dette tilfellet selger ut boliger, men samtidig beholder eiendomsretten til tomten. Her opptrer altså Heimstaden både som en selger og en bortfester, i prinsippet på ubestemt tid.</p><p>I dokumenter fra Kartverket er festeavtalene knyttet til Tomteselskapet, som er heleid av Ivar Tollefsen. Heimstaden har ikke svart hvilket selskap pengene fra festeavtalene ender opp i.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Heimstaden stiller ikke til intervju. </p><small>Foto: Tommy Iversen / NRK</small></p><p>Tomteselskapet vil ikke kommentere saken.</p><p>Hvor mye av felleskostnadene som går til festeavgift, kommer ikke frem i salgsoppgavene NRK har lest.</p><p>– Det fremkommer at eiendommen står på festet grunn, samt at samlede felleskostnader er oppgitt. Utover dette kan kjøper be megler om å få et detaljert budsjett som viser felleskostnadenes fordeling, svarer Heimstaden. </p><p>Helen Wesnes" leilighet har ikke en festeavtale. Det er ikke klart hvor mange av Heimstadens leiligheter som selges med festeavtaler. Heimstaden har ikke svart på NRKs spørsmål om dette.</p>Styrer alene<p>Helen Wesnes har lite hun skulle ha sagt når det gjelder regler og utgifter, så lenge hun er en av få eiere som bor i borettslaget.</p><p>Før hun kjøpte leiligheten, reflekterte hun ikke over hvem styret bestod av.</p><p>– Så skjønner jeg at dette styret består jo kun av Heimstaden-ansatte. Borettslaget er denne store kjempen. Og så har du meg.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Wesnes vil stille til styret ved første anledning. </p><small>Foto: NRK</small></p><p>Heimstaden forklarer:</p><p>«Styret består i starten av representanter fra Heimstaden. Men etter hvert som vi selger leiligheter, velges det nye styrer hvor vi har færre og til slutt ingen representanter». </p><p>I mellomtiden er Wesnes urolig for at styret har mye makt. Kristian Fredrik Mehus, som er styreleder i borettslaget, er også leder for Heimstaden i Norge.</p><p>– Det er den dobbeltrollen jeg ikke liker. Er det borettslagets eller Heimstadens interesser de følger? spør Wesnes. </p><p>Hun innrømmer at boligkjøpet gikk fort, og hun ikke hadde satt seg godt nok inn i alle dokumentene. Nå ønsker hun å komme med en oppfordring til fremtidige boligkjøpere.</p><p>– Sett dere inn i kontrakten og vit hva dere signerer på. Ikke gjør den samme tabben som meg.</p> Reagerer på boliggigantens skattegrep: – Tar med begge hender – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet	查看 10736	挪威广播公司	2025-04-24 01:38:45 2025-04-24 20:34:32	word
3113331	有图 <p>Saka oppsummert:<p>Anna Aahjem, spiss for Brann, har roke korsbandet og er ute for sesongen.Ho fekk skada skjedde i tysdagens kamp mot Kolbotn, og må truleg operere.Aahjem har vore toppscorar og ein viktig spelar for Brann.Sportsleg leiar Lars Johan Myklebust seier at klubben vil støtte Aahjem gjennom rehabiliteringa, og er trygg på at ho vil kome tilbake sterkare.Carl-Erik Torp, sportsleg kommentator i NRK, meiner at dette svekker Brann betydeleg, men har framleis høge forventingar til laget.</p><p>Det var i slutten av første omgang av tysdagens kamp at Aahjem gjekk ned med smerte i kneet.</p><p>Onsdag kveld var det bekrefta at korsbandet har roke.</p><p>– Det er klart at ho ikkje vil vere tilbake på bana før neste sesong, seier Brann sin lege, Asle Kjellsen.</p><p>Skada er alvorleg og vil krevje ei lengre rehabilitering ifølgje legen.</p><p>– Vi jobbar no med å legge ein plan for den operative behandlinga og vil sette denne i gang raskt, seier Kjellesen.</p>Må truleg operere<p>– Det er utruleg tungt å få denne skada no, men eg skal gjere alt eg kan for å kome sterkare tilbake.</p><p>Det seier Aahjem sjølv, som ikkje ønsker å gi ytterlegare kommentarar til media.</p><p>Sportsleg leiar Lars Johan Myklebust seier at det var ein tung beskjed å få, både for Aahjem og for laget.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Den sportslege leiaren har framleis høge forventingar til Brann for resten av sesongen.</p><small>Foto: Sportsklubben Brann</small></p><p>Han trur at Aahjem må operere, og at ho truleg ikkje er tilbake på bana før om ni til tolv månadar. </p><p>– Vi skal gjere det vi kan som klubb for å støtte Anna. Også er vi veldig trygge på at ho skal kome tilbake enda sterkare enn det ho var, seier Myklebust.</p>– Kjempetap for Brann<p>Carl-Erik Torp, sportsleg kommentator i NRK, seier Anna Aahjem er meir eller mindre uerstatteleg for det bergenske kvinnelaget.</p><p>– Det er eit kjempetap. Aahjem har stått for mange mål, så det blir eit dilemma for Martin Ho, å finne ut korleis han skal greie seg utan ho. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Sportskommentatoren ser ingen klare erstattarar for stjernespissen.</p><small>Foto: Marius Simensen, BILDBYRÅN</small></p><p>Torp meiner dette svekker Brann betydeleg, men har likevel høge forventingar til laget som no leiar Toppserien.</p><p>– Eg har framleis Brann som favoritt. Litt fordi at Vålerenga er svekka og Rosenborg er veldig ustabile.</p><p><small>Les også</small>Gullfavoritt Brann vann overlegent mot Rosenborg i sesongopninga<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Nøkkelspelar<p>Aahjem har vore ein nøkkelspelar for Brann sidan ho kom frå Lyn i 2023. I førre sesong scora ho 18 mål, vart toppscorar i Toppserien og vart kåra til årets spelar av Bataljonen.</p><p>I noverande sesong har ho allereie stått for fem mål i fem kampar.</p><p>Sportsleg leiar legg ikkje skjul på at det er vanskeleg for laget å miste Aahjem i ei lengre periode. </p><p>– Samstundes har vi ein brei og god tropp som vi er trygge på. Men vi skulle aller helst ha hatt med oss Anna, seier Myklebust.</p><p>Torp påpeikar også at Aahjem no går glipp av eit eventuelt uttak til landslaget og årets europameisterskap. </p><p>– Så er det kjempesynd for Anna Aahjem sjølv, som har hatt ein god start på sesongen og kunne blitt tatt ut til landslaget, seier sportskommentatoren.</p><p><small>Les også</small>Brann kvinner sparker fra: Helt overlegne i billettsalg<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p> Brann-toppscorar Anna Aahjem ute for sesongen – NRK Vestland	查看 3941	挪威广播公司	2025-04-24 16:08:53 2025-04-24 20:34:32	word
3113330	有图 <p>– Det er fantastisk at vi får lov til å lage ein ny sesong, og også at eg får lov å vere med. Det er litt skummelt å skulle følge opp ein massiv suksess, men det er spennande og eg gler meg, seier programleiar Øystein «Pølsa» Pettersen.</p><p>Med ulike funksjonsnedsettingar blei seks norske ungdommar sette saman til laget «Team Pølsa», med eit felles mål om å gå eit skirenn under VM i Trondheim i februar. Og det viste dei at dei klarte.</p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>I mål til øredøvende jubel!Du trenger javascript for å se video.</p></noscript></p><p>I mål til øredøvende jubel!</p>– Nye deltakarar<p>Det er tidlegare langrennsløpar Øystein Pettersen, betre kjent som «Pølsa», som har vore programleiar og trena ungdommane til å kunne nå målet sitt.</p><p>Han fortel at dei i neste sesong får nye deltakarar.</p><p>– Det blir nye deltakarar sjåarane får bli kjent med. Vi skal ikkje erstatte dei andre, dei er seg sjølv. Men nye deltakarar blir ein del av det utvida laget.</p><p>– Eg håpar vi er med på å skape ei haldningsendring. At vi endrar måten vi ser kvarandre og behandlar kvarandre på. Så blir det spennande å sjå kven som blir gjengen. Det blir rett og slett moro med ein ny sesong, legg han til.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Trygve frå TV-serien «Team Pølsa» møter kronprinsesse Mette-Marit på Draumedag for barn og unge under VM Trondheim 2025 i Granåsen. Foto: Lise Åserud / NTB</p><small>Foto: Lise Åserud / NTB</small></p>Sett av 1,5 millionar<p>Den nye sesongen er venta å komme i 2026. Holmenkollen er plukka ut som arena for finalerennet.</p><p>– Denne serien har betydd mykje for mange. Ungdommane har blitt forbilde, og både inspirert og rørt publikum med reisa si, seier redaksjonssjef Randi Helland i NRK Fakta.</p><p>Også ho gler seg til å setje i gang med å lage ein ny sesong av «Team Pølsa». </p><p>Første episode er sett av nesten 1,5 millionar sjåarar. Og i gjennomsnitt er kvar episode sett av heile 1,2 millionar sjåarar.</p><p>Det er eit av NRKs mest sette program.</p><p>– Det er skyhøge sjåartal, kva tenker du om det?, spør NRK «Pølsa».</p><p>– Det er vanvitig. Eg har ikkje kunne gått nokon stad utan at nokon nemner det. Og for ungdommane har det vore ei før-og-etter-oppleving. Noko eg håpar vi kan bygge vidare på, seier han.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>«Team Pølsa» rørte ein heil nasjon under VM I Trondheim. </p><small>Foto: Erlend Lånke Solbu / NRK</small></p><p>«Team Pølsa» rørte ikkje berre ein heil nasjon, men også store stjerner som Martin Ødegaard. Sjå helsinga hans til deltakar Syver her:</p><p><p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><noscript><p>Syver frå «Team Pølsa» har samla rekordstor sum til inntekt for forsking av barnedemens. Nå får han helsing frå det store idolet sitt – landslagskaptein Martin Ødegaard. Høyr heile intervjuet i «Signert Synnøve» i NRK Radio.Du trenger javascript for å se video.</p></noscript></p><p>Syver frå «Team Pølsa» har samla rekordstor sum til inntekt for forsking av barnedemens. Nå får han helsing frå det store idolet sitt – landslagskaptein Martin Ødegaard. Høyr heile intervjuet i «Signert Synnøve» i NRK Radio.</p><p>Ynskjer du å søkje om deltaking? Her finn du skjemaet. </p><p><tv-widget></tv-widget><noscript></noscript></p><p>Les meir: </p><p><small>Les også</small>Tar kampen mot barnedemens til Stortinget: – Det er ikke alle som lytter til barn<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p><small>Les også</small>Merkar «Team Pølsa»-effekten<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p><small>Les også</small>«Team Pølsa» i Sulis: Har blitt forbildene de selv aldri hadde<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p> Sjåarsuksessen kjem tilbake på skjermen – NRK Kultur og underholdning	查看 4459	挪威广播公司	2025-04-24 16:00:07 2025-04-24 20:34:32	word
3113329	有图 <p> <p> <p> <p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> Valg <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> <p> Siste meningsmåling <svg></svg> </p> </p> </p> </p><p>– KrF må ikke bli et Trumpish tradwife-parti, formanet Valgerd Svarstad Haugland under åpningen av KrFs landsmøte.</p><p>Den tidligere KrF-lederen advarte om å tukle med foreldrepermisjonen, og ba partiet opprettholde en fedrekvote i pappapermen.</p><p>– Vi har en glimrende ordning. Problemet er ikke fordelingen mellom foreldrene, problemet er at mange arbeidsgivere vil si at den permisjonen tar mor, argumenterte hun.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Valgerd Svarstad Haugland og Einar Stensæs under landsmøtet i Kristelig folkeparti i Bergen torsdag.</p><small>Foto: Paul S. Amundsen / NTB</small></p>Fri fordeling av foreldrepermisjon?<p>Et tema som har vekket intern strid i KrF er nettopp <span data-content="<p>Foreldre har rett til permisjon i til sammen 12 m&aring;neder ved f&oslash;dsel. Permisjonstiden er tredelt med 15 uker til mor, 15 uker til far (fedrekvote), og resten kan foreldrene dele som de vil.</p>>foreldrepermisjonen. Skal man opprettholde inndelte «kvoter» slik som i dag – eller skal foreldrene få velge fritt hvordan de fordeler ukene sine?</p><p>– Den statlige detaljstyringen av foreldrepermisjonen, det er ikke vår linje. KrF vil gi familiene mer frihet og fjerne den fullstendig rigide tredelingen av permisjonen. Sa Ulstein under ledertalen.</p><p>Dette er én av sakene partiet skal stemme over de neste dagene.</p><p>Motstandere av fritt valg i partiet frykter at pappapermen kan bli lagt under press fra arbeidsgivere, siden fedre ikke lenger vil være forpliktet til å ta den.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>KrF-leder Dag Inge Ulstein taler til landsmøtet.</p><small>Foto: Paul S. Amundsen / NRK</small></p><p>En av KrFs hjertesaker er familien, og Ulstein kommer fra talerstolen med stikk til Arbeiderpartiet (Ap):</p><p>– Familienes betydning og behov er ikke på radaren til regjeringen. Det som er bra for familien må altfor ofte vike for det som er bra for arbeidslinjen, sier KrF-lederen.</p><p>Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap), avviser kritikken fra Ulstein. Ministeren trekker frem billigere barnehage, gratis SFO og økt barnetrygd som tiltak Ap har innført for å sikre familiens behov.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>– For Ap er det viktig at den enkelte skal kunne kombinere jobb og familieliv. Sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).</p><small>Foto: Hans Philip Hofgaard / NRK</small></p><p>– I tillegg er det viktig for familien at man også er trygg på jobben. Derfor legger vi opp til trygge og faste jobber, ikke mer midlertidighet og usikkerhet som høyresiden vil, skriver Brenna til NRK.</p><p>– Dette er rett og slett skivebom fra Ulstein, avslutter hun.</p>Sikter seg over sperregrensa<p>KrF-leder Dag Inge Ulstein åpnet torsdag partiets landsmøte med ledertalen – knappe tre måneder etter han ble offisielt valgt som partileder.</p><p>Fra talerstolen har Ulstein et tydelig budskap:</p><p>– Vi skal over sperregrensa! Vi skal bidra til et nytt flertall og en ny regjering. Og sikre gjennomslag for politikk som bygger på verdier.</p><p>På NRKs meningsmåling i april fikk KrF 3,2 prosent oppslutning. Dette plasserte dem under <span data-content="<p>Ved&nbsp;stortingsvalg i Norge&nbsp;m&aring; et parti ha fire prosent eller mer av stemmene p&aring; landsbasis for &aring; v&aelig;re med i fordelingen av de 19&nbsp;utjevningsmandatene.</p> <p>Det norske&nbsp;Stortinget&nbsp;har til sammen 169 mandater (plasser), hvorav 150 er&nbsp;distriktsmandater&nbsp;og 19 er utjevningsmandater, ett fra hvert&nbsp;valgdistrikt.</p>>sperregrensen i Norge på 4 prosent.</p><p> <valg-meningsmalinger-v1-0-38-modul> <style i] { --partifarge-primaer: #666669;--partifarge-grafikk: #666669;--partifarge-alternativ-lys: #36363b;--partifarge-alternativ-mork: #b6b3b4;--partifarge-tekst-lys: #b6b3b4;--partifarge-tekst-mork: #fff; } </style> <p> Over tid Støtten til Kristelig Folkeparti <p><p><svg> </svg> <p>2020</p><p>2021</p><p>2022</p><p>2023</p><p>2024</p><p>2025</p> <p> 0%</p><p> 2,5%</p><p> 5%</p><p> 7,5%</p><p> 10%</p> <p><svg></svg> Sperregrensa</p> </p></p> <label><p> <svg></svg></p> Vis partiets tid i regjering</label> <p>Grafen viser Kristelig Folkepartis oppslutning i NRKs meningsmålinger fra Norstat de siste fire årene.</p> </p> </valg-meningsmalinger-v1-0-38-modul> </p><p>Landsmøtetalen var preget av KrFs kjernesaker som barn og familie, samt internasjonale temaer som krigen i Ukraina og EU.</p>Kritiserer «sorteringssamfunn»<p>På talerstolen kritiserer Ulstein også regjeringens abortpolitikk, som han mener bidrar til å skape et «sorteringssamfunn».</p><p>I desember ble det vedtatt en utvidelse av dagens selvbestemte abortgrense fra 12 til 18 uker. KrF var da eneste parti som stemte samlet imot utvidelse, og har argumentert for at dette vil svekke rettsvernet for fosteret.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>KrF-ere fra hele Norge er samlet i Bergen for landsmøte.</p><small>Foto: Paul S. Amundsen / NTB</small></p><p>– Regjeringens dramatiske utvidelse av abortloven, kombinert med fosterdiagnostikk, åpner dørene på vidt gap for enda mer sortering, sier Ulstein.</p><p>– Vi ønsker ikke et samfunn uten annerledeshet. Det ville være et kaldere, fattigere og mindre menneskelig samfunn.</p>Nei til «splittende» EU-debatt<p>Tiden vi lever i er «alvorlig», sier Ulstein under ledertalen, og peker på verdens geopolitiske situasjon og Ukraina-krigen.</p><p>– Vi må fremskynde langtidsplanen for Forsvaret. Vi må forenkle de militære anskaffelsesprosessene. Vi må øve mer, fylle lagrene og vi må trappe opp våpenproduksjonen i Norge. </p><p><small>Les også</small>Full enighet om ny forsvarsplan: – En historisk dag for Norges sikkerhet<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Alle partiene på Stortinget ble i fjor enige om en ny langtidsplan for Forsvaret. Planen ga Forsvaret det største økonomiske løftet på 30 år.</p><p>Ulstein omtaler Nato som «bærebjelken» i norsk sikkerhetspolitikk – EU åpner han derimot ikke døren for.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Salen var fullsatt under KrFs landsmøteåpning.</p><small>Foto: Paul S. Amundsen / NTB</small></p><p>– I en tid som krever samling, trygghet og tydelighet, er ikke en ny splittende EU-debatt det landet vårt trenger. </p><p>Det har den siste tiden vært flere debatter om hvorvidt det burde åpnes opp for en ny EU-avstemning eller ikke.</p><p>Mange har fryktet at Norge skal havne i en såkalt «trippelskvis» mellom tollsatser fra både USA og EU, ettersom vi ikke er med i EUs tollunion.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Ulstein gikk av til applaus etter ledertalen som åpnet KrFs landsmøte 2025.</p><small>Foto: Paul S. Amundsen / NTB</small></p> KrFs landsmøte er i gang – NRK Norge – Oversikt over nyheter fra ulike deler av landet	查看 8484	挪威广播公司	2025-04-24 17:02:53 2025-04-24 20:34:32	word
3113328	有图 <p>– Jeg hadde tårer i øynene mine. Det samme hadde alle de andre som var på båten. Det var rett og slett forferdelig å se hvordan dette ble gjort.</p><p>Det sier den australske naturfotografen Joshua Holko. Han er for tiden er på ekspedisjon på Svalbard, sammen med flere andre naturfotografer.</p><p>For noen dager siden observerte de en isbjørn på noen kilometers avstand. De fulgte med på isbjørnen i noen timer, og mener den virket rolig og avslappet.</p><p>Så kom Norsk Polarinstitutt med helikopter, for å merke isbjørnen til bruk i forskning.</p><p>– Det var en av de mest skremmende scenene jeg har vært vitne til i over 25 år med arktiske ekspedisjoner, sier Holko. </p><p>– Isbjørnen var svært stresset og livredd. Den sprang for livet, mens helikopteret fløy rundt den flere ganger med høy hastighet i lav høyde. </p><p>Holko hevder helikopteret trakasserte isbjørnen i nærmere 40 minutter, før de fikk bedøvd den og gått ned til dyret. </p><p>Han understreker at han ikke er imot at det forskes på isbjørn, men mener måten det gjøres på, er forkastelig. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Naturfotograf Joshua Holko har fotografert isbjørner og andre dyr i Arktis i flere tiår. Han er kritisk til metodene Norsk Polarinstitutt bruker for forskning på isbjørn. </p><small>Foto: Joshua Holko / © Joshua Holko Photography 2016</small></p>Kjenner seg ikke igjen<p>Leder for isbjørnprogrammet ved Norsk Polarinstitutt, Jon Aars, kjenner seg ikke igjen i Holkos beskrivelse av hendelsen. </p><p>Han forklarer at de styrer isbjørnen fra avstand, for å sikre at den ikke beveger seg mot et utrygt område.</p><p>– Det er viktig for å være sikker på at bjørnen ikke går inn i farlig terreng før den sovner, sier Aars.</p><p>– Det tok litt tid med denne bjørnen, både å få den inn i riktig terreng og at vi faktisk måtte skyte to piler på den fordi den første ikke virket ordentlig. </p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Isbjørnforsker Jon Aars er klar på at de påfører isbjørnen stress, men at bruk av helikopter er den minst inngripende måten å merke isbjørn på. </p><small>Foto: Jon Aars</small></p><p>Han sier at måten de merket isbjørnen på er standard prosedyre, og fort kan ta 30 minutter.</p><p>– Men det er ikke sånn at det er en halv time hvor bjørnen blir forfulgt, slik at den må løpe. Det ville vært veldig farlig for bjørnen, sier Aars. </p><p>– Men selve forfølgelsen der vi går ned til isbjørnen, slik bildet viser, da er det snakk om et par minutter. </p><p>Isbjørnforskeren er imidlertid klar på at dyret blir stresset når de merker den. </p><p>– Det er det ingen tvil om, men det er snakk om korte perioder.</p><p>Aars mener merkingen og måten det gjøres på, er nødvendig for å trygt kunne samle inn data, som vil gi økt innsikt om isbjørnene og hvordan det går med dem.</p><p><small>Les også</small>Her jages isbjørnen med helikopter<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>– Jeg tror de bruker helikopter fordi de er late<p>Naturfotograf Holko mener derimot det finnes mer humane måter å nærme seg isbjørn på.</p><p>– Naturfotografer trenger ikke å bruke helikopter for å finne og fotografere isbjørn. Vi går ut med snøskuter og tar oss god tid, sier han.</p><p>– Da kan man nærme seg dyret sakte, og la det bli vant med tilstedeværelsen din. På den måten kan man bedøve isbjørnen uten å stresse den.</p><p>Helko har en mistanke om hvorfor Polarinstituttet bruker helikopter.</p><p>– Jeg tror de bruker helikopter fordi de er late, og fordi det er lettere å forflytte seg over store distanser raskt, sier han.</p><p>– Da trenger de ikke å bruke tid i felt for å jobbe med isbjørnen på en måte som er mindre inngripende og stresser den mindre.</p><p>Aars sier de brukte snøskuter før, men at det ikke er den beste løsningen slik de ser det.</p><p>– Snøskuter stresser også de fleste isbjørner. Noen reagerer på opp til tre kilometers avstand, sier han.</p><p>Aars mener man da får merket færre dyr i et mindre område, og at dyrevelferden er dårligere. </p><p>– Det er ingen tvil om at det å bruke helikopter er det tryggeste, både for folk og dyr. Du har bedre kontroll og kortete jagetid når vi skal bedøve. </p><p><small>Les også</small>Møtte 21 isbjørner på 10 dager<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Mener forskere forstyrrer mer enn naturfotografer<p>Stortinget har nylig vedtatt endringer i Svalbardmiljøloven.</p><p>Det innebærer blant annet et forbud mot å oppholde seg nærmere enn 300 meter til isbjørn (500 meter i enkelte perioder av året).</p><p>Men forskere kan søke om dispensasjon for å gå nærmere.</p><p>Holko mener forskere påfører isbjørnen atskillig mer stress enn naturfotografer, og stusser over at regelverket på Svalbard er slik.</p><p>– Forskerne har fått tillatelse til å gjøre dette, og har gjort det flere ganger. Men selv om det er teknisk lovlig – er det ikke greit, sier Holko.</p><p>– De gjør det under forskningens dekke, uten at det blir stilt spørsmål.</p><p>Aars mener derimot at dersom de skal forske på isbjørnen på best mulig måte, er det et «nødvendig onde» at de får lov å fly så nært.</p><p>– Det er ikke vi som bestemmer lovene og hva slags lov man må følge, sier han.</p><p>– Men det finnes ikke noe alternativ som gir oss samme data til isbjørnforskning. </p><p>Aars understreker samtidig at hvert dyr opplever dette maksimalt én gang i året. </p>– Viktig å vurdere behovet<p>Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Kristoffer André Hansen, sier det er viktig at isbjørn ikke utsettes for mer forstyrrelser enn nødvendig.</p><p>Det er Sysselmesteren som vurderer søknadene om dispensasjon. Hansen viser til at forskning på isbjørn er viktig, og at de store områdene krever bruk av helikopter.</p><p>– Dette kan forstyrre dyrene, men er noe som gjøres for å skaffe den kunnskapen forvaltningen trenger. Departementet er enig i at det er viktig å vurdere både behovet og omfanget av forskningen, sier han.</p><p><small>Les også</small>No kan nærbilde berre bli tatt når isbjørnen bankar på vindauget<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Naturfotograf reagerer på merking av isbjørn på Svalbard: Mener isbjørnene blir trakassert – NRK Troms og Finnmark	查看 6963	挪威广播公司	2025-04-24 16:19:14 2025-04-24 20:34:32	word
3113327	有图 <p>Saken oppsummert<p>Bryne Fotballklubb ga bort et lam til banens beste spiller, Axel Kryger, etter en kamp mot Haugesund mandag.Dyrebeskyttelsen Norge har kritisert stuntet og skal melde klubben til Mattilsynet for brudd på dyrevelferdsloven.Klubben forsvarer stuntet, og mener stuntet var ment som et symbol med fokus på lokale verdier og dyrevelferd.Lammet ble ikke gitt bort permanent; det var en del av en symbolsk premie med bonden til stede.<p>Oppsummeringen er laget av en KI-tjeneste fra OpenAI. Innholdet er kvalitetssikret av NRKs journalister før publisering.</p></p><p>– Dette må man slutte med en gang. Vi kan jo ikke tillate denne type lovbrudd. Dette må bare stanses. </p><p>Det sier Åshild Roaldset som er daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge til NRK.</p><p>Hun har akkurat sett bildene av <span data-content="<p>Lam som ikke f&aring;r n&aelig;ring av moren, og som derfor m&aring; gis melk av flaske.</p>>kopplammet som ble gitt bort til Brynes beste spiller, Axel Kryger, etter kampen mot Haugesund mandag.</p><p>Roaldset stiller seg nå sterkt kritisk til klubbens stunt.</p><p>– Jeg mener det er i strid med dyrevelferdsloven å utsette dyr for det. I dyrevelferdsloven <span data-content="<p>Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de m&aring;tte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for un&oslash;dige p&aring;kjenninger og belastninger.</p> <p>Kilde: Lovdata.</p>>paragraf tre står det at man skal beskytte dyr mot unødvendige påkjenninger og farer. Dette mener jeg er en helt soleklar unødvendig påkjenning for dette dyret, fortsetter hun.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>– UNØDVENDIG PÅKJENNING: Det sier Åshild Roaldset, daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge, om Brynes stunt.</p><small>Foto: Dyrebeskyttelsen</small></p><p>Dyrebeskyttelsen Norge bekrefter overfor NRK torsdag morgen at de holder på å formulere varselet, men at det foreløpig ikke er levert til Mattilsynet.</p><p>– Jeg skjønner jo deres perspektiv, men nå ga vi ikke vekk selve lammet i gave. Lammet fikk seg en tur ned på stadion, fikk smake litt på naturgress og matte, og ble med som et symbol på premien som spilleren fikk, som er godt pinnekjøtt, sier Bjørn Hagerup Røken, markedssjef i Bryne FK til NRK.</p>Forberedt på reaksjoner<p>Klubben har gjort seg bemerket etter at de begynte å gi lokale spesialiteter og landbruksprodukter til banens beste spiller etter å ha rykket opp til Eliteserien denne sesongen.</p><p>I årets første hjemmekamp mottok keeper Jan de Boer fire brett med egg for sin innsats.</p><p>I den andre hjemmekampen var det altså et kopplam som ble delt ut.</p><p> <dh-bildekollasj-v1><p><p><source srcset="https://gfx.nrk.no/SuNNTIUYWjJSJaMofEaPWAEoI596F6ggJcyEny_P7nQQ><source srcset="https://gfx.nrk.no/SuNNTIUYWjJSJaMofEaPWASy83YFmcMkDglOzR8VcClQ><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>– Helt idioti<p>– Vi visste jo at hvis vi skulle ta det opp ett hakk, til et levende dyr, så skaper det jo reaksjoner. Men vi er opptatt av å vise bondeverdier og dyrevelferd. Det er en av de mange verdiene som bøndene har fokus på. Vi hadde ikke gjort dette hvis dyrevelferden ikke hadde vært ivaretatt, sier Bjørn Hagerup Røken, markedssjef i Bryne FK til NRK.</p><p>Markedssjefen poengterer overfor NRK at lammet var til stede på kampen med bonden Prestegård som har oppdratt lammet og at det er godt vant til mennesker.</p><p>– Lammet ble òg med bonden hjem og skal bo på gården i lag med resten av flokken sin. Lammet her har hatt det veldig fint og vi er opptatt av at lammet skal ha det bra. Ellers hadde vi ikke gjort det, sier Røken.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>TRAVELT: Markedssjefen i Bryne, Bjørn Hagerup Røken, har nok mottatt mange mediehenvendelser fra inn- og utland etter lammestuntet.</p><small>Foto: Hanne Høyland / NRK</small></p><p>Denne forklaringen kjøper ikke den daglige lederen i Dyrebeskyttelsen.</p><p>– Jeg syns det her er bare helt idioti. Jeg er veldig overrasket over at voksne mennesker behandler dyr på denne måten, sier Roaldset og fortsetter:</p><p>– Sau er flokkdyr, så det å ta et flokkdyr ut på den måten som det der, og ta det med på et fotballstadion, det syns jeg er dyreplageri, i strid med dyrevelferdsloven og i strid med forskrift for framvisning av dyr for publikum, hevder hun, og stempler det som «krise».</p><p><small>Les også</small>«Bondeklubben» gjer comeback i Eliten med traktortribune<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Bestemannsprisen har nå gått viralt på sosiale medier. Flere av de største fotballkontoene, som omtaler fotballnyheter fra hele verden, har publisert bilder av lammet og Kryger.</p><p>Oppstandelse til tross, markedssjefen i klubben angrer fortsatt ikke på stuntet.</p><p>– Nei, vi gjør jo ikke det. Vi mener det var såpass godt gjennomtenkt og dyrevelferden var ivaretatt fra A til Å. Dette er kopplam som ofte er vant med å få besøk av folk. Det er en gård som tar imot veldig mye gjester og de får treffe dyra der de er. Så det er et lam som er vant med folk. Vi er opptatt av å finne et lam som tålte det å få være med på en fotballkamp, sier Røken.</p><p> <p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Her overrasker Erling Braut Haaland barna på fotballtrening</p> Dyrebeskyttelsen skal varsle Mattilsynet etter Brynes lamme-stunt: – Helt idioti – NRK Sport – Sportsnyheter, resultater og sendeplan	查看 5735	挪威广播公司	2025-04-24 16:42:22 2025-04-24 20:34:32	word
3113326	有图 <p>I påsken tråkket en dame inn på Deichman i Oslo.</p><p>I hånda hadde hun en førsteutgave av klassikeren «Sult».</p><p>Boka, som regnes som en av de viktigste romanene i norsk litteraturhistorie, ble returnert etter 107 år.</p><p>Det var lånerens svigerdatter som til slutt leverte boka.</p><p>– Hun trenger ikke å ha dårlig samvittighet for å ha levert boken for sent, her blir det ikke noe gebyr.</p><p>Det sier Maren Haugfos ved Deichman, som var en av dem som tok imot boka.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Maren Haugfos er fagansvarlig for de gamle samlingene på Deichman i Oslo.</p><small>Foto: Privat</small></p>Gir innblikk i studentliv på 1900-tallet<p>Boka skal ha vært lånt på Deichman i 1917.</p><p>Men ifølge stemplingen har den har vært hos Studentersamfundets bibliotek.</p><p>Dette gir et lite innblikk i studentliv og lesevaner på begynnelsen av 1900-tallet, står det i pressemeldingen fra Deichman.</p><p>– Studenter gikk tydeligvis mann av huse for å lese denne boken, forteller Haugfos.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Boka ble gitt ut i 1890 og markerte Hamsuns litterære gjennombrudd.</p><small>Foto: Kristian Ulyses Andaur / Deichman</small></p><p>Utlånene har blitt stemplet direkte i permen. Her ser man at boken har blitt lånt utallige ganger.</p><p>– Boken bærer preg av å ha blitt lest av mange, så boken er ikke så mye verdt. Det er mer historien her som teller, sier Haugfos. </p><p>Knut Hamsun<p>Knut Hamsun er en av Norges fremste romanforfattere og en viktig skikkelse både i 1890-tallets nyromantikk og i mellomkrigstidens mer realistiske romanlitteratur. Romanen Sult fra 1890 kan dessuten sees som et pionerarbeid innen europeisk modernisme. På bakgrunn av Markens grøde fra 1917 ble Hamsun tildelt Nobelprisen i litteratur i 1920. Blant hans fremste romaner er ellers Mysterier (1892), Pan (1894), Benoni (1908), Rosa (1908), Landstrykere (1927), August (1930) og Ringen sluttet (1936).</p><p>Hamsun er også en kontroversiell forfatter. Han var tyskvennlig gjennom hele 1930-tallet og støttet den tyske okkupasjonen av Norge. Hamsun slapp tiltale om forræderi siden psykiatere etter undersøkelser vinteren 1946 konkluderte med at han hadde «varig svekkede sjelsevner». Han ble i Høyesterett sommeren 1948 dømt til å betale 325 000 kroner i erstatning til staten. Hans politiske engasjement ødela likevel ikke hans romaners ry, og av norske litterære klassikere har han forblitt en av de mest leste.</p><p>Kilde: Store norske leksikon</p></p>Oppfordrer folk til å levere inn gamle bøker<p>Det jobbes nå med å sikre at boka bevares på beste måte, og at dens historie føres videre.</p><p>Denne historien viser at det aldri er for sent å levere tilbake en bok, slår Deichman fast.</p><p>– Kanskje vil denne historien inspirere andre til å levere tilbake glemte bøker, hvem vet hvilke skatter som ennå kan dukke opp?</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>De ansatte ved Deichman var i ekstase over boka, forteller Haugfos. På bildet ser man en ansatt som leser boka. </p><small>Foto: Kristian Ulyses Andaur / Deichman</small></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> En førsteutgave av «Sult» ble levert tilbake til Deichman i Oslo etter 107 år – Stor-Oslo	查看 3673	挪威广播公司	2025-04-24 17:07:44 2025-04-24 20:34:32	word
3113325	有图 <p>Ein mann i slutten av 20-åra, frå Vestlandet, er no dømd for drapet på polske Pamela, melder BA.</p><p>– For få minutt sidan annonserte retten ein dom kor tiltalte er dømt til livstid i fengsel. Aktoratet meiner at dommen er rettferdig, skriv aktor Bartosz Janiszewski til BA.</p><p>Rettssaka starta i november 2023, men vart utsett og måtte starte på nytt i september 2024 grunna sjukdom hos dommaren.</p><p>Vestlendingen skal sone på livstid, men kan søke om soningsoverføring til Noreg.</p><p><small>Les også</small>– Hele verden falt fra hverandre<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Pamela vaks opp i Polen, men flytta til Bergen saman med faren sin i ungdomsåra. I Noreg fekk ho born saman med mannen som no er dømt.</p><p>Forholdet tok slutt sommaren 2019, og Pamela og barnet flytta til Polen kort tid etter.</p>Vart funnen drepen i si eiga leilegheit<p>Den 5. november 2022 vart den 26 år gamle småbarnsmora funnen drepen i si eiga leilegheit, medan deira fem år gamle dotter var forsvunnen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>FUNNSTADEN: Pamela vart funnet brutalt knivdrepen på golvet på barnerommet.</p><small>Foto: Adrian Nyhammer Olsen / NRK</small></p><p>Kvinna sin ekskjærast, ein mann busett i Bergen, hadde vore på besøk og vart raskt hovudmistenkt. Han vart etterlyst, og på motorvegen i København vart den døde kvinna sin bil stansa seint same kveld.</p><p>I bilen sat mannen og dottera. Han vart då pågripen og sikta for både drap og kidnapping av barnet.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Drapet tok stad i byen Oświęcim, sør i Polen.</p><small>Foto: Radoslaw Dimitrow</small></p><p>Polsk politi har tidlegare sagt til NRK at dei meiner motivet for drapet er knytt til barnet.</p><p>– Han kidnappa ei lita jente, så vi går ut frå at motivet for den valdelege handlinga er knytt til barnet, sa påtaleansvarleg Janusz Hnatko til NRK i 2022.</p>Mannen vart vurdert tilrekneleg<p>På åstaden vart det funne ein blodig kjøkkenkniv.</p><p>Ifølge tiltala vart ho knivstukken seks gongar, skriv BA. Obduksjonsrapporten viste seinare at ho døde av blødingar.</p><p>Under etterforskinga vart det stilt spørsmål ved om mannen var strafferettsleg tilrekneleg.</p><p>Det vart difor gjennomført ein psykiatrisk observasjon av den tiltalte.</p><p>Ifølge det polske nyheitsbyrået PAP, kom dei sakkunnige fram til at mannen var tilrekneleg, og dermed kunne bli straffa.</p> Vestlending dømt til livstid etter drap i Polen – NRK Vestland	查看 2721	挪威广播公司	2025-04-24 19:36:36 2025-04-24 20:34:32	word
3113324	有图 <p>Klokka 18 i kveld ønsker Donald Trump statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og finansminister Jens Stoltenberg (Ap) velkommen til lunsj i det hvite hus.</p><p>De to gjestene kommer for å fremme Norges interesser. </p><p>De ønsker lettelser i tollen USA har ilagt oss. For å forsøke å få til det, vil de skryte av oljefondet vårt som investerer i amerikanske selskaper. De vil snakke om norske bedrifter som skaper arbeidsplasser i USA. Og de vil invitere Trump til Norge. </p><p>Kanskje vil en journalist spørre om Trump synes han fortjener Nobels fredspris?</p><p>Kanskje vil Trump si at det er opp til norske politikere å bestemme?</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Stoltenberg (til venstre) og Støre med alvorlig mine i München etter at USAs visepresident J.D. Vance hadde refset Europa. Torsdag møter duoen Trump.</p><small>Foto: Javad Parsa / NTB</small></p>Farlig fredsplan<p>Trumps fredsplan for Ukraina er imidlertid slett ikke noe landet som tildeler fredsprisen kan støtte.</p><p>– Vi kommer til å gjenta det som er den norske posisjonen: Hele verden blir mer utrygg dersom president Putin får det som han vil, sa Jens Stoltenberg til NRK i går.</p><p>Men noen timer senere sa Trump at USA tror de har en avtale med Russland. Men at det er vanskeligere å håndtere Zelenskyj.</p><p>I natt har det igjen vært massive bombeangrep i både Kyiv og Kharkiv.</p><p><small>Les også</small>Over 200 droner og missiler mot Ukraina: – Én eksplosjon etter en annen<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>USAs forslag til fredsplan gir Ukraina lite og Russland mye:</p><p>Ukraina må gi opp Krim, som Russland annekterte i 2014 og kan ikke bli medlem av Nato.</p><p>Og verten i Det hvite hus skrev i går på Truth Social at Ukraina må skjerpe seg om de i det hele tatt skal beholde landet sitt.</p><p><small>Les også</small>Ekspertar oppmodar Støre og Stoltenberg til å vere taktisk smarte<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Alt dette kan bli krevende for de norske gjestene. Ukraina vil trolig få mye oppmerksomhet fra journalistene som er til stede.</p><p>Donald Trump forbinder dessuten tidligere Nato-sjef Jens Stoltenberg med Ukraina-krigen. </p><p>Hvor mye kritikk våger han og Jonas Gahr Støre å rette mot presidentens trusler mot Ukraina?</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Et solid håndtrykk mellom Stoltenberg og Trump på Nato-toppmøtet i London i 2019. Da var Stoltenberg Natos generalsekretær og Trump hadde sin første presidentperiode.</p><small>Foto: Heiko Junge / NTB</small></p>Trump er sin egen pressesjef<p>Det er viktig for Norge å ha sikret seg et møte med USAs president så tidlig i denne dramatiske tida.</p><p>Men det er også et sjansespill.</p><p>For ingen vet helt hva som vil skje når Trump, Støre, Stoltenberg og et 40-talls journalister møtes i Det ovale kontor.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Donald Trump har satt sitt preg på Det ovale kontor, blant annet med forgylte pyntegjenstander som kan minne om rokokkostil.</p><small>Foto: BRENDAN SMIALOWSKI / AFP / NTB</small></p><p>Der er det ingen pressesjef. Trump bestemmer selv hvem som får stille spørsmål. Oftest blir slike pressemøter uforutsigbare. Gjestene gjør kanskje lurt i å sitte ganske stille og ikke svare på alt som kommer fra USAs president.</p>Fan av Norge<p>Erna Solberg var, i 2018, den siste norske statsministeren som var i et slikt møte med Trump.</p><p>Tydelig kommunikasjon, konkrete eksempler og økonomiske argumenter som treffer norske interesser, var rådene hun gav i E24.</p><p><small>Les også</small>Solberg om Trump: – En normal mann med sans for humor<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Trump har skrytt av Norge flere ganger siden han ble president. Blant annet av utdanningssystemet vårt. Kanskje er det lurt å minne ham på hva som er bra med Norge.</p>Ingen vanlig tid<p>30. april har Trump vært president i 100 dager.</p><p>Det føles som 1000.</p><p>I et heseblesende tempo har han endret USA så mye at de færreste klarer å henge med.</p><p>Offentlig ansatte er blitt oppsagt, innvandrere blir deportert, søksmålene hagler og administrasjonen har allerede unnlatt å respektere flere dommer som krever at de endrer politikk.</p><p>Juseksperter kaller det som skjer et forsøk på et autoritært gjennombrudd, der presidenten tillater seg mer og mer.</p><p><small>Les også</small>Stoltenberg på plass i D.C: – Norge er viktig for USA<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>I tillegg er både USA og flere andre land nær resesjon på grunn av Trumps nye handelsregime.</p><p>Det er slett ikke normale tider i Washington. Det endrer også forutsetningene for besøket i dag. Men det er alltid viktig å snakke sammen.</p><p>Norske besøk i Det hvite hus handler selvsagt om å bli sett og hørt.</p><p>Men vil Norge også våge å si ifra?</p><p>Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast:</p><p><meta><meta><p></p><noscript><p>Du trenger javascript for å spille av lydklippet «Urix».</p></noscript></p> Støre og Stoltenberg møter Trump – Blir det bare Ukraina? – NRK Urix – Utenriksnyheter og -dokumentarer	查看 5798	挪威广播公司	2025-04-24 20:16:17 2025-04-24 20:34:32	word
3113323	有图 <p>– Vi holdt Erling ganske lenge på pinebenken med akkurat den avtalen. Vi holdt på med det i to-tre år og forhandla med dem. Men det ble veldig bra, sier Alfie Haaland fra scenen under Fotballkonferansen 2025 på Ullevaal stadion torsdag.</p><p>Han snakker om da sønnen i 2022 signerte en avtale med Nike, som han refererer til at skal ha en varighet på 10–15 år. Midt i sentrum av London, på Oxford Street, ble Haaland presentert som det siste tilskuddet i Nike-leiren.</p><p>Fra scenen på Ullevaal skyter rådgiver Egil Østenstad, som er Team Haalands finansdirektør, inn med en historie.</p><p>– To og et halvt år før den dagen i London, så var meg og Alfie ute og spilte golf. Så sa Alfie «nå har Rafaela (Pimenta, Haalands agent) og Mino (Raiola, Haalands tidligere agent, som døde i 2022) sagt nei til x antall kroner». Han sa: «De er faen helt sprø, det er helt hinsides».</p><p>– Det var to og et halvt år før den dagen i London. Det skjedde mye på de to og et halvt årene. Først og fremst fordi Erling var en god fotballspiller som gjorde at det ble vanskeligere og dyrere å si nei til for Nike for hver dag, sier Østenstad.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>TEAM HAALAND: Slik ble Team Haalands organisasjon vist frem på konferansen. </p><small>Foto: Egil Sande / NRK</small></p>Fortalte om «Team Haaland»<p>I et innlegg på scenen som hadde fått merkelappen «Team Haaland: Fra start-up til global merkevare», fortalte Erling Braut Haalands far om eventyret han og familien har opplevd de siste årene.</p><p>Der ble det også trukket frem, fra konferansier Jan Åge Fjørtoft, hvordan Erling Braut Haaland endte opp med en avtale med klokkemerket Breitling. </p><p>– Litt forenklet, men når Breitling ringer og sier at vi dropper å ha Brad Pitt som ambassadør, vi vil ha Erling Haaland. Hvordan reagerer en pappa fra Jæren da, spør Fjørtoft. </p><p>– Det er jo utrolig hyggelig, sier Alfie Haaland lavmælt, til latter fra salen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>FORTALTE: Alfie Haaland delte historier og erfaringer fra scenen på Ullevaal. </p><small>Foto: OLI SCARFF / AFP / NTB</small></p><p>– Hvis du ikke har interesse, så blir det ikke ærlig med tanke på hva de forventer av ham. Men med klokke som du nevner, så har jo han en stor klokkeinteresse, så det var hyggelig. Det viktigste er at det er troverdig de han ønsker å samarbeide med, sier han videre.</p><p>På spørsmål om hvordan han prøver å balansere rollen sin som far, rådgiver, venn og nå også bestefar, svarer Alfie Haaland:</p><p>– Det er en fin balanse, men jeg foreløpig føler jeg at vi i hvert fall ikke er uvenner enda. Det kommer nok en gang det også, i perioder. Men det går relativt godt. Vi har gode folk rundt oss, i de fleste posisjoner, sier han.</p><p>– Jeg prøver å finne balansen på hva vi vil ha han med på og hva vi synes er fornuftig. Og av og til protesterer han. Stort sett synes han det er greit for ham. Vi prøver å balansere det mest mulig, forklarer Haaland.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Britiske medier: Haaland har blitt far</p> Egil Østenstad røper million-sjakktrekk av Team Haaland: – De er f*** helt sprø – NRK Sport – Sportsnyheter, resultater og sendeplan	查看 3317	挪威广播公司	2025-04-24 20:59:47 2025-04-24 20:34:32	word
3113322	有图 <p>– Ho fekk blodtrykksfall, kasta opp og kulen stoppa ikkje å blø, fortel Eva Nielsen. </p><p>For nokre dagar sidan blei hennar 100 år gamle mor send frå sjukeheimen der ho bur til sjukehuset i Orkdal.</p><p>Der fortalde dei tilsette at dei ikkje hadde riktig kompetanse til å operere bort kulen over mora sitt auge. Dei ønskte heller å sende ho vidare til St. Olavs hospital i Trondheim for operasjon.</p><p>– Der hadde dei ikkje kapasitet og vi forstod at ho ikkje ville bli prioritert.</p><p>Det meiner Nielsen skyldast mora sin høge alder.</p><p>– Det var vel ingen lege som sa det direkte, men vi var einige om at ein 20-åring ikkje ville ha blitt sendt heim med ein blødande kul i panna.</p><p>Sjukehuset sjølv meiner det ikkje var alder som var grunnen til at Gerd ikkje blei operert.</p><p>– På generelt grunnlag har ikkje alder nokon betydning, seier fagdirektør ved St. Olav Birger Henning Endreseth.</p><p>Les heile sjukehuset sitt svaret nederst i saka.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><small>Foto: Privat / Privat</small></p><p><small>Les også</small>Helseplattformen kollapset – «menneskelig feil» var årsaken<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p>Klarte ikkje stoppe blødinga<p>– Etter fem timar med venting, utan mat og stell blei ho sendt heim igjen med ambulanse. No ligg ho i senga og har det ikkje bra, fortel Nielsen om mora.</p><p>I Trondheim fekk Gerd time for å operere bort kulen først i starten av juni.</p><p>Nielsen fortel at mora blei tatt godt i mot på sjukehuset i Orkdal. Likevel klarte ikkje helsepersonellet der å stoppe blødinga frå kulen.</p><p>– På sjukehuset i Orkdal blei dei eigentleg litt skaka, fortel Nielsen om at mora ikkje blei sendt vidare.</p><p><small>Les også</small>Helseministeren ber om at flere pasienter henvises til private klinikker<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Dagen etter tok sjukeheimen kontakt med mora sin fastlege som også ringde til St. Olav.</p><p>– Dei har ringt og klaga og sagt at dette kan ikkje vente. Dama er jo plaga.</p><p>Etter fastlegen ringde, framskunda sjukehuset operasjonen ein månad til starten av mai i staden, fortel Nielsen.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Eva Nielsen fortel at situasjonen har vore frustrerande. </p>– Ho har betalt sin del av skattepengane<p>– Eg kjenner meg oppgitt. I går var vi sinte, frustrerte og provoseret, fortel Nielsen.</p><p>Mora, som lid av demens, skjønner ikkje sjølv at ho ikkje må klø på kulen.</p><p>– Det såg ikkje ut i senga hennar om morgonen. Det er blod på lakenet og dei har vaska, for det renn nedover kinnene og set seg i håret.</p><p>– Ho er heilt utsliten etter i går.</p><p><small>Les også</small>Riksrevisjonen: Innføringa av Helseplattformen har trua pasientsikkerheten<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p>Mora jobba i same jobb i Trondheim kommune frå ho var 16 til 62 år gammal. For lang og tro teneste fekk ho kongens fortenestemedalje.</p><p>– Også blir ho behandla slik. Når ho no verkeleg treng hjelp så får ho det ikkje, seier Nielsen oppgitt.</p><p>– Ho har betalt sin del av skattepengane, tenker eg.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Gerd fekk kongens fortenestemedalje for lang og tro teneste i Trondheim kommune. Her saman med tidlegare ordførar i Trondheim, Marvin Wiseth</p><small>Foto: Publikumsinnsending</small></p>– Alder har ikkje nokon betydning<p>Fagdirektør ved St. Olavs hospital, Birger Henning Endreseth, skjønner at situasjonen er vanskeleg for dei pårørande.</p><p>– Eg skjønner at pårørande stiller spørsmål ved handteringa av pasienten sidan ho blei innlagd som ein akuttpasient, seier Endreseth.</p><p>Han seier dei i tilfellet med Gerd gjorde ein heilskapleg medisinsk vurdering av kva behandling som var hensiktsmessig.</p><p>– Her er det snakk om ei veldig gammal dame med tilleggssjukdommar og ein <span data-content="<p>Fellesbetegnelse p&aring; avgrensede forandringer i et&nbsp;organ eller i en del av et organ.&nbsp;</p>>lesjon som vi vurderte der og da at ikkje hadde behov for øyeblikkeleg behandling.</p><p>Endreseth fortel at dei i eit slikt tilfelle ønsker å gjere ein totalvurdering av pasienten før dei opererer.</p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p><p>Birger Henning Endreseth ved St Olavs hospital seier dei gjer ein totalvurdering av kvar pasient for å vurdere kva behandling det er hensiktsmessig å gi.</p><small>Foto: Morten Andersen / NRK</small></p><p>Han seier alder i utgangspunktet ikkje har så mykje å seie for slike vurderingar.</p><p>– På generelt grunnlag har ikkje alder nokon betydning, seier Endreseth.</p><p>– Vi gjer ein vurdering av pasienten basert på totalbiletet.</p><p>Likevel er det meir risikabelt å operere på nokon som er gamle, seier Endreseth. At ein 20-åring med den same kulen som Gerd ville ha blitt behandla annleis er han einig i.</p><p>– Ein 20-åring ville ha vore friskare og har truleg ingen tilleggssjukdommar. Det ville vi også hos 20-åringen ha tatt omsyn til. </p><p>– Med ein gammal pasient må vi gjere ein meir omfattande totalvurdering av før vi opererer.</p><p>Endreseth seier sjukehuset alltid har kapasitet til akutte operasjonar. Han seier det ikkje er eit spørsmål om kapasitet at Gerd ikkje blei operert.</p><p>– Det ein medisinskfagleg vurdering som blei gjort, så kan du seie at det er ein del av ein prioriterting, men det handlar ikkje om kapasitet.</p><p><small>Les også</small>Denne kan redde liv i fjøset – men bøndene er likevel usikre<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p><small>Les også</small>Nytt pasientforløp for de med langvarige smerter: Lisa (26) har fått god hjelp<svgheight="101"viewbox="0></svgheight="101"viewbox="0></p><p><img src="" rel="noopener noreferrer"></p></p><p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> <p> <img src="" rel="noopener noreferrer"> </p> </p> Gerd (100) blei sendt heim utan å bli operert: Pårørande meiner det skyldast hennar høge alder – NRK Trøndelag – Lokale nyheter, TV og radio	查看 7019	挪威广播公司	2025-04-24 20:56:28 2025-04-24 20:34:32	word
3113321	无图 Kunstmatige intelligentie (AI) kan huisartsen helpen bij het eerder vaststellen van longkanker – soms wel tot vier maanden eerder dan bij een traditionele diagnose, zo blijkt uit onderzoek van Amsterdam UMC. Amsterdam UMC: AI spoort longkanker tot vier maanden eerder op dan huisarts	查看 207	《广告报》	2025-04-24 03:46:00 2025-04-24 20:33:08	word
3113320	无图 In zo’n negen uur tijd hebben woensdag bijna 20.000 mensen in de Sint-Pietersbasiliek afscheid genomen van de overleden paus Franciscus. Een woordvoerder van het Vaticaan heeft dat meegedeeld. 20.000 mensen in de rij voor de paus, koning Willem-Alexander bij herdenkingsdienst	查看 192	《广告报》	2025-04-24 04:03:41 2025-04-24 20:33:08	word
3113319	无图 De pensioenfondsen staan er goed voor. De dalende beurskoersen hebben geen effect op hun financiële gezondheid. Die is zelfs verbeterd. Sommige pensioenfondsen spreken al over mogelijke verhoging van de pensioenen. Paniek op de beurzen, maar géén zorgen over onze oude dag: de pensioenen blijken niet in gevaar	查看 214	《广告报》	2025-04-24 06:01:00 2025-04-24 20:33:08	word
3113318	无图 Een verpleegkundige mag zijn beroep nooit meer uitoefenen, nadat er kinderporno op zijn telefoon was aangetroffen. De man wordt per direct geschorst. Hij wordt bovendien verwijderd uit het register waar elke zorgmedewerker in moet staan en mag daar ook niet meer in worden opgenomen. Het regionale tuchtcollege in Den Bosch heeft dat bepaald. Verpleegkundige mag nooit meer in zorg werken na vondst kinderporno	查看 342	《广告报》	2025-04-24 07:37:00 2025-04-24 20:33:08	word
3113317	无图 Zeker een kwart van de kopers heeft in het eerste kwartaal van 2025 meer betaald voor hun woning dan het huis daadwerkelijk waard is. Als een woning lager wordt getaxeerd dan de koopsom, moeten de kopers vaak nog extra eigen geld inleggen. Dat brengt grote risico’s met zich mee. „In het ergste geval eindig je zonder woning én betaal je een enorme boete.” Kopers nemen risico door meer te bieden dan woning waard is: 'Geen huis, alsnog tienduizenden euro’s lichter'	查看 356	《广告报》	2025-04-24 09:00:00 2025-04-24 20:33:08	word
3113316	无图 Een groot Russisch defensiebedrijf heeft zijn pijlen gericht op een metaalhandel in Breda. Vlak voor de grootschalige invasie in Oekraïne stuurde Rusland geld naar de handelaar voor een partij hoogwaardig ijzer, maar de levering bleef uit. Nu proberen de Russen het Brabantse ijzer alsnog te bemachtigen. Russisch bedrijf eist ijzer van handelaar uit Breda voor straaljagers: ‘Wij mogen door sancties niet leveren’	查看 304	《广告报》	2025-04-24 12:00:00 2025-04-24 20:33:08	word
3113315	无图 Hij had er tien jaar hard voor gewerkt en eindelijk was het dan zover. Een bekende Japanse muziekproducent kon zijn aankoop aan de wereld laten zien. Zijn droom ging echter letterlijk in vlammen op. Tien jaar gespaard voor een Ferrari, binnen een uur volledig verwoest	查看 198	《广告报》	2025-04-24 12:00:23 2025-04-24 20:33:08	word

10305 «Previous 1 81 413 Next»